Klassikerkveld: «Nittenåttifire» av George Orwell

I en tid med økt spenningsnivå og polarisering verden over, der overvåking, lekkasjer, «falske nyheter» og algoritmestyrte sosiale medier dominerer hverdagen vår og der sterke ledere kniver om å nå frem til stadig mer desillusjonerte velgere, er det særlig én bok som peker seg ut som særlig relevant i den høye stabelen av klassikere: George Orwells 1984.

I anledning Gyldendals nyoversettelse av boka, denne gangen med tittelen Nittenåttifire, inviterer Litteratur på Blå til samtale om denne klassikeren. Hvorfor denne prekære nyinteressen for en dystopisk roman skrevet i 1948? Hva gjør boka fortsatt aktuell? Og hvordan skal vi forstå denne romanen som fortsetter å gjøre så stort inntrykk, snart 70 år etter at den første gang utkom?

Handlingen i Nittenåttifire er lagt til den fiktive provinsen Flystripe Én i den fiktive verdensdelen Oceania. Her jobber Winston Smith for Sannhetsdepartementet i London. Overalt rundt ham er det plakater av Storebror, og tankepolitiet er parat til å avsløre ethvert svik mot Partiet, hvis slagord lyder: KRIG ER FRED, FRIHET ER SLAVERI, UVITENHET ER STYRKE. Men da Winston forelsker seg i Julia, øyner han muligheter for et annet liv. Sammen begynner de å stille spørsmål ved Partiet.

George Orwells moderne klassiker er utpekt som en av de 100 beste bøkene på engelsk gjennom tidene av avisen The Guardian.

For å diskutere boka og innflytelsen den har hatt, kommer følgende gjester til Litteratur på Blå denne kvelden:

Bjørn Alex Hermann – oversetter av Gyldendals nyoversettelse

Anine Kierulf – jurist ved Senter for menneskerettigheter og forfatter av forordet i Gyldendals nyoversettelse.

John Erik Riley – forfatter og forlagssjef i Cappelen Damm.

Ane Nydal (ordstyrer) – kritiker og forfatter.

Inngang: 50 kr

Debutantene kommer!

Det blir stadig lysere ute og det er på tide å ta fatt på bokvåren. Litteratur på Blå-redaksjonen har invitert to av årets debutanter til å invitere to andre debutanter. Tirsdag 14. mars møtes de på Blå for å presentere hverandres bøker. Hver forfatter presenterer én av de andres tekster, før forfatterne leser høyt fra sine egne utgivelser.

Debutantene som bidrar, er:

Erik Eikehaug (f. 1982) debuterte i januar med boken James Franco spytter når han snakker. Eikehaug har studert nordisk litteratur i Oslo, og Creative Writing and Publishing ved Kingston University.

Tobias Nordbø (f. 1989) debuterte i januar med boken Hasj og Høykultur. Nordbø har studert litteraturvitenskap i Oslo og arbeider som humortekstforfatter.

Maia Kjeldset Siverts (f. 1990) debuterte i år med kortprosa-samlingen Det ble en rotte!. Siverts har gått på Nansenskolen og Skrivekunstakademiet i Hordaland. Hun bor i Oslo.

Therese Tungen (f. 1977) debuterer i år med novellesamlingen Ein gong var dei ulvar. Boka lanseres dagen etter arrangementet på Blå. Tungen er forlagsredaktør i Samlaget og har tidligere virket som litteraturkritiker.

CC: 50 kr, kort og kontant.

Pier Paolo Pasolini: Askens poet

Pasolinis vindlande självbiografiska dikt Askens poet utkommer nu på norska på Flamme förlag, i översättning av Camilla Chams. Det sägs att Pier Paolo Pasolini skrev Askens poet under en enda natt i 1960-talets mitt. Manuset hittades i Pasolinis kvarlåtenskap och publicerades 1980, fem år efter hans död. Det är en en oförbehållsam och brutal diktsvit som berättar om Pasolinis liv, från uppväxtåren i Friulien till livet som omstridd författare och filmskapare. Språket är prosaiskt och samtidigt musikaliskt, och framhåller nödvändigheten av att uttrycka sig genom handling lika mycket som genom poesi.

Pier Paolo Pasolini (1922–1975) är kanske mest känd som filmskapare, bl. a för filmerna Mamma Roma, Teorema, Decamerone och Saló eller Sodoms 120 dagar. Men Pasolini var kanske först och främst poet. Alberto Moravia uttalade på Pasolinis begravning: Vi har förlorat en stor poet, och poeter är sällsynta, det det föds bara några få stycken varje århundrade.

Camilla Chams skriver i efterordet till Askens poet att diktverket fungerar som en introduktion till Pasolinis författarskap, men att verket samtidigt också säger något om Pasolinis syn på poesins roll och betydelse i samhället. Chams skriver om Pasolini och den samtidiga Calvinos skilda förhållningssätt, om hur Calvino svarade på samhällets förändringar genom att gå djupare in i fiktionen medan Pasolini istället lät kroppen och de egna handlingarna blir poesi.

Vi har budit in översättaren Camilla Chams och författaren och poeten Hans Petter Blad för ett samtal om Pier Paolo Pasolini och hans diktning. Samtalet leds av Joanna Lundberg från Litteratur på Blås redaktion.

Camilla Chams har översatt Askens Poet för Flamme forlag. Hon är litteraturvetare med specialisering inom italiensk litteratur og filmhistoria.

Hans Petter Blad är författare, dramatiker och regissör med stor begeistring för Pasolinis verk.

Ur Askens poet i Camilla Chams översättning:

Hva angår mitt fremtidige arbeid...

vil du en dag få se en ung mann ankommme

et vakkert hus,

hvor en far, en mor, en sønn og en datter,

lever i rikdom og velstand, i en tilstand fri for selvkritikk,

som om det var alt, livet helt enkelt.

Det er også en hushjelp der (fra fattige kår)

idet den unge mannen ankommer,

vakker som en amerikaner.

Straks som den første forelsker hushjelpen seg i ham.

