Å skrive seg til menneske – Samtale med Kjersti Annesdatter Skomsvold

Kjersti Annesdatter Skomsvold brakdebuterte i 2009 med romanen Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg. Gjennom gamle, ensomme Mathea, med et ifølge anmelderne ”bedårende absurd språk” utforskes fundamentale problemstillinger knyttet til døden og livet. Skomsvold ble tildelt Tarjei Vesaas debutantpris for boka, og den er allerede oversatt til 14 språk.

Skomsvolds andre bok, Monstermenneske, kommer ut denne måneden. Boka handler dels om ME-syke Kjerstis vei ut av senga i kjelleren hos foreldrene og inn i litteraturen. Vi får også lese om hva som skjer etter bokutgivelsen, møtet med litteraturmiljøet og offentligheten. Hvordan slutte å være redd og bli et menneske ute i verden?

Skomsvold kommer til Blås litteraturscene denne kvelden for en samtale om tragikomikk, framtidsredsel og det trøblete i å skrive om forfatterkolleger.

Kveldens intervjuer er Litteratur på Blås Cornelia Kristiansen

Skrevet om debutboka:
«Det er godt gjort å gjøre sosial angst om til en litterær fest”.
Sindre Hovednakk, VG

«Det er fullt fortjent at hennes debutbok Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg er i ferd med å finne sin plass på verdensmarkedet … en velkomponert, liten debutperle”
WEEKENDAVISEN (Danmark)

«en kjærlighetshistorie som ikke kunne ha vært vakrere”
DER SPIEGEL (Tyskland)

«Den tragikomiske romanen Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg inviterer til refleksjon: Hva er det som avgjør om vi virkelig er levende eller ikke? Mathea er trist fordi hun, som så mange ensomme mennesker, ikke finner en bekreftelse. Heldigvis for henne – og for oss andre – kan Skomsvolds roman gi oss betryggelsen vi søker”
WORLD LITERATURE TODAY (USA)

«Man bør merke seg navnet hennes”
SÜDDEUTSCHE ZEITUNG (Tyskland)

”En glitrende debutroman”
TIME OUT LISBOA (Portugal)