Poetisk juleavslutning på Blå
Dec
12
7:00 PM19:00

Poetisk juleavslutning på Blå

Litteratur på Blå inviterer til sesongavslutning!

Nok et flott semester på Blå går mot slutten, og det ønsker vi å markere med en julefest – 12. desember kommer et knippe av våre største poeter.

Kristin Berget, Tone Hødnebø og Anne Oterholm vil samtale med Erlend Wichne om å gjendikte poesi.

Etter samtalen vil Tone Hødnebø, Hans Petter Blad og Steinar Opstad lese opp fra sine bøker av året. Vi gleder oss!

KRISTIN BERGET er poet og romanforfatter. Hennes siste utgivelse er Og når det blir lyst blir det helt fantastisk, som kom ut på Cappelen Damm tidligere i høst. Berget jobber for tiden med å gjendikte den svenske lyrikeren Katarina Frostensons Sånger och formler (2015).

HANS PETTER BLAD er forfatter, dramatiker og poet. Hans siste utgivelser er romanen Kart over ømhetens rike på Forlaget Oktober (2017) og diktsamlingen Reisen (2017) på H//O//F.

TONE HØDNEBØ er poet, og hennes siste utgivelse er Nytte og utførte gjerninger på Kolon Forlag (2016). Hun har gjendiktet Emily Dickinson og Anne Carson til norsk, og arbeider for tiden med å oversette Carsons Rød selvbiografi.

ANNE OTERHOLM er romanforfatter, og har i 2017 gjendiktet Leslie Kaplans diktsamling Himlenes bok. Oterholms siste roman er Liljekonvallpiken på Oktober Forlag (2015).

STEINAR OPSTAD er poet og essayist. Hans siste utgivelse er dikt- og aforismesamlingen Kjærlighetstapene (2015) på Kolon Forlag. Arbeid og drøm - dikt 1996-2016 samlet hans åtte første diktutgivelser og kom ut i fjor. I år har Opstad gjendiktet Lars Noréns Fragment for Kolon.

ERLEND WICHNE er poet, og hans siste utgivelse er Trær / fall / flakse / stå / topp / hopp på Flamme forlag (2016). Han arbeider for tiden med å gjendikte André du Bouchet og Laura Vazquez og er redaksjonsmedlem i tidsskriftet Mellom.

Gløgg og klementiner så langt det rekker. Vel møtt!

cc: 50,-

View Event →
Judith Hermann i samtale med Kristin Vego
Nov
28
7:00 PM19:00

Judith Hermann i samtale med Kristin Vego

Vi er stolte over å kunne invitere til en dybdesamtale mellom Judith Hermann, en av Europas flotteste samtidsforfattere, og Kristin Vego, dansk litteraturviter og kritiker.

Kristin Vego om Hermann:
"Judith Hermann blev kaldt sin generations stemme, da hun debuterede med novellesamlingen Sommerhus, senere i 1998. Hun blev en del af en ny generation af tyske forfattere, som ikke skrev om landets mørke fortid, men som både stilmæssigt og tematisk indvarslede en ny litteratur, hvor ungdommens liv omkring årtusindskiftet var i fokus. Hermann er født i Vestberlin i 1970, men i hendes noveller er det særligt de østlige dele af byen som skildres efter Murens fald. Det er et sted præget af muligheder, af åbne og forladte områder, hvor man både kan drømme og blive tabt. I Sommerhus, senere satte hun tonen for resten af forfatterskabet, som kredser om længsel, rastløshed og en søgen efter noget – måske lykke.

Judith Hermann skriver med en fantastisk sans for detaljen, for sætningernes rytme og atmosfære. Hendes fortællinger handler om møder mellem mennesker og om de øjeblikke, hvor en forandring finder sted; når en lille begivenhed pludselig får stor betydning. Siden Sommerhus, senere har hun udgivet tre novellesamlinger og en roman, senest "Lettiparken" (2016) som udkom på norsk tidligere i år på Pelikanen Forlag. I "Lettiparken" vender hun for første gang tilbage til den helt korte novelleform fra debuten. Personerne er blevet ældre, men det er stadig den samme følelse af længsel som præger teksterne – her, på grænsen til en skilsmisse eller stillet over for en aldrende fars psykiske sygdom. Hermanns tekstunivers er realistisk, men der er altid noget magisk som glitrer et sted bag facaden, mellem de årvågne og smukke sætninger. Hendes noveller handler om hvor nær det er muligt at komme et andet menneske."

Kristin Vego er kritiker i Information og redaksjonsmedlem i Vagant. Hun har skrevet masteroppgave om Judith Hermann. 

Samtalen er arrangert i samarbeid med Goethe-Institut Oslo.

Vel møtt!

View Event →
Tankegods: Mikhail M. Bakhtin
Nov
21
7:00 PM19:00

Tankegods: Mikhail M. Bakhtin

Velkommen til en ny samtale i serien av tankegods-kvelder, hvor vi presenterer og diskuterer arbeidet til sentrale og toneangivende teoretikere, filosofer og forfattere. Denne gangen skal det handle om den russiske filosofen og litteraturviteren Mikhail M. Bakhtin.

I panelet: 

OLA HARSTAD – stipendiat ved Institutt for lærerutdanning / Institutt for pedagogikk og livslang læring (NTNU). Han arbeider med en ph.d.-avhandling i krysningspunktet mellom litteraturdidaktikk og pedagogisk filosofi. 

ATLE SKAFTUN – professor i lesevitenskap ved Lesesenteret (Universitetet i Stavanger). Han er dr.art fra Universitet i Tromsø, hvor han disputerte i 2002 med en avhandling i nordisk litteraturvitenskap om Knut Hamsuns dialogiske realisme. Skaftun har skrevet en rekke artikler og bøker om litteratur og lesing, ofte med utgangspunkt i Bakhtins dialogisme.

Samtalen ledes av Sindre Dagsland, stipendiat ved Institutt for lærerutdanning / Institutt for språk og litteratur (NTNU). Han har nettopp sendt inn en doktoravhandling i anvendt språkvitenskap hvor Bakhtin er et viktig teoretisk utgangspunkt. Dagsland spiller også i bandet Bakhtinians, som bruker Bakhtins begrep flerstemmighet som konseptuelt utgangspunkt for musikk-, litteratur- og kunstprosjekter. 

cc: 50,-

Vel møtt!

View Event →
I dybden: Philip Roth
Nov
14
7:00 PM19:00

I dybden: Philip Roth

Litteratur på Blå inviterer til dybdesamtale, og denne gangen tar vi for oss en av Amerikas største etterkrigsforfattere: Philip Roth (1933- ) 

“What’s wrong with being a human being?” spør Marcus Messner, hovedpersonen i Roths roman 'Indignation' fra 2008. “Everything” svarer en annen karakter, som smiler og sier at  “human beings stink to high heaven”.

Når man leser seg gjennom Philip Roths forfatterskap får man på følelsen at mennesker faktisk stinker, eller at Roth synes de gjør det. Roths karakterer er ikke hyggelige mennesker, de er sjeldent snille, de kan fremstå som komplekse, ofte drevet av sex og eksistensiell angst. Mennene er selvsentretrte og kvinnene blir ofte omtalt som ‘the great American bitch’. De tenker på sex, og på døden, de psykoanalyserer seg selv og sine omgivelser til det punktet hvor de tror at den eneste måten å bli tilgitt av det jødiske samfunnet for sine intellektuelle og kroppslige synder er å banke på synagogedøren med en levende Anne Frank på armen. Dessverre blir Roths karakterer sjeldent tilgitt. 

Roths fiksjon blander faktiske historiske hendelser med sin egen, konstruerte oppfatning av historien. De vrir og vender på den, og kan summeres opp med et spørsmål stilt helt til slutt i Indignation, i en shakespearsk ånd: “Do you have any idea that you belong to a time at all?” 

Og det er akkurat det vi skal diskutere denne kvelden: Philip Roth i tiden. Roth har mellom 1959 og 2010 skrevet over tretti bøker. Han har vunnet både Man Booker International Award og Pulitzer, samt titalls andre priser for sine ulike verk. Vi går i dybden og ser blant annet på noen av hans store verk, som 'Sabbath’s Theatre' (1995), 'Indignation', 'The Ghost Writer' (1979) og 'Everyman' (2006). 