Hun løfter opp skjørtet sitt, og han gir henne

sitt lems søte, svulmende sinne.

Deretter forelsker sønnen seg i ham.

De sover sammen på guttens rom, med restene av barndommen.

Og også til sønnen gir han sitt silkemyke, potente og voksne lem.

Den samme gaven, ettergivende og sjenerøst,

fordi han er den som gir, kommer han også til å gi moren,

hun som tilber plaggene hans, buksene, skjortene

og undertøyet hans, forlatt på landstedet

en varm sommerdag ved Det tyrrenske hav.

Også til faren vil han gi den sammen gaven,

og slik bli far til faren - eftersom han med all mulig

tvetydig moderlig sødme,

i navnet selv er far -

Skeiv litteratur?

 

Siden Gerd Brantenberg debuterte med den banebrytende romanen “Opp alle jordens homofile” i 1973, har skeive i Norge fått økte rettigheter og mer synlighet. Har litteraturen også forandret seg med disse endringene, og har den til og med spilt en rolle i rettighetskampene ved å bidra til normalisering? Skiller den skeive litteraturen seg i så fall fra andre tekster? Er litteratur skeiv hvis den handler om folk som bryter med normer for kjønn og seksualitet, eller sier begrepet noe om tekstens form? Er det et fruktbart begrep, eller er det heller en ulempe å bli plassert på hylla for skeiv litteratur? Betegner det en spesifikk lesning, eller er noen måter å skrive på mer skeive enn andre? Og kan vi gjøre et forsøk på å snakke om en skeiv litteraturkanon "fra antikken til i dag"?

I samarbeid med FRI - Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold inviterer vi til en samtale mellom forfatterne Ylva Wærenskjold, Gerd Brantenberg og Kristofer Folkhammar: Finnes en skeiv litteratur?

Gerd Brantenberg (f. 1941) er forfatter og tidligere lærer. Debutromanen “Opp alle jordens homofile” er den første åpne boka om homofili i Norge, et kampskrift mot heterosamfunnets undertrykking av homofil kjærlighet. På 70- og 80-tallet gjorde hun internasjonal suksess med den kjønnspolitiske romanen “Egalias døtre”.

Ylva Ambrosia Wærenskjold (f. 1988) er forfatter og debuterte i 2013 med boka “Kom hjem når sorgene har løpt forbi”, en intens roman om et lesbisk kjærlighetsforhold. I 2016 skrev hun diktsamlingen “Syv somre og femten vintre”.

Kristofer Folkhammar (f. 1983) er en svensk forfatter og kritiker. Han debuterte med romanen “Isak & Billy” i 2011, og har siden gitt ut diktsamlingen "När han kysste mig förlorade jag allt" og sist romanen "Magisterlekarna: sodomitisk melodram" i 2015.

I dybden: Roberto Bolaño

Susan Sontag hevdet en gang at Roberto Bolaño (1953–2003) var den mest innflytelsesrike og beundrede romanforfatteren fra sin generasjon i den spansktalende verden. 14 år etter den chilenske forfatterens bortgang er det heller ukontroversielt å kalle Bolaño en av de mest innflytelsesrike og beundrede forfatterne i moderne litteratur. Bolaños litterære univers er et viltvoksende, referanserikt og stilistisk vakkert sted, men også et rom for brutal utforsking av den uforklarlige volden og ondskapens natur, den intellektuelles stemme og ansvar, og ikke minst det ambivalente, halvt om halvt naivt romantiske og bitende skeptiske forholdet til kunstens og kunstnernes verden. Selv var Bolaño en polemiker av rang. Han kunne «ha lest Jorge Luis Borges under et bord hele livet», men hadde lite til overs for deler av den latinamerikanske boomen, Isabel Allende eller Gabriel Garcia Márquez.

Med den posthumt utgitte – og ufullendte – 2666 (2004) ble Bolaño for alvor et etablert navn i den verdenslitterære kanon. Romanen, som strekker seg over tusen sider, er et labyrintisk monumentalverk, et idérikt og mesterlig dypdykk i det 21. århundres litterære, kulturelle og politiske psyke. I kjernen av romanen ligger et hundretalls uoppklarte kvinnedrap i den meksikanske grensebyen Santa Teresa, et slags bestialitetens episentrum og et monument over kvinnehatets historie. Bolaños polyfone verk er nådeløs i sin utlevering av blant annet den historisk-biografiske metoden, profittjaget i kunstverdenen, turismen og reisens natur i nyliberalismens tidsalder og den latinamerikanske machisimo-kulturen, men også et gåtefullt, intertekstuelt reisverk i tradisjonen etter forfattere så forskjellige som Thomas Pynchon, W.G. Sebald, Júlio Cortázar og ikke minst Borges.

Hittil tolv romaner, deriblant Nazi Literature in the Americas (1996), Ville detektiver (1998) og Chilensk nokturne (2000), fire novellesamlinger og flere samlinger poesi er utgitt, og flere etterlate tekster står for tur. 2666 ble oversatt til norsk i 2015. Andre titler som foreligger på norsk er Ville detektiver, Chilensk nokturne og En stjerne i det fjerne, samt poesisamlingen De romantiske hundene.

Litteratur på Blå inviterer til panelsamtale om Roberto Bolaño, hvor vi vil snakke om sentrale temaer i hans forfatterskap. Hvilke forfattere har påvirket – og blir påvirket av – den chilenske forfatteren? Hva betyr egentlig alle referansene i forfatterskapet? Hva sier romanene hans om forholdet mellom tenkning og samfunn – og hvordan kan en forfatter leve politisk? Og ikke minst – hva betyr Roberto Bolaño for romankunsten i dag? Ordstyrer er Benjamin Yazdan fra Litteratur på Blå.

HANS PETTER BLAD er forfatter, dramatiker, regissør og Bolaño-entusiast, og oversatte En stjerne i det fjerne sammen med Kristina Solum i fjor.

KRISTINA SOLUM er oversetter og stipendiat ved UiO, og har oversatt fire av Bolaños verker til norsk. Hun mottok kritikerprisen i 2009 for sin oversettelse av Ville detektiver, og Bastianprisen for 2666 i fjor.

