Peter Waterhouse: Krig og verden

Waterhouse (1)

Denne kvelden på Blå presenterer vi i samarbeid med Bokvennen Forlag den prisvinnande austerrikske forfattaren Peter Waterhouse. Waterhouse har studert germanistikk og anglistikk og fullført en doktoravhandling om Paul Celans dikting. Vi skal snakke om boka (Krig og verden) som kjem på norsk i mai, og som utan tvil må reknast som eit hovudverk i samtidslitteraturen. Gjennom eit barn sine auge brukar forfattaren den litterære forma til å (re-)konstruere verda, med uvissa, det usagte, det bortgøymde som drivkraft for å fortelje.

Peter Waterhouse har gitt ut eit tjuetals bøker, og skriv blant anna eksperimentell lyrikk. Han er dessutan aktiv som omsetjar frå engelsk og italiensk til tysk. På norsk finst verka Menz (Mennsk, Oktober 2004) og Blumen (Blomster, Gasspedal 2005), begge omsett av lyrikar og gjendiktar Arild Vange, som no også har omsett (Krig og verden) til norsk. Vange gjestar også Blå denne kvelden.

Arild Vange, som er fødd og oppvaksen i Bergen, er sjølv forfattar, og har gitt ut ein roman og fleire diktsamlingar. Han er sentral i litteraturmiljøet i Trondheim, og vil også samtale med Waterhouse under Æ Å Trondheim Litteraturfestival som finn stad 7.-10. mai.

Selv gatelyktene langs avkjøringsveien kan slås på med ordet skjønnhet. De blir ikke vakre av ordet, men litt lysere eller blusser opp; også blomstene rundt om står nå litt høyere og mer trafikkegnede eller trafikksikre. Med et slikt ord kan trafikken også saktnes og beroliges. Men i grunnen skjer ingenting. Noen såkorn legges i jorden. Å legge såkorn i jorden er naturlig. Gatelykten ruster på vindsiden, skjelver i vinden, fra bakken drikker den et slags rinnende vann, ved siden av en strikkevarefabrikk. Lykten blir brukt som et utplantet tre. Men kan beskytte gatelyktene. Idrettsplassen bak der er uten trær, men lyktopplyst. Varsomt, ennå uten støtte fra språket, berører naturen gatelykten og gatelykten naturen. (Hentet fra Blomster, Gasspedal 2005)

Foto: Margherita Krischanitz