I dybden: Joan Didion
Oct
24
7:00pm 7:00pm

I dybden: Joan Didion

Litteratur på Blå inviterer til en ny dybdesamtale om en forfatter vi holder høyt – og denne gangen har turen kommet til Joan Didion (1934- ).

Didion er kanskje best kjent som litterær journalist, og en av pionerene innenfor den såkalte New Journalism-skolen – hennes gjennombrudd, reportasjeboken Slouching Towards Betlehem fra 1968, har for ettertiden blitt stående som en av de skarpeste kulturelle observasjonene av et USA i radikal endring. Samtidig rommer Didions litterære virke langt mer enn essayistikk og reportasjejournalistikk. Hun har også skrevet fem romaner, og de to «sorgmemoarene» The Year of Magical Thinking (2005) og Blue Nights (2011) ruver høyt i forfatterskapet. 

På Blå setter vi søkelys på Didions virke gjennom mer enn femti år – som kulturkritiker, fiksjonsforfatter og selvbiograf, men alltid med en sylskarp, egenartet stemme og en unik evne til å se bak etablerte sannheter og kulturelle myter.

I panelet:

MAGDALENA SØRENSEN er Didions svenske oversetter, og arbeider for tiden med å oversette den nye utgivelsen South and West (2017), som samler to upubliserte tekster fra Didions produktive 70-tall.

KARIN HAUGEN er redaktør i Klassekampens bokmagasin. Tidligere i år skrev hun dette fine essayet om Didion og South and West: http://www.klassekampen.no/article/20170325/ARTICLE/170329909

Ordstyrer er Hedda Lingaas Fossum, redaktør for FETT og tidligere redaksjonsmedlem i Litteratur på Blå.

CC: 50,-

Vel møtt!

View Event →

Om overgrep i litteraturen
Oct
10
7:00pm 7:00pm

Om overgrep i litteraturen

Overgrep i litteraturen.jpg

Hvordan kan litteraturen være et rom for å tenke og skrive om overgrep?

Vi inviterer til en samtale om hvordan overgrep og voldtekt har blitt fremstilt og på hvilken måte denne tematikken blir problematisert i litteraturen og den påfølgende kritikken. 

Litteratur på Blå har invitert to unge litterære stemmer, Rita Paramalingam og Mari Tveita Stagrim, til å snakke om sine erfaringer med å skrive om en overgrepstematikk med utgangspunkt i sine to romaner fra i år. Panelet består også av Hannah Helseth, forsker ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning, og samtalen ledes av Julia Wiedlocha fra redaksjonen til Litteratur på Blå. 

RITA PARAMALINGAM debuterte med romanen "La meg bli med deg" på Forlaget Oktober i 2017.

MARI TVEITA STAGRIM er aktuell med romanen "Det jeg leter etter, finnes ikke er" på Kolon Forlag. Hun debuterte med "Alle nyanser av sinne" i 2015.

HANNAH HELSETH er forsker ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning ved Universitetet i Oslo, forfatter og feminist.

cc: 50,-

Velkommen!

(Mer info om arrangementet kommer)

View Event →
Tankegods: Theodor Adorno
Sep
19
7:00pm 7:00pm

Tankegods: Theodor Adorno

«I sin protest utsier diktet drømmen om en annerledes verden.»

Litteratur på Blå inviterer til en ny tankegodskveld, en serie hvor vi setter søkelyset på en tenker vi mener det er verdt å løfte frem – denne gang Theodor W. Adorno (1903 - 1969).

Sosiologen og filosofen Adorno er kanskje best kjent som en av Frankfurterskolens mest prominente tenkere, og som radikal tenker strekker Adornos virke seg fra kapitalisme- og ideologikritikk til betydningsfulle lesninger av Beckett og Kafka. På Blå ønsker vi å sette søkelys på Adornos negative dialektikk, hans forståelse av det kritiske essayet, tenkningen om massekultur og motstand, skrifter om litteratur og estetikk, og ikke minst hvordan Adornos prosjekt kan leses som et forsøk på å redde "det lille", det utskjelte og marginale.

Vi vil også vie tid til det aforistiske og tungsindige "lille" storverket Minima moralia, med undertittelen "Refleksjoner fra det beskadigede livet", fra 1951, som i den norske diskusjonen kanskje har kommet litt i skyggen av Adornos arbeid med Horkheimer.

Ikke minst vil vi også se på hvordan Adorno har latt seg påvirke av Walter Benjamin – og lese ham opp mot sistnevntes «Historiefilosofiske teser». Kanskje har samspillet mellom Adorno og Benjamin aldri vært mer relevant enn i dag, og kanskje kan deres bidrag til å forstå fascisme og kapitalisme berede grunnen for en ny historisk bevissthet?

Vel møtt!

I PANELET:

ARILD LINNEBERG er professor i litteraturvitenskap ved Universitetet i Bergen, leder for Forskergruppen Rett, retorikk og litteratur, og har ledet arbeidet med flere oversettelser av sentrale «Frankfurterskoleutgivelser», blant annet Walter Benjamins Skrifter i utvalg og Adornos Minima moralia og Estetisk teori.

RAGNHILD REINTON er professor emerita ved Universitetet i Oslo. Hun har arbeidet mye med Walter Benjamin og estetisk teori, og hennes bok Minnekrise og minnebilder fra 2015 omhandler erindringen i litteraturen i det 20. århundre.

Ordstyrer er Benjamin Yazdan fra Litteratur på Blås redaksjon.

CC: 50,-

View Event →
Lansering av Fett 3/2017: Moderskap + minikonsert m/ GIRL
Sep
12
7:00pm 7:00pm

Lansering av Fett 3/2017: Moderskap + minikonsert m/ GIRL

Dagen etter valget kan noen hver føle behov for å komme til mamma. Heldigvis lanserer Fett sitt nye nummer den dagen! 

Velkommen til slippfest for Fett 3/2017 i Oslo, i samarbeid med Litteratur på Blå. Nummeret har tema MODERSKAP.

Det blir samtale om moderskap i litteratur og samfunn med forfatterne Olaug Nilssen, Ida Jackson og Kristin Storrusten, samt opplesninger og mini-konsert med avant-folk-duoen GIRL.

Morsrollen har alltid stått sentralt i feministisk analyse, kanskje fordi den mer enn noe annet har vært med på å forme kvinners liv gjennom historien. Feminister har ikke overraskende hatt et nokså ambivalent forhold til moderskap. De Beauvoir beskrev kvinner som «artens slaver» og skildret graviditetens fremmedgjørende erfaring med ord som «monstrøst» og «parasittisk». Andre feministiske teoretikere og filosofer har skrevet om moderskapet i mer positiv forstand, blant annet med henblikk på hva det kan lære oss om den menneskelige situasjon.

I dette nummeret av Fett utforsker vi ulike forestillinger om moderskap, hva det vil si å være / ha en mor og måtene våre forventninger til morsrollen er i endring – og hva som forblir det samme. I nummeret finner du tekster om alt fra graviditetsdiskriminering til frivillig barnløshet til feministisk adopsjonskritikk; tekster som tilnærmer seg moderskapet i litteraturen, kunsten og skrekkfilmen så vel som i politikk og arbeidsliv. Hvordan er det å drive med risikabel politisk aktivisme som mor? Hvordan er det å bli mor når du må undertegne fødselsattesten som «far»? Hvordan er det å vokse opp til å bli noe helt annet enn moren din så for seg? Og hvorfor spør vi fortsatt kvinner om hvorfor de ikke får barn?

På slippfesten vil vi diskutere morsrollen i samtidslitteraturen og samfunnet for øvrig. Vi er så heldige å ha med oss følgende deltakere:

IDA JACKSON er forfatter av både barnebøker og sakprosabøker for voksne, har vært blogger og er en aktiv samfunnsdebattant. Hun har skrevet en rekke engasjerende tekster om det å bli mor og hvordan det har utfordret hennes syn på seg selv og hennes feministiske idealer.

OLAUG NILSSEN er dramatiker og forfatter, og har en sønn som i 3-årsalderen fikk diagnosen regressiv autisme. Hun har engasjert seg i flere debatter om omsorgen for barn med spesielle behov, og i år kommer hennes første roman på 12 år, om å være mamma til et barn med autisme: Tung tids tale.

KRISTIN STORRUSTEN debuterer i høst med diktsamlingen Barsel, som handler om nettopp det; den overveldende, forvirrende, søvnløse perioden rett etter fødsel. 

Samtalen blir ledet av Fett-redaktør Hedda Lingaas Fossum. 

Det vil også bli opplesninger med forfatter VICTORIA DURNAK og redaksjonsmedlem HABOON HASHI.

Kvelden avsluttes med minikonsert med avant-folk duoen GIRL – sist sett på Øyafestivalen. GIRL består av Ina Sagstuen og Christian Winther, og fjorårets debutalbum «Sea and Dirt» ble utgitt på Susanna Wallumrøds selskap SusannaSonata.

cc: 50 kr.

