Minner om fremtiden: Siri Hustvedt og Karin Kukkonen i samtale
May
31
7:00 PM19:00

Minner om fremtiden: Siri Hustvedt og Karin Kukkonen i samtale

Litteratur på Blå har æren av å invitere til en samtale med forfatter Siri Hustvedt om hennes nyeste roman, "Minner om fremtiden" ("Memories of the Future"), og hvor den plasserer seg i hennes forfatterskap og nyere litterære strømninger.

I "Minner om fremtiden" leser vi om den 63 år gamle forfatteren SH som finner sin egen dagbok fra det året hun 23 år gammel flyttet til New York, direkte fra Minnesotas prærie. Det ble et skjellsettende år for den unge kvinnen der hun vandret rundt på Manhattan, fattig, sulten og med vid åpne sanser. SH bor i en dårlig leilighet i et slitent strøk. Vegg i vegg bor Lucy Brite, en plaget kvinne. Fortelleren blir besatt av å finne ut hvem Lucy er og hva som er galt. SH er ofte rasende - for ikke å bli sett, å bli tatt for gitt, å bli oversett, å bli fortalt hva som er riktig og galt for jenter. Dette er, i beste Hustvedt-tradisjon, en feministisk roman.

Samtalen ledes av Karin Kukkonen, professor i allmenn litteraturvitenskap ved Universitetet i Oslo. Hun har blant annet skrevet boken "A Prehistory of Cognitive Poetics: Neoclassicism and the Novel" og leder forskningsgruppen "Litteratur, kognisjon og følelser" ved UiO.

Om forfatteren
Siri Hustvedt står bak fire essaysamlinger, syv romaner, en diktsamling. I 2012 ble hun tildelt The International Gabarron Prize for Thought and Humanities. Hennes roman "Denne flammende verden" ("The Blazing World") ble nominert til Man Booker-prisen og vant The Los Angeles Book Prize for Fiction i 2014. Hustvedt har en doktorgrad i engelsk litteratur fra
Columbia University and underviser ved Dewitt Wallace Institute for the History of Psychiatry på Psychiatry Department of Weill Medical College of Cornell University. Bøkene hennes har blitt oversatt til mer enn 30 språk.

Arrangementet er et samarbeid med forskningsgruppen "Litteratur, kognisjon og følelser" ved Universitetet i Oslo. LCE er et tverrfaglig prosjekt som fører litteraturvitenskap, lingvistikk, psykologi og nevrovitenskap sammen i en felles samtale om litteratur.

Dørene åpner kl. 19.00. Samtalen begynner kl. 19.30
cc: 50,-
Samtalen vil foregå på engelsk.

View Event →

I dybden: Mummidalen
May
21
6:00 PM18:00

I dybden: Mummidalen

Som en flukt fra et krigsrammet Finland skapte Tove Jansson den fantastiske Mummidalen – en i utgangspunktet idyllisk og sommerlig barndomsverden bebodd av de hvite lubne trollene og deres venner. Siden den første boka utkom i 1945 har industrien rundt mummitrollene vokst seg massiv. Den inkluderer i dag fornøyelsesparker, tv-serier, kafeer, filmer og endeløse mengder av mummi-produkter. I havet av kaffekopper og sanger man lett får på hjernen må vi ikke glemme hvordan det hele startet: med ni bøker som gjennom tematiseringen av vennskap og ensomhet, utopi og undergang, hygge og uhygge har blitt stående som udiskutable klassikere innenfor både barne- og voksenlitteraturen.

21. mai inviterer Litteratur på Blå til en dybdesamtale om mummibøkene med Marie Alming og Janina Orlov. Alming er forfatter og radiojournalist, og skrev i 2008 en masteroppgave om mummibøkenes fremstilling av usynlige, uhyggelige og (u-)hjemlige rom. Her diskuterer hun hvorvidt disse rommene bidrar til å skape ulike nivåer i tekstene som appellerer til enten barne- eller voksenlesere. Orlov er oversetter, universitetslektor ved Stockholm universitet og Jansson-ekspert. I artikkelen ”Creating the Eternal Farewell” argumenterer hun for bevegelse som et av mummifortellingenes hovedtrekk – bevegelse mellom lys og mørke, fra barn til voksen, og alltid mot det evige farvel.

Samtalen ledes av Marthe Udnæs, som i sin masteroppgave skriver om mummibøkenes ensomhetstematikk.

«Jag ska berätta om att drömmen är viktigare än verkligheten», skrev Tove Jansson i et arbeidsnotat til den siste mummiboka Sent i november. Sitatet vil fungere som utgangspunkt for samtalen, der vi vil diskutere bøkenes status som barnelitteratur og reise spørsmål rundt hvordan de fremdeles fengsler og fascinerer et voksenpublikum. Hva rører seg i dypet av denne trygge, barnlige sommerverdenen? Og hva skjuler seg bak den lykkelige, harmoniske mummifamilien?

CC: 50,-

Dørene åpner 18:00, og samtalen begynner 18:30.

Vel møtt!

View Event →
Future Histories from the Middle East and South Asia
May
20
7:00 PM19:00

Future Histories from the Middle East and South Asia

Litteratur på Blå, in association with the Department of Culture Studies and Oriental Languages (IKOS) at UiO welcomes you to a conversation on future histories, science fiction, and the fantastic, in the Middle East and South Asia, with authors Nael Eltoukhy, Samit Basu, and N. İpek Gökdel, moderated by Teresa Pepe.

Nael Eltoukhy is an Egyptian novelist, essayist, journalist and translator of Hebrew literature into Arabic, who currently lives in Berlin. He has published two novellas and three novels in Arabic. The English translation of his second novel, Women of Karantina (AUC Press, 2014), was longlisted for the fiction prize of the 2015 FT/ Oppenheimer Funds Emerging Voices Awards. His most recent novel, Out of the Gutter was published in Arabic in 2018.

Samit Basu is the acclaimed author of several fantasy and SF novels, including the Gameworld trilogy (2003-07) and the Turbulence duology (2010-13). He is also the co-director/writer of House Arrest (Netflix, winter 2019), a columnist, comics writer and children's writer.

N. İpek Gökdel graduated from Boğaziçi University. She travelled to England to further her education on Communications, where she started working at the London office of Saatchi & Saatchi. After working in advertising for several years, she founded her own production company where she produced or wrote various television programs. She still works as a communications consultant and writes novels. Her bestselling novel Karakalem ve Bir Delikanlının Tuhaf Hikayesi (translates as A Strange Story of Charcoal and a Young Man) and its sequel are the basis of the superhero fantasy TV series The Protector, Turkey’s first original series on Netflix.

Teresa Pepe is Associate Professor in Arabic at the University of Oslo. Her work has focused on the recent rise of a dystopian novelistic genre in Arabic literature, highlighting the connection between the aesthetic of these novels and the political unfolding of the Arab Spring. In her book Blogging From Egypt: Digital Literature (2005-2016), (Edinburgh: EUP, 2019), Pepe shows how, in the tragic aftermath of the 2011 uprisings, bloggers from Egypt have turned to writing "critical dystopias," that is, novels that project deeply negative vision of the future, but that still leave some form of hope. She has recently edited a volume with Stephan Guth entitled Arabic Literature in the Posthuman Age (Harassowitz Verlag 2019), that examines the use of dystopia, necropolitics, monsters and satire in Arabic literature today.

The doors open at 19 PM. The conversation starts 19.30 PM.
cc: 50 kr.

The conversation will be held in English.

