Herta Müller – Ordenes onde sirkel

Muller Ny

«Hvert ord vet noe om den onde sirkelen“ er overskriften for Herta Müllers nobelprisforedrag. Slik Herta Müller fremstiller det er ordene levende, og har sin egen vilje, de taler når man vil tie, skriver det man ikke kan si. Herta Müllers ord, forteller hun selv, kommer fra en nødvendighet, og springer ut fra erfaringene hennes under Ceaușescus undertrykkende regime i Romania. Selv sier hun det slik:

«Jeg reagerte på dødsangsten med livshunger. Det var en ordhunger. Bare virvelen av ord kunne uttrykke min tilstand. Den stavet hva som ikke lot seg si med munnen. Jeg jaget rundt etter det opplevde i ordenes onde sirkel, til noe dukket opp som jeg ikke kjente fra før. Parallelt med virkeligheten begynte ordenes pantomime å tre i kraft. Den respekterer ingen realistiske dimensjoner, krymper hovedhandlingen og strekker ut det underordnede. Ordenes onde sirkel gir hals over hode en slags fortryllet logikk til det opplevde.»

Herta Müllers spesielle inntrengende, poetiske skrivemåte har betydd mye for flere norske forfattere. To av dem er Ingrid Storholmen og Brit Bildøen, som vi har invitert for å snakke om deres forhold til Herta Müller, både som forfattere og gode lesere. Cathrine Strøm vil lede samtalen.

Ingrid Storholmen er forfatter, oversetter og tidligere litteraturredaktør i Morgenbladet. I 2001 debuterte hun med diktsamlingen Krypskyttarloven, som fikk stor oppmerksomhet. Senere har hun gitt ut en rekke bøker som har fått flotte kritiker, og hun ble nominert til blant annet Brageprisen og Kritikerprisen. Diktene hennes finnes i utvalg som er blitt oversatt til 19 språk. Storholmen er blitt tildelt Ole Vig-prisen 2009, Bokhandlernes forfatterstipend 2010, Sultprisen 2010, Mats W. Nygaards legat 2010 og Tanums kvinnestipend 2011. Hennes første roman, Tsjernobylfortellinger (2009) er oversatt til engelsk, hindi og estisk, og skal settes opp som teaterstykke med premiere i mars 2015. I oktober 2014 er hun aktuell med sin andre roman, Her lå Tirpitz, som tar utgangspunkt i fortellinger om det tyske slagskipet Tirpitz under 2. verdenskrig.

Brit Bildøen (f. 1962) er er forfattar, oversetter og forlagskonsulent. Hun debuterte i 1991 med diktsamlingen Bilde av menn, og har siden gitt ut barnebøker, gjendiktinger, romanar og essays. For romanen Tvillingfeber (1998) ble Bildøen tildelt Osloprisen og Nynorsk litteraturpris, og nominert til Brageprisen. I 2001 kom romanen Landfastlykke, som Bildøen fikk Melsomprisen og Sigmund Skard-stipendet for. 2009 ga hun ut essaysamlingen Litterær salong på kvinnedagen, med essays om Gertrude Stein, Halldis Moren Vesaas, Amalie Skram, Doris Lessing og Elfriede Jelinek, en utgivelse som tar sikte på å oppmuntre kvinnelege skribentar og inspirere boklesrere av begge kjønn. Bildøen var festspilldikter ved Dei nynorske festspela i 2000. Til høsten er hun aktuell med sin åttende roman Sju dagar i august.

Cathrine Strøm arbeider til daglig på Deichmanske bibliotek, Grünerløkka, og er redaktør og forlegger i TransFe:r Forlag. I tillegg frilanser hun som litteraturkritiker, oversetter og skribent, og er med i arbeidsgruppen for Audiatur – Festival for ny poesi.

Arrangementet er et samarbeid mellom Litteratur på Blå og Goethe-Institut Oslo, og sammenfaller med avslutningen av en utstilling på instituttet: Herta Müller: Der Teufelskreis der Wörter. Utstillingen står på Goethe-Institut, Grønland 16, fra 1. – 30. september.