Sosialantropologen Tim Ingold (2014) beskriver ideer som steder man besøker, og som er litt forskjellig hver gang man besøker dem på ny. I Claire-Louise Bennetts roman Kasse 19 vender jeg-personen tilbake til tekster hun har lest og skrevet i ulike faser av livet og gjenskriver noen av sine første fortellinger. Litteratur på Blå inviterer til en panelsamtale om lesing og skriving som kreative prosesser med utgangspunkt i Bennetts forfatterskap. Med oss har vi journalist og skribent, Ida Lødemel Tvedt og redaktør og daglig leder i Pelikanen forlag, Eirik Bø. Samtalen ledes av redaksjonsmedlem Felix Woll.

Dørene åpner 19.00
Samtalestart 19.30
Cc: 50 kroner
ID: 18 år

Eirik Bø (f. 1974) er Cand.philol med hovedfag fra institutt for litteraturvitenskap ved Universitetet i Oslo. Han er redaktør og daglig leder i Pelikanen forlag, som har gitt ut Bennett sine bøker i norsk oversettelse. Han har tidligere vært ansvarlig for avdelingen for norsk litteratur på Tronsmo og var sjef for Kapittelfestivalen i Stavanger fra 2008 til 2011. Nylig har han vært med på å stifte Litteraturhuset i Stavanger, hvor han også er styreleder. I tillegg er han fagrådgiver i Tekstallianse i Rogaland.

Ida Lødemel Tvedt (f. 1987) er kritiker, journalist, essayist og forfattar. Hun har mastergrad fra Columbia University og The New School for Social Research i New York, hvor hun også har undervist i essaysjangeren. Hun er tidligere medredaktør i Vagant, har vært gjestelærer ved Skrivekunstakademiet og hatt tekster på trykk i en rekke norske og internasjonale publikasjoner. I 2019 ga hun ut sin første bok, langessayet Marianegropen. I 2021 ble hun tildelt Arne Hestenes journalistpris.

Velkommen til en eksepsjonell kveld med Svetlana Cârstean! Hun er en rumensk poet med et bredt poetisk spekter, som vil snakke med poet og samtaleleder ariel rosé om Romania og poesi.

Cârstean har viet en syklus av dikt til det avgjørende året 1989, et vendepunkt i rumensk historie, da mange østeuropeiske land gjenvant sin uavhengighet. Hva har endret seg i det rumenske samfunnet siden den gang? Hvilken arv har den rumenske filosofen Emil Cioran og forfatterne Eugene Ionesco og Mircea Eliade etterlatt seg? Hvilke råd kan vi hente fra dem i en tid hvor Europa og USA beveger seg sterkt mot høyre, og hvordan kan vi beskytte oss mot falske løsninger? Hva er de nye stemmene i rumensk virkelighet, og hva former den?

Bli med oss på Litteratur på Blå den 1. april for en opplysende samtale, med diktlesninger på rumensk og i norsk oversettelse.

Cârstean snakker på rumensk under samtalen og med oss har vi Daniel Solheim som tolk. Samtalen føres ellers på norsk.

Dørene åpner 19.00
Samtalestart 19.30
Cc: 50 kroner
ID: 18 år

Samtalen tar plass på Blå-scenen Himmel.
Obs! Det er ikke universell utforming på denne scenen.

Svetlana Cârstean (f. 1969) kommer fra Botoșani i den rumenske regionen Moldova, og er bosatt i București. Hun debuterte i 2008 med Floarea de menghină, som kom i svensk oversettelse i 2013 (Skruvstädsblomman, Rámus Förlag), og fikk sitt skandinaviske gjennombrudd med TRADO (2016), skrevet sammen med Athena Farrokhzad. Cârstean har fått flere priser for sine bøker, og er aktiv som avisskribent, oversetter og redaktør. Verkene Tyngdekraft (2017) og Trado (2021) foreligger på norsk i oversettelse av Sindre Andersen og Ida Hove Solberg, utgitt på H//O//F Forlag.

ariel rosé (f. 1982, trans-man) er en poet, essayist og illustratør opprinnelig fra Polen, en nomade, ofte sett i Berlin, Oslo, Warszawa eller Ukraina. Hen er forfatter og illustratør av bøkene morze nocą jest mięśniem serca (havet om natten er en hjertemuskel, PIW, 2022) og Północ. Przypowieści (North: Parables, Znak, 2019). Poesien hens er oversatt til flere språk, og hen er publisert i Europa og USA. For øyeblikket er hen i ferd med å fullføre en bok om ukrainske poeter og språk etter et lengre opphold i landet. I 2023 lanserte ariel i samarbeid Both Sides of the Border Face East, et internasjonalt kunstinitiativ med fokus på Øst-/Sentral-Europa. Hen er i ferd med å gi ut tre bind med Academic Studies Press.

”I put scholarly projects and so-called creative projects side-by-side in my workspace and I cross back and forth between them or move sentences back and forth between them, and so cause them to permeate one another.”

Slik beskriver den kanadiske forfatteren Anne Carson forholdet mellom akademisk og ikke-akademisk arbeid – som uadskillelig og kontinuerlig gjennomtrengt av hverandre. Carsons første utgivelse, Eros the Bittersweet (1986), var en omarbeiding av doktorgradsavhandlingen, og gjennom forfatterskapet har det filologiske og litterære arbeidet med tekster gått over i hverandre, også i oversettelse.

Det å skrive blir hos Carson dermed aldri noe som skjer i et vakuum, men heller noe som foregår i et befolket landskap med litteraturhistorien til selskap. Men når går oversettelse og forskning over i poesi – når blir forskning til poetisk utforskning, og oversettelse til gjendikting?