View Event →
Aniara: Kanaan, Sunniva Du Mond Nordal og Johann Grip
May
14
7:00 PM19:00

Aniara: Kanaan, Sunniva Du Mond Nordal og Johann Grip

Velkommen til en helt spesiell kveld om Harry Martinsons sf-klassiker «Aniara», med bidrag av Johann Grip, Sunniva Du Mond Nordal og Kanaan. Verket er nesten 70 år gammelt og noe så sjeldent som et episk dikt om romfart, eller, som det sf-sjangeren tro heter hos Aadu Ott og Lars Broman, et forsøk på å mediere mellom vitenskap og poesi, mellom trangen til og vanskeligheten med å forstå. For denne kvelden legger vi til et ekstra forhandlingsnivå, mellom musikk og litteratur.

Den store begivenheten denne kvelden er urfremføringen av samarbeidet mellom skuespiller Sunniva Du Mond Nordal og instrumentaltrioen Kanaan - Band. Med Martinsons dikt som rammeverk vil denne nye kvartetten fremføre et helt nytt verk inspirert av psykedelisk musikk, spacerock og astral-jazz. I spennet mellom det vare og det desperate i «Aniara» får de fire utfolde seg fritt, fra buldrende riff til eteriske åpne strekk. Johann Grip innleder seansen med et innlegg om verket.

Arrangementet starter 19:30
50,- inngang
18+

View Event →
Kim Hyesoon og Don Mee Choi: Koreansk poesi på Blå
May
7
7:00 PM19:00

Kim Hyesoon og Don Mee Choi: Koreansk poesi på Blå

Litteratur på Blå kan med glæde præsentere Kim Hyesoon, én af Sydkoreas vigtigste og mest markante feministiske poeter, og hendes amerikanske oversætter og poet Don Mee Choi.

Hyesoons vidtstrakte poesi opererer et sted mellem bizar, eventyrlig surrealisme og konkrete hverdagshændelser, som er både smertefulde, makabre og morsomme. Modstridende størrelser, der kan læses som allergorier over Koreas moderne politiske historie og patriarkatets undertrykkende betingelser.

I et interview med Don Mee Choi siger Hyesoon, at hendes tidlige poesi blev opfattet som apolitisk, fordi hun under 1980’ernes diktatur primært skrev om ”madlavning og ingredienserne var døden.” Hun blev forgænger for en særlig bølge af feministisk poesi og har selv udtrykt, at hun forsøgte at gøre tyngden i undertrykkelsen til noget legent og let. Både genkendelige objekter, kropslige lyde og død finder vej ind i digtene. I interviewet, der fungerer som forord til Autobiography of Death, siger hun: “Womens language is the language of death. The body of a woman poet is a form of text. But it’s a text of the deaf, mute and blind. That’s because the mother-tongue sits on men’s tongue.”

Hyesoons og hendes poetiske praksis bliver på Blå udforsket i møde med Don Mee Choi og deres amerikanske forlægger Johannes Göransson, samt Gunnar Wærness, der i sin tid stod bag den første norske oversættelse af Hyesoons poesi i antologien Verden finnes ikke på kartet. Der bliver samtale om Hyesoons forfatterskab, oversættelse af koreansk poesi og oplæsninger af Hyesoons og Mee Chois poesi på både koreansk, engelsk og norsk.

Arrangementet begynder kl. 19.30 og varer ca. 1 time og 20 minutter. Dørene åbner kl. 19:00.

CC: 50,-

Arrangementet er støttet af LTI Korea.


Mere om deltagerne:

Kim Hyesoon blev første gang publiceret i 1979 som en af de første kvindelige poeter i Sydkoreas prominente tidsskrift ”Litteratur og Intellekt”. Hun har siden udgivet en række digtsamlinger og er oversat til adskillige sprog, på engelsk med bl.a. Sorrowtoothpaste Mirrorcream (2011), I'm OK! I'm Pig! (2014) og senest Autobiography of Death fra i fjor. Udover poesien, står hun bag flere essaysamlinger om kvindens marginaliserede og begrænsede position i Sydkorea. Hun har, blandt mange andre litterære priser, modtaget Kim Su-yongs Literary Award som den første kvinde.

Don Mee Choi er amerikansk, men født i Sydkorea. Hun har, foruden sine seks eminente oversættelser af Kim Hyesoon, bl.a. udgivet digtsamlingerne Hardly War (2016) and The Morning News Is Exciting (2010). Hun har modtaget en Whiting Award, Lannan Literary Fellowship og Lucien Stryk Translation Prize. Hun vil på Blå læse både Hyesoons og egne digte.

Johannes Göransson er forlægger, oversætter, poet, kritiker og redaktør for det feministisk funderede Action Books og deres serie af koreansk poesi, herunder Kim Hyesoon og Don Mee Choi. Han skriver kritik om oversættelsesteori og vil i anledningen præsentere sit essay om oversættelsen af Hyesoon og koreansk poesi.

Gunnar Wærness er, blandt andre titler, forfatter, oversætter og redaktør. Wærness debuterede i 1999 med digtsamlingen Kongesplint, som han fik Tarjei Vesaas debutantpris for. Han har siden udgivet en række digtsamlinger, senest Brageprisnominerede Venn med alle (2018). I 2010 redigerede han i samarbejde med Pedro Carmona-Alvarez antologien Verden finnes ikke på kartet med oversat poesi i udvalg. Her blev Kim Hyesoon for første gang præsenteret til det norske publikum i gendigtning og med efterord af Jarne Byhre.

View Event →
Vold og Schjerven Mollerin: Historien om Mor Godhjerta
Apr
2
5:00 PM17:00

Vold og Schjerven Mollerin: Historien om Mor Godhjerta

Litteratur på Blå inviterer til en dybdesamtale mellom to generasjoner og to prominente skikkelser i den norske litteraturen: lyriker, oversetter og essayist Jan Erik Vold og forfatter, litteraturviter og essayist Kaja Schjerven Mollerin.

Tidligere i år utga Gyldendal Norsk Forlag Kaja Schjerven Mollerins "Historien om Mor Godhjerta", en bok som tar for seg Jan Erik Volds diktsamling "Mor Godhjertas glade versjon. Ja" fra 1968, en av de viktigste og mest toneangivende poesiutgivelsene i senere norsk litteraturhistorie. Schjerven Mollerin har undersøkt Volds arkiv fra tiden rundt diktsamlingens tilblivelse og forsøker å se diktene i et nytt lys.

Velkommen til en samtale om Mor Godhjerta, poesi og Oslo by!

Dørene åpner kl. 19.00. Samtalen begynner kl. 19.30.
cc: 50 kr.

View Event →
Witold Gombrowicz: Kosmos - samtale og lansering
Mar
19
7:00 PM19:00

Witold Gombrowicz: Kosmos - samtale og lansering

Litteratur på Blå feirer den nye norske oversettelsen av Witold Gombrowiczs siste, sprøeste og muligens beste roman: Kosmos!

Witold Gombrowicz (1904–1969) utga Kosmos i 1965. Det ble hans siste utgivelse og et høydepunkt i et nyskapende og markant europeisk forfatterskap som har vært retningsgivende for flere generasjoner av norske litterater – fra Dag Solstad til Karl Ove Knausgård.

Vi inviterer til samtale om romanen Kosmos, forfatterskapet til Gombrowicz og betydningen det har hatt for den norske litteraturen.

I panelet:

Agnes Banach – litteraturviter og oversetter. Har blant annet oversatt Kosmos, Transatlantyk og Dagbøkene av Gombrowicz til norsk på Flamme Forlag. I 2013 mottok hun Kritikerprisen for sin oversettelse av Dagboken 1953–1958 av Witold Gombrowicz.

Tor Eystein Øverås – essayist, forfatter og litteraturkritiker.

Samtalen ledes av Julia Wiedlocha fra redaksjonen.

Skuespiller Henrik Rafaelsen leser.

Dørene åpner kl. 19.00. Samtalen begynner kl. 19.30.
cc: 50 kr.

Velkommen!

View Event →
Fantastiske bøker: Gunnhild Øyehaug
Mar
12
7:00 PM19:00

Fantastiske bøker: Gunnhild Øyehaug

Velkommen til en dybdesamtale med Gunnhild Øyehaug om hennes bøker som en del av det fantastiske segmentet i norsk samtidslitteratur.

