Klart og uvirkelig – samtale med Judith Hermann

Tyske Judith Hermann brakdebuterte i 1998 med novellesamlingen Sommerhaus, später (Sommerhus, senere). For denne ble hun hyllet for å ha uttrykket melankolien til sin generasjon i Tyskland ved årtusenskiftet, hun ble tildelt den prestisjefylte Kleist-prisen, og oversatt til 17 språk – deriblant norsk.

I 2003 fulgte hun opp med Nicht als gespenster (Bare gjengangere), som også ble oversatt. Her følger vi kvinner på reise mellom kjærlighet, livstrøtthet og venting på noe ubestemt, de drar til Praha, Tromsø, Nevada og Reykjavik. Hermanns novellekunst er enkelt observerende, stemningsfull og maner fram livet i sin dramatiske hverdagslighet. Hun er sammenlignet med Raymond Carver, og kan møtes med hjemlige referanser til Liv Køltzow og Kjell Askildsen.

Hennes nyeste novellesamling Alice, kommer på norsk til våren. Her skriver Hermann om fem menn som dør, og de som elsker dem og blir igjen. Et utdrag fra Alice, oversatt til norsk av Sverre Dahl, blir presentert for første gang denne kvelden.

Hermann blir intervjuet av Litteratur på Blås Ellen Engelstad, og vil svare på tysk med tolkning til norsk. Kvelden blir slik et møte med det vakre, tyske språket som alle kan følge. Arrangementet er et samarbeid med Goethe Instituttet.

«Det finnes ingen annen ung forteller med en så utpreget, særegen stemme…»
- Frankfurter Allgemeine Zeitung

«En fordømt god forfatter».
- Die Tageszeitung

«Hun beviser styrken og ufravikeligheten i sin poetiske verdenstydning som selv døden, den største prøven på skalaen av alle tenkbare eksistensielle rystelser, preller av på som en irriterende feirehusgjest».
– Die Zeit om Alice

«Vi kommer med Judith Hermanns Alice. Den er kjempebra. Vi satser bare på ting vi tror på». – Karl Ove Knausgård i Aftenposten om at forlaget hans Pelikanen oversetter Hermanns’ siste