For å utforske Carsons forfatterskap i lys av sammenhenger og krysningspunkter mellom forskning, oversettelse og poetisk virksomhet, kommer forfatter Tone Hødnebø, gjendikter av flere av Carsons verker til norsk og aktuell med Korte foredrag, og Emma Helene Heggedal, førsteamanuensis ved Høgskulen i Volda og Carson-forsker til Litteratur på Blå.
Samtalen ledes av redaksjonsmedlem Cheyenne Madelaine Gretemeier.

Dørene åpner 19:00
Samtalestart 19:30
CC 50 kroner
ID 18 år

-------

Bislet bok vil være tilstede og det vil være mulig å kjøpe bøker av Anne Carson – i norsk oversettelse og på engelsk – og Tone Hødnebø.

-------

Tone Hødnebø (f.1962) er poet og gjendikter. Hun har utgitt seks diktsamlinger, og har tidligere gjendiktet Anne Carsons Glass, ironi og Gud, Rød Selvbiografi og er aktuell med Korte foredrag.

Emma Helene Heggdal (f. 1992) er førsteamanuensis i nordisk litteratur ved Høgskulen i Volda. Hun skrev avhandlingen sin om venting og poetisk tid i Anne Carsons langdikt, som i 2024 ble tildelt H. M. Kongens gullmedalje for fremragende forskning. Hennes siste artikkel er en sammenligning av Anne Carsons og Tone Hødnebøs poetikker.

I samarbeid med Meteor Forlag inviterer Litteratur på Blå til en kveld viet Angela Carter, kunsteventyr og den kvinnelige fantastiske tradisjonen i de franske litterære salongene på 1600-tallet.

Angela Carters feministiske kultklassiker Det blodige rommet og andre fortellinger består av ti feministiske gjenfortellinger av kjente eventyr som Ridder Blåskjegg, Skjønnheten og udyret, Rødhette og ulven og Snøhvit. Carter skrev gjenfortellingene mens hun oversatte Charles Perraults Histoires ou contes du temps passé avec des Moralités (på norsk Perraults eventyr) fra 1697 som inneholder det vi kjenner som de klassiske versjonene av disse eventyrene. Ifølge Carter er ikke hensikten hennes med Det blodige rommet og andre fortellinger å skrive eventyr for voksne, men snarere å trekke ut det latente innholdet i de tradisjonelle fortellingene. I en leken, barokk og burlesk skrivestil, og et mørkt og sanselig billedspråk, utforsker Carter eventyrets radikale forestillingsverden, og lager nye fantastiske fortellinger som er en besettende nytelse å lese.

I oktober 2024 utkom Det blodige rommet og andre fortellinger for første gang på norsk på Meteor Forlag, i Merete Alfsens kritikerroste oversettelse. 18. februar vil Julia Aagenæs Wiedlocha, Meteor Forlags forlegger, være i samtale med Karin Kukkonen, professor i allmenn litteraturvitenskap ved Universitetet i Oslo. Kukkonens nåværende prosjekt om litterære lek dreier seg om de franske salongene hvor, blant annet, Perrault prøvde ut sine eventyr og hvor kvinnelige forfattere som Marie-Catherine d’Aulnoy og Charlotte-Rose de Caumont de La Force også utformet sine fortellinger. Samtalen vil bli ledet av tidligere Litteratur på Blå redaksjonsleder Andrea Regine Meyer.

Det vil være mulig å kjøpe Det blodige rommet og andre fortellinger på arrangementet.

———

Dørene åpner 19:00
Samtalestart 19:30
CC 50 kroner
ID 18 år

Samtalen tar plass på Blås hovedscene.

———

Angela Carter (1940–1992, Sussex, England) var en britisk prosaist, en av de modigste og mest originale forfatterne i det tjuende århundre. Hun debuterte i 1960 med romanen Shadow Dance, og ga senere ut en rekke romaner, noveller og essays. Flere av disse har blitt oversatt til norsk på 80- og 90-tallet. Carter regnes som en av de mest innflytelsesrike engelskspråklige forfattere i det tjuende århundre, og har inspirert forfattere som blant annet Salman Rushdie, Margaret Atwood, Jeanette Winterson, Ali Smith og Helen Oyeyemi.

———

Karin Kukkonen er professor i allmenn litteraturvitenskap ved Universitetet i Oslo. Hun forsker på litteratur, kreativitet og litterær lek. I 2019–2024 var hun leder for forsknings- og utdanningssatsningen Litteratur, kognisjon og følelser (LCE). For tiden arbeider hun blant annet med prosjektet JEUX om litterære spill, poetikk og 1600-tallsromanen.

Julia Aagenæs Wiedlocha er skjønnlitterær oversetter og forlegger i Meteor Forlag som utgir oversatt fantastisk litteratur av høy litterær kvalitet, som hovedsakelig er skrevet av kvinner.

Hvordan kan oversettelse være en form for aktivisme? Hvilken rolle spiller språk i maktstrukturer, og hvordan kan oversettelse brukes til å gi marginaliserte stemmer en bredere plattform?

Oversettelse er aldri nøytral. Den kan være et verktøy for å motstå språklig og politisk undertrykking, og samtidig en praksis som synliggjør eller usynliggjør stemmer avhengig av hvordan den utføres. Oversettere har ofte blitt holdt i bakgrunnen, men stadig flere trer frem som aktive deltakere i diskusjoner om makt, språk og representasjon. Å være en aktivistisk oversetter handler ikke bare om å gjengi tekst fra ett språk til et annet, men også om å ta stilling til hvilke historier som får plass og hvordan de formidles. Oversettelse skjer aldri i et vakuum – den formes av maktstrukturer og samfunnskontekster som avgjør hvilke tekster som blir oversatt, og hvordan de blir lest.