Gunnhild Øyehaug er forfatter og lærer ved Skrivekunstakademiet i Hordaland. Hun har skrevet en rekke romaner, novellesamlinger og essays og er for tiden aktuell med romanen "Presens Maskin" på Kolon Forlag.

I "Presens Maskin" er ikke mye ulikt fra vår verden bortsett fra en mor og datter som er adskilt i to parallelle universer som følge av en feillesning. Hva gjør fantastiske elementer med skjønnlitteraturen? Har de en plass i den norske prosaen?

Vi inviterer til en samtale om "Presens Maskin", forfatterens forhold til det fantastiske og hvilken betydning forfattere som Gogol, Kafka, Borges, Olav H. Hauge – samt Charlie Kaufman og Michel Gondry har hatt for hennes skrivepraksis.

Gunnhild Øyehaug intervjues av Julia Wiedlocha fra redaksjonen til Litteratur på Blå.


Dørene åpner kl. 19.00. Samtalen starter kl. 19.30
cc: 50 kr

View Event →
Kroppen
Mar
8
7:00 PM19:00

Kroppen

FREDAG 8.MARS | ID: 20 | CC: GRATIS | KL. 19.00-23.00

8. mars inviterer BLÅ, Litteratur på Blå og Balansekunst til en kveld i KROPPENs tegn, med debatt, utstilling og konsert (med rom for øl og prat mellom slagene).

I sin nyttårstale oppfordret statsministeren norske kvinner til å føde flere barn, før FrPs Amundsen foreslo å kutte i barnetrygden for at kvinner med innvandringsbakgrunn skal føde færre barn. Samtidig har abortloven igjen vært oppe til forhandling. Kvinners reproduktive rettigheter blir på én og samme tid priset og forsøkt kontrollert, en dobbelhet vi ofte ser i dystopiske fremtidsvisjoner i litteratur, TV og film. Den kontrollerte kvinnekroppen har også blitt et virkemiddel i politisk aktivisme, som demonstrantene mot regjeringens abortlovgivning i januar kledde seg i røde kapper inspirert av The Handmaid’s Tale.

Skyldes populariteten til feministiske dystopier at de speiler samfunnet vårt, hvor kvinners rettigheter er under press, eller er de til skrekk og advarsel? Gir de håp, eller oppfordrer de til motstand? Hvor går egentlig grensen mellom framtidsadvarsler og dystopisk «torturporno» hvor kvinnekroppen bare objektiveres for å sjokkere seeren? Og hvem sine kropper er det egentlig snakk om, når den kroppslige autonomien står på spill?

Nora Mehsen er kriminolog og samfunnsdebattant, og skriver blant annet for Morgenbladet.

Kristin Engh Førde er postdoktor ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning, UiO, og har skrevet en avhandling om internasjonal surrogati.

Ida Amalie Svensson er litteraturviter og redaksjonsmedlem i tidsskriftet Fett.

Anna Smajdor er førstamanuensis i filosofi ved Universitetet i Oslo (UiO), med en doktorgrad i bioetikk.

Samtalen ledes av Ingeborg Sivertsen Landfald fra Litteratur på Blå.

Det blir også konsert med Listen to Girl!
Midt i den blomstrende unge kreative musikkscenen finner vi den eksperimentelle indie-duoen Listen to Girl. Duoens andre plate Long-term World ble sluppet 1. februar på Earthly Habit. Duoens intime, delikate sound er en invitasjon til å la seg bli dratt med inn på nye territorier.

Listen to Girl består av gitarist/sanger Christian Winther og multiinstrumentalist Ina Sagstuen, begge velkjente navn på den sjangeroverskridende musikkscenen fra band som Torg, Monkey Plot, Susanna & The Brotherhood of Our Lady og Skadedyr. Med forlokkende låtskriving, nyskapende tanker, to magiske stemmer og drivende gitar omfavner duoen kjærligheten til post-punk, indie folk og bossa.

“Magien ligger i de to stemmene. Alt kunne vært sunget av han og henne, og stemmene glir inn i hverandre på helt unike måter.” - Marius Lien, Morgenbladet


Etter debatt, utstilling og konsert blir det Klubb: SASSY 009 + Purpurrpurple, Antiklang / BLÅ 💪

View Event →
Lansering: Tenker hjernen? språk, menneske, teknikk
Feb
12
7:00 PM19:00

Lansering: Tenker hjernen? språk, menneske, teknikk

Litteratur på Blå og Vidarforlaget inviterer til lansering av Arild Utakers nye essaysamling "Tenker Hjernen? språk, menneske, teknikk".

Boken prøver å si noe om språklighet som et grunnleggende trekk ved vår menneskelige eksistens. Den tar opp sammenhenger mellom språk og tenkning, tenkning og kunnskap, kunnskap og vitenskap, og den knytter språket til kroppen, til øre og øye, hånd og munn, og til eldre og moderne kommunikasjonsteknologier eller «språkteknologier», fra tale til skrift og fra telegraf til telefon. Den gir innsikt i gamle og nye betydninger av grammatikk, logikk, retorikk og etikk, utvikler begreper om teknologi og teknikk, fremhever feiltakelser og ufrivillig viten som veier til sannhet og den snakker om språkets grenser. Ikke minst fører den leseren inn i tankene til noen av dem som har tenkt best om språk.

I panelet sitter nevropsykolog og forfatter Ylva Østby, Remi Nilsen fra Le Monde Diplomatique, sosiolog Øyvind Pålshaugen, filosof Amund Børdahl og Arild Utaker.


Velkommen til lansering og samtale om hjernen, språk, sansning og teknologi.

Dørene åpner 19:00. Samtalen begynner 19:30.

50,- inngang

View Event →
Et filosofisk blikk på den globale klimakrisen
Jan
29
7:00 PM19:00

Et filosofisk blikk på den globale klimakrisen

Høsten 2018 utga filosofen Arne Johan Vetlesen og sosiologen Rasmus Willig boken «Hva skal vi svare våre barn?», et filosofisk kampskrift om miljøkrisen. Her tar forfatterne et oppgjør med enkelte systemfaktorer som hindrer oss i å tenke klart om og reagere på klimaendringene, det de kaller for nåtidens ni «ruser». Blant dem er troen på at redningen finnes i teknologiske fremskritt, overdreven outsourcing i det offentlige og private liv og sosiale medier.

Siden 2012 har Thomas Hylland Eriksen ledet forskningsprosjektet «Overheating: The three crises of globalisation». Prosjektet stiller spørsmålet: I hvilken grad er den moderne verden bærekraftig i relasjon til de tre krisene som utgjør klimaforandringer, den økonomiske sektoren og kulturell identitet, og deres interne dialog? Forskningsprosjektet har ført til utgivelser som «Overheating: An Anthropology of Accelerated Change» (2016) og «Boomtown: Runaway Globalisation on the Queensland Coast» (2018).

Litteratur på Blå inviterer til en samtale om dagens klimautfordringer, en overopphetet verden, FNs klimarapport og utfordringene ved å forsvare dagens klimapolitiske handlinger overfor kommende generasjoner.

I panelet:

Arne Johan Vetlesen er professor i filosofi ved Universitetet i Oslo. Siste utgivelse «Hva skal vi svare våre barn?» (2018) i samarbeid med Rasmus Willig.

Thomas Hylland Eriksen er professor i sosialantropologi ved Universitet i Oslo. Siste utgivelse «Boomtown: Runaway Globalisation on the Queensland Coast» (2018).

Samtalen ledes av Litteratur på Blås redaksjonsmedlem Eirin Andresen Betten.

Dørene åpner kl 19.00; samtalen starter kl 19.30.

Cc: 50,-

Vel møtt!