View Event →
Marina Warner: Gjenfortalte eventyr i samtidslitteraturen
Sep
5
7:00pm 7:00pm

Marina Warner: Gjenfortalte eventyr i samtidslitteraturen

Litteratur på Blå er stolt av å kunne ønske velkommen til en panelsamtale med Marina Warner, vinner av Holbergprisen i 2015, kulturhistoriker, mytolog og forfatter.

Samtalen vil ta utgangspunkt i Warners skjønn- og faglitterære forfatterskap, og diskutere gjenfortellingen av kjente eventyr i en feministisk kontekst. Vi vil se nærmere på eventyrfigurer- og motiver som Blåskjegg, sjalusi og seksuell mistenksomhet, samt Rapunzel-eventyret, "den gamle heksen" og marginaliseringen av kvinnelige skikkelser. Vi vil også diskutere eventyrenes rolle i samtidslitteraturen, og hvordan disse omskrives og omdannes i en moderne kontekst. 

Samtalen vil bli holdt på engelsk.

I panelet:

MARINA WARNER, britisk skjønn- og faglitteraturforfatter, historiker og mytolog og professor i engelsk ved University of London. 

JANNE S. DRANGSHOLT, forfatter, litteraturforsker og førsteamanuensis i engelsk litteratur ved Universitetet i Stavanger.

ALBA MOROLLÓN DIAZ-FAES, stipendiat i engelskspråklig litteratur ved Universitetet i Oslo. Hun arbeider for tiden med sin avhandling "Queer(ed) Fairy Tales". 

Samtalen ledes av Julia Wiedlocha fra Litteratur på Blå-redaksjonen. 

cc: 50 kr.

View Event →
Litteratur på Pix: James Baldwin
Jun
13
8:00pm 8:00pm

Litteratur på Pix: James Baldwin

Samtalen foregår på scenen i Oslo Pix' festivalgate, mellom Saga og Klingenberg kino.

I forbindelse med visningen av filmen “I Am Not Your Negro” inviterer Litteratur på Blå og Oslo Pix til samtale om James Baldwin. Arrangementet vil være på engelsk.

Filmen “I Am Not Your Negro” bygger på et aldri fullført manus der James Baldwin bearbeider sin opplevelse av borgerrettskampen i USA og drapene på Medgar Evers, Malcolm X og Martin Luther King Jr. Rasisme og borgerrettigheter går som en rød tråd gjennom flere av Baldwins tekster, i tillegg til temaer som seksualitet, begjær, og kjærlighet mellom menn. I løpet av samtalen skal vi forsøke å gi en bredere introduksjon til forfatterskapet, før vi ser nærmere på ett av hans mest kjente essay “Ilden neste gang”. Her skriver Baldwin et brev til sin yngre nevø om å vokse opp og overleve som en svart mann i Nord-Amerika. Det er en tekst om sinne og desperasjon, men også håp: 

"If we--and I mean the relatively conscious whites and the relatively conscious black, who must, like lovers, insist on, or create, the consciousness of others--do not falter in our duty now, we may be able, handful that we are, to end the racial nightmare, and achieve our country, and change the history of the world."

Hvis ikke, advarer han, venter ilden neste gang. 

Til å snakke om James Baldwin har vi invitert førsteamanuensis Rebecca Scherr som underviser i engelsk litteratur på UiO, og Michelle Tisdel, forskningsbibliotekar ved Nasjonalbiblioteket. Samtalen modereres av Andreas Breivik fra Litteratur på Blå. 

Oslo Pix viser “I Am Not Your Negro” på Saga Kino kl. 21:00 samme kveld. 

Øvrige visningstider: 
Fredag 9. juni
20:30
Saga 1

Mandag 12. juni
17:30
Saga 2

For mer informasjon, se: http://oslopix.no/filmbase/2017/I_Am_Not_Your_Negro.html

View Event →
Polsk aften: Zbigniew Herbert & Tadeusz Różewicz
May
30
7:00pm 7:00pm

Polsk aften: Zbigniew Herbert & Tadeusz Różewicz

Litteratur på Blå avslutter vårens sesong med en kveld viet de to polske modernistiske poetene Zbigniew Herbert og Tadeusz Różewicz. Vi inviterer til en lansering av to helt nye oversettelser:

Gombrowicz-oversetter og litteraturviter Agnes Banach har oversatt Tadeusz Różewicz ("Gråsoner") og poet og kritiker Joanna Rzadkowska har oversatt Zbigniew Herbert ("I hjertet av tingene"), begge på Aschehoug forlag. Sammen med Knut Andreas Grimstad, professor i polsk språk og litteratur ved UiO, skal de snakke om de to poetene, polsk poesi og oversettelsesprosessen fra polsk til norsk. Ordstyrer er Julia Wiedlocha fra Litteratur på Blå. 

Arrangementet er støttet av Norsk oversetterforening.

Dørene åpner kl. 19.00
cc 50,-

View Event →
Sigbjørn Skåden og samisk litteratur
May
2
7:00pm 7:00pm

Sigbjørn Skåden og samisk litteratur

Litteratur på Blå inviterer til samtale med forfatter Sigbjørn Skåden. 

Sigbjørn Skåden, fra Planterhaugen i Troms, debuterte i 2007 med langdiktet Skomakerenes konge som ble nominert til Nordisk råds Litteraturpris. Siden har Skåden skrevet bøker både på samisk og norsk, felles for flere av dem er diskusjoner om tilhørighet og avstand, om begjær, skam og stolthet, og om en kultur under press.

I hans seneste roman, Våke over dem som sover (2014), møter vi tre generasjoner fra en familie bosatt i Planterhaug som på forskjellige måter forholder seg til fornorskningsprosesser og samisk tilhørighet. Dette danner bakgrunn for romanens hovedkarakter, Sønn, som reiser til Kautokeino for å lage et kunstverk om de seksuelle overgrepene som ble avdekket i byen tidlig på 2000-tallet. Sønn skyr ingen midler for å gjenspeile en grumsete kultur, og romanen reiser spørsmål om begjær og utnyttelse, og om etiske grenser for å lage kunst.

Skam og seksualitet er også temaer i romanen Iphil fra 2010. Boken ble først løpende utgitt som en blogg høsten 2007, der Skåden skrev under psevdonym. Senere avslørte han seg selv som bloggens rette forfatter gjennom et intervju i det samiske ungdomsmagasinet Š. Handlingen følger en ung student som nettopp har flyttet til Tromsø, hun er sjenert og bor for første gang alene i en større by. Snart forelsker hun seg i en annen jente, men livet som lesbisk same er ikke bare lett. 

Andreas Breivik fra Litteratur på Blå snakker med forfatteren, og samtalen varer i ca. én time.

cc: 50, kort og kontant.

Vel møtt!

View Event →
Klassikerkveld: «Nittenåttifire» av George Orwell
Apr
4
7:00pm 7:00pm

Klassikerkveld: «Nittenåttifire» av George Orwell

I en tid med økt spenningsnivå og polarisering verden over, der overvåking, lekkasjer, «falske nyheter» og algoritmestyrte sosiale medier dominerer hverdagen vår og der sterke ledere kniver om å nå frem til stadig mer desillusjonerte velgere, er det særlig én bok som peker seg ut som særlig relevant i den høye stabelen av klassikere: George Orwells 1984.

I anledning Gyldendals nyoversettelse av boka, denne gangen med tittelen Nittenåttifire, inviterer Litteratur på Blå til samtale om denne klassikeren. Hvorfor denne prekære nyinteressen for en dystopisk roman skrevet i 1948? Hva gjør boka fortsatt aktuell? Og hvordan skal vi forstå denne romanen som fortsetter å gjøre så stort inntrykk, snart 70 år etter at den første gang utkom?

Handlingen i Nittenåttifire er lagt til den fiktive provinsen Flystripe Én i den fiktive verdensdelen Oceania. Her jobber Winston Smith for Sannhetsdepartementet i London. Overalt rundt ham er det plakater av Storebror, og tankepolitiet er parat til å avsløre ethvert svik mot Partiet, hvis slagord lyder: KRIG ER FRED, FRIHET ER SLAVERI, UVITENHET ER STYRKE. Men da Winston forelsker seg i Julia, øyner han muligheter for et annet liv. Sammen begynner de å stille spørsmål ved Partiet.

George Orwells moderne klassiker er utpekt som en av de 100 beste bøkene på engelsk gjennom tidene av avisen The Guardian.

For å diskutere boka og innflytelsen den har hatt, kommer følgende gjester til Litteratur på Blå denne kvelden:

Bjørn Alex Hermann – oversetter av Gyldendals nyoversettelse

Anine Kierulf – jurist ved Senter for menneskerettigheter og forfatter av forordet i Gyldendals nyoversettelse.

John Erik Riley – forfatter og forlagssjef i Cappelen Damm.

Ane Nydal (ordstyrer) – kritiker og forfatter.