I denne samtalen møter vi Johanne Fronth-Nygren, som har oversatt blant andre Audre Lorde og fribyforfatter Fatemeh Ekhtesari til norsk. Hun har også jobbet som redaktør for Aschehoug og Leser søker bok sin Parallell-serie, som gjør verdenslitteratur tilgjengelig på både originalspråk og norsk. Vi skal snakke om hennes erfaringer som oversetter og redaktør, og hvordan arbeidet hennes forholder seg til aktivisme og litterær motstand. Samtalen ledes av Litteratur på Blå redaksjonsmedlem Liridona Qaka, tidligere konsulent for Bestemors bok, den norskalbanske diktsamlingen i Parallell-serien. Hun har også oversatt den kosovoalbanske poeten Arbër Selmani til norsk. Med utgangspunkt i dette utforsker vi oversettelse som aktivistisk praksis – hvordan språket kan brukes til å skape rom for solidaritet, bevisstgjøring og endring.

Velkommen til en samtale om språkets kraft, oversetterens rolle og litteraturen som en arena for motstand!

Dørene åpner 19:00
Samtalestart 19:30
CC 50 kroner
ID 18 år

“Heile mitt vaksenliv har eg kjent på sakn. Og ei form for skam over å ikkje flytta heim for å følge dei ideala eg vaks opp med og framleis trur på. No kjenner eg at tida er inne for ei reise. Eg vil reise tilbake i tid og portrettera ein gard, ein plass og ein tilstand som held på å gleppa mellom hendene på meg.” Dette skriver Maria Lavik i boken Odelsskam (2024), hvor hun skriver om det å vokse opp på en gård, i et lite sted og om det å gi slipp på familiegården etter femten generasjoner.

Hvem skal lempe stein og slite med jorda? Hvem skal bringe slekta videre? Hvordan er det å være bonde i Norge idag? Hvorfor er odelsretten en så spesiell/særegen del av norsk historie? Hvilke forventninger stilles til de som skal arve jorda, til de som skal bringe odelen videre, til arvtagerne av odelen/odelsretten? Og ikke minst, hva er odelsskam?

I denne samtalen ønsker Litteratur på Blå med Maria Lavik å kaste lys over en historie om slekt og arv, identitet, endring, sorg og drømmer. Og ikke minst skam. Samtalen vil bli ledet av Litteratur på Blås redaksjonsmedlem Mehek Rashid.

Dørene åpner 19:00
Samtalestart 19:30
CC 50 kroner
ID 18 år

Maria Lavik (f. 1984) er forfattar og journalist, oppvaksen i Eksingedalen og busett i Oslo. Lavik har erfaring frå NRK, Klassekampen og Vårt Land. I 2021 gav ho ut sakprosaboka Vi, dei fattige: Åtte forteljingar om barnefattigdom.

Velkommen til en kveld med to av vårens poesidebutanter! Og open mic!

Hvordan skriver man frem et «nesten»? Hvordan bærer man med seg fortiden på tvers av språk og grenser? Møt Anna With og Sadik Qaka, som begge har satt sitt preg på årets poesilandskap med sine sterke og originale debuter.

Anna Withs Eplet, nesten utforsker kunnskapens og livets nesten-øyeblikk med skarpe bilder, overraskende vendinger og en lekende intellektuell kraft. Sadik Qakas Bestemors bok er en gripende reise gjennom tid, språk og generasjoner, skrevet parallelt på albansk og norsk, med en narrativ ramme inspirert av albanske folkeepos.

Denne kvelden gir et innblikk i inspirasjonen, forbildene og skriveprosessen til to av vårens mest interessante debutanter.

Samtalen vil vare ca. 30 minutter, og etter det blir det open mic for alle andre som har noe litterært på hjertet.

Velkommen til sesongens siste Litteratur på Blå!

Dørene åpner 19:00
Samtalestart 19:30
CC 50 kroner
ID 18 år

Sadik Qaka (f. 1993 i Kosovo, oppvokst i Hunndalen) har en MA i Samfunnsgeografi og tar for tiden en PhD ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning, UiO. Han var med på å starte tidsskriftet VOKS, og har tidligere publisert dikt og foto der. Qaka skriver på norsk og albansk. Bestemors bok er hans debut.

Anna With (f. 1997 i Oslo) har gått årskurs og påbygningsår ved Skrivekunstakademiet i Bergen, bachelor ved Litterär Gestaltning i Gøteborg og litteraturvitenskap.

Velkommen til boklanseringen av den prisbelønte romanen Hva leter du etter, ulv? av belarusiske Eva Vezjnavets (pseudonym for Svjatlana Kurs), oversatt av Marina Hobbel.

Vi har gleden av å ha forfatteren Eva Vezjnavets tilstede på lanseringen, samt oversetter Marina Hobbel. Samtalen blir ledet av Belarus-kjenner Martin Paulsen, instituttleder ved Institutt for fremmedspråk ved Universitet i Bergen.

Dette er en unik mulighet til å få høre en av de mest originale belarusiske samtidsforfatterne, som i dag lever i Polen.

Det vil være mulig å kjøpe romanen.

Om boken:

Romanen Hva leter du etter, ulv? er blitt omtalt som «den nyere tids belarusiske epos». Boken starter som en moderne beatnikroman. Protagonisten Ryna befinner seg på en alkoholfylt reise fra Tyskland til Belarus for å delta i bestemorens begravelse. Den gamle damen var en tradisjonell healer som landsbyboerne trodde var en heks. Rynas indre dialog med sin elskede bestemor går umerkelig over i en monolog. Det som følger, er en beretning om de blodigste årene i belarusisk historie sett fra en liten landsbys perspektiv – fra første verdenskrig, Oktoberrevolusjonen, borgerkrigen og kollektiviseringen fram til andre verdenskrig og årene etter den. I det nye århundret blir Ryna konfrontert med hele slektens turbulente fortid. Gamle synder kaster lange skygger. Det gjenstår å se om Ryna klarer å finne fred med seg selv og ta vare på bestemorens ganske spesielle arv. Uten å glorifisere hendelsene finner denne melankolske og rystende boken håp i hverdagens magi.