JOHN ERIK RILEY er forfatter, forlegger og redaksjonssjef for norsk skjønnlitteratur i Cappelen Damm, forhenværende redaktør i Vinduet (1998–2001) og stor Bolaño-fan.

Debatt: Nulling og kvalitetsvurderinger i litteraturen

De siste ukene har flere kritisert Kulturrådets innkjøpsordning for skjønnlitteratur. Særlig har Klassekampens sak om økninga i antall avslåtte diktbøker skapt debatt.

Sju diktsamlinger fra etablerte forlag ble nullet av innkjøpsordninga for 2016. Det vil si at de ikke ble funnet gode nok til å bli kjøpt inn til alle landets biblioteker. Til sammenlikning ble bare én roman nullet. Tyder dette på et skjevforhold mellom sjangrene - eller er det et signal om at det utgis for mye dårlig poesi på norske forlag? Er det kanskje forlagsredaktørene som har skylda? Men hva da med de bøkene som får ros hos kritikerne, men som likevel underkjennes av de skjønnlitterære rådene i Kulturutvalget? Hva slags konsekvenser har nullingene for underskogen i norsk litteratur - og bør forfatterne gis en begrunnelse eller få tilbake mulighet til å anke, slik de hadde tidligere? Hvordan står det egentlig til i dagens innkjøpsordning? Og hvem skal avgjøre hva som er god litterær kvalitet?

Litteratur på Blå inviterer til debatt om nulling, kvalitetsvurderinger av poesi, og ryggraden i norsk litteraturpolitikk: statens innkjøpsordning til bibliotekene.

I panelet: lyriker og konsulent Inger Elisabeth Hansen, rådsmedlem i Kulturrådet og tidligere leder i Den Norske Forfatterforening Anne Oterholm, og poet Lars Haga Raavand, som selv ble “nullet” for sin nyeste diktsamling Vannsikt.

Ordstyrer: kommer!

Inngang: 50 kr

Alle elsker Dick: Valentine's-spesial om Chris Kraus

Da Chris Kraus utgav I Love Dick i 1997 på det lille, uavhengige forlaget Semiotext(e), solgte boka mindre enn hundre eksemplarer. Etter at et nytt opplag kom ut i 2006 har romanen imidlertid gjenoppstått; som kultbok, som et «feministisk geriljaskrift», som instagramfavoritt - og som «mesterverk». I 2016 ble I Love Dick filmatisert som TV-serie av Jill Soloway, og i disse dager kommer boka ut på norsk på Aschehoug forlag. I romanen følger den eksperimentelle filmskaperen Chris Kraus, 39, med mannen Sylvère Lotringer, en 56 år gammel universitetsprofessor fra New York, på et sabbatsår i California: Der spiser de middag med kulturkritikeren Dick, som hun blir hodestups forelsket i. På ektemannens oppfordring begynner hun å skrive brev til Dick for å gi uttrykk for sine følelser, og etter hvert blir også ektemannen involvert i brevskrivingen og, vikarierende, i Chris’ ikke-gjengjeldte besettelse. De blir en slags «filosofiske stalkers» (Susanne Christensen).

Kraus’ sjangeroverskridende roman benytter seg av ekte navn og dokumenter, og befinner seg et sted mellom (brev)roman, memoar og essay. Hedda H. Robertsen skriver: «[H]istorien handler egentlig om alt annet enn Dick – den handler om kunst, klasse, kjønn, om brevskriving som en litterær form, ubesvart kjærlighet som et potensielt utgangspunkt, avstand, nærhet, smerte som stimulering, osv.» (Fett 3/2016) Kraus analyserer, dissekerer og iscenesetter seg selv som en «mislykket» kvinnelig kunstner, økonomisk avhengig av sin mann og til og med mislykket som begjærsobjekt. «Boka kan leses som et antropologisk feltstudie der Kraus analyserer de sosiale og økonomiske premissene for en kvinnelig kunstner.» (Robertsen) «Hos Chris Kraus er det at «leve eksperimentelt» en filosofisk informeret, jeg-oppløsende skrive-leve-praksis.» skriver Susanne Christensen.

Utover I Love Dick har Kraus blant annet skrevet romanene Aliens & Anorexia, Torpor og Summer of Hate. Før hun gikk over til å skrive lagde hun en rekke kortfilmer, deriblant Simone Weil-inspirerte Gravity & Grace. Hun redigerer serien Native Agents på Semiotext(e) forlag.

Litteratur på Blå inviterer til samtale om Kraus’ forfatterskap, om kunst og kjærlighet, om selvbiografi og filosofisk stalking, og ikke minst om Dick. Med oss har vi litteraturkritiker Susanne Christensen, Manifest-redaktør Ellen Engelstad og forfatteren Hedda Robertsen. Samtalen ledes av Litteratur på Blås Hedda Lingaas Fossum. Velkommen!

Inngang: 50,-

Dørene åpner ca. 18.30

SUSANNE CHRISTENSEN er kritiker i Bokmagasinet og Vagant, og forfatter av blant annet Den ulne avantgarde (2011) og En punkbønn (2015).

ELLEN ENGELSTAD er utdannet litteraturviter og redaktør i Manifest Tidsskrift. Hun har jobbet som journalist og kritiker og er forfatter av boka Syriza. Den greske våren og kampen om Europas sjel. (2016)

HEDDA HØGBY ROBERTSEN er utdannet litteraturviter, forfatter og formidler. Hun har blant annet skrevet romanene Skutt i filler av Mads Mikkelsen (2008) og Ildfuglen (2012).

László Krasznahorkai: Satantango

Litteratur på Blå inviterer til en kveld viet den ungarske forfatteren László Krasznahorkai og hans kritikerroste dystopiske roman "Satantango".