Inngang: 50 kr

View Event →
Pier Paolo Pasolini: Askens poet
Mar
28
7:00pm 7:00pm

Pier Paolo Pasolini: Askens poet

Pasolinis vindlande självbiografiska dikt Askens poet utkommer nu på norska på Flamme förlag, i översättning av Camilla Chams. Det sägs att Pier Paolo Pasolini skrev Askens poet under en enda natt i 1960-talets mitt. Manuset hittades i Pasolinis kvarlåtenskap och publicerades 1980, fem år efter hans död. Det är en en oförbehållsam och brutal diktsvit som berättar om Pasolinis liv, från uppväxtåren i Friulien till livet som omstridd författare och filmskapare. Språket är prosaiskt och samtidigt musikaliskt, och framhåller nödvändigheten av att uttrycka sig genom handling lika mycket som genom poesi.

Pier Paolo Pasolini (1922–1975) är kanske mest känd som filmskapare, bl. a för filmerna Mamma Roma, Teorema, Decamerone och Saló eller Sodoms 120 dagar. Men Pasolini var kanske först och främst poet. Alberto Moravia uttalade på Pasolinis begravning: Vi har förlorat en stor poet, och poeter är sällsynta, det det föds bara några få stycken varje århundrade. 

Camilla Chams skriver i efterordet till Askens poet att diktverket fungerar som en introduktion till Pasolinis författarskap, men att verket samtidigt också säger något om Pasolinis syn på poesins roll och betydelse i samhället. Chams skriver om Pasolini och den samtidiga Calvinos skilda förhållningssätt, om hur Calvino svarade på samhällets förändringar genom att gå djupare in i fiktionen medan Pasolini istället lät kroppen och de egna handlingarna blir poesi. 

Vi har budit in översättaren Camilla Chams och författaren och poeten Hans Petter Blad för ett samtal om Pier Paolo Pasolini och hans diktning. Samtalet leds av Joanna Lundberg från Litteratur på Blås redaktion. 

Camilla Chams har översatt Askens Poet för Flamme forlag. Hon är litteraturvetare med specialisering inom italiensk litteratur og filmhistoria.

Hans Petter Blad är författare, dramatiker och regissör med stor begeistring för Pasolinis verk.

Ur Askens poet i Camilla Chams översättning:

Hva angår mitt fremtidige arbeid... 
vil du en dag få se en ung mann ankommme
et vakkert hus, 
hvor en far, en mor, en sønn og en datter, 
lever i rikdom og velstand, i en tilstand fri for selvkritikk, 
som om det var alt, livet helt enkelt. 
Det er også en hushjelp der (fra fattige kår) 
idet den unge mannen ankommer, 
vakker som en amerikaner. 
Straks som den første forelsker hushjelpen seg i ham. 
Hun løfter opp skjørtet sitt, og han gir henne
sitt lems søte, svulmende sinne. 
Deretter forelsker sønnen seg i ham. 
De sover sammen på guttens rom, med restene av barndommen. 
Og også til sønnen gir han sitt silkemyke, potente og voksne lem. 
Den samme gaven, ettergivende og sjenerøst, 
fordi han er den som gir, kommer han også til å gi moren, 
hun som tilber plaggene hans, buksene, skjortene
og undertøyet hans, forlatt på landstedet
en varm sommerdag ved Det tyrrenske hav. 
Også til faren vil han gi den sammen gaven, 
og slik bli far til faren - eftersom han med all mulig
tvetydig moderlig sødme, 
i navnet selv er far -

cc: 50 kr

View Event →
Debutantkveld på Blå
Mar
14
11:00pm11:00pm

Debutantkveld på Blå

Det blir stadig lysere ute og det er på tide å ta fatt på bokvåren. Litteratur på Blå-redaksjonen har invitert to av årets debutanter til å invitere to andre debutanter. Tirsdag 14. mars møtes de på Blå for å presentere hverandres bøker. Hver forfatter presenterer én av de andres tekster, før forfatterne leser høyt fra sine egne utgivelser. 

Debutantene som bidrar, er: 

Erik Eikehaug (f. 1982) debuterte i januar med boken “James Franco spytter når han snakker”. Eikehaug har studert nordisk litteratur i Oslo, og Creative Writing and Publishing ved Kingston University. 

Tobias Nordbø (f. 1989) debuterte i januar med boken “Hasj og Høykultur”. Nordbø har studert litteraturvitenskap i Oslo og arbeider som humortekstforfatter.

Maia Kjeldset Siverts (f. 1990) debuterte i år med kortprosa-samlingen “Det ble en rotte!”. Siverts har gått på Nansenskolen og Skrivekunstakademiet i Hordaland. Hun bor i Oslo.

Therese Tungen (f. 1977) debuterer i år med novellesamlingen “Ein gong var dei ulvar”. Boka lanseres dagen etter arrangementet på Blå. Tungen er forlagsredaktør i Samlaget og har tidligere virket som litteraturkritiker.

CC: 50 kr, kort og kontant.

View Event →
Skeiv litteratur?
Mar
7
7:00pm 7:00pm

Skeiv litteratur?

Siden Gerd Brantenberg debuterte med den banebrytende romanen “Opp alle jordens homofile” i 1973, har skeive i Norge fått økte rettigheter og mer synlighet. Har litteraturen også forandret seg med disse endringene, og har den til og med spilt en rolle i rettighetskampene ved å bidra til normalisering? Skiller den skeive litteraturen seg i så fall fra andre tekster? Er litteratur skeiv hvis den handler om folk som bryter med normer for kjønn og seksualitet, eller sier begrepet noe om tekstens form? Er det et fruktbart begrep, eller er det heller en ulempe å bli plassert på hylla for skeiv litteratur? Betegner det en spesifikk lesning, eller er noen måter å skrive på mer skeive enn andre? Og kan vi gjøre et forsøk på å snakke om en skeiv litteraturkanon "fra antikken til i dag"? 

I samarbeid med FRI OA - Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold i Oslo og Akershus inviterer vi til en samtale mellom forfatterne Ylva Wærenskjold, Gerd Brantenberg og Kristofer Folkhammar. Finnes en skeiv litteratur?

I panelet:

Gerd Brantenberg (f. 1941) er forfatter og tidligere lærer. Debutromanen “Opp alle jordens homofile” er den første åpne boka om homofili i Norge, et kampskrift mot heterosamfunnets undertrykking av homofil kjærlighet. På 70- og 80-tallet gjorde hun internasjonal suksess med den kjønnspolitiske romanen “Egalias døtre”.

Ylva Ambrosia Wærenskjold (f. 1988) er forfatter og debuterte i 2013 med boka “Kom hjem når sorgene har løpt forbi”, en intens roman om et lesbisk kjærlighetsforhold. I 2016 skrev hun diktsamlingen “Syv somre og femten vintre”. 

Kristofer Folkhammar (f. 1983) er en svensk forfatter og kritiker. Han debuterte med romanen “Isak & Billy” i 2011, og har siden gitt ut diktsamlingen "När han kysste mig förlorade jag allt" og sist romanen "Magisterlekarna: sodomitisk melodram" i 2015.

View Event →
I dybden: Roberto Bolaño
Feb
28
7:00pm 7:00pm

I dybden: Roberto Bolaño

Susan Sontag hevdet en gang at Roberto Bolaño (1953–2003) var den mest innflytelsesrike og beundrede romanforfatteren fra sin generasjon i den spansktalende verden. 14 år etter den chilenske forfatterens bortgang er det heller ukontroversielt å kalle Bolaño en av de mest innflytelsesrike og beundrede forfatterne i moderne litteratur. Bolaños litterære univers er et viltvoksende, referanserikt og stilistisk vakkert sted, men også et rom for brutal utforsking av den uforklarlige volden og ondskapens natur, den intellektuelles stemme og ansvar, og ikke minst det ambivalente, halvt om halvt naivt romantiske og bitende skeptiske forholdet til kunstens og kunstnernes verden. Selv var Bolaño en polemiker av rang. Han kunne «ha lest Jorge Luis Borges under et bord hele livet», men hadde lite til overs for deler av den latinamerikanske boomen, Isabel Allende eller Gabriel Garcia Márquez.

Med den posthumt utgitte – og ufullendte – 2666 (2004) ble Bolaño for alvor et etablert navn i den verdenslitterære kanon. Romanen, som strekker seg over tusen sider, er et labyrintisk monumentalverk, et idérikt og mesterlig dypdykk i det 21. århundres litterære, kulturelle og politiske psyke. I kjernen av romanen ligger et hundretalls uoppklarte kvinnedrap i den meksikanske grensebyen Santa Teresa, et slags bestialitetens episentrum og et monument over kvinnehatets historie. Bolaños polyfone verk er nådeløs i sin utlevering av blant annet den historisk-biografiske metoden, profittjaget i kunstverdenen, turismen og reisens natur i nyliberalismens tidsalder og den latinamerikanske machisimo-kulturen, men er også et gåtefullt, intertekstuelt reisverk i tradisjonen etter forfattere så forskjellige som Thomas Pynchon, W.G. Sebald, Júlio Cortázar og ikke minst Borges.