Hva leter du etter, ulv? er første bok i serien Samtidslitteratur fra Belarus fra Existenz forlag.

Bokserien Samtidslitteratur fra Belarus gir norske lesere et innblikk i det særegne ved dette landet og dets litteratur. Belarusisk litteratur er lite kjent i Norge, med unntak av nobelprisvinneren Svetlana Aleksijevitsj, som har bidratt mye til å sette Belarus på litteraturkartet. Denne bokserien viser at belarusisk litteratur har mer å by på.

- - -

Dørene åpner 17.30
Samtalestart 18.00
CC 50 kroner
ID 18 år

Samtalen tar plass på Blå-scenen Himmel. Obs! Det er ikke universell utforming på denne scenen.

Samtalen vil foregå på norsk og belarusisk med tolking av Darya Shut.

- - -

Eva Vezjnavets (pseudonym for Svjatlana Kurs) regnes som en av de mest originale samtidsforfatterne fra Belarus. Hun ble født nær Minsk i 1972 og har jobbet som forfatter, oversetter og journalist siden 1994. Nå bor hun i Warszawa. Hva leter du etter, ulv? mottok i 2021 den høyeste utmerkelsen for belarusiskspråklig prosa, Jerzy Giedroyc-prisen. Romanen ble en litterær sensasjon og er oversatt til tysk og svensk.

Marina Hobbel er forfatter, oversetter og redaktør. Opprinnelig fra Minsk, Belarus, har bodd i Norge siden 2003. Utdannet litteraturviter og kulturhistoriker. Skriver prosa og dikt, oversetter mellom ukrainsk, belarusisk, russisk og norsk.

Martin Paulsen har en PhD-grad i russisk fra UiB og har forsket på utviklingen i Belarus, Russland og Ukraina etter Sovjetunionen sitt sammenbrudd. Paulsen er nå instituttleder ved Institutt for fremmedspråk ved UiB.

Darya Shut vokste opp i den lille byen Logoisk utenfor Minsk i Belarus. I 2005 flyttet hun til Norge for å studere statsvitenskap og har hatt praksisplasser ved NUPI og i FN. I 2020 var hun med på å grunnlegge Belarussisk forening i Norge – Razam. Frihetens pris (Vigmostad & Bjørke, 2024) er hennes første bok. Shut bor i Oslo.

Kan kunstboka og kunstessayet gi oss noe som vi ikke kan få fra kunstverket selv, og i så fall hva? Kom på Litteratur på Blå 15. oktober for en samtale om kunstessayet og kunstforlagsbransjen.

Temaet og utgangspunktet for kvelden er kunstboka og kunstessayet som litterær sjanger: hva er kunstessayet, hva har det vært og hva kan det bli i fremtiden? For å diskutere dette har vi Heidi Bale Amundsen og Hans Petter Blad. De er begge redaktører av kunstbøker: Amundsen for MUNCH Forlag, som gir ut bøker om Edvard Munch, modernisme og samtidskunst, og Blad til den nye boken Maleriets poetikk på Forlaget Press om kunstneren Harald Lyche og hans verk. Siri Häggqvist fra redaksjonen på Litteratur på Blå leder samtalen.

Bislet bok vil selge Maleriets poetikk og et utvalg av andre kunstbøker, samt seneste nummeret av BLA som er viet kunstessayet.

- - -

Dørene åpner 19:00
Samtalestart 19:30
CC 50 kroner
ID 18 år

Samtalen tar plass på Blå-scenen Himmel.
Obs! Det er ikke universell utforming på denne scenen.

- - -

Heidi Bale Amundsen (f. 1983) har en PhD i kunsthistorie fra Universitetet i Oslo, med en avhandling om fotobøker og lesing. Tidligere har hun jobbet som kunstkritiker og styreleder i Norsk kritikerlag, og i dag er hun redaktør i MUNCH Forlag.

Hans Petter Blad (f. 1962) er forfatter, redaktør og regissør. Redaktør for boken Maleriets poetikk om maleren Harald Lyche på Forlaget Press, 2024. Blads seneste roman er Den unge kvinnen på Forlaget Oktober, 2024.

Siri Häggqvist (f. 1990) er redaksjonsleder i Litteratur på Blå, lektor og litteratur- og kulturviter.

«Hva gjør en flekk til et tegn, og når blir et tegn til skrift? Hva er konsekvensene – mulighetene og begrensningene – av hvordan ordene ser ut på arket? På skjermen? På lerretet? Hvor går litteraturen over i kunsten? Hva er egentlig språkets visuelle karakter?» Dette er spørsmålene som danner utgangspunktet for SCRYPTH og som vi (kanskje) skal få svar på 1. oktober på Litteratur på Blå.

SCRYPTH er et nett-tidsskrift, en nordisk plattform for tverrfaglige kunstnere, og et rom for nye diskusjoner rundt kreativ praksis. Det er et utstillingsvindu som fremmer arbeidet til billedkunstnere og eksperimentelle forfattere fra de nordiske landene, og har som mål å etablere et innovativt og modig syn på forholdet mellom samtidens tekst- og billedkunst. Prosjektet bygger videre på tradisjonene fra etterkrigstidens avantgarde, og utforsker den visuelle karakteren til det skrevne; fra konkret og collage-poesi som introduserer visuell estetikk i litteraturen, til abstrakt ekspresjonisme som flytter linjen mellom skriving og tegning, og en utforskning av semantikk som kobler litteratur og billedkunst til antropologi og nevrologi.

SCRYPTH er grunnlagt og kuratert av Vilde Bjerke Torset, og 1. oktober kommer hun med et utvalg av tidsskriftets bidragsytere: Monica Aasprong, Audun Mortensen, Anne Sophie Lorange, Bård Torgersen og Halvor Digernes. De skal fremføre arbeid med utgangspunkt i bidraget som ble publisert på SCRYPTH, i tillegg til noen nye tolkninger av dette.  

