Ikkje – En samtale med Agnes Ravatn

Ravatn

Agnes Ravatn har siden debuten i 2007 blitt kjent for en sin særegne stemme og et blikk for det unormale, det komiske i det tragiske, og menneskelige svakheter. Med sin hovlandske humor og gjennomgående ironiske distanse er hun noe så sjeldent som en ung kvinnelig superstjerne i litteraturnorge. For debutromanen Veke 53 fikk Ravatn Natt & Dags Bergenspris for beste bok i 2007. I 2011 mottok hun Språkrådets språkpris for de to essaysamlingene Stillstand og Folkelesnad.

I høst viser Ravatn gjennom to nye utgivelser en annen side som forfatter. Fugletribunalet er en thriller med TV-programlederen Allis Hagtorn i hovedrollen. Hun forlater mann og jobb etter en offentlig sex-skandale og begynner som hushjelp for Sigurd Bagge i håp om et anonymt liv. Etter hver som de to kommer hverandre nærmere blir det de begge bærer på stadig viktigere. Gjennom et dysfunksjonelt forhold prøver de to å nærme seg hverandre og boken stiller spørsmålet om hva som må til for å starte på nytt.

I november kommer Ravatns bidrag i Aschehougs serie Stemmer, med langdiktet Ikkje, en tekst med motstand, og med en ambivalens til temaet kjønn.

«Dersom dette kan
lesast som ein artig
petit om kafé og
amming så skyt meg.»

Agnes Ravatn snakker med Litteratur på Blås Åse Sjøstrand om hennes forfatterskap, om fascinasjonen for folket og for menneskers feilsteg.

Om Fugletribunalet (2013)
Avslutningen slår bokstavelig talt kloa i deg.
Cathrine Krøger, Dagbladet

Leseren underholdes underveis med gode formuleringer, syrlige understatements og fine situasjonsbeskrivelser. Men mot slutten ser man for alvor konturene av at dette er en ekte roman, man ser hvordan Ravatn har bygget opp fortellingen for å la den kulminere på en dramatisk måte. Og underveis får hun sagt noe som føles genuint nytt om skam, lyst og soning.
Bjørn Gabrielsen, Dagens Næringsliv

Om Folkelesnad (2011)
Denne boka er en skatt.
- Ellen Sofie Lauritzen, Dagsavisen

Om Veke 53 (2007)
Veke 53 er en fin debut full av gode og ikke minst morsomme scener, med pinlige, nedrige øyeblikk og genuin kontakt i tørrvittig form.
- Hilde Stubhaug, Morgenbladet

Den traurige settingen til tross, hovedpersonens sjølironi og Ravatns underfundige humor gjør dette til oppløftende lesing.
- Elin Linberg, Nationen.