View Event →
I dybden: W.G. Sebald
Dec
11
7:00 PM19:00

I dybden: W.G. Sebald

W.G. Sebalds forfatterskap står i en særstilling i moderne europeisk litteratur. Fra debutboka "Nach der Natur" (1988) og til "Austerlitz", som utkom noen måneder før forfatterens død i desember 2001, ble Sebald gjentatte ganger, og stadig oftere, løftet fram som en av det 20. århundrets siste store forfattere av en mengde begeistrede kritikere, fra James Wood til Susan Sontag - som brukte Sebald som bevis på at "litterær storhet" enda fantes.

Så hva slags bøker er det snakk om? 
Sebald er mest kjent for de fire prosabøkene "Vertigo" (1990), "De utvandrede" (1992), "Saturns ringer" (1995) og "Austerlitz". Bøkene lar seg ikke kategorisere: De er vel så mye reiseskildringer, essays, biografier, historiske verker og fabler som romaner eller novellesamlinger. Fortløpende føres dialoger med litteratur- og kulturhistorien, ofte i form av stjålne sitater, antydninger, henvisninger, fra forfattere som Kafka, Benjamin, Walser, Borges og Wittgenstein. Sjangerkrysningen forlenges av en utstrakt bruk av fotografier, og av en virkelighetsnærhet som setter bøkenes begrep om "historie" og "sannhet" på spill.
Og nettopp historie, sannhet, tid og erindring er sentrale begreper: På ulike og samtidig svært like vis kretser bøkene inn relasjonen mellom fortid og nåtid, mellom individ og samfunn, mellom skriving og liv, og, i sentrum av det hele, spørsmålet om Tysklands posisjon i det 20. århundret.

I vårt siste arrangement for semesteret inviterer Litteratur på Blå til en samtale om W.G. Sebalds forfatterskap.
I panelet sitter Espen Ingebrigtsen, postdoktor ved Universitetet i Bergen og forfatter av Sebald-studien "Bisse im Sacktuch", og Ingrid Nielsen, poet og førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger. Samtalen ledes av Even Teistung fra Litteratur på Blå.

CC: 50,-

Vel møtt!

View Event →
Forfatterportrett: Eline Lund Fjæren
Dec
4
7:00 PM19:00

Forfatterportrett: Eline Lund Fjæren

4. desember kommer Eline Lund Fjæren til Litteratur på Blå for et dybdeintervju om sitt skjønnlitterære forfatterskap – som nå teller tre romaner. Samtalen ledes av Benjamin Yazdan fra redaksjonen.

Forbruk i september (Oktober, 2018), som er Fjærens tredje bok, viderefører en særegen formbevissthet og sentrale motiver fra Ung jente, voksen mann (2013) og Klokken og sengen (2015), men er kanskje hennes sterkeste romantekst så langt. Romanen, som omhandler Emilie og Espen, henholdsvis lovende kulturjournalist og hakket mer etablert litteraturkritiker i en norsk ukeavis, fortoner seg som et kondensert, relasjonelt kammerspill om forstillelse, ensomhet og livsrytmer; det hun kaller den «generelle forvaltningen av et selv». Det kontrollerte stilleiet og de uventede beskrivelsene rommer både underspilt komikk og elegante perspektivskifter, og kan sende tankene til andre fremtredende stilister i samtidslitteraturen, som en Rachel Cusk. Samtidig er Forbruk i september en roman med et skjerpet blikk for det man kan kalle en litterær situasjonskunst – med stor teft for "registreringen" av affekter, umerkelige gester og tyngende selvbevissthet fra ett øyeblikk til det neste. Lund Fjæren jobber også som spaltist i Morgenbladet.

Vi gleder oss! 

Dørene åpner 19.00, samtalen begynner 19.30.
CC: 50,-

View Event →
Sjangersprang: Kuratorteksten
Nov
27
7:00 PM19:00

Sjangersprang: Kuratorteksten

Hvordan bør vi skrive om kunst? Litteratur på Blå inviterer til samtale med Lotte Konow Lund, Maria Horvei og Kåre Bulie om problemer og muligheter for kuratortekstsjangeren og kunstspråket. Vi diskuterer ståa for det norske kunstspråket i dag, hva som kjennetegner godt språk om kunst, og hvorfor temaet har betydning også utenfor den smale kunstoffentligheten. Med vår nye samtaleserie tar vi spranget fra kjernen av litteraturfeltet over til andre institusjoner og sjangre det er interessant å undersøke i lys av litteratur- og språkvitenskapen. Dette arrangementet er det første i rekken.

***
For snart sju år siden ble betegnelsen «International Art English» for første gang brukt for å beskrive det teoretiserte, abstrakte, og for utenforstående ofte absurde språket folk fra kunstverdenen kan benytte når de omtaler kunstverker eller utstillinger. I artikkelen ved samme navn gjør kunstneren David Levine og sosiologen Alix Rule en lingvistisk korpusanalyse av kuratortekster fra den toneangivende nettplattformen e-flux. Der finner de at enkelte språklige trekk forekommer langt hyppigere i disse tekstene enn i standard engelsk: Med vokabular lånt fra post-strukturalistisk teori, eksperimentell bruk av ord fra hverdagsspråket og en forkjærlighet for tysk- og franskinspirerte setningskonstruksjoner, skapes en helt egen sjargong forfatterne mener å kunne spore tilbake til miljøet som etablerte tidsskriftet October på søttitallet. Et viktig poeng for artikkelforfatterne er at språket ofte benyttes til å skape avstand mellom dem som behersker det og dem som ikke gjør det.

Her hjemme ble artikkelen løftet inn i kulturoffentligheten av blant andre Lotte Konow Lund, i et essay der hun oppfordret kunstnerne til å ta tilbake språket om kunsten. Den konkrete måten de snakket om kunst seg i mellom burde være forbilde for det offentlige kunstspråket, mente hun.

I dag har idéer knyttet til demokratisering, tilgjengeliggjøring og «publikumsutvikling» fått kulturpolitisk fotfeste i Norge, og kanskje er det mer teoretiske kunstspråket på vei ut av kulturoffentligheten. Har vi i iveren etter å gjøre kunstfeltet mer åpent byttet vekk et presist og nødvendig fagpråk? 

***
Maria Horvei (f. 1988) har master i kunsthistorie fra Universitetet i Oslo. Hun har de siste årene skrevet kritikk og essay for blant annet Klassekampen, Artforum og Norsk kunstårbok, og er for tida redaktør for Vinduet, Gyldendals tidsskrift for litteratur.

Kåre Bulie (f. 1975) er journalist og kritiker og har siden 2010 skrevet en ukentlig spalte om kunst og arkitektur i Dagens Næringslivs fredagsmagasin D2. Han har dessuten skrevet kunst- og litteraturkritikk i en rekke andre norske aviser og tidsskrifter.

Lotte Konow Lund (f. 1967) er utdannet billedkunstner med bred erfaring fra kunstfeltet. Hun har vært politisk aktiv som debattant og i ulike kunstnerorganisasjoner og er professor ved KHiO. De siste årene har hun skrevet om kunst og gjort intervjuer med andre kunstnere for norske aviser og tidsskrifter.

View Event →
Gro Dahle og Rune Belsvik om seksualitet i barnelitteraturen
Nov
15
7:00 PM19:00

Gro Dahle og Rune Belsvik om seksualitet i barnelitteraturen

Velkommen til samtalekveld på Litteratur på Blå!

Er den norske barneboka fri for tabuer, eller finnes det fortsatt emner barnebokforfattere helst ikke skal belyse?

I år er det ti år siden Rune Belsvik og Kari Stais Tjuven skapte kontrovers i media, med bokas skildringer av lille Jolver og naboguttene som ”gnir seg” med Eline. Boka ble blant annet kritisert for å være ”porno for barn”. I fjor sommer tematiserte Gro Dahle og Kaia Dahle Nyhus pornografi sett fra barnerommet i billedboka Sesam sesam, og også denne gang skapte seksualitetstematikken debatt. Mens mottakelsen av Tjuven etterlyste varseltrekanter, ble imidlertid Sesam sesam forholdsvis godt mottatt, på tross av hatmeldinger i forkant av utgivelsen.