---

Dørene åpner 19:00
Samtalestart 19:30
CC 50 kroner
ID 18 år

---

Vilde Bjerke Torset er en norsk kunstner og poet basert i London. Torset har skrevet diktbøkene: Apollinaire and Other Horses (If a Leaf Falls Press, 2022), WHAT IT MEANS WHEN YOU DREAMS: A to Z (AFV-press, 2021), og kunstnerboken PAREIDOLIA - Dotremont's Daughter (Timglaset Ltd, 2020). Hun har grunnlagt og kuratert SCRYPTH: https://www.scrypth.com/

Monica Aasprong (f. 1969 i Kristiansund) er en poet bosatt i Stockholm. Aasprong jobber med installasjoner og lyd som en del av sitt forfatterskap, og har, t tillegg til romaner, essayer og librettoer, utgitt fire diktsamlinger: Soldatmarkedet (2006), Et diktet barn (2010), Sirkelsalme (2013) and Mnemosyne Nomenclatur (2018). Sammen med to kollegaer, opprettet hun det litterære tidsskriftet LUJ i 2002.

Audun Mortensen (f. 1985 i Daejeon, Sør-Korea) bor og jobber i Askim. Mortensen er forfatter av tolv konseptuelle bøker, publisert av Flamme Forlag. Mortensen har bidratt til utstillinger som Industri ved Trafo Kunsthall i Asker, Art of the Joke hos V1 Gallery i København, Ed Ruscha: Books & Co hos Gagosian Gallery i New York City og Off the Wall hos Kösk Gallery i Oslo.

Anne Sophie Lorange (f. i USA) er en billedkunstner basert i Oslo. Hun har en MFA fra Universitetet i Plymouth, og holder på å ta en doktorgrad i kreativt utviklingsarbeid ved Liverpool John Moores University og Transart Institute. Hun er medlem av Landsforeningen for Norske Malere og Tegneforbundet. Lorange har deltatt i en rekke gruppe- og soloutstillinger både i Norge og i utlandet, blant andre «Place, Pandemics and the suspension of time» ved Ely Center of Contemporary Art, Bærumsutstillingen, og Østlandsutstillingen. 

Bård Torgersen (f. 1976 i Oslo) er en forfatter og artist. Hans debutroman Alt skal vekk kom ut i 2005, og han har siden den gang utgitt over 20 bøker. Torgersen har en etablert karriere som lydkunstner og musiker og har hatt en sentral rolle i prosjekter som Superskill, Human Inferno og Universet. Siden 2016, har han jobbet med dikt og lyd med musikeren og improvisator Dario Fariello.

Halvor Skiftun Digernes er en keramikker som ofte inkluderer samarbeid i sin praksis. Han har en bachelor fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

Litteratur på Blå har gleden av å invitere til en stemningsfull diktkveld hvor vi løfter frem to av Norges mest betydningsfulle poeter: Olav H. Hauge og Tarjei Vesaas.

Sammen med professor i nordisk litteratur Kjell Ivar Skjerdingstad, og Thor Magnus Tangerås som selv er poet og førsteamanuensis med forskningsområde i transformative leseopplevelser, vil vi ikke bare lese og lytte til diktene, men også utforske poesien på et dypere nivå. Hvorfor leser vi dikt? Hva er det ved det poetiske språket som berører oss så dypt? Vi vil diskutere hvordan sanseligheten i språket ikke bare former poesien, men også påvirker oss som individer.

Dette blir en kveld for både poesiens kjennere og de som ønsker å utforske den for første gang. Velkommen til en samtale om poesien, dens betydning og dens kraft. Vi ser frem til en kveld fylt med inspirasjon, refleksjon og meningsfulle diskusjoner.

——————————————————————————————————

Kjell Ivar Skjerdingstad er professor ved OsloMet. Han er dr. art i nordisk litteratur og underviser i litteraturformidling og samtidslitteratur. Han har skrevet tekster og bøker om litteraturformidlingens teorier og forfatterskap som Erlend Loe, Hanne Ørstavik og Tarjei Vesaas. I 2007 skrev han boken «Skyggebilder - Tarjei Vesaas og det sanselige språket». I Skyggebilder tar forfatteren for seg det sanselige språket i Vesaas sine romaner, noveller og dikt. 

Thor Magnus Tangerås er førsteamanuensis ved Westerdals institutt for kreativitet, fortelling og design ved Høyskolen Kristiania. Tangerås forsker på hvordan litteraturen kan forandre oss, og har blant annet gitt ut boken «Literature and Transformation. A Narrative Study of Life-Changing Reading Experiences» (2020). I 2022 debuterte han med diktsamlingen «Ø», og har nylig gitt ut sin andre diktbok: «Landskap med vindturbinar» (2024).

Samtalen ledes av May-Elin Arntzen, redaksjonsleder i Litteratur på Blå. 

Dørene åpner 19.00
Samtalestart 19.30
Cc 50kr

Litteratur på Blå invites you to an evening with the Afghan poet Mariam Meetra. The poet lives with her family in exile in Berlin. At the event, Meetra will meet poet ariel rosé for a talk about Meetra’s experience, her home country and current place of residence. How does it all affect her life,  especially her poetry and writing?

This event is a special opportunity to hear a sample of Meetra’s poems in translation to Norwegian by ariel rosé and Aina Villanger.

The conversation will be in English.