Satantango (1985) er Krasznahorkais debutroman. Den forteller historien om livet i en fraflytningstruet bygd i et dystopisk kommunistisk Ungarn. Irimiás, som alle trodde var død, men som kan være en profet, eller hemmelig agent, eller djevelen selv, dukker opp fra intet og begynner å manipulere livene til dem som er igjen i bygda. Romanen blir beskrevet som en apokalyptisk visjon og velkonstruert narrativ med allegoriske tilsnitt. Oversetteren George Szirtes beskriver Satantango som "a slow lava flow of narrative, a vast black river of type".

I løpet av de siste årene har Krasznahorkai blitt stadig mer oversatt og vunnet stor internasjonal anerkjennelse. Han sammenlignes med forfattere som Gogol, Melville, Kafka og Beckett. I 2015 mottok Krasznahorkai den internasjonale Man Bookerprisen for sitt forfatterskap og nevnes ofte som mulig kandidat til Nobels litteraturpris. Siden 2016 foreligger romanen Satantango i norsk utgave på Cappelen Damm, oversatt av Kari Kémeny.

Kasznahorkai er også kjent for sitt samarbeid med filmskaper Belá Tarr og vært manusforfatter for flere av hans filmer, blant annet den nærmest åtte timer lange filmatiseringen av Satantango og filmene Werckmeister Harmonies og The Turin Horse.

Til denne samtalen har vi invitert forfatter Jonny Halberg og kritiker Christian Johannes Idskov. Med Satantango som fokus skal de snakke om Krasznahorkais litterære håndverk, Krasznahorkai som en sentral inspirasjon- og påvirkningskilde, samt forholdet mellom roman og film i samarbeidet med Belá Tarr. Samtalen vil bli ledet av Julia Wiedlocha fra Litteratur på Blås redaksjon. "… the short sentence is artificial – we use almost never short sentences, we make pause, or we hold on a part of a sentence end … but this characteristic, very classical, short sentence – at the end with a dot – this is artificial, this is only a custom, this is perhaps helpful for the reader, but for only one reason, that the readers in the last few thousand years have learned that a short sentence is easier to understand, this is also a custom, but if you think, you almost never use short sentences, if you listen …" - Krasznahorkai

I dybden: Tone Hødnebø

Da Tone Hødnebø utga sin sin første diktsamling på åtte år i fjor høst, ”Nytte og utførte gjerninger”, må det kunne kalles en begivenhet i norsk poesi. Diktene kan leses som en kampsone mellom det vi erfarer umiddelbart, og det vi forsøker å forklare eller fortelle til noen andre enn oss selv. Sentrale motiver som går igjen, er knyttet til hvordan vi speiler oss i omgivelsene og omvendt – og hvordan vi kan vite om det vi ser og hører, er sant. Tone Hødnebø har utgitt en rekke diktsamlinger siden debuten ”Larm” i 1989. Hun har mottatt flere priser og utmerkelser, og også virket som gjendikter i disse årene, sist av Anne Carsons ”Glass, ironi og Gud” (2014). I etterordet til hennes egenartede gjendiktning av Emily Dickinson (”Skitne lille hjerte”, 1995) skriver Hødnebø noe som like gjerne kan gjelde for hennes egen diktning: ”Hos Dickinson bryter de religiøse, naturvitenskapelige og høylitterære stilleiene høylydt og skjærende mot hverandre. Vesensforskjellige typer materiale blir skrudd sammen i den dickinsonske språkmaskinen: parlamentet sammenlignes med nervene, hjernen med himmelen, utopi med topografi, og en spaltning i hjernen med et flokete garnnøste.”

Med utgangspunkt i den nyeste samlingen åpner Litteratur på Blå vårens sesong med en dybdesamtale med Tone Hødnebø om hennes forfatterskap. Samtalen vil blant annet handle om forholdet mellom minne og historie i Hødnebøs forfatterskap, den personlige historiens forhold til den kollektive fortellingen, om litterære og vitenskapelige forelegg og om gjendiktningens betydning for hennes eget arbeid.

Som samtalepartner denne kvelden har Hødnebø med seg Morgenbladet-kritiker Carina Elisabeth Beddari.

Skrevet om ”Nytte og utførte gjerninger”:

”Diktsamling som appellerer ved sin pragmatiske tittel og sin poetiske-intellektuelle tenkemåte.” Margunn Vikingstad, Morgenbladet

”Hødnebøs dikt er selvgranskende gåter som belyser livets paradokser.” Espen Stueland, Klassekampen

«Lærde og utfordrande dikt, ofte i språk henta frå realvitskap, som tvingar lesaren til å sjå stadig nye samanhengar og stilla spørsmål ved etablerte posisjonar. Knut Ødegård, Vårt Land

«Tone Hødnebøs dikt gir svimlende innsikt i personlig sannhet.» Tom Egil Hverven, Klassekampen

CC: 50 kr.

Athena Farrokhzad och Svetlana Cârstean

Litteratur på Blå avslutar höstens program med en kväll om skrivande och översättning med poeterna Athena Farrokhzad och Svetlana Cârstean.

Svetlana Cârstean och Athena Farrokhzad träffades på Rumänska kulturinstitutets översättningsworkshop 2012. Här inleddes ett samarbete mellan de två poeterna som kom att översätta varandras debutdiktsamlingar Vitsvit och Skruvstädsblomman. Athena Farrokhzads diktsamling Vitsvit kom på rumänska och Svetlana Cârsteans Skruvstädsblomman på svenska i 2013. Deras gemensamma arbete fortsatte och våren 2016 kom boken Trado på Albert Bonniers Förlag och Rámus.

Hos Farrokhzad och Cârstean blir översättningen förräderi och kärlek. Språkarbetet blir ett sätt att förstå en annan människas erfarenheter, hennes familj och historia. Översättningen av varandra blir en lek och en jakt, en vilja att komma nära, att hitta ett tredje gemensamt språk och att hitta orden i utrymmet mellan språken.

Ur Trado:

Som om familjeberättelserna talade med varandra.

Som om de bråkade och blev sams med varandra.

Som om de satt mittemot varandra vid ett köksbord.

Som om de vid middagstid åt under samma talande tystnad.

...

Vi blir fastern som berättar om sin ungdoms äventyr.