I panelet: 

BERNHARD ELLEFSEN: Litteraturkritiker i Morgenbladet. 

LEIF BULL: Tidligere forlagsredaktør med en PhD i amerikansk litteratur. Utga i fjor essaysamlingen "Den synkende byen" om amerikansk samtidslitteratur. 

Ordstyrer er Eirin Andresen Betten, redaksjonsmedlem i Litteratur på Blå. 

Cc: 50,-

Vel møtt!

View Event →
Solaris revidert: Nye perspektiver på Stanisław Lem
Nov
7
7:00 PM19:00

Solaris revidert: Nye perspektiver på Stanisław Lem

Velkommen til en samtale om den polske forfatteren Stanisław Lem!

Stanisław Lem (1921-2006) har et vidtspennende forfatterskap med verk innenfor science fiction, filosofi, futurologi, essayistikk og satire. Hans bøker er blitt oversatt til over 40 språk og hans mest kjente verk, romanen «Solaris» har blitt filmatisert både av Andrej Tarkovskij i 1972 og Steven Soderbergh i 2002. Menneskets plass i universet, muligheten for kontakt med utenomjordiske sivilisasjoner og grensene for den menneskelige erkjennelsesevnen er noen av tematikkene som går igjen hos Lem.

I denne samtalen vil vi diskutere Lems forfatterskap i lys av nye perspektiver, både innenfor science fiction, biografisk lesning, Holocaust-forskning og kognitive tilnærminger til litteratur. Vi har invitert fire fremragende forskere til å diskutere Lem på bakgrunn av eget pågående forskningsarbeid. 

I panelet:

AGNIESZKA GAJEWSKA - Postdoktor og adjunkt i polsk filologi ved Universitetet i Poznan, Polen. I boken «Holocaust and the stars. The past in the prose of Stanisław Lem» («Zagłada i gwiazdy. Przesłość w prozie Stanisława Lema») leser hun Lems forfatterskap som en del av polsk etterkrigslitteratur, og diskuterer hvordan Lem skriver historiske hendelser, særlig andre verdenskrig og Holocaust, samt egne biografiske erfaringer, inn i sitt forfatterskap. 

PAWEL FRELIK - Førsteamanuensis i amerikansk litteratur og kultur ved Universitetet i Lublin, Polen. Pawel Frelik sitter i redaksjonsrådet til "Science Fiction Studies, Extrapolation" og «Journal of Gaming and Virtual Worlds» og er medredaktør i bokserien «New Dimensions in Science Ficion» (University of Wales Press). Han nyeste utgivelse er «Visual Cultures of Science Fictions» (2017) og han arbeider for tiden med en bok om Lem i serien «Masters of SF series» for University of Illinois Press. 

BODHISATTVA CHATTOPADHYAY - Postdoktor ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk ved Universitetet i Oslo. Han er sjefsredaktør for "Fafnir: the Nordic Journal of Science Fiction and Fantasy Research" og redaktør for det kommende boken «Indian Genre Fiction: Pasts and Future Histories» (Routledge) – samt Litteratur på Blås science fiction-ekspert. http://bodhisattvac.com/ 

YLVA ØSTBY - Postdoktor ved Psykologisk Institutt ved Universitetet i Oslo og spesialist i klinisk nevropsykologi. Ylva Østby har gitt ut boken «Å dykke etter sjøhester. En bok om hukommelse» sammen med Hilde Østby og er en del av forskningsgruppen Literature, Cognition and Emotion.

Samtalen ledes av Julia Wiedlocha som skriver masteroppgave om Lems "Solaris" og er redaksjonsmedlem i Litteratur på Blå, samt Lem-entusiast. 

cc: 50,- 

Samtalen vil være på engelsk.

View Event →
Den moderne Promethevs: Frankenstein og transhumanisme
Oct
31
7:00 PM19:00

Den moderne Promethevs: Frankenstein og transhumanisme

Det er Halloween, og vi på Litteratur på Blå synes det er på sin plass å snakke om en av de mest definerende skrekk-romanene fra 1899-tallet – Mary Shelleys Frankenstein. 

Historien om den overmodige forskeren som mister kontroll over skaperverket sitt har fascinert og skremt lesere siden den først kom ut i 1818. 200 år etter er den stadig like aktuell, særlig i sin undertittel: Den moderne Promethevs. 

I lang tid har det rast en debatt om transhumanisme. Vi er i dag i stand til å endre og forbedre mennesker i stor grad – spørsmålet er om vi bør gjøre det, og hva det vil føre til. Litteraturen er på sin side full av disse forbedrede menneskene, som regel med en advarsel bunnet i en åpenbar frykt, en frykt som blir eksemplisifert i Dr. Frankensteins monster: Hva skjer om disse menneskene blir sterkere enn oss, hva om de utrydder oss? Hva om vi mister kontrollen over vår egen oppfinnelse? I litteraturen virker svaret på denne frykten å gå ut på en tydelig grense mellom hva som er menneske og hva som ikke er det. Så hvorfor er ikke Frankensteins monster et menneske? Og til slutt (siden det er Halloween): hvorfor skremmer det oss sånn? 

I panelet:

ANNA MCFARLANE - Postdoktor ved Universitet i Glasgow og forsker på Frankenstein, medisinsk science fiction og posthumanisme.

LINE HENRIKSEN - Har en doktorgrad fra Linköpings Universitet i Sverige, og er spesialist i monsterteori, hauntology og feministisk posthumanisme.

PETER SVARE VALEUR - Førsteamanuensis ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier ved Universitetet i Bergen.

OLAF HAAGENSEN - Litteraturkritiker og journalist i Morgenbladet.

Samtalen ledes av Aurora Aambakk Eriksen fra redaksjonen til Litteratur på Blå.

cc: 50,-

Samtalen vil holdes på engelsk.

View Event →
I dybden: Joan Didion
Oct
24
7:00 PM19:00

I dybden: Joan Didion

Litteratur på Blå inviterer til en ny dybdesamtale om en forfatter vi holder høyt – og denne gangen har turen kommet til Joan Didion (1934- ).

Didion er kanskje best kjent som litterær journalist, og en av pionerene innenfor den såkalte New Journalism-skolen – hennes gjennombrudd, reportasjeboken Slouching Towards Betlehem fra 1968, har for ettertiden blitt stående som en av de skarpeste kulturelle observasjonene av et USA i radikal endring. Samtidig rommer Didions litterære virke langt mer enn essayistikk og reportasjejournalistikk. Hun har også skrevet fem romaner, og de to «sorgmemoarene» The Year of Magical Thinking (2005) og Blue Nights (2011) ruver høyt i forfatterskapet. 

På Blå setter vi søkelys på Didions virke gjennom mer enn femti år – som kulturkritiker, fiksjonsforfatter og selvbiograf, men alltid med en sylskarp, egenartet stemme og en unik evne til å se bak etablerte sannheter og kulturelle myter.

I panelet:

MAGDALENA SØRENSEN er Didions svenske oversetter, og arbeider for tiden med å oversette den nye utgivelsen South and West (2017), som samler to upubliserte tekster fra Didions produktive 70-tall.

KARIN HAUGEN er redaktør i Klassekampens bokmagasin. Tidligere i år skrev hun dette fine essayet om Didion og South and West: http://www.klassekampen.no/article/20170325/ARTICLE/170329909

Ordstyrer er Hedda Lingaas Fossum, redaktør for FETT og tidligere redaksjonsmedlem i Litteratur på Blå.

CC: 50,-

Vel møtt!

View Event →
Om overgrep i litteraturen
Oct
10
7:00 PM19:00

Om overgrep i litteraturen

Overgrep i litteraturen.jpg

Hvordan kan litteraturen være et rom for å tenke og skrive om overgrep?

Vi inviterer til en samtale om hvordan overgrep og voldtekt har blitt fremstilt og på hvilken måte denne tematikken blir problematisert i litteraturen og den påfølgende kritikken. 