Doors open: 7 p.m. (19.00)
Conversation starts: 7.30 p.m. (19.30)
ID: 18
CC: 50 kr

__________

Mariam Meetra, a poet, journalist, and researcher, was born in 1992 in Afghanistan. She earned a bachelor's degree in journalism and a master's in sociology from the Humboldt University of Berlin. She is currently a researcher at the University of Leipzig and previously worked as the Persian literary curator for Deutsche Welle and the Beethovenfest in Bonn. The poet and women's rights activist is a member of Afghanistan PEN. Her first poetry collection, "Life on the Margin," was published in Persian in Kabul in 2013. She has written articles for several German newspapers and magazines, including Tagesspiegel and Die Horen. "Ich habe den Zorn des Windes gesehen" is her second collection of poems in Persian and German and was published in 2023 by Wallstein Publication House in Germany.

ariel rosé (they/them),  poet, illustrator, essayist, translator originally from Poland, resident of Norway. Author of a poetry book with illustrations Północ Przypowieści, Znak 2019 (North Parables) and morze nocą jest mięśniem serca, PIW 2022 (the sea at night is a muscle of the heart), nominated to the Orpheus Award. They co-create the international project Both Sides of the Border Face East with a focus on Eastern/Central Europe, under the patronage of Marci Shore. This year's edition is dedicated to the war in Ukraine.

Vervet er nå besatt: Litteratur på Blå søker økonomiansvarlig 

Obs! Dette er et frivillig verv.

Hvem er vi? Litteratur på Blå ble startet i 2007 da Oslo manglet et fritt og engasjerende rom for litteratur. Tirsdager klokken 19.30 inviterer vi til debatter, samtaler og intervjuer på Blå ved Akerselva i Oslo. Vi skal ha plass til den dype, trege samtalen om litteraturen som står i fare for å drukne i dagspressens stadig høyere tempo, men også være et sted for aktuelle debatter. I kjernen av Litteratur på Blå ligger et ønske om å skape et rom for den frie litterære samtalen, og redaksjonen arbeider på frivillig basis.

Hva innebærer vervet? Du har ansvar for Litteratur på Blås budsjett og regnskap, følger med på frister for søknadsskriving og rapportering til Kulturrådet, Fritt Ord m.m. Redaksjonsledere bistår selvfølgelig med søknadsskriving og rapportering ved behov. I tillegg består en betydelig del av vervet i jevnlig utbetaling av honorar til gjester, utsending av fakturaer osv.

Vi søker deg som…
-       gjerne studerer enten økonomi-relaterte fag eller humaniora-fag
-       ønsker meningsfull og relevant erfaring ved siden av studier eller annen jobb
-       har overskudd og er pålitelig
-       ønsker å være en del av gjengen bak Litteratur på Blå

Hva tilbyr vi?
-       relevant og attraktiv arbeidserfaring med tanke på videre arbeid både innenfor og utenfor kulturlivet
-       et sosialt fellesskap med gode samtaler om litteratur, filosofi, kunst og mer!

Ved spørsmål om vervet, send oss gjerne en email til redaksjon@litteraturpabla.no eller kontakt nåværende økonomiansvarlig Andrea Regine Meyer direkte på 920 91 841.

Interessert i vervet? Send gjerne et kortfattet motivasjonsbrev med CV til redaksjon@litteraturpabla.no snarest. Vervet er med oppstart i august, eventuelt etter avtale.

Vi gleder oss til å høre fra deg!

Det kan virke uetisk å lese en annens dagbok, men det finnes en lang tradisjon for å utgi dagbøker, ofte sanksjonert av forfatteren selv. Hvorfor synes vi det er interessant å lese dem? Hva er det vi håper å få ut av en dagbok som vi ikke kan få ut av en roman? Og hvorfor vil en forfatter i det hele tatt publisere dagboken sin? Hva vil forfatteren formidle til oss?

I samtalen 11. juni skal forfatter Hans Petter Blad, kritiker Maja Hattvang og Litteratur på Blås Siri Häggqvist prate om dagboken som litterær sjanger. De kommer til å ta utgangspunkt i Liv Køltzows "Dagbøker i utvalg 1964-2008", Sheila Hetis "Alphabetical Diaries" og (øst-)tyske Christa Wolfs "En dag i året"-dagbøker fra perioden 1960-2011.

---

Dørene åpner 19.00
Samtalestart 19.30
CC 50 kroner
ID 18 år

Samtalen tar plass på Blå-scenen Himmel.
Obs! Det er ikke universell utforming på denne scenen.

Samtalen vil foregå på norsk, men utdrag fra Hetis og Wolfs dagbøker vil være på engelsk.

---

Bislet Bok kommer også å være tilstede og skal selge et kuratert utvalg av både utgitte dagbøker og dagbøker man kan skrive i selv.

---

Liv Køltzow (f. 1945) debuterte i 1970 med novellesamlingen "Øyet i treet". "Hvem har ditt ansikt?" (1987) ble innstilt til Nordisk råds litteraturpris, det samme ble "Det avbrutte bildet" (2002). I 1992 fikk hun både kritiker- og publikumssuksess med biografien "Den unge Amalie Skram", og i 1997 Brageprisen for romanen "Verden forsvinner". "Dagbøker i utvalg (1964-2008)" utkom våren 2021, og Køltzow ble tildelt Kritikerprisen (sammen med redaktørene, Blad og Schjerven Mollerin), og fikk ellers strålende mottakelse. Køltzow mottok Brages hederspris samme år.

Christa Wolf (f. 1929 – d. 2011) var en av Tysklands største forfattere etter andre verdenskrig. Hun levde og virket i Øst-Tyskland og var en sentral stemme som både støttet og kritiserte staten. Hun skrev blant annet romanene "Om Christa T." (1968) og "Kassandra" (1983), som begge har blitt utgitt på norsk. Fra 1960 til sin død, skrev Wolf et detaljert dagbokinnlegg hver 27. september. Dagboken resulterte i de to bindene "Ein Tag im Jahr 1960-2000" (2003) og "Ein Tag im Jahr im neuen Jahrhundert 2001-2011" (2013), som begge senere blant annet har blitt utgitt på engelsk.