Vi blir morbrodern som gör reglerna förhandlingsbara.

Vi blir svärmodern som är missnöjd med sitt barns val.

Vi blir hunden som tigger vid köksbordet.

Vi blir kusinen som har en karta över skogen.

Vi blir fadern som straffar olydiga barn.

Vi blir modern som förmanar.

Vi blir tvillingsystrar som leker i spegeln.

Athena Farrokhzad (f. 1983) bor i Stockholm och är poet, litteraturkritiker och lärare vid Biskops-Arnös författarskola. 2013 gav hon ut Vitsvit, som belönades med bl a Karin Boye-priset. Farrokhzads uppmärksammade debut kom i år ut i norsk översättning på Kolon Forlag under titeln Hvitverk i översättning av Tina Åmodt.

Svetlana Cârstean är född 1969 i Botoșani och bosatt i Bukarest. Hon är verksam som poet, journalist, översättare och redaktör. Hon ingick i Mircea Cărtărescus litterära cirkel vid universitetet i Bukarest och debuterade 2008 med den flerfaldigt prisbelönta diktsamlingen Skruvstädsblomman.

Arrangemanget har fått stöd av Norsk Oversetterforening.

I dybden: Stig Sæterbakken

Da Stig Sæterbakken døde i 2012, var han et viktig navn; som romanforfatter og essayist, som oversetter, skrivelærer og som en uredd stemme i samfunnsdebatten.

Sæterbakkens forfatterskap rommer romaner, diktsamlinger, fortellinger og ikke minst en rekke essaysamlinger. Det er et forfatterskap som søker mot ytterlighetene, mot mørket og mot overskridelsen av det som er kjent og gitt. Sæterbakken var også en dypt engasjert formidler av andres litteratur, og han har vært en viktig inspirator for unge forfattere.

I år ville Sæterbakken ha fylt 50 år.

Cappelen Damm markerer jubileet med å utgi antologien Alt menneskelig, der forfattere og kritikere fra flere generasjoner skriver om Sæterbakken. Og tidligere i høst utkom boka Ikke noe av dette handler om meg, Sæterbakkens etterlatte og selvbiografiske notater.

Litteratur på Blå inviterer til et dypdykk ned i et av samtidas viktigste forfatterskap. Redaktør for antologien, Audun Lindholm, møter forfatter og bidragsyter Johan Harstad til samtale.

Samtalen ledes av Grethe Fatima Syéd. Syéd disputerte i fjor ved Universitetet i Bergen for doktorgraden om Olav Duun, der hun holdt prøveforelesninga «Etikk og estetikk i Sæterbakkens ‘Det onde øye’», og hun er aktuell med et essay om Sæterbakken i tidsskriftet Vinduet nr. 2/2016.

USA-spesial

Samme kveld som amerikanerne går for å velge ny president varmer vi opp med valgkamp-vorspiel! Du får høre flere foredrag om USA og amerikansk kultur. Inger Merete Hobbelstad om Richard III: Inger Merete Hobbeltad er Shakespeare-elsker og aktuell med boka "Å leve med Shakespeare". Hun skal snakke om Richard III (ALIAS DONALD TRUMP).

Elisabeth Haarr om Dolly Parton Elisabeth Haarr har tidligere vevd teppet “Hommage til Dolly Parton”, og hun kommer til Blå for å snakke om kvinnefrigjøring, den store og den lille kunsten, og hvordan Dolly Parton balanserer på en knivsegg mellom glamour, hverdagen i en amerikansk småby, tristesse og en ambisjon om å bli større enn Elvis.

Mohamed Abdi om “Mellom verden og meg” Ta-Nehisi Coates skrev boken “Mellom verden og meg” i 2015, et brev til sin tenåringssønn om å vokse opp som afro-amerikaner i USA og om å kjenne rasisme på kroppen. Abdi skrev en lenger artikkel om boken for Vinduet.

Lars Holm Hansen om populisme Lars Holm Hansen har nettopp oversatt boka “Hva er populisme?” av Jan-Werner Müller. I tillegg til å vise hvordan populistiske påstander om å representere det “ekte” folket er et angrep på demokratiet, foreslår Müller en rekke strategier for å motvirke populistisk retorikk.

Mer kommer

Om bidragsyterne:

Elisabeth Haarr er tekstilkunstner. Gjennom flere tiår har hun arbeidet som kunstner, pedagog og kunstpolitisk aktivist. Hun har stilt ut i hele Norge, sist på Kunsthall Oslo med utstillingen “Strid”.Mohamed Abdi er skribent, masterstudent i pedagogikk ved Universitetet i Oslo, og fast spaltist i Morgenbladet.

Lars Holm-Hansen er sakprosaoversetter og tidligere universitetslektor i filosofi ved Universitetet i Bergen. Han har blant annet oversatt Martin Heideggers “Væren og tid” og "Om det politiske" av Chantal Mouffe.

CC: 50kr

Hjem, fremmedhet og identitet i tysk samtidslitteratur

Hvordan endrer litteraturen seg når den er skrevet i et fremmed land? Hvordan påvirker migrasjon og reiser den europeiske litteraturen?

Den 1. november inviterer Litteratur på Blå og Goethe Institut til samtale om hjem, fremmedhet og identitet i tysk og norsk samtidslitteratur, med utgangspunkt i en brennaktuell antologi med tekster av unge tyske forfattere. Vi får besøk av redaktør Matthias Jügler og en av bidragsyterne, Senthuran Varatharajah.

Antologien har tittelen Wie wir leben wollen – Texte für Solidaritet und Freiheit. På norsk: Hvordan vi vil leve – Tekster for solidaritet og frihet. Fra forlagets beskrivelse: En ny generasjon av forfattere i Tyskland seg spørsmålet om hva hjem, fremmedhet og identitet betyr. De utforsker sine egne røtter – i Iran, India, Sri Lanka, Jordan, Bosnia, Øst- eller Vest-Tyskland – og foreldrenes. De går inn i frykten både til dem som har flyktet fra sine hjemland og i sine medborgeres bekymringer. De anklager og prøver å forstå, er rasende og medfølende, er rådløse og oppfordrer til ettertanke.

