Rom for kritikk? En samtale om etikk, estetikk og politikk i norsk litteraturkritikk

in

arr kritikk I høst har Universitetsforlaget gitt ut storverket Norsk litteraturkritikks historie, som tar for seg kritikkens posisjon i norsk offentlighet fra 1870 til 2010. Boka tar opp sentrale problemstillinger i den norske litteraturkritikken gjennom 140 år, og viser hvordan den teknologiske utviklingen har endret den profesjonelle kritikkens rammevilkår. Den litterære offentligheten utvides gjennom bokblogger og andre digitale arenaer for litteraturkritikk- og formidling, og skillet mellom den profesjonelle og uprofesjonelle kritikeren er kanskje ikke lenger like tydelig.

Samtidig står litteraturkritikken under press som følge av nedgangstidene i mediebransjen og en stadig mer «klikk-drevet» journalistikk. Utenfor Norge ser man eksempler på at selv ikke forlagene ser behovet for å legge til rette for en litterær offentlighet på litteraturens premisser, når danske Gyldendal legger ned tidsskriftet Kritik. Hvordan kan vi forstå denne utviklingen i et historisk perspektiv, og hvordan ser fremtiden ut for norsk litteraturkritikk?

Denne høsten har også debatten om problemstillinger i «virkelighetslitteraturen» blusset opp igjen, i kjølvannet av kritiker Ingunn Øklands lesning av Vigdis Hjorths Arv og miljø. På hvilken måte kan litteraturkritikken reflektere over både etiske og estetiske spørsmål, uten å på den ene siden henfalle til diskusjoner om private forhold, og på den andre siden ignorere konsekvensene av levende modeller i litteraturen? Er dette et av de mest betydelige temaene for samtidens litteraturkritikk, eller fortrenger debatten om levd liv og fiksjon andre, viktigere spørsmål? Og hvordan har litteraturkritikken behandlet «virkelighetslitteratur» opp igjennom historien?

Litteratur på Blå inviterer til en samtale om etiske, estetiske og samfunnsaktuelle spørsmål i litteraturkritikken før og nå.

Tom Egil Hverven er hovedanmelder i Klassekampen, og har også vært litteraturkritiker i NRK. Han er tidligere blitt kåret til Årets litteraturkritiker av Norsk kritikerlag.

Cathrine Krøger er litteraturkritiker i Dagbladet.

Jon Rognlien er litteraturkritiker, forfatter og oversetter. Han har vært tilknyttet både Morgenbladet, Klassekampen, Dagbladet og NRK.

Sissel Furuseth er førsteamanuensis i nordisk litteratur ved Universitetet i Oslo og en av redaktørene for Norsk litteraturkritikks historie.

Ordstyrer for samtalen er Arne Borge, som er litteraturkritiker og medredaktør i Vagant.

Nathalie Sarraute, Rune Christiansen og tropismen

in

Nathalie Sarraute, 1977Litteratur på Blå inviterer til en kveld om Nathalie Sarrautes forfatterskap. Nathalie Sarraute (1900-1999) har vært en viktig litterær skikkelse, både sett i forlengelse av modernismen til Woolf og Joyce og som en del av nyromanbevegelsen. I Norge har flere av hennes verk blitt oversatt til norsk og hun blir stadig reaktualisert, senest med utgivelsen "Storm i et vannglass: Nøkler til Nathalie Sarrautes forfatterskap" skrevet av Elin Beate Tobiasson og utgitt på Solum Forlag.

Sentralt i forfatterskapet til Sarraute står begrepet tropisme. I forordet til den norske oversettelsen av Mistankens tidsalder skriver oversetter Bente Christensen om tropismebegrepet:

"Tropismer er et uttrykk hentet fra biologien, der det betegner bevegelser hos planter i en retning som er bestemt av ytre påvirkninger. Påvirkningene kan gi en såkalt positiv reaksjon, der plantene strekker seg mot påvirkningskilden, eller en negativ reaksjon, der planten trekker seg tilbake. Dette bruker Nathalie Sarraute som et bilde på det som skjer i kommunikasjonen mellom mennesker, under overflaten, under det sosiale ferniss og de åpent uttalte ord."