Hittil tolv romaner, deriblant Nazi Literature in the Americas (1996), Ville detektiver (1998) og Chilensk nokturne (2000), fire novellesamlinger og flere samlinger poesi er utgitt, og flere etterlate tekster står for tur. 2666 ble oversatt til norsk i 2015. Andre titler som foreligger på norsk er Ville detektiver, Chilensk nokturne og En stjerne i det fjerne, samt poesisamlingen De romantiske hundene.

Litteratur på Blå inviterer til panelsamtale om Roberto Bolaño, hvor vi vil snakke om sentrale temaer i hans forfatterskap. Hvilke forfattere har påvirket – og blir påvirket av – den chilenske forfatteren? Hva betyr egentlig alle referansene i forfatterskapet? Hva sier romanene hans om forholdet mellom tenkning og samfunn – og hvordan kan en forfatter leve politisk? Og ikke minst – hva betyr Roberto Bolaño for romankunsten i dag? 

I panelet:

HANS PETTER BLAD er forfatter, dramatiker, regissør og Bolaño-entusiast, og oversatte En stjerne i det fjerne sammen med Kristina Solum i fjor.

KRISTINA SOLUM er oversetter og stipendiat ved UiO, og har oversatt fire av Bolaños verker til norsk. Hun mottok kritikerprisen i 2009 for sin oversettelse av Ville detektiver, og Bastianprisen for 2666 i fjor.

JOHN ERIK RILEY er forfatter, forlegger og redaksjonssjef for norsk skjønnlitteratur i Cappelen Damm, forhenværende redaktør i Vinduet (1998–2001) og stor Bolaño-fan.

Ordstyrer er Benjamin Yazdan fra Litteratur på Blå.

Inngang: 50 kr

View Event →
Alle elsker Dick: Valentine's-spesial om Chris Kraus
Feb
14
6:30pm 6:30pm

Alle elsker Dick: Valentine's-spesial om Chris Kraus

Da Chris Kraus utgav I Love Dick i 1997 på det lille, uavhengige forlaget Semiotext(e), solgte boka mindre enn hundre eksemplarer. Etter at et nytt opplag kom ut i 2006 har romanen imidlertid gjenoppstått; som kultbok, som et «feministisk geriljaskrift», som instagramfavoritt - og som «mesterverk». I 2016 ble I Love Dick filmatisert som TV-serie av Jill Soloway, og i disse dager kommer boka ut på norsk på Aschehoug forlag.

I romanen følger den eksperimentelle filmskaperen Chris Kraus, 39, med mannen Sylvère Lotringer, en 56 år gammel universitetsprofessor fra New York, på et sabbatsår i California: Der spiser de middag med kulturkritikeren Dick, som hun blir hodestups forelsket i. På ektemannens oppfordring begynner hun å skrive brev til Dick for å gi uttrykk for sine følelser, og etter hvert blir også ektemannen involvert i brevskrivingen og, vikarierende, i Chris’ ikke-gjengjeldte besettelse. De blir en slags «filosofiske stalkers» (Susanne Christensen).

Kraus’ sjangeroverskridende roman benytter seg av ekte navn og dokumenter, og befinner seg et sted mellom (brev)roman, memoar og essay. Hedda H. Robertsen skriver: «[H]istorien handler egentlig om alt annet enn Dick – den handler om kunst, klasse, kjønn, om brevskriving som en litterær form, ubesvart kjærlighet som et potensielt utgangspunkt, avstand, nærhet, smerte som stimulering, osv.» (Fett 3/2016) Kraus analyserer, dissekerer og iscenesetter seg selv som en «mislykket» kvinnelig kunstner, økonomisk avhengig av sin mann og til og med mislykket som begjærsobjekt. «Boka kan leses som et antropologisk feltstudie der Kraus analyserer de sosiale og økonomiske premissene for en kvinnelig kunstner.» (Robertsen) «Hos Chris Kraus er det at «leve eksperimentelt» en filosofisk informeret, jeg-oppløsende skrive-leve-praksis.» skriver Susanne Christensen. 

Utover I Love Dick har Kraus blant annet skrevet romanene Aliens & Anorexia, Torpor og Summer of Hate. Før hun gikk over til å skrive lagde hun en rekke kortfilmer, deriblant Simone Weil-inspirerte Gravity & Grace. Hun redigerer serien Native Agents på Semiotext(e) forlag.

Litteratur på Blå inviterer til samtale om Kraus’ forfatterskap, om kunst og kjærlighet, om selvbiografi og filosofisk stalking, og ikke minst om Dick. Med oss har vi litteraturkritiker Susanne Christensen, Manifest-redaktør Ellen Engelstad og forfatteren Hedda Robertsen. Samtalen ledes av Litteratur på Blås Hedda Lingaas Fossum. Velkommen! 

I panelet:

SUSANNE CHRISTENSEN er kritiker i Bokmagasinet og Vagant, og forfatter av blant annet Den ulne avantgarde (2011) og En punkbønn (2015). 

ELLEN ENGELSTAD er utdannet litteraturviter og redaktør i Manifest Tidsskrift. Hun har jobbet som journalist og kritiker og er forfatter av boka Syriza. Den greske våren og kampen om Europas sjel. (2016) 

HEDDA HØGBY ROBERTSEN er utdannet litteraturviter, forfatter og formidler. Hun har blant annet skrevet romanene Skutt i filler av Mads Mikkelsen (2008) og Ildfuglen (2012).

Inngang: 50,- 

Dørene åpner ca. 18.30.

View Event →
Debatt: Nulling og kvalitetsvurderinger i litteraturen
Feb
7
7:00pm 7:00pm

Debatt: Nulling og kvalitetsvurderinger i litteraturen

De siste ukene har flere kritisert Kulturrådets innkjøpsordning for skjønnlitteratur. Særlig har Klassekampens sak om økninga i antall avslåtte diktbøker skapt debatt. 

Sju diktsamlinger fra etablerte forlag ble nullet av innkjøpsordninga for 2016. Det vil si at de ikke ble funnet gode nok til å bli kjøpt inn til alle landets biblioteker. Til sammenlikning ble bare én roman nullet. Tyder dette på et skjevforhold mellom sjangrene - eller er det et signal om at det utgis for mye dårlig poesi på norske forlag? Er det kanskje forlagsredaktørene som har skylda? Men hva da med de bøkene som får ros hos kritikerne, men som likevel underkjennes av de skjønnlitterære fagutvalgene i Kulturrådet? Hva slags konsekvenser har nullingene for underskogen i norsk litteratur - og bør forfatterne gis en begrunnelse eller få tilbake mulighet til å anke, slik de hadde tidligere? Hvordan står det egentlig til i dagens innkjøpsordning? Og hvem skal avgjøre hva som er god litterær kvalitet? 

Litteratur på Blå inviterer til debatt om nulling, kvalitetsvurderinger av poesi, og ryggraden i norsk litteraturpolitikk: statens innkjøpsordning til bibliotekene. 

I panelet: 

ANNE OTERHOLM, rådsmedlem i Kulturrådet og tidligere leder i Den Norske Forfatterforening, Morgenbladet-kritiker CARINA ELISABETH BEDDARI, og poet LARS HAGA RAVAAND, som selv ble “nullet” for sin nyeste diktsamling Vannsikt. 

Ordstyrer er Astrid Hygen Meyer, kulturjournalist i Klassekampen.

View Event →
László Krasznakorkai: Satantango
Jan
31
7:00pm 7:00pm

László Krasznakorkai: Satantango

Litteratur på Blå inviterer til en kveld viet den ungarske forfatteren László Krasznahorkai og hans kritikerroste dystopiske roman "Satantango".

Satantango (1985) er Krasznahorkais debutroman. Den forteller historien om livet i en fraflytningstruet bygd i et dystopisk kommunistisk Ungarn. Irimiás, som alle trodde var død, men som kan være en profet, eller hemmelig agent, eller djevelen selv, dukker opp fra intet og begynner å manipulere livene til dem som er igjen i bygda. Romanen blir beskrevet som en apokalyptisk visjon og velkonstruert narrativ med allegoriske tilsnitt. Oversetteren George Szirtes beskriver Satantango som "a slow lava flow of narrative, a vast black river of type". 

I løpet av de siste årene har Krasznahorkai blitt stadig mer oversatt og vunnet stor internasjonal anerkjennelse. Han sammenlignes med forfattere som Gogol, Melville, Kafka og Beckett. I 2015 mottok Krasznahorkai den internasjonale Man Bookerprisen for sitt forfatterskap og nevnes ofte som mulig kandidat til Nobels litteraturpris.
Siden 2016 foreligger romanen Satantango i norsk utgave på Cappelen Damm, oversatt av Kari Kémeny. 

