Marshall McLuhan skrev i 1964 at “med hurtige skritt nærmer vi oss den endelige fase av forlengelsen av mennesket – den teknologiske “simulering” eller etterligning av bevisstheten. Derved vil kunnskapens kreative prosess bli forlenget til å omfatte hele det menneskelige samfunn, uansett hvor meget vi allerede har forlenget våre sanser og evner ved hjelp av de forskjellige media.” Forskning viser til at vi i dagens samfunn har lett for å miste konsentrasjonen etter åtte sekunder. En gullfisk mister konsentrasjonen etter ni. Dette raske tapet av konsentrasjon er mest sannsynlig en konsekvens av vår nye digitale livsstil.
Det er et halvt århundre siden McLuhan ytret sin skepsis mot mediene, lenge før internett, iPhone, Facebook, Instagram, Spotify, silkroad, droner og dab+. I dag snakker vi ikke om forlengelsen av mennesket gjennom mediet, men det faktisk nye teknologiske mennesket. Facebook har nå to milliarder individuelle brukere. Zuckerberg holder faktisk på å gå tom for mennesker “to connect”. Algoritmene kjenner oss bedre enn vi kjenner oss selv. Telefonen forteller oss hva vi liker og hva vi ønsker oss, og på internett er vi alle journalisten uten å måtte forholde oss til etablerte etiske retningslinjer.
Alan Greenfield skriver i boken Radical Technologies (2017) at “nettverksbasert digital informasjonsteknologi er veldig tilstede i alle våre liv. De former oppfatningene våre og valgene som er tilgjengelig for oss. De krever at vi mestrer uforståelige mengder kunnskap og tvinger oss inn i en konstant syklus av foreldelse og oppdateringer, og som med sin oppsiktsvekkende hastighet latterliggjør våre mest flittige forsøk med å ta de inn i betraktning.” Vår daglige bruk av det digitale, både sosiale medier, nettaviser, fora og andre informasjonskanaler former vår oppfatning av verden rundt oss uten at vi forstår helt hvordan det faktisk skjer.
Digitale medier har gjort tilgang til informasjon lettere tilgjengelig enn kanskje noe annet i livene våre. Men med slike mengder av informasjon oppstår det også brudd på ulike leserkontrakter, forholdet til sikre kilder og de siste årene har det vært mye snakk om falske nyheter. Vi kan velge hvem vi hører på, hva vi leser og bekreftelses av alle mulige overbevisninger er ett google-søk unna. Denne kvelden vil vi diskutere hva den nye digitale mediehverdagen egentlig gjør med vårt forhold til informasjon? Hvordan blir dagens journalistiske innhold påvirket når algoritmene blir kurator, altså at de skreddersyr vårt nyhetsbilde? Og gjør overfloden av informasjon, det David Foster Wallace kalte “Total Noise”, at vi leter etter steder der vi får bekreftet mistankene våre og verden vil virke forståelig?
I panelet: TRINE SYVERTSEN, professor ved institutt for medier og kommunikasjon ved UiO. Hennes forskningsfelt er blant annet digitale medier og mediepolitikk. I vår utga hun boken Media Resistance: Dislike, protest and abstention som blant annet handler om våre reaksjoner og protester mot sosiale medier. Boken kan leses på nett her: http://www.palgrave.com/de/book/9783319464985#otherversion=9783319464992
ASKILD MATRE AASARØD er journalist og podcastansvarlig i Morgenbladet. Han har tidligere skrevet om den kroppsnære teknologien og dens effekt på selvforståelsen. Som lydmann følger han også med på det som kan kalles ”den store lydifiseringen” og hvordan dette endrer vårt forhold til informasjon og litteratur
Ordstyrer er Eirin Andresen Betten fra Litteratur på Blås redaksjon.