Samtalen ledes av Simon Stranger, og vil foregå på engelsk.

Matthias Jügler er født i Halle/Saale i 1984. Han studerte germanistikk, nordistikk og kunsthistorie i Halle, Greifswald og Oslo og begynte deretter på et studium ved Deutsches Literaturinstitut i Leipzig. Forfatteren har mottatt flere utmerkelser for sitt arbeid, og han var bl.a. byskribent (Stadtschrieber) i Pfaffenhofen, stipendiat ved Literarisches Colloquium Berlin og Artist in Residence i Usbekistan. Hans debutroman Raubfischen utkom i 2015.

Senthuran Varatharajah, født i 1984, studerte filosofi, evangelisk teologi og kulturstudier i Marburg, Berlin og London. Varatharajahs familie flyktet fra borgerkrigen på Sri Lanka på 1980-tallet og slo seg ned i Tyskland. I den poetiske debutromanen Von der Zunahme der Zeichen beskriver forfatteren følelsene til en flyktning.

Simon Stranger har skrevet en rekke bøker for barn, ungdom og voksne siden debuten "Den veven av hendelser som vi kaller verden" i 2003. For "De som ikke finnes" ble han nominert til Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris. "Det som en gang var jord" (2015) er hans seneste utgivelse.

Sci-fi-fest på Blå!

 

Velkommen til sci-fi-fest! Den splitter nye Torshovgruppa på Nationaltheatret lanserer sitt rykende ferske sci-fi-teaterprogram, og Litteratur på Blå diskuterer science fiction-litteratur og transhumanisme.

Det blir musikk, dans og bra folk på Blå. Opplevelsen starter klokken 18.00. Aldersgrense: 18 år

DETTE SKJER:

// NATIONALT SCI-FI-TEATER Nationaltheatret tar sci-fi til teaterscenen sammen med den nye Torshovgruppa. Tirsdag 25. oktober presenterer skuespillerne hele repertoaret for de neste to årene på Nationaltheatret på Torshov. Bli med på festen, dans sci-fi-dans til sci-fi-musikk og utvid horisonten!

// LITTERATUR PÅ BLÅ/SCI-FI SPESIAL Samtale med blant andre Bodhisattva Chattopadhyay og Hallvard Haug om science fiction-litteratur, dystopi og transhumanisme.

// DJ, DANS OG SPEISA DRINKER I BAREN!

Rom for kritikk? En samtale om etikk, estetikk og politikk i norsk litteraturkritikk

I høst har Universitetsforlaget gitt ut storverket Norsk litteraturkritikks historie, som tar for seg kritikkens posisjon i norsk offentlighet fra 1870 til 2010. Boka tar opp sentrale problemstillinger i den norske litteraturkritikken gjennom 140 år, og viser hvordan den teknologiske utviklingen har endret den profesjonelle kritikkens rammevilkår. Den litterære offentligheten utvides gjennom bokblogger og andre digitale arenaer for litteraturkritikk- og formidling, og skillet mellom den profesjonelle og uprofesjonelle kritikeren er kanskje ikke lenger like tydelig.

Samtidig står litteraturkritikken under press som følge av nedgangstidene i mediebransjen og en stadig mer «klikk-drevet» journalistikk. Utenfor Norge ser man eksempler på at selv ikke forlagene ser behovet for å legge til rette for en litterær offentlighet på litteraturens premisser, når danske Gyldendal legger ned tidsskriftet Kritik. Hvordan kan vi forstå denne utviklingen i et historisk perspektiv, og hvordan ser fremtiden ut for norsk litteraturkritikk?

Denne høsten har også debatten om problemstillinger i «virkelighetslitteraturen» blusset opp igjen, i kjølvannet av kritiker Ingunn Øklands lesning av Vigdis Hjorths Arv og miljø. På hvilken måte kan litteraturkritikken reflektere over både etiske og estetiske spørsmål, uten å på den ene siden henfalle til diskusjoner om private forhold, og på den andre siden ignorere konsekvensene av levende modeller i litteraturen? Er dette et av de mest betydelige temaene for samtidens litteraturkritikk, eller fortrenger debatten om levd liv og fiksjon andre, viktigere spørsmål? Og hvordan har litteraturkritikken behandlet «virkelighetslitteratur» opp igjennom historien?

Litteratur på Blå inviterer til en samtale om etiske, estetiske og samfunnsaktuelle spørsmål i litteraturkritikken før og nå.

Tom Egil Hverven er hovedanmelder i Klassekampen, og har også vært litteraturkritiker i NRK. Han er tidligere blitt kåret til Årets litteraturkritiker av Norsk kritikerlag.

Cathrine Krøger er litteraturkritiker i Dagbladet.

Jon Rognlien er litteraturkritiker, forfatter og oversetter. Han har vært tilknyttet både Morgenbladet, Klassekampen, Dagbladet og NRK.

Sissel Furuseth er førsteamanuensis i nordisk litteratur ved Universitetet i Oslo og en av redaktørene for Norsk litteraturkritikks historie.

Ordstyrer for samtalen er Arne Borge, som er litteraturkritiker og medredaktør i Vagant.

Nathalie Sarraute, Rune Christiansen og tropismen

Litteratur på Blå inviterer til en kveld om Nathalie Sarrautes forfatterskap. Nathalie Sarraute (1900-1999) har vært en viktig litterær skikkelse, både sett i forlengelse av modernismen til Woolf og Joyce og som en del av nyromanbevegelsen. I Norge har flere av hennes verk blitt oversatt til norsk og hun blir stadig reaktualisert, senest med utgivelsen "Storm i et vannglass: Nøkler til Nathalie Sarrautes forfatterskap" skrevet av Elin Beate Tobiasson og utgitt på Solum Forlag.