Kasznahorkai er også kjent for sitt samarbeid med filmskaper Belá Tarr og vært manusforfatter for flere av hans filmer, blant annet den nærmest åtte timer lange filmatiseringen av Satantango og filmene Werckmeister Harmonies og The Turin Horse. 

Til denne samtalen har vi invitert forfatter Jonny Halberg, kritiker Christian Johannes Idskov og programmedarbeider i Cinemateket Kjell Runar Jenssen. Med Satantango som fokus skal de snakke om Krasznahorkais litterære håndverk, Krasznahorkai som en sentral inspirasjon- og påvirkningskilde, samt forholdet mellom roman og film i samarbeidet med Belá Tarr. Samtalen vil bli ledet av Julia Wiedlocha fra Litteratur på Blås redaksjon. 

"… the short sentence is artificial – we use almost never short sentences, we make pause, or we hold on a part of a sentence end … but this characteristic, very classical, short sentence – at the end with a dot – this is artificial, this is only a custom, this is perhaps helpful for the reader, but for only one reason, that the readers in the last few thousand years have learned that a short sentence is easier to understand, this is also a custom, but if you think, you almost never use short sentences, if you listen …" 
- Krasznahorkai (https://www.theguardian.com/books/2012/aug/24/laszlo-krasznahorkai-interview)

View Event →
I dybden: Tone Hødnebø
Jan
24
7:00pm 7:00pm

I dybden: Tone Hødnebø

Da Tone Hødnebø i fjor høst utga sin første diktsamling på åtte år, ”Nytte og utførte gjerninger”, må det kunne kalles en begivenhet i norsk poesi. Diktene kan leses som en kampsone mellom det vi erfarer umiddelbart, og det vi forsøker å forklare eller fortelle til noen andre enn oss selv. Sentrale motiver som går igjen, er knyttet til hvordan vi speiler oss i omgivelsene og omvendt – og hvordan vi kan vite om det vi ser og hører, er sant. 

Tone Hødnebø har utgitt en rekke diktsamlinger siden debuten ”Larm” i 1989. Hun har mottatt flere priser og utmerkelser, og også virket som gjendikter i disse årene, sist av Anne Carsons ”Glass, ironi og Gud” (2014). I etterordet til hennes egenartede gjendiktning av Emily Dickinson (”Skitne lille hjerte”, 1995) skriver Hødnebø noe som like gjerne kan gjelde for hennes egen diktning: ”Hos Dickinson bryter de religiøse, naturvitenskapelige og høylitterære stilleiene høylydt og skjærende mot hverandre. Vesensforskjellige typer materiale blir skrudd sammen i den dickinsonske språkmaskinen: parlamentet sammenlignes med nervene, hjernen med himmelen, utopi med topografi, og en spaltning i hjernen med et flokete garnnøste.”

Med utgangspunkt i den nyeste samlingen åpner Litteratur på Blå vårens sesong med en dybdesamtale med Tone Hødnebø om hennes forfatterskap. Samtalen vil blant annet handle om forholdet mellom minne og historie i Hødnebøs forfatterskap, den personlige historiens forhold til den kollektive fortellingen, om litterære og vitenskapelige forelegg og om gjendiktningens betydning for hennes eget arbeid. 

Som samtalepartner denne kvelden har Hødnebø med seg Morgenbladet-kritiker Carina Elisabeth Beddari. 

Skrevet om ”Nytte og utførte gjerninger”: 

”Diktsamling som appellerer ved sin pragmatiske tittel og sin poetiske-intellektuelle tenkemåte.” 
Margunn Vikingstad, Morgenbladet

”Hødnebøs dikt er selvgranskende gåter som belyser livets paradokser.” 
Espen Stueland, Klassekampen

«Lærde og utfordrande dikt, ofte i språk henta frå realvitskap, som tvingar lesaren til å sjå stadig nye samanhengar og stilla spørsmål ved etablerte posisjonar. 
Knut Ødegård, Vårt Land

«Tone Hødnebøs dikt gir svimlende innsikt i personlig sannhet.» 
Tom Egil Hverven, Klassekampen

CC: 50 kr.

View Event →
Athena Farrokhzad och Svetlana Cârstean
Nov
29
7:00pm 7:00pm

Athena Farrokhzad och Svetlana Cârstean

Litteratur på Blå avslutar höstens program med en kväll om skrivande och översättning med poeterna Athena Farrokhzad och Svetlana Cârstean.

Svetlana Cârstean och Athena Farrokhzad träffades på Rumänska kulturinstitutets översättningsworkshop 2012. Här inleddes ett samarbete mellan de två poeterna som kom att översätta varandras debutdiktsamlingar "Vitsvit" och "Skruvstädsblomman". Athena Farrokhzads diktsamling "Vitsvit" kom på rumänska och Svetlana Cârsteans "Skruvstädsblomman" på svenska i 2013. Deras gemensamma arbete fortsatte och våren 2016 kom boken "Trado" på Albert Bonniers Förlag och Rámus.

Hos Farrokhzad och Cârstean blir översättningen förräderi och kärlek. Språkarbetet blir ett sätt att förstå en annan människas erfarenheter, hennes familj och historia. Översättningen av varandra blir en lek och en jakt, en vilja att komma nära, att hitta ett tredje gemensamt språk och att hitta orden i utrymmet mellan språken.

Ur "Trado":

Som om familjeberättelserna talade med varandra.

Som om de bråkade och blev sams med varandra.

Som om de satt mittemot varandra vid ett köksbord.

Som om de vid middagstid åt under samma talande tystnad.



Vi blir fastern som berättar om sin ungdoms äventyr.

Vi blir morbrodern som gör reglerna förhandlingsbara.

Vi blir svärmodern som är missnöjd med sitt barns val.

Vi blir hunden som tigger vid köksbordet.

Vi blir kusinen som har en karta över skogen.

Vi blir fadern som straffar olydiga barn.

Vi blir modern som förmanar.

Vi blir tvillingsystrar som leker i spegeln.

Athena Farrokhzad (f. 1983) bor i Stockholm och är poet, litteraturkritiker och lärare vid Biskops-Arnös författarskola. 2013 gav hon ut "Vitsvit", som belönades med bl a Karin Boye-priset. Farrokhzads uppmärksammade debut kom i år ut i norsk översättning på Kolon Forlag under titeln "Hvitverk" i översättning av Tina Åmodt.

Svetlana Cârstean är född 1969 i Botoșani och bosatt i Bukarest. Hon är verksam som poet, journalist, översättare och redaktör. Hon ingick i Mircea Cărtărescus litterära cirkel vid universitetet i Bukarest och debuterade 2008 med den flerfaldigt prisbelönta diktsamlingen "Skruvstädsblomman".

Arrangemanget har fått stöd av Norsk Oversetterforening.

View Event →
I dybden: Stig Sæterbakken
Nov
15
7:00pm 7:00pm

I dybden: Stig Sæterbakken

Da Stig Sæterbakken døde i 2012, var han et viktig navn; som romanforfatter og essayist, som oversetter, skrivelærer og som en uredd stemme i samfunnsdebatten.

Sæterbakkens forfatterskap rommer romaner, diktsamlinger, fortellinger og ikke minst en rekke essaysamlinger. Det er et forfatterskap som søker mot ytterlighetene, mot mørket og mot overskridelsen av det som er kjent og gitt. Sæterbakken var også en dypt engasjert formidler av andres litteratur, og han har vært en viktig inspirator for unge forfattere.

I år ville Sæterbakken ha fylt 50 år.

Cappelen Damm markerer jubileet med å utgi antologien "Alt menneskelig", der forfattere og kritikere fra flere generasjoner skriver om Sæterbakken. Og tidligere i høst utkom boka "Ikke noe av dette handler om meg", Sæterbakkens etterlatte og selvbiografiske notater.

Litteratur på Blå inviterer til et dypdykk ned i et av samtidas viktigste forfatterskap. Redaktør for antologien, Audun Lindholm, møter forfatter og bidragsyter Johan Harstad til samtale.

Samtalen ledes av Grethe Fatima Syéd. Syéd disputerte i fjor ved Universitetet i Bergen for doktorgraden om Olav Duun, der hun holdt prøveforelesninga "Etikk og estetikk i Sæterbakkens ‘Det onde øye’", og hun er aktuell med et essay om Sæterbakken i tidsskriftet Vinduet nr. 2/2016.

View Event →
USA-spesial: Valgvake
Nov
8
7:00pm 7:00pm

USA-spesial: Valgvake

Fra kl. 21:30 viser vi valgnatten direkte på storskjerm, i mellomtiden lader vi opp ytterligere med frihetsrock og DJ Knut Killmer. Bli med på valgvake!

Samme kveld som amerikanerne går til urnene for å velge ny president varmer vi opp med valgkamp-vorspiel! Du får høre flere foredrag om USA og amerikansk kultur.

Inger Merete Hobbelstad om Richard III:
Inger Merete Hobbeltad er Shakespeare-elsker og aktuell med boka "Å leve med Shakespeare". Hun skal snakke om Richard III (ALIAS DONALD TRUMP).