Denne samtalen vil kretse rundt Sarrautes tropismebegrep, for å komme tettere inn på Sarratues forfatterskap og som en forbindelse til forfatterskapet til Rune Christiansens.

Til denne samtalen har vi invitert skjønnlitterær forfatter Rune Christiansen, litteraturviter og forfatter Miriam Stendal Boulos og oversetter Bente Christiansen. Samtalen vil bli ledet av Litteratur på Blås redaksjonsmedlem Julia Wiedlocha. I tillegg til å gå i dybden på enkelte verker av Sarraute vil også se på Rune Christiansens forfatterskap _- i lys av nettopp begrepet tropisme.

James Baldwin og Giovannis rom

in
baldwin

 James Baldwin (1924) vokste opp i Harlem og mange av hans tekster dreier seg om å være en svart amerikaner i, og utenfor, USA. I år er det 60 år siden han skrev romanen “Giovannis rom", om David, en amerikaner i Paris, som innleder et klaustrofobisk kjærlighetsforhold til Giovanni, samtidig som han skal gifte seg med Hella:

“Those evenings were bitter. Giovanni knew that I was going to leave him but he did not dare accuse me for fear of being corroborated. I did not dare tell him. Hella was on her way back from Spain and my father had agreed to send me money, which I was not going to use to help Giovanni, who had done so much to help me. I was going to use it to escape his room.”

I løpet av kvelden skal vi undersøke boken nærmere, og i tillegg snakke mer om “Ilden neste gang”, ett av flere essays Baldwin skrev om borgerrettsbevegelsen.

Til samtalen har vi invitert Rebecca Scherr, førsteamanuensis i engelskspråklig litteratur ved Universitetet i Oslo, og Michelle Tisdel, forskingsbibliotekar ved Nasjonalbiblioteket. Samtalen ledes av Litteratur på Blås Andreas Breivik.

Hva skjer i Tyrkia? Om Orhan Pamuk og utviklingen i Tyrkia

in

orhan pamuk_picOrhan Pamuks forfatterskap er nært knyttet til Tyrkias turbulente historie. Gjennom en rekke romaner har han skildret så mange fasetter av det tyrkiske samfunnet – også de politisk betente – at Nobelkomiteen i 2006 ga ham litteraturprisen fordi han «på jakt etter sin hjembys melankolske sjel har funnet nye sinnsbilder for kulturenes strid og sammenfletning». Litteratur på Blå har invitert et knippe eksperter på både Pamuks forfatterskap og tyrkisk samfunn og politikk til å samtale om hvordan Pamuks skildringer av det tyrkiske samfunnets utvikling kan bidra til kaste lys over Tyrkias nåværende situasjon.

Tyrkias geografiske plassering på grensen til Asia og Europa betyr at landet har røtter i både øst og vest. Splittelsen som følger av dette dobbelte tilhørighetsforholdet er et fremtredende tema i hele Pamuks forfatterskap. Spenningen mellom konservativ islam og sekularisering, mellom fortid og nåtid, tradisjon og modernitet og mellom ulike politiske grupperinger preger alle hans romaner, som Mitt navn er Karmosin (1998/2003), Snø (2002/2005) og erindringsboka Istanbul (2003/2006). I hans seneste roman, Noe fremmed i mitt sinn, møter vi Mevlut, en ung mann hvis skjebne og liv er tett vevet sammen med det tyrkiske samfunnets utvikling og endring: det politisk urolige syttitallet, militærregimet på åttitallet, nittitallets ny-islamisering og bevegelsen mot et moderne kapitalistisk samfunn.