Litteratur på Blå har invitert to unge litterære stemmer, Rita Paramalingam og Mari Tveita Stagrim, til å snakke om sine erfaringer med å skrive om en overgrepstematikk med utgangspunkt i sine to romaner fra i år. Panelet består også av Hannah Helseth, forsker ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning, og samtalen ledes av Julia Wiedlocha fra redaksjonen til Litteratur på Blå. 

RITA PARAMALINGAM debuterte med romanen "La meg bli med deg" på Forlaget Oktober i 2017.

MARI TVEITA STAGRIM er aktuell med romanen "Det jeg leter etter, finnes ikke er" på Kolon Forlag. Hun debuterte med "Alle nyanser av sinne" i 2015.

HANNAH HELSETH er forsker ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning ved Universitetet i Oslo, forfatter og feminist.

cc: 50,-

Velkommen!

(Mer info om arrangementet kommer)

View Event →
Tankegods: Theodor Adorno
Sep
19
7:00 PM19:00

Tankegods: Theodor Adorno

«I sin protest utsier diktet drømmen om en annerledes verden.»

Litteratur på Blå inviterer til en ny tankegodskveld, en serie hvor vi setter søkelyset på en tenker vi mener det er verdt å løfte frem – denne gang Theodor W. Adorno (1903 - 1969).

Sosiologen og filosofen Adorno er kanskje best kjent som en av Frankfurterskolens mest prominente tenkere, og som radikal tenker strekker Adornos virke seg fra kapitalisme- og ideologikritikk til betydningsfulle lesninger av Beckett og Kafka. På Blå ønsker vi å sette søkelys på Adornos negative dialektikk, hans forståelse av det kritiske essayet, tenkningen om massekultur og motstand, skrifter om litteratur og estetikk, og ikke minst hvordan Adornos prosjekt kan leses som et forsøk på å redde "det lille", det utskjelte og marginale.

Vi vil også vie tid til det aforistiske og tungsindige "lille" storverket Minima moralia, med undertittelen "Refleksjoner fra det beskadigede livet", fra 1951, som i den norske diskusjonen kanskje har kommet litt i skyggen av Adornos arbeid med Horkheimer.

Ikke minst vil vi også se på hvordan Adorno har latt seg påvirke av Walter Benjamin – og lese ham opp mot sistnevntes «Historiefilosofiske teser». Kanskje har samspillet mellom Adorno og Benjamin aldri vært mer relevant enn i dag, og kanskje kan deres bidrag til å forstå fascisme og kapitalisme berede grunnen for en ny historisk bevissthet?

Vel møtt!

I PANELET:

ARILD LINNEBERG er professor i litteraturvitenskap ved Universitetet i Bergen, leder for Forskergruppen Rett, retorikk og litteratur, og har ledet arbeidet med flere oversettelser av sentrale «Frankfurterskoleutgivelser», blant annet Walter Benjamins Skrifter i utvalg og Adornos Minima moralia og Estetisk teori.

RAGNHILD REINTON er professor emerita ved Universitetet i Oslo. Hun har arbeidet mye med Walter Benjamin og estetisk teori, og hennes bok Minnekrise og minnebilder fra 2015 omhandler erindringen i litteraturen i det 20. århundre.

Ordstyrer er Benjamin Yazdan fra Litteratur på Blås redaksjon.

CC: 50,-

View Event →
Lansering av Fett 3/2017: Moderskap + minikonsert m/ GIRL
Sep
12
7:00 PM19:00

Lansering av Fett 3/2017: Moderskap + minikonsert m/ GIRL

Dagen etter valget kan noen hver føle behov for å komme til mamma. Heldigvis lanserer Fett sitt nye nummer den dagen! 

Velkommen til slippfest for Fett 3/2017 i Oslo, i samarbeid med Litteratur på Blå. Nummeret har tema MODERSKAP.

Det blir samtale om moderskap i litteratur og samfunn med forfatterne Olaug Nilssen, Ida Jackson og Kristin Storrusten, samt opplesninger og mini-konsert med avant-folk-duoen GIRL.

Morsrollen har alltid stått sentralt i feministisk analyse, kanskje fordi den mer enn noe annet har vært med på å forme kvinners liv gjennom historien. Feminister har ikke overraskende hatt et nokså ambivalent forhold til moderskap. De Beauvoir beskrev kvinner som «artens slaver» og skildret graviditetens fremmedgjørende erfaring med ord som «monstrøst» og «parasittisk». Andre feministiske teoretikere og filosofer har skrevet om moderskapet i mer positiv forstand, blant annet med henblikk på hva det kan lære oss om den menneskelige situasjon.

I dette nummeret av Fett utforsker vi ulike forestillinger om moderskap, hva det vil si å være / ha en mor og måtene våre forventninger til morsrollen er i endring – og hva som forblir det samme. I nummeret finner du tekster om alt fra graviditetsdiskriminering til frivillig barnløshet til feministisk adopsjonskritikk; tekster som tilnærmer seg moderskapet i litteraturen, kunsten og skrekkfilmen så vel som i politikk og arbeidsliv. Hvordan er det å drive med risikabel politisk aktivisme som mor? Hvordan er det å bli mor når du må undertegne fødselsattesten som «far»? Hvordan er det å vokse opp til å bli noe helt annet enn moren din så for seg? Og hvorfor spør vi fortsatt kvinner om hvorfor de ikke får barn?

På slippfesten vil vi diskutere morsrollen i samtidslitteraturen og samfunnet for øvrig. Vi er så heldige å ha med oss følgende deltakere:

IDA JACKSON er forfatter av både barnebøker og sakprosabøker for voksne, har vært blogger og er en aktiv samfunnsdebattant. Hun har skrevet en rekke engasjerende tekster om det å bli mor og hvordan det har utfordret hennes syn på seg selv og hennes feministiske idealer.

OLAUG NILSSEN er dramatiker og forfatter, og har en sønn som i 3-årsalderen fikk diagnosen regressiv autisme. Hun har engasjert seg i flere debatter om omsorgen for barn med spesielle behov, og i år kommer hennes første roman på 12 år, om å være mamma til et barn med autisme: Tung tids tale.

KRISTIN STORRUSTEN debuterer i høst med diktsamlingen Barsel, som handler om nettopp det; den overveldende, forvirrende, søvnløse perioden rett etter fødsel. 

Samtalen blir ledet av Fett-redaktør Hedda Lingaas Fossum. 

Det vil også bli opplesninger med forfatter VICTORIA DURNAK og redaksjonsmedlem HABOON HASHI.

Kvelden avsluttes med minikonsert med avant-folk duoen GIRL – sist sett på Øyafestivalen. GIRL består av Ina Sagstuen og Christian Winther, og fjorårets debutalbum «Sea and Dirt» ble utgitt på Susanna Wallumrøds selskap SusannaSonata.

cc: 50 kr.

View Event →
Marina Warner: Gjenfortalte eventyr i samtidslitteraturen
Sep
5
7:00 PM19:00

Marina Warner: Gjenfortalte eventyr i samtidslitteraturen

Litteratur på Blå er stolt av å kunne ønske velkommen til en panelsamtale med Marina Warner, vinner av Holbergprisen i 2015, kulturhistoriker, mytolog og forfatter.

Samtalen vil ta utgangspunkt i Warners skjønn- og faglitterære forfatterskap, og diskutere gjenfortellingen av kjente eventyr i en feministisk kontekst. Vi vil se nærmere på eventyrfigurer- og motiver som Blåskjegg, sjalusi og seksuell mistenksomhet, samt Rapunzel-eventyret, "den gamle heksen" og marginaliseringen av kvinnelige skikkelser. Vi vil også diskutere eventyrenes rolle i samtidslitteraturen, og hvordan disse omskrives og omdannes i en moderne kontekst. 

Samtalen vil bli holdt på engelsk.

I panelet:

MARINA WARNER, britisk skjønn- og faglitteraturforfatter, historiker og mytolog og professor i engelsk ved University of London. 

JANNE S. DRANGSHOLT, forfatter, litteraturforsker og førsteamanuensis i engelsk litteratur ved Universitetet i Stavanger.