Sheila Heti (f. 1976) er en kanadisk forfatter som har skrevet elleve bøker, blant annet "Hvordan bør et menneske være?" (2010) og "Morskap" (2018). "Alphabetical Diaries" (2024) er hennes seneste bok basert på dagbøker fra 10 år av hennes liv. Til å begynne med var det 500 000 ord, men etter å ha sortert alle setningene alfabetisk og kuttet de ned til 60 000 ord, har hun skapt en kuratert, alfabetisk dagbok. Et tidligere utkast av boken ble serialisert i New York Times i 2022.

---

Hans Petter Blad (f. 1962) er forfatter og regissør. Redigerte sammen med Kaja Schjerven Mollerin Liv Køltzows "Dagbøker i utvalg 1964-2008", som fikk Kritikerprisen. Blads neste bok er romanen "Den unge kvinnen" på Forlaget Oktober (høsten 2024).

Maja Hattvang (f. 1990) er skribent, kritiker og spaltist i Dagens Næringsliv. Har intervjuet Sheila Heti og anmeldt "Alphabetical Diaries" for Vinduet.

Siri Häggqvist (f. 1990) er redaksjonsleder i Litteratur på Blå, lektor og litteratur- og kulturviter.

Den franske forfatteren Virginie Despentes skriver med en energi og frimodighet som få mestrer, om rus, seksualitet, kultur og motkultur. Hun er rasende og tverr, men også empatisk, humoristisk og raus i sylskarpe karakteristikker av romanpersonene sine, enten de er helgebrukere, misbrukerne, avdanka skuespillere eller kansellerte forfattere.

Litteratur på Blå ønsker velkommen til en samtale viet Virginie Despentes forfatterskap, og særlig hennes nyeste roman "Kjære Kødd". I panelet sitter oversetter Gøril Eldøen og forfatter Maria Kjos Fonn.

Samtalen ledes av Sofie Hopland, redaksjonsmedlem i Litteratur på Blå.

___

Dørene åpner 19.00
Samtalestart 19.30
CC 50 kroner
ID 18 år
___

Virginie Despentes (f. 1969) er en fransk forfatter og filmskaper som debuterte i 1993 med boka "Baise-moi" (Knull meg). Hun fikk sitt internasjonale gjennombrudd med romantrilogien "Vernon Subutex", der første bind utkom på norsk i 2018. I 2022 kom det feministiske manifestet "King Kong-teori" i norsk oversettelse, første gang utgitt på fransk i 2006. Nå er Despentes igjen aktuell med romanen "Kjære Kødd" (2022), som kom i norsk oversettelse høsten 2023.

Gøril Eldøen (f. 1974) har hovedfag i fransk fra UiO og har jobbet som oversetter i tjue år, de siste ti mest med skjønnlitteratur og mest fra fransk.
Blant forfatterne hun har oversatt, kan nevnes Marguerite Duras, Simone de Beauvoir, Françoise Sagan, Nina Bouraoui, Hervé Le Tellier, Constance Debré og Virginie Despentes. For sin oversettelse av Despentes' Vernon Subutex 1 mottok hun Kritikerprisen for 2018, og for hele "Subutex"-trilogien ble hun tildelt Bastian-prisen i 2020.

Både som forfatter og journalist skriver Maria Kjos Fonn (f. 1990) om temaer de færreste vil ta i, som rus, psykiatri og prostitusjon. Hun ble nominert til Tarjei Vesaas’ debutantpris for novellesamlingen "Dette har jeg aldri fortalt til noen" i 2014. Siden har hun utgitt to romaner, "Kinderwhore" (2018) og "Heroin Chic" (2020), til strålende kritikker. Kjos Fonn har anmeldt første bok i "Vernon Subutex"-trilogien i Klassekampen.

Filosofihistorien domineres av mannlige filosofer. Men det at vi ikke snakker om kvinnene betyr ikke at de ikke var der.

Kvinnene i den moderne filosofien stilte konfronterende spørsmål og søkte dristige svar. De leverte kompromissløse analyser av erkjennelse, etikk og sosial urettferdighet. De tok for seg problemstillinger knyttet til kjønn, rase, vårt syn på naturen – og, ikke minst, muligheten for å leve gode og fullverdige liv i et samfunn som utvilsomt kunne vært bedre. Likevel er disse kvinnene
skrevet ut av filosofihistorien, og dét til den grad at vi knapt vet at de eksisterer.

Boka «Opprørerne. Kvinner som endret filosofien» går snart i trykken. Her levendegjør filosof Kristin Gjesdal tankegodset til blant andre Germaine de Staël i revolusjonens Paris, Rosa Luxemburg i Berlin rundt århundreskiftet og Angela Davis i 1970-tallets USA.
Disse kvinnene var opprørere i sin samtid. Tenkningen deres er ikke mindre opprørsk – eller relevant – i dag.

Litteratur på Blå setter søkelyset på opprørerne, og inviterer i samarbeid med Cappelen Damm til boklansering og samtale med Kristin Gjesdal. Samtalen ledes av Mehek Rashid fra redaksjonen.

---

Kristin Gjesdal er professor i filosofi ved Temple University i Philadelphia. Hun har skrevet og redigert en rekke fagbøker innenfor moderne europeisk tenkning, blant annet «Kvinner i filosofien. Romantikk, revolusjon og sosialt fellesskap» sammen med Dalia Nassar, som ble utgitt på norsk i 2022. Kristin Gjesdal skriver også populærfilosofi på både engelsk og norsk. Hun har blitt tildelt The Eleanor Hofkin Award for sin undervisning og er en etterspurt foredragsholder.

---
Dørene åpner 19:00
Samtalestart 19:30
CC: 50,-
ID: 18år

Vi presenteres stadig for visjoner om en ny og ekspansiv havøkonomi. Havet skal utnyttes i alle sine dybder og flater. Det skal borres, graves, dyrkes og høstes, og det i en tid da havets miljø og økologi er utfordret av klimaendringer, forurensning og overutnyttelse.

