Skeiv litteratur?

skeiv litt

 

Siden Gerd Brantenberg debuterte med den banebrytende romanen “Opp alle jordens homofile” i 1973, har skeive i Norge fått økte rettigheter og mer synlighet. Har litteraturen også forandret seg med disse endringene, og har den til og med spilt en rolle i rettighetskampene ved å bidra til normalisering? Skiller den skeive litteraturen seg i så fall fra andre tekster? Er litteratur skeiv hvis den handler om folk som bryter med normer for kjønn og seksualitet, eller sier begrepet noe om tekstens form? Er det et fruktbart begrep, eller er det heller en ulempe å bli plassert på hylla for skeiv litteratur? Betegner det en spesifikk lesning, eller er noen måter å skrive på mer skeive enn andre? Og kan vi gjøre et forsøk på å snakke om en skeiv litteraturkanon «fra antikken til i dag»?

I samarbeid med FRI – Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold inviterer vi til en samtale mellom forfatterne Ylva Wærenskjold, Gerd Brantenberg og Kristofer Folkhammar: Finnes en skeiv litteratur?

Gerd Brantenberg (f. 1941) er forfatter og tidligere lærer. Debutromanen “Opp alle jordens homofile” er den første åpne boka om homofili i Norge, et kampskrift mot heterosamfunnets undertrykking av homofil kjærlighet. På 70- og 80-tallet gjorde hun internasjonal suksess med den kjønnspolitiske romanen “Egalias døtre”.

Ylva Ambrosia Wærenskjold (f. 1988) er forfatter og debuterte i 2013 med boka “Kom hjem når sorgene har løpt forbi”, en intens roman om et lesbisk kjærlighetsforhold. I 2016 skrev hun diktsamlingen “Syv somre og femten vintre”.

Kristofer Folkhammar (f. 1983) er en svensk forfatter og kritiker. Han debuterte med romanen “Isak & Billy” i 2011, og har siden gitt ut diktsamlingen «När han kysste mig förlorade jag allt» og sist romanen «Magisterlekarna: sodomitisk melodram» i 2015.