For reservasjon, send mail til: bord@blaaoslo.no med emne LPB + dato, antall personer.
CC: 50 kr

På 1960-tallet begynner utgravingen av Catal Hüyük, en bosetning på Konyasletta i Anatolia som arkeologer daterer til før-keramisk yngre steinalder, til begynnelsen av det sjuende årtusen fvt. Omtrent førti av de til nå 158 utgravde husene i Catal Hüyük er utsmykket med veggmalerier og relieffer. På veggene henger revekjever og geitehorn, og det er malt enorme gribber som sirkler over hodeløse kropper. Under plattformer i gulvene er det begravd skjeletter. Husene har kun inngang fra taket og står klumper tett sammen uten gater mellom. Var Catal Hüyük en by? Hvor mange bodde der? Og hva slags liv levde de?

Historikeren Kristoffer Momrak utga tidligere i år boka Midtøstens Metropoler, ei bok som tar oss med gjennom utviklingen av den første urbane kulturen i verden, bystatene i Mesopotamia. Momrak gir et bilde av en kulturhistorisk omveltning, fra de første landsbyene som ble bygget i Den fruktbare halvmånen til byene i Mesopotamia vokste frem, der store byer som Akkad, Nippur og Ur viser til et kulturliv og en organisering av samfunnet som kom til å legge grunnlaget for all senere bykultur.

Det er lite vi kan vite sikkert om oldtidens metropoler, men at mennesker i bronsealderen og jernalderen, så vel den yngre steinalderen, var godt organiserte og kunne bruke kreftene sine på mer enn å overleve, er sikkert. Sporene av sivilisasjon fra Catal Hüyük til Det ny-babylonske riket reiser spørsmål som: Når kan vi snakke om byer fremfor bosetninger? Når slutter den mesopotamiske sivilisasjonen? Hvilke spor legger den igjen i senere kulturer?

Velkommen til en kveld om oldtidens Midtøsten, om politikk og bykultur i det gamle Mesopotamia, om begrepet by og om historiefagets forhold til oldtiden.

Kristoffer Momrak samtaler med Ola Mile Bruland fra redaksjonen.

Dørene åpner kl. 18.00. Samtalestart kl. 18.30

Arrangementet holdes utendørs, på Lagunen på Blå. Vi ønsker velkommen til 50 gjester.