ALBA MOROLLÓN DIAZ-FAES, stipendiat i engelskspråklig litteratur ved Universitetet i Oslo. Hun arbeider for tiden med sin avhandling "Queer(ed) Fairy Tales". 

Samtalen ledes av Julia Wiedlocha fra Litteratur på Blå-redaksjonen. 

cc: 50 kr.

View Event →
Litteratur på Pix: James Baldwin
Jun
13
8:00 PM20:00

Litteratur på Pix: James Baldwin

Samtalen foregår på scenen i Oslo Pix' festivalgate, mellom Saga og Klingenberg kino.

I forbindelse med visningen av filmen “I Am Not Your Negro” inviterer Litteratur på Blå og Oslo Pix til samtale om James Baldwin. Arrangementet vil være på engelsk.

Filmen “I Am Not Your Negro” bygger på et aldri fullført manus der James Baldwin bearbeider sin opplevelse av borgerrettskampen i USA og drapene på Medgar Evers, Malcolm X og Martin Luther King Jr. Rasisme og borgerrettigheter går som en rød tråd gjennom flere av Baldwins tekster, i tillegg til temaer som seksualitet, begjær, og kjærlighet mellom menn. I løpet av samtalen skal vi forsøke å gi en bredere introduksjon til forfatterskapet, før vi ser nærmere på ett av hans mest kjente essay “Ilden neste gang”. Her skriver Baldwin et brev til sin yngre nevø om å vokse opp og overleve som en svart mann i Nord-Amerika. Det er en tekst om sinne og desperasjon, men også håp: 

"If we--and I mean the relatively conscious whites and the relatively conscious black, who must, like lovers, insist on, or create, the consciousness of others--do not falter in our duty now, we may be able, handful that we are, to end the racial nightmare, and achieve our country, and change the history of the world."

Hvis ikke, advarer han, venter ilden neste gang. 

Til å snakke om James Baldwin har vi invitert førsteamanuensis Rebecca Scherr som underviser i engelsk litteratur på UiO, og Michelle Tisdel, forskningsbibliotekar ved Nasjonalbiblioteket. Samtalen modereres av Andreas Breivik fra Litteratur på Blå. 

Oslo Pix viser “I Am Not Your Negro” på Saga Kino kl. 21:00 samme kveld. 

Øvrige visningstider: 
Fredag 9. juni
20:30
Saga 1

Mandag 12. juni
17:30
Saga 2

For mer informasjon, se: http://oslopix.no/filmbase/2017/I_Am_Not_Your_Negro.html

View Event →
Polsk aften: Zbigniew Herbert & Tadeusz Różewicz
May
30
7:00 PM19:00

Polsk aften: Zbigniew Herbert & Tadeusz Różewicz

Litteratur på Blå avslutter vårens sesong med en kveld viet de to polske modernistiske poetene Zbigniew Herbert og Tadeusz Różewicz. Vi inviterer til en lansering av to helt nye oversettelser:

Gombrowicz-oversetter og litteraturviter Agnes Banach har oversatt Tadeusz Różewicz ("Gråsoner") og poet og kritiker Joanna Rzadkowska har oversatt Zbigniew Herbert ("I hjertet av tingene"), begge på Aschehoug forlag. Sammen med Knut Andreas Grimstad, professor i polsk språk og litteratur ved UiO, skal de snakke om de to poetene, polsk poesi og oversettelsesprosessen fra polsk til norsk. Ordstyrer er Julia Wiedlocha fra Litteratur på Blå. 

Arrangementet er støttet av Norsk oversetterforening.

Dørene åpner kl. 19.00
cc 50,-

View Event →
Sigbjørn Skåden og samisk litteratur
May
2
7:00 PM19:00

Sigbjørn Skåden og samisk litteratur

Litteratur på Blå inviterer til samtale med forfatter Sigbjørn Skåden. 

Sigbjørn Skåden, fra Planterhaugen i Troms, debuterte i 2007 med langdiktet Skomakerenes konge som ble nominert til Nordisk råds Litteraturpris. Siden har Skåden skrevet bøker både på samisk og norsk, felles for flere av dem er diskusjoner om tilhørighet og avstand, om begjær, skam og stolthet, og om en kultur under press.

I hans seneste roman, Våke over dem som sover (2014), møter vi tre generasjoner fra en familie bosatt i Planterhaug som på forskjellige måter forholder seg til fornorskningsprosesser og samisk tilhørighet. Dette danner bakgrunn for romanens hovedkarakter, Sønn, som reiser til Kautokeino for å lage et kunstverk om de seksuelle overgrepene som ble avdekket i byen tidlig på 2000-tallet. Sønn skyr ingen midler for å gjenspeile en grumsete kultur, og romanen reiser spørsmål om begjær og utnyttelse, og om etiske grenser for å lage kunst.

Skam og seksualitet er også temaer i romanen Iphil fra 2010. Boken ble først løpende utgitt som en blogg høsten 2007, der Skåden skrev under psevdonym. Senere avslørte han seg selv som bloggens rette forfatter gjennom et intervju i det samiske ungdomsmagasinet Š. Handlingen følger en ung student som nettopp har flyttet til Tromsø, hun er sjenert og bor for første gang alene i en større by. Snart forelsker hun seg i en annen jente, men livet som lesbisk same er ikke bare lett. 

Andreas Breivik fra Litteratur på Blå snakker med forfatteren, og samtalen varer i ca. én time.

cc: 50, kort og kontant.

Vel møtt!

View Event →
Klassikerkveld: «Nittenåttifire» av George Orwell
Apr
4
7:00 PM19:00

Klassikerkveld: «Nittenåttifire» av George Orwell

I en tid med økt spenningsnivå og polarisering verden over, der overvåking, lekkasjer, «falske nyheter» og algoritmestyrte sosiale medier dominerer hverdagen vår og der sterke ledere kniver om å nå frem til stadig mer desillusjonerte velgere, er det særlig én bok som peker seg ut som særlig relevant i den høye stabelen av klassikere: George Orwells 1984.

I anledning Gyldendals nyoversettelse av boka, denne gangen med tittelen Nittenåttifire, inviterer Litteratur på Blå til samtale om denne klassikeren. Hvorfor denne prekære nyinteressen for en dystopisk roman skrevet i 1948? Hva gjør boka fortsatt aktuell? Og hvordan skal vi forstå denne romanen som fortsetter å gjøre så stort inntrykk, snart 70 år etter at den første gang utkom?

Handlingen i Nittenåttifire er lagt til den fiktive provinsen Flystripe Én i den fiktive verdensdelen Oceania. Her jobber Winston Smith for Sannhetsdepartementet i London. Overalt rundt ham er det plakater av Storebror, og tankepolitiet er parat til å avsløre ethvert svik mot Partiet, hvis slagord lyder: KRIG ER FRED, FRIHET ER SLAVERI, UVITENHET ER STYRKE. Men da Winston forelsker seg i Julia, øyner han muligheter for et annet liv. Sammen begynner de å stille spørsmål ved Partiet.

George Orwells moderne klassiker er utpekt som en av de 100 beste bøkene på engelsk gjennom tidene av avisen The Guardian.

For å diskutere boka og innflytelsen den har hatt, kommer følgende gjester til Litteratur på Blå denne kvelden:

Bjørn Alex Hermann – oversetter av Gyldendals nyoversettelse

Anine Kierulf – jurist ved Senter for menneskerettigheter og forfatter av forordet i Gyldendals nyoversettelse.

John Erik Riley – forfatter og forlagssjef i Cappelen Damm.

Ane Nydal (ordstyrer) – kritiker og forfatter.

Inngang: 50 kr

View Event →
Pier Paolo Pasolini: Askens poet
Mar
28
7:00 PM19:00

Pier Paolo Pasolini: Askens poet

Pasolinis vindlande självbiografiska dikt Askens poet utkommer nu på norska på Flamme förlag, i översättning av Camilla Chams. Det sägs att Pier Paolo Pasolini skrev Askens poet under en enda natt i 1960-talets mitt. Manuset hittades i Pasolinis kvarlåtenskap och publicerades 1980, fem år efter hans död. Det är en en oförbehållsam och brutal diktsvit som berättar om Pasolinis liv, från uppväxtåren i Friulien till livet som omstridd författare och filmskapare. Språket är prosaiskt och samtidigt musikaliskt, och framhåller nödvändigheten av att uttrycka sig genom handling lika mycket som genom poesi.