De mange konfliktene og spenningene Pamuk har skildret gjennom et helt forfatterskap fortsetter å spille seg ut. I løpet av et års tid har Tyrkia blitt rammet av ni blodige terrorangrep, senest mot flyplassen i Istanbul der 45 mennesker ble drept. Bak disse angrepene står både kurdernes opprørsgrupper og IS, og tyrkiske myndigheter har trappet opp kampen mot begge. Imens strømmer flyktningene over grensen fra borgerkrigen i Syria – ifølge UNHCR er tallet på flyktninger nå oppe i 2,7 millioner. Flyktningeavtalen landet har inngått med EU innebærer blant annet at Tyrkia skal bremse antall flyktninger som reiser videre til Europa. I bytte har EU godtatt visumliberalisering for tyrkere. Ikke nok med alt dette: Etter sommerens kuppforsøk har vi sett at president Recep Tayyip Erdogan benytter anledningen til å stramme grepet. I august ble for eksempel en av Tyrkias mest kjente samtidsforfattere, Asli Erdogan (som har fått tre romaner og flere essays oversatt til norsk), fengslet sammen med over 22 andre journalister fra den i overveiende tyrkiskspråklige, kurdervennlige avisa og nettpublikasjonen Özgür Gündem. Hun sitter fortsatt fengslet tiltalt for medlemskap i terroristorganisasjon, i likhet med den kjente lingvisten og oversetteren Necmiye Alpay og de to Özgür Gündem-redaktørene Zana Kaya og Inan Kizilkaya

Vi spør rett og slett: Hva skjer i Tyrkia? Og hvordan kan Pamuks forfatterskap bidra til å gi oss en forståelse for utviklingen?

Til å samtale om dette har vi invitert følgende gjester til Litteratur på Blå denne kvelden:

(oppdateres fortløpende)

Joakim Parslow har en doktorgrad i midtøstenstudier fra University of Washington, og har spesialisert seg på Tyrkia og tyrkisk politikk. Han har også tidligere undervist i tyrkisk språk og litteratur ved Universitetet i Oslo.

Ingeborg Fossestøl er oversetter, og jobber for tiden med å oversette Orhan Pamuks neste roman fra tyrkisk til norsk.

Gunvald Axner Ims er doktorgradsstipendiat i tyrkisk språk ved Uppsala Universitet. Han har tidligere skrevet masteroppgave om Orhan Pamuks forfatterskap, og oversetter fra tyrkisk til norsk.

Nefise Özkal Lorentzen er filmskaper, journalist og forfatter, og har jobbet mye med tematikk knyttet til islam og kjønn.

Ordstyrer for samtalen er Litteratur på Blås Ida Amalie Svensson.

Slippfest for Fett 3/2016

in

fett heks  

Velkommen til slippfest for Fett 3/2016!

Tirsdag 13. september samarbeider Litteratur på Blå med tidsskriftet Fett for å feire slipp av nytt nummer.

Temaet for denne utgaven er HEKS, og i nummeret har Fett utforsket heksen som historisk skikkelse, såvel som hennes kulturelle, idéhistoriske og politiske rolle – ikke minst for feministbevegelsen. Heksen har etter hvert fått en status som feministisk ikon. På 1960-tallet skrev feministgruppen W.I.T.C.H. i USA sitt heksemanifest, og kastet «spells» mot patriarkatet og kapitalismen. I dag ser vi en nyoppdaget interesse for heksefiguren i musikk, litteratur og populærkultur. Heksens egenrådighet, outsiderstatus og manglende tilpasningsvilje både fascinerer og provoserer. Heksen ler deg opp i ansiktet og gjør sin egen greie. Hun kan finne på å forlate selveste Adam – eller kreve å ligge øverst. I mellomtiden er «heks» et mye brukt skjellsord om kvinner med makt, særlig politikere - og de faktiske hekseprosessene utgjør sitt eget, mørke kapittel i europeisk historie.

Til slippfesten har Fett invitert et knippe fine folk til å lese, framføre og spille for oss:

- Aina Basso snakker om historiske hekseprosesser, - Aina Villanger framfører et stykke fra korverket «Lilith» - Victoria Kielland leser fra sin seneste roman, Dammyr.

Etterpå blir det konsert med Nosizwe!

Fett #3 vil være til salgs for 100 kr.

CC: 50 kr

Dørene åpner kl. 18:30. Programmet starter kl. 19:00.

Arrangementet oppdateres!

AINA BASSO er forfatter og historiker. Hun har blant annet skrevet Inn i elden (2013), en historisk ungdomsroman med hekseprosessene i Finnmark som bakteppe. I år er hun aktuell med Heksejakt, en sakprosabok for barn og unge om hekseprosessene i Norge og Europa ca. 1400-1700.