Elisabeth Haarr om Dolly Parton:
Elisabeth Haarr har tidligere vevd teppet “Hommage til Dolly Parton”, og hun kommer til Blå for å snakke om kvinnefrigjøring, den store og den lille kunsten, og hvordan Dolly Parton balanserer på en knivsegg mellom glamour, hverdagen i en amerikansk småby, tristesse og en ambisjon om å bli større enn Elvis.

Mohamed Abdi om “Mellom verden og meg”:
Ta-Nehisi Coates skrev boken “Mellom verden og meg” i 2015, et brev til sin tenåringssønn om å vokse opp som afro-amerikaner i USA og om å kjenne rasisme på kroppen. Abdi skrev en lengre artikkel om boken for Vinduet.

Lars Holm Hansen om populisme:
Lars Holm Hansen har nettopp oversatt boka “Hva er populisme?” av Jan-Werner Müller. I tillegg til å vise hvordan populistiske påstander om å representere det “ekte” folket er et angrep på demokratiet, foreslår Müller en rekke strategier for å motvirke populistisk retorikk.

Om bidragsyterne:
Elisabeth Haarr er tekstilkunstner. Gjennom flere tiår har hun arbeidet som kunstner, pedagog og kunstpolitisk aktivist. Hun har stilt ut i hele Norge, sist på Kunsthall Oslo med utstillingen “Strid”.

Mohamed Abdi er skribent, masterstudent i pedagogikk ved Universitetet i Oslo, og fast spaltist i Morgenbladet.

Lars Holm-Hansen er sakprosaoversetter og tidligere universitetslektor i filosofi ved Universitetet i Bergen. Han har blant annet oversatt Martin Heideggers “Væren og tid” og «Om det politiske» av Chantal Mouffe.

Inger Merete Hobbelstad er litteraturviter og kulturjournalist i Dagbladet. I høst gir hun ut boka "Å leve med Shakespeare: essays".

DJ Knut Killmer
Med røtter dypt inn i den mørkeste norske enklaven i Minnesota kommer Killmer ferdig stemt til oss for å spille det amerikanerne er best på; Frihetsrock!

CC: 50 kr.

View Event →
Hjem, fremmedhet og identitet i tysk samtidslitteratur
Nov
1
7:00pm 7:00pm

Hjem, fremmedhet og identitet i tysk samtidslitteratur

Hvordan endrer litteraturen seg når den er skrevet i et fremmed land? Hvordan påvirker migrasjon og reiser den europeiske litteraturen?

Den 1. november inviterer Litteratur på Blå og Goethe-Institut til samtale om hjem, fremmedhet og identitet i tysk og norsk samtidslitteratur, med utgangspunkt i en brennaktuell antologi med tekster av unge tyske forfattere. Vi får besøk av redaktør Matthias Jügler og en av bidragsyterne, Senthuran Varatharajah.

Antologien har tittelen "Wie wir leben wollen – Texte für Solidarität und Freiheit". På norsk: "Hvordan vi vil leve – Tekster for solidaritet og frihet". Fra forlagets beskrivelse: En ny generasjon av forfattere i Tyskland seg spørsmålet om hva hjem, fremmedhet og identitet betyr. De utforsker sine egne røtter – i Iran, India, Sri Lanka, Jordan, Bosnia, Øst- eller Vest-Tyskland – og foreldrenes. De går inn i frykten både til dem som har flyktet fra sine hjemland og i sine medborgeres bekymringer. De anklager og prøver å forstå, er rasende og medfølende, er rådløse og oppfordrer til ettertanke.

Samtalen ledes av Simon Stranger, og vil foregå på engelsk.

Matthias Jügler er født i Halle/Saale i 1984. Han studerte germanistikk, nordistikk og kunsthistorie i Halle, Greifswald og Oslo og begynte deretter på et studium ved Deutsches Literaturinstitut i Leipzig. Forfatteren har mottatt flere utmerkelser for sitt arbeid, og han var bl.a. byskribent (Stadtschrieber) i Pfaffenhofen, stipendiat ved Literarisches Colloquium Berlin og Artist in Residence i Usbekistan. Hans debutroman Raubfischen utkom i 2015.

Senthuran Varatharajah, født i 1984, studerte filosofi, evangelisk teologi og kulturstudier i Marburg, Berlin og London. Varatharajahs familie flyktet fra borgerkrigen på Sri Lanka på 1980-tallet og slo seg ned i Tyskland. I den poetiske debutromanen Von der Zunahme der Zeichen beskriver forfatteren følelsene til en flyktning.

Simon Stranger har skrevet en rekke bøker for barn, ungdom og voksne siden debuten "Den veven av hendelser som vi kaller verden" i 2003. For "De som ikke finnes" ble han nominert til Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris. "Det som en gang var jord" (2015) er hans seneste utgivelse.

View Event →
Sci-fi-fest med den nye Torshovgruppa!
Oct
25
6:00pm 6:00pm

Sci-fi-fest med den nye Torshovgruppa!

Velkommen til sci-fi-fest! 
Den splitter nye Torshovgruppa på Nationaltheatret består av skuespillerne Janne Heltberg Haarseth, Herman Bernhoft, Sigurd Myhre og Håkon Ramstad. De lanserer sitt rykende ferske sci-fi-teaterprogram, og Litteratur på Blå diskuterer science fiction-litteratur og trans- og posthumanisme. 

Det blir musikk, dans og bra folk på Blå. Dørene åpner kl 18.00. 
Programmet starter kl 19.00.
Aldersgrense: 18 år
CC: 50 kr. 

|DETTE SKJER|

// NATIONALT SCI-FI-TEATER
Nationaltheatret tar sci-fi til teaterscenen sammen med den nye Torshovgruppa. Tirsdag 25. oktober presenterer skuespillerne sitt sci-fi-repertoar på Nationaltheatret på Torshov. Bli med på festen, dans sci-fi-dans til sci-fi-musikk og utvid horisonten!

// LITTERATUR PÅ BLÅ/SCI-FI-SPESIAL
Samtale med Bodhisattva Chattopadhyay, Hallvard Haug og Øystein Stene om science fiction-litteratur, trans- og posthumanisme og teater. 

// SCI-FI-MUSIKK OG SCI-FI-DANS

Tidenes sci-fi-fest arrangeres av Nationaltheatret og Nationalt sci-fi-teater, Litteratur på Blå og Cinemateket.

View Event →
Rom for kritikk?
Oct
18
7:00pm 7:00pm

Rom for kritikk?

Litteratur på Blå inviterer til en samtale om etiske, estetiske og samfunnsaktuelle spørsmål i litteraturkritikken før og nå.

I høst har Universitetsforlaget gitt ut storverket Norsk litteraturkritikks historie, som tar for seg kritikkens posisjon i norsk offentlighet fra 1870 til 2010. Boka tar opp sentrale problemstillinger i den norske litteraturkritikken gjennom 140 år, og viser hvordan den teknologiske utviklingen har endret den profesjonelle kritikkens rammevilkår. Den litterære offentligheten utvides gjennom bokblogger og andre digitale arenaer for litteraturkritikk- og formidling, og skillet mellom den profesjonelle og uprofesjonelle kritikeren er kanskje ikke lenger like tydelig.

Samtidig står litteraturkritikken under press som følge av nedgangstidene i mediebransjen og en stadig mer «klikk-drevet» journalistikk. Utenfor Norge ser man eksempler på at selv ikke forlagene ser behovet for å legge til rette for en litterær offentlighet på litteraturens premisser, når danske Gyldendal legger ned tidsskriftet Kritik. Hvordan kan vi forstå denne utviklingen i et historisk perspektiv, og hvordan ser fremtiden ut for norsk litteraturkritikk?

Denne høsten har også debatten om problemstillinger i «virkelighetslitteraturen» blusset opp igjen, i kjølvannet av kritiker Ingunn Øklands lesning av Vigdis Hjorths Arv og miljø. På hvilken måte kan litteraturkritikken reflektere over både etiske og estetiske spørsmål, uten å på den ene siden henfalle til diskusjoner om private forhold, og på den andre siden ignorere konsekvensene av levende modeller i litteraturen? Er dette et av de mest betydelige temaene for samtidens litteraturkritikk, eller fortrenger debatten om levd liv og fiksjon andre, viktigere spørsmål? Og hvordan har litteraturkritikken behandlet «virkelighetslitteratur» opp igjennom historien?

I panelet:

Tom Egil Hverven er hovedanmelder i Klassekampen, og har også vært litteraturkritiker i NRK. Han er tidligere blitt kåret til Årets litteraturkritiker av Norsk kritikerlag.

Cathrine Krøger er litteraturkritiker i Dagbladet.

Jon Rognlien er litteraturkritiker, forfatter og oversetter. Han har vært tilknyttet både Morgenbladet, Klassekampen, Dagbladet og NRK.