Pier Paolo Pasolini (1922–1975) är kanske mest känd som filmskapare, bl. a för filmerna Mamma Roma, Teorema, Decamerone och Saló eller Sodoms 120 dagar. Men Pasolini var kanske först och främst poet. Alberto Moravia uttalade på Pasolinis begravning: Vi har förlorat en stor poet, och poeter är sällsynta, det det föds bara några få stycken varje århundrade. 

Camilla Chams skriver i efterordet till Askens poet att diktverket fungerar som en introduktion till Pasolinis författarskap, men att verket samtidigt också säger något om Pasolinis syn på poesins roll och betydelse i samhället. Chams skriver om Pasolini och den samtidiga Calvinos skilda förhållningssätt, om hur Calvino svarade på samhällets förändringar genom att gå djupare in i fiktionen medan Pasolini istället lät kroppen och de egna handlingarna blir poesi. 

Vi har budit in översättaren Camilla Chams och författaren och poeten Hans Petter Blad för ett samtal om Pier Paolo Pasolini och hans diktning. Samtalet leds av Joanna Lundberg från Litteratur på Blås redaktion. 

Camilla Chams har översatt Askens Poet för Flamme forlag. Hon är litteraturvetare med specialisering inom italiensk litteratur og filmhistoria.

Hans Petter Blad är författare, dramatiker och regissör med stor begeistring för Pasolinis verk.

Ur Askens poet i Camilla Chams översättning:

Hva angår mitt fremtidige arbeid... 
vil du en dag få se en ung mann ankommme
et vakkert hus, 
hvor en far, en mor, en sønn og en datter, 
lever i rikdom og velstand, i en tilstand fri for selvkritikk, 
som om det var alt, livet helt enkelt. 
Det er også en hushjelp der (fra fattige kår) 
idet den unge mannen ankommer, 
vakker som en amerikaner. 
Straks som den første forelsker hushjelpen seg i ham. 
Hun løfter opp skjørtet sitt, og han gir henne
sitt lems søte, svulmende sinne. 
Deretter forelsker sønnen seg i ham. 
De sover sammen på guttens rom, med restene av barndommen. 
Og også til sønnen gir han sitt silkemyke, potente og voksne lem. 
Den samme gaven, ettergivende og sjenerøst, 
fordi han er den som gir, kommer han også til å gi moren, 
hun som tilber plaggene hans, buksene, skjortene
og undertøyet hans, forlatt på landstedet
en varm sommerdag ved Det tyrrenske hav. 
Også til faren vil han gi den sammen gaven, 
og slik bli far til faren - eftersom han med all mulig
tvetydig moderlig sødme, 
i navnet selv er far -

cc: 50 kr

View Event →
Debutantkveld på Blå
Mar
14
11:00 PM23:00

Debutantkveld på Blå

Det blir stadig lysere ute og det er på tide å ta fatt på bokvåren. Litteratur på Blå-redaksjonen har invitert to av årets debutanter til å invitere to andre debutanter. Tirsdag 14. mars møtes de på Blå for å presentere hverandres bøker. Hver forfatter presenterer én av de andres tekster, før forfatterne leser høyt fra sine egne utgivelser. 

Debutantene som bidrar, er: 

Erik Eikehaug (f. 1982) debuterte i januar med boken “James Franco spytter når han snakker”. Eikehaug har studert nordisk litteratur i Oslo, og Creative Writing and Publishing ved Kingston University. 

Tobias Nordbø (f. 1989) debuterte i januar med boken “Hasj og Høykultur”. Nordbø har studert litteraturvitenskap i Oslo og arbeider som humortekstforfatter.

Maia Kjeldset Siverts (f. 1990) debuterte i år med kortprosa-samlingen “Det ble en rotte!”. Siverts har gått på Nansenskolen og Skrivekunstakademiet i Hordaland. Hun bor i Oslo.

Therese Tungen (f. 1977) debuterer i år med novellesamlingen “Ein gong var dei ulvar”. Boka lanseres dagen etter arrangementet på Blå. Tungen er forlagsredaktør i Samlaget og har tidligere virket som litteraturkritiker.

CC: 50 kr, kort og kontant.

View Event →
Skeiv litteratur?
Mar
7
7:00 PM19:00

Skeiv litteratur?

Siden Gerd Brantenberg debuterte med den banebrytende romanen “Opp alle jordens homofile” i 1973, har skeive i Norge fått økte rettigheter og mer synlighet. Har litteraturen også forandret seg med disse endringene, og har den til og med spilt en rolle i rettighetskampene ved å bidra til normalisering? Skiller den skeive litteraturen seg i så fall fra andre tekster? Er litteratur skeiv hvis den handler om folk som bryter med normer for kjønn og seksualitet, eller sier begrepet noe om tekstens form? Er det et fruktbart begrep, eller er det heller en ulempe å bli plassert på hylla for skeiv litteratur? Betegner det en spesifikk lesning, eller er noen måter å skrive på mer skeive enn andre? Og kan vi gjøre et forsøk på å snakke om en skeiv litteraturkanon "fra antikken til i dag"? 

I samarbeid med FRI OA - Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold i Oslo og Akershus inviterer vi til en samtale mellom forfatterne Ylva Wærenskjold, Gerd Brantenberg og Kristofer Folkhammar. Finnes en skeiv litteratur?

I panelet:

Gerd Brantenberg (f. 1941) er forfatter og tidligere lærer. Debutromanen “Opp alle jordens homofile” er den første åpne boka om homofili i Norge, et kampskrift mot heterosamfunnets undertrykking av homofil kjærlighet. På 70- og 80-tallet gjorde hun internasjonal suksess med den kjønnspolitiske romanen “Egalias døtre”.

Ylva Ambrosia Wærenskjold (f. 1988) er forfatter og debuterte i 2013 med boka “Kom hjem når sorgene har løpt forbi”, en intens roman om et lesbisk kjærlighetsforhold. I 2016 skrev hun diktsamlingen “Syv somre og femten vintre”. 

Kristofer Folkhammar (f. 1983) er en svensk forfatter og kritiker. Han debuterte med romanen “Isak & Billy” i 2011, og har siden gitt ut diktsamlingen "När han kysste mig förlorade jag allt" og sist romanen "Magisterlekarna: sodomitisk melodram" i 2015.

View Event →
I dybden: Roberto Bolaño
Feb
28
7:00 PM19:00

I dybden: Roberto Bolaño

Susan Sontag hevdet en gang at Roberto Bolaño (1953–2003) var den mest innflytelsesrike og beundrede romanforfatteren fra sin generasjon i den spansktalende verden. 14 år etter den chilenske forfatterens bortgang er det heller ukontroversielt å kalle Bolaño en av de mest innflytelsesrike og beundrede forfatterne i moderne litteratur. Bolaños litterære univers er et viltvoksende, referanserikt og stilistisk vakkert sted, men også et rom for brutal utforsking av den uforklarlige volden og ondskapens natur, den intellektuelles stemme og ansvar, og ikke minst det ambivalente, halvt om halvt naivt romantiske og bitende skeptiske forholdet til kunstens og kunstnernes verden. Selv var Bolaño en polemiker av rang. Han kunne «ha lest Jorge Luis Borges under et bord hele livet», men hadde lite til overs for deler av den latinamerikanske boomen, Isabel Allende eller Gabriel Garcia Márquez.

Med den posthumt utgitte – og ufullendte – 2666 (2004) ble Bolaño for alvor et etablert navn i den verdenslitterære kanon. Romanen, som strekker seg over tusen sider, er et labyrintisk monumentalverk, et idérikt og mesterlig dypdykk i det 21. århundres litterære, kulturelle og politiske psyke. I kjernen av romanen ligger et hundretalls uoppklarte kvinnedrap i den meksikanske grensebyen Santa Teresa, et slags bestialitetens episentrum og et monument over kvinnehatets historie. Bolaños polyfone verk er nådeløs i sin utlevering av blant annet den historisk-biografiske metoden, profittjaget i kunstverdenen, turismen og reisens natur i nyliberalismens tidsalder og den latinamerikanske machisimo-kulturen, men er også et gåtefullt, intertekstuelt reisverk i tradisjonen etter forfattere så forskjellige som Thomas Pynchon, W.G. Sebald, Júlio Cortázar og ikke minst Borges.