AINA VILLANGER debuterte i 2012 med den mye roste diktsamlingen langsang - et flytans habitat. I fjor skrev hun korverket Lilith sammen med komponist Hanne Hukkelberg, som en del av performancen Eden, Oslo: En rituell konfirmasjon i Liliths navn. Lilith var kvinnen som ifølge myten ble borte fra skapelsesberetningen, erstattet av Eva som ikke var mannens like men skapt av hans ribbein. Fra beskrivelsen av korverket:

«Hvilken betydning har det for oss at jordens første kvinne er forsvunnet og erstattet med et ribben? Kan det være at dette er den utelatte brikken som mangler i vår forestilling av kvinnelig identitet? Forsvinningsnummeret har dannet grunnlag for mange fortellinger: Lilith rir menn om nettene og stjeler deres sperm, Lilith forfører demoner, dreper guttebarn, suger livsmarg fra fødende kvinner, og farer rundt som en hevngjerrig mare. Den hjemløse Lilith ble en fallen kvinne, en demon som løftes fram til skrekk og advarsel. Men ble Lilith forvist eller gikk hun av egen vilje? Og måtte denne bevegelsen ut av paradis nødvendigvis ende i helvete?»

VICTORIA KIELLAND debuterte i bokformat i 2013 med kortprosasamlingen I lyngen, og har også en rekke småutgivelser bak seg på mikroforlaget A.K.R.O.N.Y.M. I år er hun aktuell med romanen Dammyr, som ifølge Morgenbladet gjør henne til «en av Norges mest oppsiktsvekkende forfattere».

NOSIZWE er en norsk/sørafrikansk sanger bosatt i Oslo, som spiller «en leken miks av soul, jazz, blues, elektronika og hip-hop, som sømløst blander sensuelle, modne lyder og tekster med en virvelvind av energi og ugagn.» Hun er høsten 2016 aktuell med sitt debutalbum «In Fragments».

Debutant-lesesirkel

in

14067471_1245065012190384_7061663194953050870_nSommeren er på hell og det er på tide å ta fatt på den omfangsrike bokhøsten. For å hjelpe en stakkars leser med å navigere seg igjennom høstens utgivelser, har Litteratur på Blå-redaksjonen invitert et knippe av høstens debutanter til å delta i en lesesirkel med en liten tvist: forfatterne skal presentere hverandres utgivelser. Hver forfatter vil få utdelt en av de andre debutantene sine bøker, og skal deretter presentere teksten, før forfatterne leser opp fra sine egne tekster. Forvirrende? Kom og få det hele oppklart på Blå 6. september. Debutantene som bidrar, er:

Marie Aubert (f. 1979) debuterer med Kan jeg bli med deg hjem. For åpningsnovellen i denne samlingen vant Marie Aubert novellekonkurransen Litteratur på Blå arrangerte i samarbeid med Vinduet våren 2013.

Maiken Horn Bolset (f. 1989) har blant annet studert ved Skrivekunstakademiet i Hordaland. Narr er hennes skjønnlitterære debut.

Jon Krog Pedersen (f. 1981) har bakgrunn fra litteraturvitenskap, restaurantbransjen og tv-bransjen. I 2013 vant han skrivekonkurransen til Aschehoug Stemmer med pamfletten Også min kamp. Bekymringsmelding for Hanna Tidemann er hans første roman.

Sara Sølberg (f. 1983). Sølberg har studert fotografi og gått forfatterstudiet i Tromsø. Seismiske smell er hennes debutbok.

CC: 50 kr

Politisk litteratur med Kjartan Fløgstad og Vigdis Hjorth

in

popvenstre OBS: Dette arrangementet vil foregå i Cuba-parken, Salongscenen kl 17.00-17.45

Litteratur på Blå deltar på festivalen Popvenstre!

Hva snakker vi egentlig om når vi snakker om «politisk litteratur»?

Norsk samtidslitteratur beskyldes med jevne mellomrom for å være upolitisk og innadvendt. Implisitt i denne kritikken ligger en forståelse av hvordan litteratur kan og bør se ut før en kan kalle den «politisk». Hva består i så fall disse kriteriene i, og hvilke vilkår har politisk litteratur i Norge i dag?