Er moderne barnebøker frigjorte fra krav om didaktiske hensyn, eller styrer voksen moral fremdeles hva som er passende å skrive om for barn? Har det knappe tiåret mellom utgivelsene av disse to bøkene medført en forskjell i mottakelsen, eller handler ulikheten tvert imot om hva slags seksualitet som fremstilles – og hvem den tilhører? 

Gro Dahle er forfatter og skrivepedagog, og har utgitt en rekke bøker for barn og voksne. Hun har skrevet barnebøker om flere tabubelagte emner, blant annet pornografi i Sesam sesam og seksuelle overgrep mot barn i boka Blekkspruten.

Rune Belsvik er forfatter og dramatiker, og har blant annet tematisert kropp og seksualitet i barnebøker som Tjuven og Verdas søtaste turist. 

Samtalen ledes av Ingeborg Sivertsen Landfald fra Litteratur på Blå.

Dørene åpner 17:30, og samtalen starter 18:00. Vel møtt!
CC: 50,-

View Event →
Tankegods: Ludwig Wittgenstein
Nov
13
7:00 PM19:00

Tankegods: Ludwig Wittgenstein

Velkommen til en ny tankegodskveld på Litteratur på Blå – denne gangen om den østerrikske filosofen Ludwig Wittgenstein (1889–1951) og dagligspråkfilosofiens inntreden i litteraturteorien.

Wittgensteins tenkning fikk for et drøyt år siden ny aktualitet i den norske litteraturdebatten gjennom Toril Mois bok The Revolution of The Ordinary (2017). Basert på blant andre Wittgenstein, Austin og Cavell forsøker Moi å vise hvordan litteraturen er det stedet hvor dagligspråket fornyer seg når virkeligheten endres, og boken retter en skarp kritikk mot mistenksomme lesestrategier og poststrukturalismens tegnforståelse.

I Filosofiske undersøkelser (1953) tar også Ludwig Wittgenstein et oppgjør, men da med sin egen tidligere formal-logiske filosofi. I det som av mange regnes som forrige århundres viktigste filosofiske verk, retter han blikket mot språket i bruk, altså mot dagligspråket. Dette oppgjøret i Filosofiske undersøkelser kommer til uttrykk gjennom en dialog med en tenkt leser. Slik inviterer Wittgenstein leseren til selv å bryte løs fra språkets fengsel gjennom langsom tenkning og tålmodig arbeid med seg selv.  

Hva er det med den senere Wittgensteins hovedverk som fortsatt skaper så store ringvirkninger? Og hvorfor skapte Toril Mois prosjekt og lesning av Wittgenstein så stor debatt? 

I panelet:

Cato Wittusen er førsteamanuensis ved Institutt for medie- og samfunnsfag ved Universitet i Stavanger. Hans forskningsinteresser omhandler blant annet Wittgensteins filosofiske arbeider og forholdet mellom litteratur og filosofi. Han var med på å starte Nordic Wittgenstein Society, og er medlem av redaksjonsrådet til Nordic Wittgenstein Review. 

Line Norman Hjorth er stipendiat i allmenn litteraturvitenskap ved Universitet i Bergen. Hun skriver for tiden en avhandling om Orderudsaken. Toril Moi er hennes biveileder.  

Samtalen ledes av Marlene Linde, master i retorikk og språklig kommunikasjon fra Universitet i Oslo. Til daglig jobber hun som lektor ved Foss videregående skole.

Dørene åpner 19:00, og samtalen starter 19:30. Vel møtt!
CC: 50,-

View Event →
Hvem sa hva? Språkkveld med Helene Uri
Nov
6
7:00 PM19:00

Hvem sa hva? Språkkveld med Helene Uri

Velkommen til praktisk språkkveld på Litteratur på Blå! 

«Vi lever i et av verdens mest likestilte land. Nettopp derfor er et interessant å se i hvilken grad språket sladrer om ulikhet også der vi insisterer på at ingen ulikhet finnes.» skriver Helene Uri i høstens store bok om språk, Hvem sa hva? Kvinner, menn og språk. Uri ser på kjønn og språkbruk og bekrefter gjennom sine undersøkelser det som for mange har vært en universelt anerkjent sannhet: kvinner og menn både snakker og snakkes om på ulik måte. De som snakker og snakkes om er for øvrig i stor grad menn. Systematisk går Uri gjennom alt fra grammatikk, metaforer og facebook-kommentarer til nekrologer og antologier, og språket står der svart på hvitt – på papiret er menn og kvinner langt fra likestilte. Men hva slags betydning har det? Opprettholder språkbruken forskjeller og hindrer likestillingen, eller er språket først og fremst et instrument? Vi påvirker åpenbart språket, men påvirker språket også oss?

Helene Uri, forfatter, forsker og professor, kommer til Blå for å snakke om språket og hva det avslører. 

Samtalen ledes av Aurora Eriksen fra Litteratur på Blå.

Dørene åpner 19:00, og samtalen starter 19:30. Vel møtt!
CC: 50,-

View Event →
Kritisk vorspiel: 12 regler for livet
Oct
22
7:00 PM19:00

Kritisk vorspiel: 12 regler for livet

Til uka kommer den kontroversielle psykologiprofessoren Jordan Peterson til Oslo for å holde foredrag på Oslo Konserthus. Ifølge Dagbladet ble billettene utsolgt på bare et par timer. I løpet av det siste året har Jordan Petersons bøker, youtube-forelesninger og uttalelser skapt debatt.

I anledning Petersons Oslo-besøk inviterer Litteratur på Blå til kritisk vorspiel med Mohamed Abdi og Jonas Hansen Meyer, som begge har deltatt i debatten med kommentar og artikkel i henholdsvis Morgenbladet og Bokvennen Litterær Avis. De vil diskutere den mye omdiskuterte, nylig oversatte til norsk og stadig bestselgende boka 12 Regler for livet med utgangspunkt i uenighetene omkring boka og forfatteren.

Kan boka leses som uskyldige og sunne selvhjelpstips? Er imperativer som "Sammenlign deg med den du var i går, ikke med det en annen er i dag", "Få orden i eget hus før du kritiserer andre" eller "formuler deg presist" tomme for politiske implikasjoner? Er det symptomatisk at leserskaren er dominert av unge menn? Og kan vi lese boka isolert, og uten en fornemmelse av hva Peterson har uttalt andre steder? 

Velkommen til debatt på Litteratur på Blå!
Dørene åpner kl. 19.00 og samtalen begynner 19.30.  
cc: 50,-

View Event →
Tankegods: Émile Benveniste. En fotnote i poststrukturalismen
Oct
15
7:00 PM19:00

Tankegods: Émile Benveniste. En fotnote i poststrukturalismen

Velkommen til høstens første tankegodssamtale på Litteratur på Blå! Kvelden er viet den franske lingvisten Émile Benveniste, som for like over 50 år siden utga sitt monumentale verk Problèmes de linguistique generale, og som med sitt lingvistisk forankrede språksyn var en viktig referanse (på godt og vondt) hos mange av datidens tenkere. Benveniste dukker opp hos Barthes, Kristeva, Deleuze og Guattari, Agamben så vel som Toril Moi, og vi spør: Hvilke muligheter finnes i Benvenistes tenkning? Hvordan har han blitt brukt, og er han fortsatt relevant i dag? 

I panelet sitter professor i fransk litteratur Karin Gundersen og professor emeritus i filosofi Arild Utaker. Samtalen ledes av Ola Mile Bruland fra redaksjonen. 