Hittil tolv romaner, deriblant Nazi Literature in the Americas (1996), Ville detektiver (1998) og Chilensk nokturne (2000), fire novellesamlinger og flere samlinger poesi er utgitt, og flere etterlate tekster står for tur. 2666 ble oversatt til norsk i 2015. Andre titler som foreligger på norsk er Ville detektiver, Chilensk nokturne og En stjerne i det fjerne, samt poesisamlingen De romantiske hundene.

Litteratur på Blå inviterer til panelsamtale om Roberto Bolaño, hvor vi vil snakke om sentrale temaer i hans forfatterskap. Hvilke forfattere har påvirket – og blir påvirket av – den chilenske forfatteren? Hva betyr egentlig alle referansene i forfatterskapet? Hva sier romanene hans om forholdet mellom tenkning og samfunn – og hvordan kan en forfatter leve politisk? Og ikke minst – hva betyr Roberto Bolaño for romankunsten i dag? 

I panelet:

HANS PETTER BLAD er forfatter, dramatiker, regissør og Bolaño-entusiast, og oversatte En stjerne i det fjerne sammen med Kristina Solum i fjor.

KRISTINA SOLUM er oversetter og stipendiat ved UiO, og har oversatt fire av Bolaños verker til norsk. Hun mottok kritikerprisen i 2009 for sin oversettelse av Ville detektiver, og Bastianprisen for 2666 i fjor.

JOHN ERIK RILEY er forfatter, forlegger og redaksjonssjef for norsk skjønnlitteratur i Cappelen Damm, forhenværende redaktør i Vinduet (1998–2001) og stor Bolaño-fan.

Ordstyrer er Benjamin Yazdan fra Litteratur på Blå.

Inngang: 50 kr

View Event →
Alle elsker Dick: Valentine's-spesial om Chris Kraus
Feb
14
6:30 PM18:30

Alle elsker Dick: Valentine's-spesial om Chris Kraus

Da Chris Kraus utgav I Love Dick i 1997 på det lille, uavhengige forlaget Semiotext(e), solgte boka mindre enn hundre eksemplarer. Etter at et nytt opplag kom ut i 2006 har romanen imidlertid gjenoppstått; som kultbok, som et «feministisk geriljaskrift», som instagramfavoritt - og som «mesterverk». I 2016 ble I Love Dick filmatisert som TV-serie av Jill Soloway, og i disse dager kommer boka ut på norsk på Aschehoug forlag.

I romanen følger den eksperimentelle filmskaperen Chris Kraus, 39, med mannen Sylvère Lotringer, en 56 år gammel universitetsprofessor fra New York, på et sabbatsår i California: Der spiser de middag med kulturkritikeren Dick, som hun blir hodestups forelsket i. På ektemannens oppfordring begynner hun å skrive brev til Dick for å gi uttrykk for sine følelser, og etter hvert blir også ektemannen involvert i brevskrivingen og, vikarierende, i Chris’ ikke-gjengjeldte besettelse. De blir en slags «filosofiske stalkers» (Susanne Christensen).

Kraus’ sjangeroverskridende roman benytter seg av ekte navn og dokumenter, og befinner seg et sted mellom (brev)roman, memoar og essay. Hedda H. Robertsen skriver: «[H]istorien handler egentlig om alt annet enn Dick – den handler om kunst, klasse, kjønn, om brevskriving som en litterær form, ubesvart kjærlighet som et potensielt utgangspunkt, avstand, nærhet, smerte som stimulering, osv.» (Fett 3/2016) Kraus analyserer, dissekerer og iscenesetter seg selv som en «mislykket» kvinnelig kunstner, økonomisk avhengig av sin mann og til og med mislykket som begjærsobjekt. «Boka kan leses som et antropologisk feltstudie der Kraus analyserer de sosiale og økonomiske premissene for en kvinnelig kunstner.» (Robertsen) «Hos Chris Kraus er det at «leve eksperimentelt» en filosofisk informeret, jeg-oppløsende skrive-leve-praksis.» skriver Susanne Christensen. 

Utover I Love Dick har Kraus blant annet skrevet romanene Aliens & Anorexia, Torpor og Summer of Hate. Før hun gikk over til å skrive lagde hun en rekke kortfilmer, deriblant Simone Weil-inspirerte Gravity & Grace. Hun redigerer serien Native Agents på Semiotext(e) forlag.

Litteratur på Blå inviterer til samtale om Kraus’ forfatterskap, om kunst og kjærlighet, om selvbiografi og filosofisk stalking, og ikke minst om Dick. Med oss har vi litteraturkritiker Susanne Christensen, Manifest-redaktør Ellen Engelstad og forfatteren Hedda Robertsen. Samtalen ledes av Litteratur på Blås Hedda Lingaas Fossum. Velkommen! 

I panelet:

SUSANNE CHRISTENSEN er kritiker i Bokmagasinet og Vagant, og forfatter av blant annet Den ulne avantgarde (2011) og En punkbønn (2015). 

ELLEN ENGELSTAD er utdannet litteraturviter og redaktør i Manifest Tidsskrift. Hun har jobbet som journalist og kritiker og er forfatter av boka Syriza. Den greske våren og kampen om Europas sjel. (2016) 

HEDDA HØGBY ROBERTSEN er utdannet litteraturviter, forfatter og formidler. Hun har blant annet skrevet romanene Skutt i filler av Mads Mikkelsen (2008) og Ildfuglen (2012).

Inngang: 50,- 

Dørene åpner ca. 18.30.

View Event →
Debatt: Nulling og kvalitetsvurderinger i litteraturen
Feb
7
7:00 PM19:00

Debatt: Nulling og kvalitetsvurderinger i litteraturen

De siste ukene har flere kritisert Kulturrådets innkjøpsordning for skjønnlitteratur. Særlig har Klassekampens sak om økninga i antall avslåtte diktbøker skapt debatt. 

Sju diktsamlinger fra etablerte forlag ble nullet av innkjøpsordninga for 2016. Det vil si at de ikke ble funnet gode nok til å bli kjøpt inn til alle landets biblioteker. Til sammenlikning ble bare én roman nullet. Tyder dette på et skjevforhold mellom sjangrene - eller er det et signal om at det utgis for mye dårlig poesi på norske forlag? Er det kanskje forlagsredaktørene som har skylda? Men hva da med de bøkene som får ros hos kritikerne, men som likevel underkjennes av de skjønnlitterære fagutvalgene i Kulturrådet? Hva slags konsekvenser har nullingene for underskogen i norsk litteratur - og bør forfatterne gis en begrunnelse eller få tilbake mulighet til å anke, slik de hadde tidligere? Hvordan står det egentlig til i dagens innkjøpsordning? Og hvem skal avgjøre hva som er god litterær kvalitet? 

Litteratur på Blå inviterer til debatt om nulling, kvalitetsvurderinger av poesi, og ryggraden i norsk litteraturpolitikk: statens innkjøpsordning til bibliotekene. 

I panelet: 

ANNE OTERHOLM, rådsmedlem i Kulturrådet og tidligere leder i Den Norske Forfatterforening, Morgenbladet-kritiker CARINA ELISABETH BEDDARI, og poet LARS HAGA RAVAAND, som selv ble “nullet” for sin nyeste diktsamling Vannsikt. 

Ordstyrer er Astrid Hygen Meyer, kulturjournalist i Klassekampen.

View Event →
László Krasznakorkai: Satantango
Jan
31
7:00 PM19:00

László Krasznakorkai: Satantango

Litteratur på Blå inviterer til en kveld viet den ungarske forfatteren László Krasznahorkai og hans kritikerroste dystopiske roman "Satantango".