Sissel Furuseth er førsteamanuensis i nordisk litteratur ved Universitetet i Oslo og en av redaktørene for Norsk litteraturkritikks historie.

Ordstyrer for samtalen er Arne Borge, som er litteraturkritiker og medredaktør i Vagant.

View Event →
James Baldwin and Giovanni's Room
Oct
11
7:00pm 7:00pm

James Baldwin and Giovanni's Room

2016 marks the 60th anniversary of Giovanni’s Room, James Baldwin's claustrophobic 1956 novel about David who is engaged to Hella but falls in love with Giovanni:

“Those evenings were bitter. Giovanni knew that I was going to leave him but he did not dare accuse me for fear of being corroborated. I did not dare tell him. Hella was on her way back from Spain and my father had agreed to send me money, which I was not going to use to help Giovanni, who had done so much to help me. I was going to use it to escape his room.”

Our panel will take a closer look at Giovanni’s Room, and also discuss other aspects of Baldwin’s life and oeuvre, particularly The Fire Next Time and his engagement in the civil rights movement. 

To talk about James Baldwin we have invited Rebecca Scherr, Associate Professor in English Language Literature at the University of Oslo, and Michelle Tisdel, research librarian at the National Library of Norway. The conversation will be moderated by Andreas Breivik from Litteratur på Blå.

The conversation will be in English

CC: 50 kr.

View Event →
Nathalie Sarraute, Rune Christiansen og tropismer
Sep
27
7:00pm 7:00pm

Nathalie Sarraute, Rune Christiansen og tropismer

Litteratur på Blå inviterer til en kveld om Nathalie Sarrautes forfatterskap.

Nathalie Sarraute (1900-1999) har vært en viktig litterær skikkelse, både sett i forlengelse av modernismen til Woolf og Joyce og som en del av nyromanbevegelsen. I Norge har flere av hennes verk blitt oversatt til norsk og hun blir stadig reaktualisert, senest med utgivelsen "Storm i et vannglass: Nøkler til Nathalie Sarrautes forfatterskap" skrevet av Elin Beate Tobiasson og utgitt på Solum Forlag.

Sentralt i forfatterskapet til Sarraute står begrepet tropisme. I forordet til den norske oversettelsen av Mistankens tidsalder skriver oversetter Bente Christensen om tropismebegrepet:
"Tropismer er et uttrykk hentet fra biologien, der det betegner bevegelser hos planter i en retning som er bestemt av ytre påvirkninger. Påvirkningene kan gi en såkalt positiv reaksjon, der plantene strekker seg mot påvirkningskilden, eller en negativ reaksjon, der planten trekker seg tilbake. Dette bruker Nathalie Sarraute som et bilde på det som skjer i kommunikasjonen mellom mennesker, under overflaten, under det sosiale ferniss og de åpent uttalte ord." 

Denne samtalen vil kretse rundt Sarrautes tropismebegrep, for å komme tettere inn på Sarratues forfatterskap og som en forbindelse til forfatterskapet til Rune Christiansen.

Til denne samtalen har vi invitert skjønnlitterær forfatter Rune Christiansen, litteraturviter og forfatter Miriam Stendal Boulos og oversetter Bente Christiansen. Samtalen ledes av Litteratur på Blås redaksjonsmedlem Julia Wiedlocha. I tillegg til å gå i dybden på enkelte verker av Sarraute vil også se på Rune Christiansens forfatterskap - i lys av nettopp begrepet tropisme.

View Event →
Hva skjer i Tyrkia? Om Orhan Pamuk og utviklingen i Tyrkia
Sep
21
7:00pm 7:00pm

Hva skjer i Tyrkia? Om Orhan Pamuk og utviklingen i Tyrkia

Orhan Pamuks forfatterskap er nært knyttet til Tyrkias turbulente historie. Gjennom en rekke romaner har han skildret så mange fasetter av det tyrkiske samfunnet – også de politisk betente – at Nobelkomiteen i 2006 ga ham litteraturprisen fordi han «på jakt etter sin hjembys melankolske sjel har funnet nye sinnsbilder for kulturenes strid og sammenfletning».

Litteratur på Blå har invitert et knippe eksperter på både Pamuks forfatterskap og tyrkisk samfunn og politikk til å samtale om hvordan Pamuks skildringer av det tyrkiske samfunnets utvikling kan bidra til kaste lys over Tyrkias nåværende situasjon.

Tyrkias geografiske plassering på grensen til Asia og Europa betyr at landet har røtter i både øst og vest. Splittelsen som følger av dette dobbelte tilhørighetsforholdet er et fremtredende tema i hele Pamuks forfatterskap. Spenningen mellom konservativ islam og sekularisering, mellom fortid og nåtid, tradisjon og modernitet og mellom ulike politiske grupperinger preger alle hans romaner, som «Mitt navn er Karmosin» (1998/2003), «Snø» (2002/2005) og erindringsboka «Istanbul» (2003/2006). I hans seneste roman, «Noe fremmed i mitt sinn», møter vi Mevlut, en ung mann hvis skjebne og liv er tett vevet sammen med det tyrkiske samfunnets utvikling og endring: det politisk urolige syttitallet, militærregimet på åttitallet, nittitallets ny-islamisering og bevegelsen mot et moderne kapitalistisk samfunn.

De mange konfliktene og spenningene Pamuk har skildret gjennom et helt forfatterskap fortsetter å spille seg ut. I løpet av et års tid har Tyrkia blitt rammet av ni blodige terrorangrep, senest mot flyplassen i Istanbul der 45 mennesker ble drept. Bak disse angrepene står både kurdernes opprørsgrupper og IS, og tyrkiske myndigheter har trappet opp kampen mot begge. Imens strømmer flyktningene over grensen fra borgerkrigen i Syria – ifølge UNHCR er tallet på flyktninger nå oppe i 2,7 millioner. Flyktningeavtalen landet har inngått med EU innebærer blant annet at Tyrkia skal bremse antall flyktninger som reiser videre til Europa. I bytte har EU godtatt visumliberalisering for tyrkere. Ikke nok med alt dette: Etter sommerens kuppforsøk har vi sett at president Recep Tayyip Erdogan benytter anledningen til å stramme grepet. I august ble for eksempel en av Tyrkias mest kjente samtidsforfattere, Asli Erdogan (som har fått tre romaner og flere essays oversatt til norsk), fengslet sammen med over 22 andre journalister fra den i overveiende tyrkiskspråklige, kurdervennlige avisa og nettpublikasjonen Özgür Gündem. Hun sitter fortsatt fengslet tiltalt for medlemskap i terroristorganisasjon, i likhet med den kjente lingvisten og oversetteren Necmiye Alpay og de to Özgür Gündem-redaktørene Zana Kaya og Inan Kizilkaya.

Vi spør rett og slett: Hva skjer i Tyrkia? Og hvordan kan Pamuks forfatterskap bidra til å gi oss en forståelse for utviklingen?

Til å samtale om dette har vi invitert følgende gjester til Litteratur på Blå denne kvelden:

(oppdateres fortløpende)

Joakim Parslow har en doktorgrad i midtøstenstudier fra University of Washington, og har spesialisert seg på Tyrkia og tyrkisk politikk. Han har også tidligere undervist i tyrkisk språk og litteratur ved Universitetet i Oslo.

Ingeborg Fossestøl er oversetter, og jobber for tiden med å oversette Orhan Pamuks neste roman fra tyrkisk til norsk. 

Gunvald Axner Ims er doktorgradsstipendiat i tyrkisk språk ved Uppsala Universitet. Han har tidligere skrevet masteroppgave om Orhan Pamuks forfatterskap, og oversetter fra tyrkisk til norsk. 

Nefise Özkal Lorentzen er filmskaper, journalist og forfatter, og har jobbet mye med tematikk knyttet til islam og kjønn.

Ordstyrer for samtalen er Litteratur på Blås Ida Amalie Svensson. 

CC. 50 kr.

View Event →
HEKS / Slippfest Fett 3/2016 / Nosizwe
Sep
13
7:00pm 7:00pm

HEKS / Slippfest Fett 3/2016 / Nosizwe

elkommen til slippfest for Fett 3/2016! 

Tirsdag 13. september feirer vi nummeret i samarbeid med Litteratur på Blå – på Blå, så klart.

Temaet for denne utgaven er HEKS, og i nummeret har vi utforsket heksen som historisk skikkelse, såvel som hennes kulturelle, idéhistoriske og politiske rolle – ikke minst for feministbevegelsen. Heksen har etter hvert fått en status som feministisk ikon. På 60-tallet skrev feministgruppen W.I.T.C.H. i USA sitt heksemanifest, og kastet «spells» mot patriarkat og kapitalisme. I dag ser vi en nyoppdaget interesse for heksefiguren i musikk, litteratur og populærkultur; hennes egenrådighet, outsiderstatus og manglende tilpasningsvilje både fascinerer og provoserer. Heksen ler deg opp i ansiktet og gjør sin egen greie. Hun kan finne på å forlate selveste Adam – eller kreve å ligge øverst. I mellomtiden er «heks» et mye brukt skjellsord om kvinner med makt, særlig politikere - og de faktiske hekseprosessene utgjør sitt eget, mørke kapittel i europeisk historie.