Dørene åpner 19:00 og samtalen begynner 19:30.
CC: 50,-

Siden Benveniste er lite kjent i det offentlige litteratur-Norge kommer en kort innføring i en av Benvenistes problemstillinger her:

Med den grammatiske instansen «jeg» mener vi aldri samme person, til forskjell fra om vi for eksempel bruker et navn. Som referanse til en person er «jeg» et ord vi har felles, uten at dette ordet på noen måte kan sies å vise til det samme for alle som bruker det. Det ligger heller ikke noen hensikt i å forsøke å enes om hvem «jeg» skal tilsvare i en gruppe på flere. Om «jeg» kan vi trolig bare si at for meg er «jeg» meg, og for deg er «jeg» deg, men når det da kommer frem at «jeg» viser til noe i verden, og at den bestemte personen det refereres til som oftest står klart for oss i hvert tilfelle, uten at vi kan gi «jeg» en felles person for alle tilfeller det blir brukt i — Hvordan definerer vi da «jeg» på en måte som favner om det faktum at det finnes like mange «jeg» som det finnes personer, altså at «jeg» ikke er en objektiv størrelse, men hele tiden står og faller på en lokal språklig situasjon eller diskurs?
I Émile Benvenistes definisjon av pronomenet heter det: «I is ‘the individual who utters the present instance of discourse containing the linguistic instance I’». Hvis vi med Benveniste tenker at utsagnssubjektet (individet det refereres til) i en «jeg»-setning nødvendigvis også må være utsigelsessubjektet (den talende som produserer utsagnet), kan vi i alle fall tydelig skille mellom de ulike personlige pronomenene, og dette på en måte som også utfordrer ordklassebetegnelsen «personlig pronomen». Om vi i en vilkårlig setning erstatter «jeg» med «hun» er det nemlig ikke lenger samsvar mellom utsagn- og utsigelsessubjekt, altså personen som omtales og personen som omtaler. Utsagnet kan knapt kalles personlig, og heller ikke pronomenet som sådan for personen som utsier det. Det er fortsatt «jeg» som taler enda «jeg» ikke er tilstede grammatisk sett. Faktisk er det «hun» som ikke er tilstede, i alle fall ikke i rommet utsigelsen skjer i, som er grunnen til at denne personen får tilnavnet «hun» og ikke tiltalen «du».
Benvenistes lingvistiske problemer, ikke minst den som gjelder pronomenenes innholdsmessige natur og forholdet utsagn/utsigelse, kan gi interessante innfallsvinkler på litteraturen. Hvordan skal vi for eksempel forstå Fernando Pessoas tittel «Det er ikke meg jeg forestiller»? Hvilken forskyvning fra dagligtalen skjer når vi i lesning av litteratur kan operere med former som «jeget» og flere «jeg-personer»? Kanskje litteraturens objektivering og abstrahering av det i utgangspunktet individuelle og ureduserbare «jeg» kan forstås som en utforskning av hva en konstituering av subjektet i språket innebærer?
I Arne Lygres teatertekst fra 2016 Ingenting av meg, for eksempel, møter vi karakterene «meg», «han» og «menneske». Som lesetekst kan vi anslå at den kuriøse rollefordelingen og replikkanvisningene ikke gir de altfor store utslagene. Men betraktet som et løfte om scenisk fremstilling er vi nødt til å se for oss hvordan «meg» skal gestalte en mer personlig identitet enn for eksempel «han» på scenen. Hvordan skal «han» som karakter behandle sin motspiller som utsigelsens og situasjonens «meg» og allikevel snakke for seg selv?

Velkommen til samtale om Benvenistes tankegods og om påvirkningen det har hatt for samtidens og ettertidens tenkere.

View Event →
I dybden: Pål Norheim
Sep
25
7:00 PM19:00

I dybden: Pål Norheim

«Kvisetrynets umodne forestilling om hvem han ville bli: en som, rotløs, skriver tynne, litt merkelige bøker man gjerne skulle ha oppdaget i et antikvariat; essays man gjerne ville snublet over i et tidsskrift, en avis.» 
(Pål Norheim. Oppdateringer)

Kvisetrynet fikk rett: Pål Norheim (1962–2017) etterlot seg et kresent forfatterskap, bestående av en håndfull tynne, litt merkelige bøker. Tre av disse – «Gottfried von Baaders dagbok», «Stemmegafler» og «Z» - har lenge vært ute av sirkulasjon, mens to bind av Oppdateringer, samt essaysamlingen Gutterommet og verden, foreligger på Kolon Forlag. I det offentlige er muligens Norheim vel så kjent som samfunnsstemme som for de litterære arbeidene. Og det er noe hemmelig over disse bøkene: De spenner vidt både språklig, sjangermessig og tematisk, og lar seg vanskelig plassere på noe litterært kart. Hva slags bøker er det altså snakk om?
Litteratur på Blå inviterer til samtale om Pål Norheims forfatterskap.

I panelet sitter oversetter og litteraturkritiker Henning Hagerup og forfatter Arve Kleiva. Samtalen ledes av Norheim-entustiast Even Teistung fra redaksjonen til Litteratur på Blå. 

Dørene åpner kl. 19.00. Samtalen begynner 19.30.
cc: 50,-

View Event →
Forfatterportrett: Josefine Klougart
Sep
18
7:00 PM19:00

Forfatterportrett: Josefine Klougart

Den feirede danske forfatteren Josefine Klougart kommer til Litteratur på Blå for å snakke om sitt forfatterskap. Intervjuer er litteraturviter Hedvig Solbakken, som skrev sin master om det politiske i "Om Mørke". Klougart har bak seg hele fem romaner og to nominasjoner til nordisk råds litteraturpris siden debuten i 2010. Hun er betraktet av mange som en av samtidens viktigste litterære stemmer i Skandinavia. 

Dørene åpner kl. 19.00
cc: 50,-

View Event →
En god nummer to: Lothe, Svindland og Kjos Fonn
Aug
28
7:00 PM19:00

En god nummer to: Lothe, Svindland og Kjos Fonn

Velkommen til en ny sesong med Litteratur på Blå!
Høsten byr på mange spennende litterære nyheter, og blant dem, flere forfattere som kommer med sin bok nummer to. Som en vri på vår tradisjonelle debutantkveld, har vi invitert tre av disse, Ingvild LotheMaria Kjos Fonn og Frederik Svindland til å snakke om den visstnok så vanskelige andreboken (som også er minimum for å søke innpass i Forfatterforeningen!) Vil vil snakke om prosessen fra debut til andrebok som en inngang til å snakke om de aktuelle utgivelsene.
Velkommen!

Arrangementet er en del av Oslo Internasjonale Litteraturfestival. Se mer av programmet her: www.litteraturoslo.no 

I panelet: 

INGVILD LOTHE - f. 1990. Debuterte med diktsamlingen "Hvorfor er jeg så trist når jeg er så søt" på Kolon Forlag i 2016. Aktuell med den romanen "Havfruehjerte" høsten 2018.

MARIA KJOS FONN - f. 1990. Debuterte med novellesamlingen "Dette har jeg aldri fortalt til noen" på ASCHEHOUG FORLAG i 2014. Aktuell med romanen "Kinderwhore". 

FREDERIK SVINDLAND - f. 1985. Debuterte med romanen "Pelargonia" på Cappelen Damm i 2016. Aktuell med romanen "Engelsk tåke". 

Samtalen ledes av Ola Mile Bruland fra redaksjonen til Litteratur på Blå

Dørene åpner kl. 19.00. Samtalen starter 19.30.
cc: 50,-

View Event →
Litteratur på Pix: Orlando
Jun
10
7:00 PM19:00

Litteratur på Pix: Orlando

I samarbeid med Oslo Pix arrangerer Litteratur på Blå en panelsamtale om Virginia Woolfs roman Orlando (1928). Etter samtalen vil Sally Potters filmadaptasjon fra 1992 vises. Vi vil sette fokus på Woolfs idérike, besynderlige og stadig fascinerende verk, og diskutere Orlando fra et tverrmedialt perspektiv – som roman, teateroppsetning og film. Allerede på 20-tallet utforsket og lekte Orlando med heteronormativitet, grenseoverskridelse og flytende kjønnsidentitet, og de siste årene har romanen vært årsak for stadig mer oppmerksomhet fra et kjønnspolitisk perspektiv. Verket som stadig får ny aktualitet settes også opp under Heddadagene i Oslo 13. og 14. juni.