Satantango (1985) er Krasznahorkais debutroman. Den forteller historien om livet i en fraflytningstruet bygd i et dystopisk kommunistisk Ungarn. Irimiás, som alle trodde var død, men som kan være en profet, eller hemmelig agent, eller djevelen selv, dukker opp fra intet og begynner å manipulere livene til dem som er igjen i bygda. Romanen blir beskrevet som en apokalyptisk visjon og velkonstruert narrativ med allegoriske tilsnitt. Oversetteren George Szirtes beskriver Satantango som "a slow lava flow of narrative, a vast black river of type". 

I løpet av de siste årene har Krasznahorkai blitt stadig mer oversatt og vunnet stor internasjonal anerkjennelse. Han sammenlignes med forfattere som Gogol, Melville, Kafka og Beckett. I 2015 mottok Krasznahorkai den internasjonale Man Bookerprisen for sitt forfatterskap og nevnes ofte som mulig kandidat til Nobels litteraturpris.
Siden 2016 foreligger romanen Satantango i norsk utgave på Cappelen Damm, oversatt av Kari Kémeny. 

Kasznahorkai er også kjent for sitt samarbeid med filmskaper Belá Tarr og vært manusforfatter for flere av hans filmer, blant annet den nærmest åtte timer lange filmatiseringen av Satantango og filmene Werckmeister Harmonies og The Turin Horse. 

Til denne samtalen har vi invitert forfatter Jonny Halberg, kritiker Christian Johannes Idskov og programmedarbeider i Cinemateket Kjell Runar Jenssen. Med Satantango som fokus skal de snakke om Krasznahorkais litterære håndverk, Krasznahorkai som en sentral inspirasjon- og påvirkningskilde, samt forholdet mellom roman og film i samarbeidet med Belá Tarr. Samtalen vil bli ledet av Julia Wiedlocha fra Litteratur på Blås redaksjon. 

"… the short sentence is artificial – we use almost never short sentences, we make pause, or we hold on a part of a sentence end … but this characteristic, very classical, short sentence – at the end with a dot – this is artificial, this is only a custom, this is perhaps helpful for the reader, but for only one reason, that the readers in the last few thousand years have learned that a short sentence is easier to understand, this is also a custom, but if you think, you almost never use short sentences, if you listen …" 
- Krasznahorkai (https://www.theguardian.com/books/2012/aug/24/laszlo-krasznahorkai-interview)

View Event →
I dybden: Tone Hødnebø
Jan
24
7:00 PM19:00

I dybden: Tone Hødnebø

Da Tone Hødnebø i fjor høst utga sin første diktsamling på åtte år, ”Nytte og utførte gjerninger”, må det kunne kalles en begivenhet i norsk poesi. Diktene kan leses som en kampsone mellom det vi erfarer umiddelbart, og det vi forsøker å forklare eller fortelle til noen andre enn oss selv. Sentrale motiver som går igjen, er knyttet til hvordan vi speiler oss i omgivelsene og omvendt – og hvordan vi kan vite om det vi ser og hører, er sant. 

Tone Hødnebø har utgitt en rekke diktsamlinger siden debuten ”Larm” i 1989. Hun har mottatt flere priser og utmerkelser, og også virket som gjendikter i disse årene, sist av Anne Carsons ”Glass, ironi og Gud” (2014). I etterordet til hennes egenartede gjendiktning av Emily Dickinson (”Skitne lille hjerte”, 1995) skriver Hødnebø noe som like gjerne kan gjelde for hennes egen diktning: ”Hos Dickinson bryter de religiøse, naturvitenskapelige og høylitterære stilleiene høylydt og skjærende mot hverandre. Vesensforskjellige typer materiale blir skrudd sammen i den dickinsonske språkmaskinen: parlamentet sammenlignes med nervene, hjernen med himmelen, utopi med topografi, og en spaltning i hjernen med et flokete garnnøste.”

Med utgangspunkt i den nyeste samlingen åpner Litteratur på Blå vårens sesong med en dybdesamtale med Tone Hødnebø om hennes forfatterskap. Samtalen vil blant annet handle om forholdet mellom minne og historie i Hødnebøs forfatterskap, den personlige historiens forhold til den kollektive fortellingen, om litterære og vitenskapelige forelegg og om gjendiktningens betydning for hennes eget arbeid. 

Som samtalepartner denne kvelden har Hødnebø med seg Morgenbladet-kritiker Carina Elisabeth Beddari. 

Skrevet om ”Nytte og utførte gjerninger”: 

”Diktsamling som appellerer ved sin pragmatiske tittel og sin poetiske-intellektuelle tenkemåte.” 
Margunn Vikingstad, Morgenbladet

”Hødnebøs dikt er selvgranskende gåter som belyser livets paradokser.” 
Espen Stueland, Klassekampen

«Lærde og utfordrande dikt, ofte i språk henta frå realvitskap, som tvingar lesaren til å sjå stadig nye samanhengar og stilla spørsmål ved etablerte posisjonar. 
Knut Ødegård, Vårt Land

«Tone Hødnebøs dikt gir svimlende innsikt i personlig sannhet.» 
Tom Egil Hverven, Klassekampen

CC: 50 kr.

View Event →
Athena Farrokhzad och Svetlana Cârstean
Nov
29
7:00 PM19:00

Athena Farrokhzad och Svetlana Cârstean

Litteratur på Blå avslutar höstens program med en kväll om skrivande och översättning med poeterna Athena Farrokhzad och Svetlana Cârstean.

Svetlana Cârstean och Athena Farrokhzad träffades på Rumänska kulturinstitutets översättningsworkshop 2012. Här inleddes ett samarbete mellan de två poeterna som kom att översätta varandras debutdiktsamlingar "Vitsvit" och "Skruvstädsblomman". Athena Farrokhzads diktsamling "Vitsvit" kom på rumänska och Svetlana Cârsteans "Skruvstädsblomman" på svenska i 2013. Deras gemensamma arbete fortsatte och våren 2016 kom boken "Trado" på Albert Bonniers Förlag och Rámus.

Hos Farrokhzad och Cârstean blir översättningen förräderi och kärlek. Språkarbetet blir ett sätt att förstå en annan människas erfarenheter, hennes familj och historia. Översättningen av varandra blir en lek och en jakt, en vilja att komma nära, att hitta ett tredje gemensamt språk och att hitta orden i utrymmet mellan språken.

Ur "Trado":

Som om familjeberättelserna talade med varandra.

Som om de bråkade och blev sams med varandra.

Som om de satt mittemot varandra vid ett köksbord.

Som om de vid middagstid åt under samma talande tystnad.



Vi blir fastern som berättar om sin ungdoms äventyr.

Vi blir morbrodern som gör reglerna förhandlingsbara.

Vi blir svärmodern som är missnöjd med sitt barns val.

Vi blir hunden som tigger vid köksbordet.

Vi blir kusinen som har en karta över skogen.

Vi blir fadern som straffar olydiga barn.

Vi blir modern som förmanar.

Vi blir tvillingsystrar som leker i spegeln.

Athena Farrokhzad (f. 1983) bor i Stockholm och är poet, litteraturkritiker och lärare vid Biskops-Arnös författarskola. 2013 gav hon ut "Vitsvit", som belönades med bl a Karin Boye-priset. Farrokhzads uppmärksammade debut kom i år ut i norsk översättning på Kolon Forlag under titeln "Hvitverk" i översättning av Tina Åmodt.

Svetlana Cârstean är född 1969 i Botoșani och bosatt i Bukarest. Hon är verksam som poet, journalist, översättare och redaktör. Hon ingick i Mircea Cărtărescus litterära cirkel vid universitetet i Bukarest och debuterade 2008 med den flerfaldigt prisbelönta diktsamlingen "Skruvstädsblomman".

Arrangemanget har fått stöd av Norsk Oversetterforening.

View Event →
I dybden: Stig Sæterbakken
Nov
15
7:00 PM19:00

I dybden: Stig Sæterbakken

Da Stig Sæterbakken døde i 2012, var han et viktig navn; som romanforfatter og essayist, som oversetter, skrivelærer og som en uredd stemme i samfunnsdebatten.

Sæterbakkens forfatterskap rommer romaner, diktsamlinger, fortellinger og ikke minst en rekke essaysamlinger. Det er et forfatterskap som søker mot ytterlighetene, mot mørket og mot overskridelsen av det som er kjent og gitt. Sæterbakken var også en dypt engasjert formidler av andres litteratur, og han har vært en viktig inspirator for unge forfattere.