På festivalen Popvenstre inviterer Litteratur på Blå til samtale med Vigdis Hjorth og Kjartan Fløgstad. Som to av våre fremste samtidsforfattere, har de begge utmerket seg med tekster som på vidt forskjellige måter rommer politisk engasjement, vilje og brodd.

Kjartan Fløgstad har et langt forfatterskap bak seg, blant som annet poet, essayist og romanforfatter. Hans seneste utgivelse er Etter i saumane (Gyldendal 2016).

Vigdis Hjorth er forfatter av en rekke bøker for barn, ungdom og voksne. Hjorth er aktuell med sin nye roman, Arv og miljø, i september.

Samtalen ledes av kritiker og journalist i Morgenbladet, Olaf Haagensen.

Om Popvenstre: Festivalen arrangeres av Rødt, med en rekke samarbeidspartnere. Endagsfestivalen skal kombinere politikk og kultur, og målet er å fylle Kubaparken med mennesker som mener verden trenger mindre egoisme, mer rettferdighet. Sjekk ut Popvenstres program og HUSK Å KJØPE BILLETT via nettsiden til Popvenstre.

Unica Zürn - Mørk vår

in

zurn  

Den tyske forfatteren og billedkunstneren Unica Zürn (1916–1970) har for det meste vært glemt av ettertiden, med unntak av en smal og dedikert fanskare. De siste årene har imidlertid dette myteomspunnede forfatterskapet vekket ny interesse i samtidslitteraturen. Zürn hørte til i de avantgardistiske kretsene i Paris og hadde nære bånd til mange av surrealistene, som Max Ernst, Henri Michaux og særlig Hans Bellmer, som hun både arbeidet og bodde sammen med. Hun er mest kjent for sin anagrampoesi og automattegning – og for kortromanen Mørk vår (1969).

I år ville Zürn fylt 100, og kan for første gang leses i norsk språkdrakt, i Runa Kvalsunds oversettelse av Mørk vår. I den forbindelse har vi invitert tre Zürn-kjennere til Litteratur på Blå for å snakke om Zürns forfatterskap: I tillegg til Kvalsund selv kommer den svenske forfatteren og oversetteren Helena Eriksson, som i Någon syr, er det du? Skrev om Unica Zürn og Hans Bellmer, og danske Kirstine Reffstrup, som i år debuterte på norsk og dansk med en «litterær fantasi» om Zürns liv. Samtalen ledes av Cathrine Strøm.

Runa Kvalsund (f. 1987) er oversetter og redaksjonssekretær/journalist i Klassekampen. Hun er også en av redaktørene i oversettelsestidsskriftet Mellom. Mørk vår er hennes første oversettelse i bokform.

Helena Eriksson (f. 1962) er oversetter og forfatter. Hun debuterte som forfatter i 1990 og har siden da gitt ut ni diktsamlinger, så vel som en rekke gjendiktninger, i hovedsak av fransk poesi. Om Någon syr, er det du? er det blitt sagt at «En bättre guide till Bellmer och Zürns mörka värld går inte att tänka sig.» (Gabriella Håkansson, Sydsvenskan)

Kirstine Reffstrup (f. 1979) debuterte som forfatter i 2016 med Jeg, Unica, beskrevet som en litterær fantasi om Zürns liv. Reffstrup beskriver Zürn som en «mørk muse», en «overgangsfigur» og en «meget central forfatter».

Cathrine Strøm er bibliotekar, redaktør og forlegger i TransFe:r Forlag. Hun er også kjent som litteraturkritiker, oversetter og skribent.

Samtalen arrangeres i samarbeid med Goethe Institut og Det Norske Samlaget.

CC: 50 kr

Fra Olga Ravns etterord til Mørk vår:

«Når eg les Zürn, får eg ei kjensle av at teksten har ein materiell, taktil kvalitet, at han er våt som ein hage etter at det har regna, og mørk som det lilla og blå kan vere like før det siste lyset svinn.

Eg tenkjer på stilen hennar som ein slektning av Georges Batailles surrealistiske og grenseoverskridande prosa, med sine lange, erotiske, metonymiske kjeder – men eg tenkjer også på henne som ein venn av Kafka, med Kafkas paradoksale ønske om både autonomi og aksept frå makthavarane.