I PANELET:

- Sigrid Strøm Reibo er regissør for teater, og har satt opp Orlando på Rogaland teater i Stavanger. For forestillingen fikk hun i 2017 Heddaprisen. 
- Mari Skurdal er redaksjonssjef og featureredaktør i Klassekampen, og har hovedfag i engelsk fra UiO. 
- Merethe Alfsen er en av våre mest prominente oversettere, og står bak hele ni Virginia Woolf-oversettelser til norsk, hvorav Orlando i 1993 var den første. Hun har mottatt Det Norske Akademis pris og Kritikerprisen for sitt arbeid.  

Samtalen ledes av Elise Dybvig, litteratur- og filmviter og journalist i Morgenbladet.

Etter samtalen vises filmen "Orlando", regissert av Sally Potter, på Saga Kino.

Leken, elegant, forrykende, briljant, dristig, vakker, sexy, hipp og morsom: Lovordene har haglet over Sally Potters Orlando siden den kom ut i 1992. Og hvert eneste ett er fortjent. Født som britisk adelsmann på 1500-tallet får Orlando (Tilda Swinton) på mystisk vis en gave av dronning Elizabeth I på hennes dødsleie: han skal forbli evig ung. Og slik reiser han gjennom to århundrer som poet og ambassadør, til han én morgen våkner opp som kvinne. Dermed frarøves han (selvsagt!) all eiendom og myndighet, men klarer å overvinne begrensningene og tar seg helt inn i vår egen tid. Orlando er kostymedrama på sitt ypperste, full av fantastiske iscenesettelser og vittig dialog. 

Samtalen er gratis.
(Billett til filmvisning kan kjøpes ved å følge lenken ovenfor)

Vel møtt!

Mellom Saga og Klingenberg kino finner du Oslo Pix sin festivalgate. Her vil du finne samtaler, fester, informasjon, mat & drikke, barnehelg, mottakelser, utekino og mye mer. Mer informasjon om filmen og festivalen finner du på http://www.oslopix.no/filmbase/2018/Orlando.html.

View Event →
Yoko Tawada i samtale med Arild Vange / Knakketiknakk
Jun
5
7:00 PM19:00

Yoko Tawada i samtale med Arild Vange / Knakketiknakk

5. juni er Litteratur på Blås redaksjon stolte over å kunne invitere til sommeravslutning med en dybdesamtale mellom den japanske forfatteren Yoko Tawada og Arild Vange, poet, gjendikter og oversetter. Vi er også stolt av å kunne huse Oslo-lanseringen av antologien "Knakketiknakk - Korte fortellinger fra Japan 1895–2012".

Yoko Tawada (1960- ) er en av den europeiske samtidslitteraturens høyest aktede forfattere, og har utmerket seg i en årrekke med et særegent og i enhver forstand grenseoverskridende og utforskende forfatterskap. I 2005 mottok Tawada Goethemedaljen, og har siden blitt tildelt både Kleistprisen og Carl Zuckmayer-medaljen. Motiver som flerspråklighet, det flerkulturelle og oversettelse er fremtredende, og Tawada, som er bosatt i Berlin og tok doktorgraden i litteraturvitenskap på tysk samtidslitteratur (1987), skriver både på japansk og tysk. Hennes siste tyskspråklige bokutgivelse er det lyriske prosaverket Ein Balkonplatz für flüchtige Abende (2016). På norsk foreligger Men mandarinane må vi få røva i kveld (poesi gjendiktet av Geir Pollen, Samlaget, 2007) og essaysamlingen Talisman/Forvandlinger (2010).

Arild Vange (1955- ) er blant de viktigste gjendikterne og oversetterne i Norge i dag, og har også et langt dikterisk forfatterskap bak seg, senest Responsorium på Aschehoug (2016). Vange har også gjendiktet bl.a. diktsamlinger og (Krig og verden) av den østeriske forfatteren Peter Waterhouse, poesi av Georg Trakl, Franz Kafkas dagbøker og ikke minst Talisman/Forvandlinger og et utvalg andre tekster av Yoko Tawada. Han har også vært nominert til Kritikerprisen for beste oversettelse.

Både Tawada og Vange vil holde korte opplesninger i forbindelse med dybdeintervjuet.

I etterkant av dette inviterer vi til en kort samtale med Ika Kaminka og Magne Tørring, redaktørene av antologien "Knakketiknakk — Korte fortellinger fra Japan 1895–2012" som lanseres både på Norsk Litteraturfestival i Lillehammer og Litteratur på Blå i Oslo. Det blir opplesning fra Yoko Tawadas tekst i antologien, "De udødeliges øy". 

Vi samarbeider med Goetheinstituttet i Oslo om arrangementet. Samtalen vil foregå på tysk med tolk. Vi gleder oss stort – vel møtt!

View Event →
Hvor er Sentral-Europa?
May
29
7:00 PM19:00

Hvor er Sentral-Europa?

Hvordan påvirker de gamle grensene de europeiske landene i dag? Hva slags bilde av Sentral-Europa blir formidlet til oss i Norge og hvordan er det preget av geopolitisk nærhet og interesser? Henger vi igjen i en «øst/vest-tenkning»?

I denne samtalen vil vi diskutere på hvordan gamle og nye, synlige og usynlige grenser, preger det kulturelle landskapet i dagens Sentral-Europa.
Hvilken rolle har kulturelle uttrykk, særlig litteraturen, som en brobygger og formilder av kultur, andre tenkemåter og erfaringer av dagens Europa? 

I panelet:

STEINAR LONE - Skribent og oversetter (fra rumensk, italiensk og fransk). Har oversatt den rumenske forfatteren Mircea Cărtărescu til norsk på SolumBokvennen

INGRID BREKKE - Journalist i Aftenposten og forfatter av bøkene «Da øst ble vest. Livet i Europa etter kommunismens fall» (2014) og «Angela Merkel - et europeisk drama» (2016) på Kagge Forlag

JONNY HALBERG - Forfatter og Krashnahorkai-entuasiast. Aktuell med "Like Nord for kirka — fortellinger 1994–2016" (2016) på Kolon Forlag

Panelet ledes av Ida Amalie Svensson - litteraturviter og LpB-alumni. Jobber med markedsføring av litteratur for Biblioteksentralen.

Etter samtalen vil redaksjonen lese opp utdrag fra sine sentraleuropeiske litterære favoritter i norsk oversettelse.

Det blir musikk med sentral-europeiske vibes fra DJ Arne Berg, kjent som programleder av verdensmusikkprogrammet «Jungeltelegrafen» i P2! Du kan også få med deg fotoutstillingen "Mennesker og muligheter", og bokstand med masse gode tips om lesestoff fra Sentral-Europa!

Arrangementet er en del av Kulturrådets konferanse: Over alle grenser – kultursamarbeid i Europa
https://www.facebook.com/events/1369725666460889/

View Event →
Kunst og litteratur på Blå
May
15
7:00 PM19:00

Kunst og litteratur på Blå

Hva er skjæringspunktene mellom et kunstnerisk og et litterært virke? På hvilke måter blir billedkunstens materialitet relevant for litterær tekstproduksjon? Og omvendt, på hvilke måter inngår det litterære i billedkunsten? Det er ulike forventinger til en galleriutstilling og en romanutgivelse. Utfordrer en bred kunstnerisk praksis vår idé om ”kunstneren” og ”forfatteren”? 