Sentralt i forfatterskapet til Sarraute står begrepet tropisme. I forordet til den norske oversettelsen av Mistankens tidsalder skriver oversetter Bente Christensen om tropismebegrepet:

"Tropismer er et uttrykk hentet fra biologien, der det betegner bevegelser hos planter i en retning som er bestemt av ytre påvirkninger. Påvirkningene kan gi en såkalt positiv reaksjon, der plantene strekker seg mot påvirkningskilden, eller en negativ reaksjon, der planten trekker seg tilbake. Dette bruker Nathalie Sarraute som et bilde på det som skjer i kommunikasjonen mellom mennesker, under overflaten, under det sosiale ferniss og de åpent uttalte ord."

Denne samtalen vil kretse rundt Sarrautes tropismebegrep, for å komme tettere inn på Sarratues forfatterskap og som en forbindelse til forfatterskapet til Rune Christiansens.

Til denne samtalen har vi invitert skjønnlitterær forfatter Rune Christiansen, litteraturviter og forfatter Miriam Stendal Boulos og oversetter Bente Christiansen. Samtalen vil bli ledet av Litteratur på Blås redaksjonsmedlem Julia Wiedlocha. I tillegg til å gå i dybden på enkelte verker av Sarraute vil også se på Rune Christiansens forfatterskap _- i lys av nettopp begrepet tropisme.

James Baldwin og Giovannis rom

 James Baldwin (1924) vokste opp i Harlem og mange av hans tekster dreier seg om å være en svart amerikaner i, og utenfor, USA. I år er det 60 år siden han skrev romanen “Giovannis rom", om David, en amerikaner i Paris, som innleder et klaustrofobisk kjærlighetsforhold til Giovanni, samtidig som han skal gifte seg med Hella:

“Those evenings were bitter. Giovanni knew that I was going to leave him but he did not dare accuse me for fear of being corroborated. I did not dare tell him. Hella was on her way back from Spain and my father had agreed to send me money, which I was not going to use to help Giovanni, who had done so much to help me. I was going to use it to escape his room.”

I løpet av kvelden skal vi undersøke boken nærmere, og i tillegg snakke mer om “Ilden neste gang”, ett av flere essays Baldwin skrev om borgerrettsbevegelsen.

Til samtalen har vi invitert Rebecca Scherr, førsteamanuensis i engelskspråklig litteratur ved Universitetet i Oslo, og Michelle Tisdel, forskingsbibliotekar ved Nasjonalbiblioteket. Samtalen ledes av Litteratur på Blås Andreas Breivik.

Hva skjer i Tyrkia? Om Orhan Pamuk og utviklingen i Tyrkia

Orhan Pamuks forfatterskap er nært knyttet til Tyrkias turbulente historie. Gjennom en rekke romaner har han skildret så mange fasetter av det tyrkiske samfunnet – også de politisk betente – at Nobelkomiteen i 2006 ga ham litteraturprisen fordi han «på jakt etter sin hjembys melankolske sjel har funnet nye sinnsbilder for kulturenes strid og sammenfletning». Litteratur på Blå har invitert et knippe eksperter på både Pamuks forfatterskap og tyrkisk samfunn og politikk til å samtale om hvordan Pamuks skildringer av det tyrkiske samfunnets utvikling kan bidra til kaste lys over Tyrkias nåværende situasjon.

Tyrkias geografiske plassering på grensen til Asia og Europa betyr at landet har røtter i både øst og vest. Splittelsen som følger av dette dobbelte tilhørighetsforholdet er et fremtredende tema i hele Pamuks forfatterskap. Spenningen mellom konservativ islam og sekularisering, mellom fortid og nåtid, tradisjon og modernitet og mellom ulike politiske grupperinger preger alle hans romaner, som Mitt navn er Karmosin (1998/2003), Snø (2002/2005) og erindringsboka Istanbul (2003/2006). I hans seneste roman, Noe fremmed i mitt sinn, møter vi Mevlut, en ung mann hvis skjebne og liv er tett vevet sammen med det tyrkiske samfunnets utvikling og endring: det politisk urolige syttitallet, militærregimet på åttitallet, nittitallets ny-islamisering og bevegelsen mot et moderne kapitalistisk samfunn.

De mange konfliktene og spenningene Pamuk har skildret gjennom et helt forfatterskap fortsetter å spille seg ut. I løpet av et års tid har Tyrkia blitt rammet av ni blodige terrorangrep, senest mot flyplassen i Istanbul der 45 mennesker ble drept. Bak disse angrepene står både kurdernes opprørsgrupper og IS, og tyrkiske myndigheter har trappet opp kampen mot begge. Imens strømmer flyktningene over grensen fra borgerkrigen i Syria – ifølge UNHCR er tallet på flyktninger nå oppe i 2,7 millioner. Flyktningeavtalen landet har inngått med EU innebærer blant annet at Tyrkia skal bremse antall flyktninger som reiser videre til Europa. I bytte har EU godtatt visumliberalisering for tyrkere. Ikke nok med alt dette: Etter sommerens kuppforsøk har vi sett at president Recep Tayyip Erdogan benytter anledningen til å stramme grepet. I august ble for eksempel en av Tyrkias mest kjente samtidsforfattere, Asli Erdogan (som har fått tre romaner og flere essays oversatt til norsk), fengslet sammen med over 22 andre journalister fra den i overveiende tyrkiskspråklige, kurdervennlige avisa og nettpublikasjonen Özgür Gündem. Hun sitter fortsatt fengslet tiltalt for medlemskap i terroristorganisasjon, i likhet med den kjente lingvisten og oversetteren Necmiye Alpay og de to Özgür Gündem-redaktørene Zana Kaya og Inan Kizilkaya

Vi spør rett og slett: Hva skjer i Tyrkia? Og hvordan kan Pamuks forfatterskap bidra til å gi oss en forståelse for utviklingen?

Til å samtale om dette har vi invitert følgende gjester til Litteratur på Blå denne kvelden:

(oppdateres fortløpende)

Joakim Parslow har en doktorgrad i midtøstenstudier fra University of Washington, og har spesialisert seg på Tyrkia og tyrkisk politikk. Han har også tidligere undervist i tyrkisk språk og litteratur ved Universitetet i Oslo.