Som Kafka skriv Zürn med det ein må kunne kalle minoritetens språk. Ho skriv med ei røyst som høyrer til dei oversette og makteslause, med den svoltne, inderlege forundringa til den namnlause jenta. På veg heim frå skulen synet av ein blottar, og blottaren er både forferdeleg og det mest komiske nokosinne, og freistande. Her finn vi jenta i Mørk vår, på den staden i livet der alt erotisk liksom plutseleg kjem til syne».

Debatt: Hva skjer med Oslos uteliv? (Etterfest: Gymmen)

in

blåbilde NATT&DAG inviterer til debatt om Oslos uteliv i samarbeid med Litteratur på Blå.

Det siste halvåret har populære utesteder som Fisk & Vilt og Ginger mistet skjenkebevillingen og BLÅ har også problemer med å få fornyet sin. Samtidig har politiet plutselig begynt å nekte kebabsteder å holde åpent etter halv fire, og brannvesenet melder om rekord i utrykninger til tørrstekte frossenpizzaer. Hva skjer egentlig med Oslos uteliv om dagen? Driver politi og kommune en vendetta mot populære utelivsvaner? Hater de hiphop og kebab? Eller handler problemene om at Oslos utelivspublikum rett og slett ikke kan oppføre seg?

Politiet og Næringsetaten snakker varmt om sine antidiskrimineringstiltak,men hvordan fungerer det i praksis? Blir utesteder som samarbeider med politiet straffet for det? Hva er egentlig linja i Oslos uteliv og hva kan vi gjøre for å hindre en utvikling mot at bare hvite hipstere befolker byen på nattestid? Hva slags uteliv vil vi ha i Oslo?

I panelet: Geir Lippestad og Sandeep Singh. Vi oppdaterer fortløpende med resten av deltakerne. Ordstyrer: NATT&DAGs debattredaktør Vilde Imeland.

************** ETTER debatten blir det selvfølgelig HIPHOP, levert av jentene i GYMMEN. Førstemann til å grinde på Lippestad!

Inngang: 50 kr

Marxisme og litteratur

in

maxresdefault Selv om Karl Marx selv ikke skrev mye om litteratur, har hans tankegods inspirert flere tenkere til å formulere teorier om litteraturens funksjon og status. Marxismen har satt dype spor i litteraturvitenskapen gjennom teoretikere som Georg Lukács, Frankfurterskolens Theodor Adorno og Walter Benjamin, og i nyere tid Terry Eagleton, Raymond Williams og Fredric Jameson.

Den marxistiske litteraturteorien har imidlertid blitt kritisert for å være for rigid, ved å redusere kunsten og litteraturen til et produkt av samfunnets materielle basis. En av de sentrale marxistiske litteraturteoretikerne, nevnte Georg Lukács, mente blant annet at litteraturen skulle avspeile samfunnet og derfor måtte være mest mulig realistisk. Videreføringen av denne oppfatningen kan man finne igjen i de sosialrealistiske litterære prosjektene på 70- tallet og innenfor arbeiderlitteraturen. Denne oppfatningen av litteraturen har blitt kritisert for å være for rigid og å ta for lite hensyn til verkets autonome status. Men marxismens bidrag til litteraturen rommer mye mer enn dette. I dag er marxistisk litteraturteori først og fremst forbundet med problemstillinger knyttet til forholdet mellom litteratur, ideologi og makt, perspektiver som tas opp i flere litteraturvitenskapelige retninger som postkolonialisme og feministisk litteraturteori.

3. mai inviterer Litteratur på Blå til samtale om hvordan marxismen har formet både litterær praksis og teoriutvikling.

Kjartan Fløgstad er en forfatter med en tydelig og særegen stemme i norsk sammenheng. Han har også vært en forfatter som har tatt et tydelig politisk standpunkt, noe som gjenspeiles i bøkene. I sitt forfatterskap har Fløgstad satt fokus på industriarbeiderens hverdag i tillegg til at han stadig vekk problematiserer ideologiske endringer i samfunnet. Med det har han ved gjentatte anledninger satt marxistiske perspektiver på dagsorden i den litterære debatten. Hans nye essaysamling Etter i saumane: Kultur og politikk i arbeiderklassens hundreår er intet unntak, og griper inn i sentrale problemstillinger innen marxistisk litteraturteori. Hva slags maktstrukturer er førende for produksjon av kunst og litteratur? Hvorfor får en bestemt type kunst høyere status enn en annen? Utgivelsen har skapt debatt og aktualiserer spørsmålet om maktforhold i kulturproduksjon og kulturformidling.

