I dybden: Roberto Bolaño

roberto

Susan Sontag hevdet en gang at Roberto Bolaño (1953–2003) var den mest innflytelsesrike og beundrede romanforfatteren fra sin generasjon i den spansktalende verden. 14 år etter den chilenske forfatterens bortgang er det heller ukontroversielt å kalle Bolaño en av de mest innflytelsesrike og beundrede forfatterne i moderne litteratur. Bolaños litterære univers er et viltvoksende, referanserikt og stilistisk vakkert sted, men også et rom for brutal utforsking av den uforklarlige volden og ondskapens natur, den intellektuelles stemme og ansvar, og ikke minst det ambivalente, halvt om halvt naivt romantiske og bitende skeptiske forholdet til kunstens og kunstnernes verden. Selv var Bolaño en polemiker av rang. Han kunne «ha lest Jorge Luis Borges under et bord hele livet», men hadde lite til overs for deler av den latinamerikanske boomen, Isabel Allende eller Gabriel Garcia Márquez.

Med den posthumt utgitte – og ufullendte – 2666 (2004) ble Bolaño for alvor et etablert navn i den verdenslitterære kanon. Romanen, som strekker seg over tusen sider, er et labyrintisk monumentalverk, et idérikt og mesterlig dypdykk i det 21. århundres litterære, kulturelle og politiske psyke. I kjernen av romanen ligger et hundretalls uoppklarte kvinnedrap i den meksikanske grensebyen Santa Teresa, et slags bestialitetens episentrum og et monument over kvinnehatets historie. Bolaños polyfone verk er nådeløs i sin utlevering av blant annet den historisk-biografiske metoden, profittjaget i kunstverdenen, turismen og reisens natur i nyliberalismens tidsalder og den latinamerikanske machisimo-kulturen, men også et gåtefullt, intertekstuelt reisverk i tradisjonen etter forfattere så forskjellige som Thomas Pynchon, W.G. Sebald, Júlio Cortázar og ikke minst Borges.

Hittil tolv romaner, deriblant Nazi Literature in the Americas (1996), Ville detektiver (1998) og Chilensk nokturne (2000), fire novellesamlinger og flere samlinger poesi er utgitt, og flere etterlate tekster står for tur. 2666 ble oversatt til norsk i 2015. Andre titler som foreligger på norsk er Ville detektiver, Chilensk nokturne og En stjerne i det fjerne, samt poesisamlingen De romantiske hundene.

Litteratur på Blå inviterer til panelsamtale om Roberto Bolaño, hvor vi vil snakke om sentrale temaer i hans forfatterskap. Hvilke forfattere har påvirket – og blir påvirket av – den chilenske forfatteren? Hva betyr egentlig alle referansene i forfatterskapet? Hva sier romanene hans om forholdet mellom tenkning og samfunn – og hvordan kan en forfatter leve politisk? Og ikke minst – hva betyr Roberto Bolaño for romankunsten i dag? Ordstyrer er Benjamin Yazdan fra Litteratur på Blå.

HANS PETTER BLAD er forfatter, dramatiker, regissør og Bolaño-entusiast, og oversatte En stjerne i det fjerne sammen med Kristina Solum i fjor.

KRISTINA SOLUM er oversetter og stipendiat ved UiO, og har oversatt fire av Bolaños verker til norsk. Hun mottok kritikerprisen i 2009 for sin oversettelse av Ville detektiver, og Bastianprisen for 2666 i fjor.

JOHN ERIK RILEY er forfatter, forlegger og redaksjonssjef for norsk skjønnlitteratur i Cappelen Damm, forhenværende redaktør i Vinduet (1998–2001) og stor Bolaño-fan.