Til slippfesten har vi invitert et knippe fine folk til å lese, framføre og spille for oss: 

- Aina Basso snakker om historiske hekseprosesser
- Miniforedrag av Ane Ohrvik: 3 myter og 3 fakta om hekseforfølgelsene
- Aina Villanger framfører et stykke fra korverket «Lilith» 
- Victoria Kielland leser fra sin seneste roman, Dammyr.

Etterpå blir det konsert med Nosizwe.

Interesseklubben - AKA DJ Partysvenskan og Tante Gerd - avslutter kvelden med musikk som passer til temaet.

Fett #3 vil være til salgs for 100 kr.

CC: 50 kr

Dørene åpner kl. 18:30. Programmet starter kl. 19:00.

Arrangementet oppdateres!


AINA BASSO er forfatter og historiker. Hun har blant annet skrevet Inn i elden (2013), en historisk ungdomsroman med hekseprosessene i Finnmark som bakteppe. I år er hun aktuell med Heksejakt, en sakprosabok for barn om hekseprosessene i Norge og Europa ca. 1400-1700. 

ANE OHRVIK er førsteamanuensis ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk på Universitetet i Oslo. Hun forsker blant annet på heksetro, forestillinger om trolldom og magi og folkelig religiøsitet, har skrevet om norske svartebøker og foreleser om hekseforfølgelsene. 

AINA VILLANGER debuterte i 2012 med den mye roste diktsamlingen langsang - et flytans habitat. I fjor skrev hun korverket Lilith sammen med komponist Hanne Hukkelberg, som en del av performancen Eden, Oslo: En rituell konfirmasjon i Liliths navn, som var et bestillingsverk fra regissør Itonje Søimer Guttormsen. Lilith var kvinnen som ifølge myten ble borte fra skapelsesberetningen, erstattet av Eva som ikke var mannens like men skapt av hans ribbein. Fra beskrivelsen av Eden, Oslo:

«Hvilken betydning har det for oss at jordens første kvinne er forsvunnet og erstattet med et ribben? Kan det være at dette er den utelatte brikken som mangler i vår forestilling av kvinnelig identitet? Forsvinningsnummeret har dannet grunnlag for mange fortellinger: Lilith rir menn om nettene og stjeler deres sperm, Lilith forfører demoner, dreper guttebarn, suger livsmarg fra fødende kvinner, og farer rundt som en hevngjerrig mare. Den hjemløse Lilith ble en fallen kvinne, en demon som løftes fram til skrekk og advarsel. Men ble Lilith forvist eller gikk hun av egen vilje? Og måtte denne bevegelsen ut av paradis nødvendigvis ende i helvete?» (Itonje Søimer Guttormsen)

VICTORIA KIELLAND debuterte i bokformat i 2013 med kortprosasamlingen I lyngen, og har også en rekke småutgivelser bak seg på mikroforlaget A.K.R.O.N.Y.M. I år er hun aktuell med romanen Dammyr, som ifølge Morgenbladet gjør henne til «en av Norges mest oppsiktsvekkende forfattere». 

NOSIZWE er en norsk/sørafrikansk sanger bosatt i Oslo, som spiller «en leken miks av soul, jazz, blues, elektronika og hip-hop, som sømløst blander sensuelle, modne lyder og tekster med en virvelvind av energi og ugagn.» Hun er høsten 2016 aktuell med sitt debutalbum «In Fragments».

View Event →
Debutant-lesesirkel på Blå
Sep
6
7:00pm 7:00pm

Debutant-lesesirkel på Blå

Sommeren er på hell og det er på tide å ta fatt på den omfangsrike bokhøsten. For å hjelpe en stakkars leser med å navigere seg igjennom høstens utgivelser, har Litteratur på Blå-redaksjonen invitert et knippe av høstens debutanter til å delta i en lesesirkel med en liten tvist: forfatterne skal presentere hverandres utgivelser. Hver forfatter vil få utdelt en av de andre debutantene sine bøker, og skal deretter presentere teksten, før forfatterne leser opp fra sine egne tekster.

Forvirrende? Kom og få det hele oppklart på Blå 6. september. Debutantene som bidrar, er:

Marie Aubert (f. 1979). «Kan jeg bli med deg hjem» er hennes debutbok. For åpningsnovellen i denne samlingen vant Marie Aubert novellekonkurransen Litteratur på Blå arrangerte i samarbeid med Vinduet våren 2013.

Maiken Horn Bolset (f. 1989). Hun har blant annet studert ved Skrivekunstakademiet i Hordaland. «Narr» er hennes skjønnlitterære debut.

Jon Krog Pedersen (f. 1981). Han har bakgrunn fra litteraturvitenskap, restaurantbransjen og tv-bransjen. I 2013 vant han skrivekonkurransen til Aschehoug Stemmer med pamfletten «Også min kamp». «Bekymringsmelding for Hanna Tidemann» er hans første roman.

Sara Sølberg (f. 1983). Sølberg har blant annet gått forfatterstudiet i Tromsø. «Seismiske smell» er hennes debutbok.

CC: 50 kr

View Event →
Unica Zürn - Mørk vår
Aug
30
7:00pm 7:00pm

Unica Zürn - Mørk vår

Den tyske forfatteren og billedkunstneren Unica Zürn (1916–1970) har for det meste vært glemt av ettertiden, med unntak av en smal og dedikert fanskare. De siste årene har imidlertid dette myteomspunnede forfatterskapet vekket ny interesse i samtidslitteraturen. Zürn hørte til i de avantgardistiske kretsene i Paris og hadde nære bånd til mange av surrealistene, som Max Ernst, Henri Michaux og særlig Hans Bellmer, som hun både arbeidet og bodde sammen med. Hun er mest kjent for sin anagrampoesi og automattegning – og for kortromanen Mørk vår (1969).

I år ville Zürn fylt 100, og kan for første gang leses i norsk språkdrakt, i Runa Kvalsunds oversettelse av Mørk vår. I den forbindelse har vi invitert tre Zürn-kjennere til Litteratur på Blå for å snakke om Zürns forfatterskap: I tillegg til Kvalsund selv kommer den svenske forfatteren og oversetteren Helena Eriksson, som i Någon syr, er det du? Skrev om Unica Zürn og Hans Bellmer, og danske Kirstine Reffstrup, som i år debuterte på norsk og dansk med en «litterær fantasi» om Zürns liv. Samtalen ledes av Cathrine Strøm.

Runa Kvalsund (f. 1987) er oversetter og redaksjonssekretær/journalist i Klassekampen. Hun er også en av redaktørene i oversettelsestidsskriftet Mellom. Mørk vår er hennes første oversettelse i bokform.

Helena Eriksson (f. 1962) er oversetter og forfatter. Hun debuterte som forfatter i 1990 og har siden da gitt ut ni diktsamlinger, så vel som en rekke gjendiktninger, i hovedsak av fransk poesi. Om Någon syr, er det du? er det blitt sagt at «En bättre guide till Bellmer och Zürns mörka värld går inte att tänka sig.» (Gabriella Håkansson, Sydsvenskan)

Kirstine Reffstrup (f. 1979) debuterte som forfatter i 2016 med Jeg, Unica, beskrevet som en litterær fantasi om Zürns liv. Reffstrup beskriver Zürn som en «mørk muse», en «overgangsfigur» og en «meget central forfatter». Les mer her

Cathrine Strøm er bibliotekar, redaktør og forlegger i TransFe:r Forlag. Hun er også kjent som litteraturkritiker, oversetter og skribent.

Samtalen arrangeres i samarbeid med Goethe Institut og Det Norske Samlaget.

CC: 50 kr

Fra Olga Ravns etterord til Mørk vår:

«Når eg les Zürn, får eg ei kjensle av at teksten har ein materiell, taktil kvalitet, at han er våt som ein hage etter at det har regna, og mørk som det lilla og blå kan vere like før det siste lyset svinn.

Eg tenkjer på stilen hennar som ein slektning av Georges Batailles surrealistiske og grenseoverskridande prosa, med sine lange, erotiske, metonymiske kjeder – men eg tenkjer også på henne som ein venn av Kafka, med Kafkas paradoksale ønske om både autonomi og aksept frå makthavarane.

Som Kafka skriv Zürn med det ein må kunne kalle minoritetens språk. Ho skriv med ei røyst som høyrer til dei oversette og makteslause, med den svoltne, inderlege forundringa til den namnlause jenta. På veg heim frå skulen synet av ein blottar, og blottaren er både forferdeleg og det mest komiske nokosinne, og freistande. Her finn vi jenta i Mørk vår, på den staden i livet der alt erotisk liksom plutseleg kjem til syne».

View Event →