I år ville Sæterbakken ha fylt 50 år.

Cappelen Damm markerer jubileet med å utgi antologien "Alt menneskelig", der forfattere og kritikere fra flere generasjoner skriver om Sæterbakken. Og tidligere i høst utkom boka "Ikke noe av dette handler om meg", Sæterbakkens etterlatte og selvbiografiske notater.

Litteratur på Blå inviterer til et dypdykk ned i et av samtidas viktigste forfatterskap. Redaktør for antologien, Audun Lindholm, møter forfatter og bidragsyter Johan Harstad til samtale.

Samtalen ledes av Grethe Fatima Syéd. Syéd disputerte i fjor ved Universitetet i Bergen for doktorgraden om Olav Duun, der hun holdt prøveforelesninga "Etikk og estetikk i Sæterbakkens ‘Det onde øye’", og hun er aktuell med et essay om Sæterbakken i tidsskriftet Vinduet nr. 2/2016.

View Event →
USA-spesial: Valgvake
Nov
8
7:00 PM19:00

USA-spesial: Valgvake

Fra kl. 21:30 viser vi valgnatten direkte på storskjerm, i mellomtiden lader vi opp ytterligere med frihetsrock og DJ Knut Killmer. Bli med på valgvake!

Samme kveld som amerikanerne går til urnene for å velge ny president varmer vi opp med valgkamp-vorspiel! Du får høre flere foredrag om USA og amerikansk kultur.

Inger Merete Hobbelstad om Richard III:
Inger Merete Hobbeltad er Shakespeare-elsker og aktuell med boka "Å leve med Shakespeare". Hun skal snakke om Richard III (ALIAS DONALD TRUMP).

Elisabeth Haarr om Dolly Parton:
Elisabeth Haarr har tidligere vevd teppet “Hommage til Dolly Parton”, og hun kommer til Blå for å snakke om kvinnefrigjøring, den store og den lille kunsten, og hvordan Dolly Parton balanserer på en knivsegg mellom glamour, hverdagen i en amerikansk småby, tristesse og en ambisjon om å bli større enn Elvis.

Mohamed Abdi om “Mellom verden og meg”:
Ta-Nehisi Coates skrev boken “Mellom verden og meg” i 2015, et brev til sin tenåringssønn om å vokse opp som afro-amerikaner i USA og om å kjenne rasisme på kroppen. Abdi skrev en lengre artikkel om boken for Vinduet.

Lars Holm Hansen om populisme:
Lars Holm Hansen har nettopp oversatt boka “Hva er populisme?” av Jan-Werner Müller. I tillegg til å vise hvordan populistiske påstander om å representere det “ekte” folket er et angrep på demokratiet, foreslår Müller en rekke strategier for å motvirke populistisk retorikk.

Om bidragsyterne:
Elisabeth Haarr er tekstilkunstner. Gjennom flere tiår har hun arbeidet som kunstner, pedagog og kunstpolitisk aktivist. Hun har stilt ut i hele Norge, sist på Kunsthall Oslo med utstillingen “Strid”.

Mohamed Abdi er skribent, masterstudent i pedagogikk ved Universitetet i Oslo, og fast spaltist i Morgenbladet.

Lars Holm-Hansen er sakprosaoversetter og tidligere universitetslektor i filosofi ved Universitetet i Bergen. Han har blant annet oversatt Martin Heideggers “Væren og tid” og «Om det politiske» av Chantal Mouffe.

Inger Merete Hobbelstad er litteraturviter og kulturjournalist i Dagbladet. I høst gir hun ut boka "Å leve med Shakespeare: essays".

DJ Knut Killmer
Med røtter dypt inn i den mørkeste norske enklaven i Minnesota kommer Killmer ferdig stemt til oss for å spille det amerikanerne er best på; Frihetsrock!

CC: 50 kr.

View Event →
Hjem, fremmedhet og identitet i tysk samtidslitteratur
Nov
1
7:00 PM19:00

Hjem, fremmedhet og identitet i tysk samtidslitteratur

Hvordan endrer litteraturen seg når den er skrevet i et fremmed land? Hvordan påvirker migrasjon og reiser den europeiske litteraturen?

Den 1. november inviterer Litteratur på Blå og Goethe-Institut til samtale om hjem, fremmedhet og identitet i tysk og norsk samtidslitteratur, med utgangspunkt i en brennaktuell antologi med tekster av unge tyske forfattere. Vi får besøk av redaktør Matthias Jügler og en av bidragsyterne, Senthuran Varatharajah.

Antologien har tittelen "Wie wir leben wollen – Texte für Solidarität und Freiheit". På norsk: "Hvordan vi vil leve – Tekster for solidaritet og frihet". Fra forlagets beskrivelse: En ny generasjon av forfattere i Tyskland seg spørsmålet om hva hjem, fremmedhet og identitet betyr. De utforsker sine egne røtter – i Iran, India, Sri Lanka, Jordan, Bosnia, Øst- eller Vest-Tyskland – og foreldrenes. De går inn i frykten både til dem som har flyktet fra sine hjemland og i sine medborgeres bekymringer. De anklager og prøver å forstå, er rasende og medfølende, er rådløse og oppfordrer til ettertanke.

Samtalen ledes av Simon Stranger, og vil foregå på engelsk.

Matthias Jügler er født i Halle/Saale i 1984. Han studerte germanistikk, nordistikk og kunsthistorie i Halle, Greifswald og Oslo og begynte deretter på et studium ved Deutsches Literaturinstitut i Leipzig. Forfatteren har mottatt flere utmerkelser for sitt arbeid, og han var bl.a. byskribent (Stadtschrieber) i Pfaffenhofen, stipendiat ved Literarisches Colloquium Berlin og Artist in Residence i Usbekistan. Hans debutroman Raubfischen utkom i 2015.

Senthuran Varatharajah, født i 1984, studerte filosofi, evangelisk teologi og kulturstudier i Marburg, Berlin og London. Varatharajahs familie flyktet fra borgerkrigen på Sri Lanka på 1980-tallet og slo seg ned i Tyskland. I den poetiske debutromanen Von der Zunahme der Zeichen beskriver forfatteren følelsene til en flyktning.

Simon Stranger har skrevet en rekke bøker for barn, ungdom og voksne siden debuten "Den veven av hendelser som vi kaller verden" i 2003. For "De som ikke finnes" ble han nominert til Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris. "Det som en gang var jord" (2015) er hans seneste utgivelse.

View Event →
Sci-fi-fest med den nye Torshovgruppa!
Oct
25
6:00 PM18:00

Sci-fi-fest med den nye Torshovgruppa!

Velkommen til sci-fi-fest! 
Den splitter nye Torshovgruppa på Nationaltheatret består av skuespillerne Janne Heltberg Haarseth, Herman Bernhoft, Sigurd Myhre og Håkon Ramstad. De lanserer sitt rykende ferske sci-fi-teaterprogram, og Litteratur på Blå diskuterer science fiction-litteratur og trans- og posthumanisme. 

Det blir musikk, dans og bra folk på Blå. Dørene åpner kl 18.00. 
Programmet starter kl 19.00.
Aldersgrense: 18 år
CC: 50 kr. 

|DETTE SKJER|

// NATIONALT SCI-FI-TEATER
Nationaltheatret tar sci-fi til teaterscenen sammen med den nye Torshovgruppa. Tirsdag 25. oktober presenterer skuespillerne sitt sci-fi-repertoar på Nationaltheatret på Torshov. Bli med på festen, dans sci-fi-dans til sci-fi-musikk og utvid horisonten!

// LITTERATUR PÅ BLÅ/SCI-FI-SPESIAL
Samtale med Bodhisattva Chattopadhyay, Hallvard Haug og Øystein Stene om science fiction-litteratur, trans- og posthumanisme og teater. 

// SCI-FI-MUSIKK OG SCI-FI-DANS

Tidenes sci-fi-fest arrangeres av Nationaltheatret og Nationalt sci-fi-teater, Litteratur på Blå og Cinemateket.

View Event →