Ingeborg Fossestøl er oversetter, og jobber for tiden med å oversette Orhan Pamuks neste roman fra tyrkisk til norsk.

Gunvald Axner Ims er doktorgradsstipendiat i tyrkisk språk ved Uppsala Universitet. Han har tidligere skrevet masteroppgave om Orhan Pamuks forfatterskap, og oversetter fra tyrkisk til norsk.

Nefise Özkal Lorentzen er filmskaper, journalist og forfatter, og har jobbet mye med tematikk knyttet til islam og kjønn.

Ordstyrer for samtalen er Litteratur på Blås Ida Amalie Svensson.

Slippfest for Fett 3/2016

 

Velkommen til slippfest for Fett 3/2016!

Tirsdag 13. september samarbeider Litteratur på Blå med tidsskriftet Fett for å feire slipp av nytt nummer.

Temaet for denne utgaven er HEKS, og i nummeret har Fett utforsket heksen som historisk skikkelse, såvel som hennes kulturelle, idéhistoriske og politiske rolle – ikke minst for feministbevegelsen. Heksen har etter hvert fått en status som feministisk ikon. På 1960-tallet skrev feministgruppen W.I.T.C.H. i USA sitt heksemanifest, og kastet «spells» mot patriarkatet og kapitalismen. I dag ser vi en nyoppdaget interesse for heksefiguren i musikk, litteratur og populærkultur. Heksens egenrådighet, outsiderstatus og manglende tilpasningsvilje både fascinerer og provoserer. Heksen ler deg opp i ansiktet og gjør sin egen greie. Hun kan finne på å forlate selveste Adam – eller kreve å ligge øverst. I mellomtiden er «heks» et mye brukt skjellsord om kvinner med makt, særlig politikere - og de faktiske hekseprosessene utgjør sitt eget, mørke kapittel i europeisk historie.

Til slippfesten har Fett invitert et knippe fine folk til å lese, framføre og spille for oss:

- Aina Basso snakker om historiske hekseprosesser, - Aina Villanger framfører et stykke fra korverket «Lilith» - Victoria Kielland leser fra sin seneste roman, Dammyr.

Etterpå blir det konsert med Nosizwe!

Fett #3 vil være til salgs for 100 kr.

CC: 50 kr

Dørene åpner kl. 18:30. Programmet starter kl. 19:00.

Arrangementet oppdateres!

AINA BASSO er forfatter og historiker. Hun har blant annet skrevet Inn i elden (2013), en historisk ungdomsroman med hekseprosessene i Finnmark som bakteppe. I år er hun aktuell med Heksejakt, en sakprosabok for barn og unge om hekseprosessene i Norge og Europa ca. 1400-1700.

AINA VILLANGER debuterte i 2012 med den mye roste diktsamlingen langsang - et flytans habitat. I fjor skrev hun korverket Lilith sammen med komponist Hanne Hukkelberg, som en del av performancen Eden, Oslo: En rituell konfirmasjon i Liliths navn. Lilith var kvinnen som ifølge myten ble borte fra skapelsesberetningen, erstattet av Eva som ikke var mannens like men skapt av hans ribbein. Fra beskrivelsen av korverket:

«Hvilken betydning har det for oss at jordens første kvinne er forsvunnet og erstattet med et ribben? Kan det være at dette er den utelatte brikken som mangler i vår forestilling av kvinnelig identitet? Forsvinningsnummeret har dannet grunnlag for mange fortellinger: Lilith rir menn om nettene og stjeler deres sperm, Lilith forfører demoner, dreper guttebarn, suger livsmarg fra fødende kvinner, og farer rundt som en hevngjerrig mare. Den hjemløse Lilith ble en fallen kvinne, en demon som løftes fram til skrekk og advarsel. Men ble Lilith forvist eller gikk hun av egen vilje? Og måtte denne bevegelsen ut av paradis nødvendigvis ende i helvete?»

VICTORIA KIELLAND debuterte i bokformat i 2013 med kortprosasamlingen I lyngen, og har også en rekke småutgivelser bak seg på mikroforlaget A.K.R.O.N.Y.M. I år er hun aktuell med romanen Dammyr, som ifølge Morgenbladet gjør henne til «en av Norges mest oppsiktsvekkende forfattere».

NOSIZWE er en norsk/sørafrikansk sanger bosatt i Oslo, som spiller «en leken miks av soul, jazz, blues, elektronika og hip-hop, som sømløst blander sensuelle, modne lyder og tekster med en virvelvind av energi og ugagn.» Hun er høsten 2016 aktuell med sitt debutalbum «In Fragments».

Debutant-lesesirkel

Sommeren er på hell og det er på tide å ta fatt på den omfangsrike bokhøsten. For å hjelpe en stakkars leser med å navigere seg igjennom høstens utgivelser, har Litteratur på Blå-redaksjonen invitert et knippe av høstens debutanter til å delta i en lesesirkel med en liten tvist: forfatterne skal presentere hverandres utgivelser. Hver forfatter vil få utdelt en av de andre debutantene sine bøker, og skal deretter presentere teksten, før forfatterne leser opp fra sine egne tekster. Forvirrende? Kom og få det hele oppklart på Blå 6. september. Debutantene som bidrar, er:

Marie Aubert (f. 1979) debuterer med Kan jeg bli med deg hjem. For åpningsnovellen i denne samlingen vant Marie Aubert novellekonkurransen Litteratur på Blå arrangerte i samarbeid med Vinduet våren 2013.

Maiken Horn Bolset (f. 1989) har blant annet studert ved Skrivekunstakademiet i Hordaland. Narr er hennes skjønnlitterære debut.

Jon Krog Pedersen (f. 1981) har bakgrunn fra litteraturvitenskap, restaurantbransjen og tv-bransjen. I 2013 vant han skrivekonkurransen til Aschehoug Stemmer med pamfletten Også min kamp. Bekymringsmelding for Hanna Tidemann er hans første roman.

Sara Sølberg (f. 1983). Sølberg har studert fotografi og gått forfatterstudiet i Tromsø. Seismiske smell er hennes debutbok.

CC: 50 kr