Til å diskutere disse temaene har vi invitert nevnte Kjartan Fløgstad, Bendik Wold. Ellen Engelstad.

Kjartan Fløgstad debuterte med diktsamlinga Valfart i 1968. Han har skrevet tjue romaner og en lang rekke essaysamlinger, dikt, skuespill og biografier. Han har mottat Aschehougprisen, Nordisk Råds litteraturpris, Kritikerprisen, Noregs Mållags pris, Brageprisen og Gyldendalprisen. I 2008 fekk han Brages hederspris.

Bendik Wold er redaktør i Flamme forlag og samfunnsdebattant. I 2004 skrev han boka Tredje venstre sammen med Magnus Marsdal. I 2016 ble det klart at han blir Klassekampens nye kulturredaktør.

Ellen Engelstad er redaktør i Manifest Tidsskrift og kritiker i Klassekampen.

 

«Et hjerte bytter kropp fra dyr til menneske» – ett samtal med Kristin Berget

in

sek-person-scid-25248 Kristin Berget debuterade 2007 med diktsamlingen loosing louise. Därefter kom Der ganze Weg (2009), Hennes ansikt (2013) och Min natur (2013). Hon är representerad i Kolon förlags poesiantologi Den engelske kanal från 2014 och 2015, och medverkar i årets utgåva. Kristin Berget kom med sin första roman Sonja Sacre Cœur 2015, utgiven på H//O//F.

Berget har tilldelats Stig Sæterbackens minnepris i 2014, hon har varit nordisk kandidat till European Poet of Freedom Award, och fått Tanums kvinnestipend. Hon har studerat vid Litterär Gestaltning i Göteborg, har varit konstnärlig ledare för Harpefoss Poesifestival i 2012 och redaktör för Cappelen Damms debutantantologi Signaler.

Kristin Berget skriver med mod och allvar, men också med humor och vilja att se på världen med en annan blick. Texterna öppnar sig mot skilda områden som samhälle och religion, kön och identitet, språk, historia och filosofi.

I Bergets texter byter ett hjärta kropp från djur till människa. Hon skriver om Gud som ett ord i en himmel. Ett dikt-jag vandrar ut av sitt kön och in i en stad. Städerna blir demonterade. Kategorierna nedmonterade. I texterna namges allt på nytt. Någon har slutat att ta telefonen, den kan vara från Gud. Kropparna läcker. Kristin Berget skriver om begär och förälskelse, om det farliga i att ha ett namn.

Litteratur på Blå har bjudit in Kristin Berget till ett samtal om hennes författarskap. Vi kan glädja oss till uppläsning och fördjupning i Bergets texter. Samtalen leds av Litteratur på Blås Joanna Lundberg.

Foto: Kristin Folsland Olsen

Ensomhetens poetikk: Marguerite Duras og skriften

in

duras.jpg Marguerite Duras (1914-1996) huskes kanskje aller best for romanen «Elskeren» og som manusforfatter bak den franske nybølgefilmen «Hiroshima mon amour». Hun ble født og vokste opp i Fransk Indokina – nå Vietnam – før hun flyttet til Frankrike som 17-åring. I løpet av livet markerte hun seg som en tydelig og skarp offentlig stemme, med 35 romaner, flere filmer, deltakelse i motstandskampen under 2. verdenskrig og relasjoner til det franske kommunistpartiet, i tillegg til en livsførsel som vitner både om et stort, personlig mørke og en nærmest utømmelig livskraft.

Det lar seg vanskelig gjøre å skille Duras’ bøker fra eget, levd liv: steder, erfaringer og stemninger Duras har opplevd finnes, både som forutsetningfor skriften og gjennomgangstema, i romanene hennes. Tekstene bærer preg av en språklig knapphet, effektiv og elegant billedbruk, og evnen til å nærme seg det uutsigelige mellom mennesker – enten det er snakk om krigserfaringer eller parrelasjoner.