Litteratur på Blå inviterer til en samtale mellom Vibeke Tandberg, Matias Faldbakken og Stian Gabrielsen om Tandbergs og Faldbakkens kunstneriske og litterære virke. 


VIBEKE TANDBERG er billedkunstner og forfatter. Senest i år ga hun ut romanen "Eurydike Anal" og utstillingen "Candy Pool" ble vits på galleri OSL. Tandberg ble kjent som forfatter da hun i 2012 ga ut boka "Bejing Duck". Bokas fysiske format har siden også dukket opp i den kunstneriske produksjonen- som i arbeidene "Bejing Duck (concrete)" og "Bejing Duck (shotgun)". 


MATIAS FALDBAKKEN er billedkunstner og forfatter og ga i høst ut boka "The Hills". Boka tar leseren inn i restauranten The Hills der det tviholdes på tradisjonell etikette og innsidens interiør og veggdekorasjon vinker til kunsthistoriske anekdoter. Faldbakken er også billedkunster og viste i vinter soloutstillingen "Effects of Good Government in the Pit" på Astrup Fearnley museet. Han ga ut sin første roman "The Cocka Hola Company" i 2001 under pseudonymet Abu Rasol. 


STIAN GABRIELSEN vil lede samtalen. Gabrielsen er kunstner og skribent og har tidligere vært redaktør for Kunstkritikk. Han har i tillegg å være kritiker, også skrevet fiksjon, blant annet novellen "Passasjerene" som i 2014 ble utgitt på Novus forlag.


Samtalen vil finne sted på Blå tirsdag den 15. mai kl. 19.00. Vi gleder oss til å se alle der. 


CC: 50,-

View Event →
Vi må snakke om været! En samtale om vær i litteraturen
May
8
7:00 PM19:00

Vi må snakke om været! En samtale om vær i litteraturen

Den britiske forfatteren Alexandra Harris utga i 2015 boka Weatherland. Hun har lest den britiske kanon med øye for hvordan forfattere gjennom århundrer har reflektert over vær; hvordan de har benyttet seg av vær som talende symboler for humør og følelser. Harris har også sett på hvordan ulike tidsaldere har forstått vær og hvordan det har påvirket oss. 

Shakespeare tenkte på skyer som uavgrenset, men skyer og vær er også uvennlig overfor linjer, de oppløser dem så fort de har oppstått. Milton beskrev i Paradise Lost at skapelsen av vær var en av de forferdelige endringene i himmelen og elementene satt i bevegelse av Gud så snart eple var spist. Og i Virginia Woolfs Orlando forlater hun et lyst og skyfritt 18 århundre og tar steget inn i det 19 århundre, hvor en stor mørk og turbulent sky henger over starten på den moderne industrielle tidsalder.

Men hva med vår tid? Hvilken plass har vær i litteraturen i dag? Har det oppstått en rift mellom mennesket og naturen, hvor vær finnes som flotte beskrivelser i litteraturen, men har kanskje ikke den samme emosjonelle funksjonen den hadde før? Og kan det hende at vær har blitt vanskelig i disse klimakritiske tider og dermed blitt sakprosaens venn og ikke skjønnlitteraturen? 

Vi tar et idémessig utgangspunkt i Weatherland og beveger oss inn værets turbulente domene. Vi vil snakke om britisk og norsk litteratur fra klassikere til samtidslitteratur. Det vil bli opplesninger av utdrag fra bøker hvor været har fått en interessant rolle. 

I panelet: 
TONE SELBOE: Professor i allmenn litteraturvitenskap ved Universitetet i Oslo. 
ANKA RYALL: Professor i humanistisk kjønnsforskning og litteraturforsker innenfor faget Engelsk. 
Panelet ledes av Litteratur på Blås redaksjonsmedlem Eirin Andresen Betten

cc: 50,-

View Event →
Litterære forhandlingar med ei kvit offentlegheit
Apr
24
7:00 PM19:00

Litterære forhandlingar med ei kvit offentlegheit

Korleis les den kvite offentlegheita bøker av ikkje-kvite forfattarar? Korleis forhandlar norske, ikkje-kvite skrivande med ei kvit, norsk lesande offentlegheit? 

I Sverige og Danmark har ein dei siste åra hatt fleire debattar omkring korleis møtet mellom den ikkje-kvite forfattaren og den kvite lesande ålmenta artar seg. I Sverige argumenterte den svenske litteraturforskaren Magnus Nilsson i boka "Den föreställde mångkulturen. Klass och etnicitet i svensk samtidsprosa" allereie i 2010 for at den svenske resepsjonen av ikkje-kvite forfattarar hadde klare rasialiserande trekk: Ikkje-kvite forfattarar blei ofte lesne som innvandrarforfattarar, uavhengig av kva bakgrunn dei sjølv hadde, eller kva tema som blei tatt opp i bøkene, på eit vis som ifølgje Nilsson førte til både homogeniserande og eksotifiserande lesnadar. I Danmark hadde ein våren 2014 «hvidhedsdebatten», ein stor debatt om det danske litterære feltet, kvitheit og strukturell rasisme i Danmark, i etterkant av utgivinga av Yahya Hassan og debatten Athena Farrokhzad initierte med si bokmelding av boka i Aftonbladet. Den danske poeten Mette Moestrup skreiv om denne debatten, at den var eit brot på «den larmende tavshed» som til no hadde regjert om emnet, ei forløysing, men også ei årsak til stor motstand. 

Men korleis står det til i Norge? Er denne tematikken relevant også her – og viss ja, kvifor har samtalen om litteraturen og kvitheita ikkje funne stad, i Norge som i nabolanda våre? Til Litteratur på Blå denne kvelden har vi invitert tre skrivande for å diskutere kvitheitas rolle i det litterære feltet – og korleis ein som ikkje-kvit kan eller må forhandle med ulike forventingar frå ei kvit offentlegheit når ein arbeider med skjønnlitterære prosjekt. 

Rita Paramalingam debuterte på Oktober Forlag i 2017, med romanen "La meg bli med deg". I boka møter vi femten år gamle Lara som må ta vare på lillebroren Felix, i ein roman som skildrar korleis ei oppvekst prega av prekaritet og omsorgssvikt kan forme både relasjonane ein har og blikket på seg sjølv, andre og verda. For romanen fekk Paramalingam ros i fleire bokmeldingar, og blei nominert til Tarjei Vesaas’ debutantpris. 

Camara Joof er scenekunstnar, musikar og dramatikar. Joof har tidlegare turnert med den sjølvbiografiske førestillinga "Pavlovs tispe", som er blitt oppført i overkant av 200 gongar på ulike scener i Skandinavia, i tillegg til å ha medverka i ei rekke andre førestillingar som dramatikar og skodespelar, som ofte har til felles at dei tematiserer identitet og kjønn, sexisme og rasisme. Med seg til Litteratur på Blå har jo debutboka si, Under huda, der ho skriv nettopp om desse tema. 

Nina Bahar er aktivist, styremedlem i Interfem, og skriv på si første bok, eit memoar om oppveksten i Trøgstad og Oslo, om erfaringane med rasisme som møtte familien der, i eit prosjekt som er ei ny litterær skildring av ein norsk oppvekst. Til Litteratur på Blå har ho tatt med seg utdrag frå boka, og tankar om refleksjonar om korleis ein kan forvalte familieerfaringar og erfaringar med rasisme i litterært materiale.  

Samtalen blir leidd av Kristina Leganger Iversen, som forsvarte avhandlinga "Når dikta tiltalar nasjonen. Kvitheit, kolonialitet og subjektivitet i sju samtidige, Skandinaviske diktbøker." I avhandlinga undersøkte ho rolla kvitheit og kolonialitet speler for korleis subjektet blir danna i diktbøkene, måten dei tiltalar nasjonane på, og korleis diktbøkene blir lesne av bokmeldarane. 

cc: 50,-

View Event →