Etter oss, tegn. I anledning Tor Ulvens 60-årsdag

tor-ulven

Tor Ulven (1953-1995) var en av Norges viktigste forfattere på 1980- og 90-tallet, og en av norsk litteraturs mest mystiske og myteomspunne skikkelser. Han ble sjelden fotografert og så godt som aldri intervjuet, og ble tidlig oppfattet som en «forfatternes forfatter». Ulven ble tildelt priser, rost opp i skyene av kritikerne og kopiert og imitert av en hel generasjon unge forfatterspirer. Ulven blir gjerne sett som en lærd og kompromissløs pessimist, en meningsløshetens profet som ikke brydde seg om stort annet enn litteraturen – en slags norsk Giacomo Leopardi for det 20. århundre. Og myter har ofte en kjerne av sannhet. Ulvens tekstunivers er mørkt og dystert, han var en dødens og knoklenes dikter som mer enn noe annet fortvilte over livets meningsløshet. Samtidig er det mulig å finne en humanist midt i all fortvilelsen, en dikter som søker etter forståelse der den er som vanskeligst å finne. Og det er verdt å minne om noe Ulven en gang sa: At dersom han hadde måttet velge mellom litteraturen og bluesen, så ville han valgt det siste.

I år ville Tor Ulven fylt 60 år. Litteratur på Blå ønsker å markere dette ved å vie en kveld til hans forfatterskap. Hva særmerker Ulvens forfatterskap? Hvor bør man begynne? Hva skal man fortsette med? Og hvor kan vi merke Ulvens innflytelse på det norske litterære landskapet i dag, 18 år etter hans død?

Morten Moi har jobbet som forlagsredaktør i Gyldendal siden 1992. Tidligere i år vant Moi prisen Gullboken, som deles ut av Den norske Forleggerforening og Bokhandlerforeningen. Moi var redaktør for Tor Ulvens Etterlatte dikt, som ble gitt ut i 1996, og Essays, som kom ut i 1997.

Ole Robert Sunde er tildelt Aschehougprisen og Gyldendalprisen for sitt forfatterskap. For romanen Krigen var min families historie (2012) ble han nominert til Nordisk Råds litteraturpris. Sunde debuterte i 1982 og figurerte i den litterære offentligheten i kompaniskap med blant annet Tor Ulven.

Janike Kampevold Larsen er dr.art. i litteraturvitenskap. Hun disputerte i 2007 med avhandlingen Materielle variasjoner. Lesninger i Tor Ulvens forfatterskap.

Som ordstyrer har vi Torunn Borge, som sammen med Henning Hagerup har skrevet boka Skjelett og hjerte. Om Tor Ulvens diktning, av mange oppfattet som selve inngangen til Tor Ulvens forfatterskap. 

– Kunsten kan være som et lite plaster. Men plaster hjelper ikke mot kreft. Derfor blir det noe latterlig og hjelpeløst over kunsten. Jeg tror ikke man kan elske litteraturen. Man må samtidig avsky den for å kunne skrive gode bøker. Jeg blir ofte lei av å lese bøker, møkk lei det. På en måte hater jeg også litteraturen, det er ikke kokett sagt, det er faktisk sant. Det er noe komplett latterlig ved å skrive bøker og late som det er noe fryktelig viktig, som om litteraturen betyr noe. Hva forandrer den på saken? Nesten ingen ting.
            – Tor Ulven