I «Å skrive» og «Stedene» møter vi en forfatter hvis produksjon henger uløselig sammen med levd erfaring, ensomhet, og stedet:

«Ensomheten skaper man selv. Jeg har skapt den. Fordi jeg bestemte at det var der jeg skulle være alene, at jeg skulle være alene for å skrive bøker. Det var slik det gikk til. Jeg var alene i dette huset. Jeg stengte meg inne – jeg var selvfølgelig redd også. Og så elsket jeg det. Huset ble et skrivingens hus. Bøkene mine ble til i dette huset.»

Er det mulig å sirkle inn en særegen poetikk hos Duras?

Tirsdag 19. april inviterer Litteratur på Blå til samtale om Marguerite Duras’ skrift og skrivende.

Med oss har vi Silje Aa. Fagerlund, som har oversatt «Å skrive» til norsk i 2014. Vi får også besøk av Hanne Ørstavik, aktuell med «Stedene» - en oversettelse av boken «Les Lieux de Marguerite Duras», som er basert på tv-intervjurekken som dokumentarfilmskaperen Michelle Porte gjorde med Duras i 1976. Og Ragnhild Reinton, professor i litteraturvitenskap ved Universitetet i Oslo, som har skrevet boken «Marguerite Duras og lidenskapens språk» (Novus, 2005), der hun undersøker hvordan Duras’ litteratur leter etter et språk for det uutsigelig grusomme i krigserfaringene som preget hennes generasjon.

Mer om panelet:

Silje Aa. Fagerlund er forfatter og oversetter. I 2014 utkom Fagerlunds oversettelse av utdraget «Ecrire» fra Duras’ bok med samme tittel, som «Å skrive» på Transfe:r forlag. Fagerlund er for øvrig aktuell med sin romandebut, «Eneste», på Cappelen Damm, i april.

Hanne Ørstavik er en prisbelønnet forfatter og har oversatt fra dansk og fransk til norsk. Hun har tidligere skrevet om Marguerite Duras’ forfatterskap i blant annet Morgenbladet og Vinduet.

Ragnhild Reinton er professor ved Universitetet i Oslo og har skrevet boken «Marguerite Duras og lidenskapens språk» i 2005.

Samtalen ledes av Litteratur på Blås Helene Johanne Christensen.

Inngang: 50 kr

Klassikerkveld: William Shakespeare

in

Shakes0_2887948b Litteratur på Blå markerer at det i år er 400 år siden William Shakespeare døde. Vi har invitert tre dedikerte Shakespeare-kjennere til samtale om forfatteren og hans verker. Hvordan har Shakespeare påvirket vår kulturarv, og hvordan er han fortsatt aktuell?

Av alle verdens forfattere er Shakespeare den største psykologen, har journalist og Shakespeare-ekspert Inger Merete Hobbelstad uttalt. På Blå denne kvelden møter hun Tom Remlov, som har arbeidet med Shakespeare i teatret gjennom mange år, og Edvard Hoem, som har gjendiktet flere av Shakespeares verker til norsk.

Shakespeare regnes som verdenslitteraturens største dramatiker siden antikken. Han skrev mesteparten av sine kjente verker mellom 1590 og 1613, og utallige oppsetninger har vært fremført på scener over hele verden. For øyeblikket spilles Richard III på Nationalthatret, med Kåre Conradi i hovedrollen. Shakespeare var først og fremst interessert i menneskesinnet, og få har vist lignende evner til å portrettere mennesket på godt og ondt, dets voldsomme lidenskaper og stemninger, og ikke minst dets moralske og følelsesmessige ambivalens. Tragedier som Hamlet, Othello og Macbeth er på en og samme tid karakterstudier og spennende dramaer om vold og hevn.

Inger Merete Hobbelstad er journalist i Dagbladet. Til høsten kommer hun med boka Shakespeare.

Tom Remlov er sjef for Riksteatret. Han er utdannet teaterinstruktør og dramaturg, og har tidligere vært sjef for Den Nationale Scene i Bergen og

Edvard Hoem er forfatter, og har gjendiktet en rekke av Shakespeares verk til norsk. I 1997 tok Hoem dessuten initiativ til å etablere Det norske Shakespeare-selskap.