Hva betyr det at havet økonomiseres? Hvordan skal vi møte de store transformasjonene vi nå står ovenfor? Hvordan har havet vært økonomisert, forstått og regulert før? Og hvordan kan også et historisk blikk på dagens visjoner bidra til at vi griper det som foregår bedre?

I mars blir havøkonomien tema på Litteratur på Blå. Den 5.3 møtes Kristin Asdal, Tone Huse, Ellen Krefting og Kaja Lønne Fjærtoft til samtale med utgangspunkt i Asdal og Huses aktuelle bok, Nature-Made Economy (MIT Press, 2023).

I Nature-Made Economy nærmer Asdal og Huse seg de store spørsmålene om havets økonomisering gjennom å følge torsken – fisken som bygde Norge, kjent langs kysten som havets hvite gull. Fra oljeindustriens inntog i Nordsjøen på 1960-tallet og fram til dagens forsøk på storstilt torskeoppdrett, undersøker boka en rekke ulike steder hvor torsk og økonomi veves sammen. Nature-Made Economy tar oss med på sjarkfiske utenfor Kvaløya og til travle fiskemottak i Myre, men også til andre torskesteder hvor havets økonomi blir til. Boka følger dokumenter som flyter og flytter på saker i staten, undersøker vitenskapelige eksperimenter for å gjøre torsk til gode husdyr, følger torsken inn i innovasjonsøkonomien, og hele veien til Kinas megamarkeder.

Gjennom dette beskriver Asdal og Huse hvordan havet og dens vesen inndras i stadig flere og tettere økonomiske relasjoner – men også hvordan naturen handler i og er med på å forme både stat og kapital. Hva er en god naturøkonomi, spør de med dette, og hvordan bør vi gå fram for å studere de økonomiske relasjonene som spinnes rundt havet?

Ellen Krefting er professor i idéhistorie ved Universitetet i Oslo. Hun forsker blant annet på havets idéhistorie og hvordan kunnskap om havet gjennom registre, kart og modeller har preget forståelsen og bruken av havene fra 1600-tallet frem til den økologiske krisen i havene i dag.

Kajal Lønne Fjærtoft er marinbiolog og seniorrådgiver på bærekraftig hav i WWF. Hun jobber særlig med det aktuelle spørsmålet om gruvedrift på havbunnen.

Dørene åpner 19.00
Samtalestart er 19.30

CC: kr 50,-

Id: 18 år

Under bokmessen i Frankfurt i oktober skulle Shibli ha mottatt LiBeraturprisen 2023 for «En liten detalj», men prisutdelingen ble avlyst etter krigen mellom Hamas og Israel brøt ut. Kanselleringen har blitt møtt med store protester.

Litteratur på Blå inviterer til panelsamtale om Adania Shiblis forfatterskap, med hovedfokus på «En liten detalj». Samtalen ledes av Priya Bains, og i panelet sitter Jonathan Jonsson, Bendik Vada og Tonje Vold.

Hva er det ved denne boken som begeistrer leserne?
Hva skjer når nyanserte og ofte ambivalente tekster, om dypt menneskelige følelser, oppfattes som en trussel, som om det skulle ha vært et entydig politisk program i teksten?
Hvordan lese romaner som beskriver det koloniale, i en såkalt postkolonial verden?

_

Shibli (f. 1974) er en palestinsk forfatter og medie- og kulturviter. Hun har utgitt tekster i flere sjangre, men er mest kjent for sitt romanforfatterskap. I 2002 debuterte hun med «Massās» (Berøring) og i 2004 utkom «Kullunā baʿīd bi-dhāt al-miqdār ʿan al-ḥubb» (Vi er alle like fjerne fra kjærligheten). Det litterære gjennombruddet kom med «Tafṣīl thānawī» (En liten detalj) i 2017, som ble utgitt i norsk oversettelse i 2022.

_

Priya Bains (f. 1995) er poet og debuterte i 2021 med diktsamlingen «Med restene av mine hender» (Forlaget Oktober). Hun ble nominert til Tarjei Vesaas debutantpris,
og mottok Festspilldikternes stipend under De litterære festspill i Bergen og Olav H. Hauge-stipendet i 2022. Bains tok i oktober initativ til et forfatteropprop for Palestina, sammen med Maria Navarro Skaranger og Zeshan Shakar.

Jonathan Jonsson (f. 1987) er stipendiat ved UiO, hvor han forsker på arabisk litteratur fra 1800-årene, nærmere bestemt moraldiskursen i den skjønnlitterære prosaen til
Salīm al-Bustānī. Han skrev mastergrad om en roman av den palestinske forfatteren Mahmoud Darwish.

Bendik Vada (f. 1996) er poet og debuterte med diktsamlingen «Vak» i 2017 (Forlaget Oktober), som ble nominert til Tarjei Vesaas debutantpris.
I 2020 utkom diktsamlingen «Virkelig igjen» (Forlaget Oktober). Han har også gjendiktet Sara Uribes «Antígona González» (H/O/F 2021).

Tonje Vold (f. 1972) er professor i nordisk litteratur ved UiO, samt kritiker og kulturkommentator i Morgenbladet. Hennes faglige interesser inkluderer blant annet litteraturformidling, verdenslitteratur, postkolonial teori, feminisme og interseksjonalitet. Vold er for tiden tilknyttet forskningsprosjektet «Minoritetsstemmer i skandinavisk samtidslitteratur».
_

Dørene åpner 19.00
Samtalestart 19.30
ID: 18 år
Cc: Gratis, men vi oppfordrer til å donere minst 50 kr (vår vanlige Cc) til organisasjonen NORWAC, https://www.norwac.no/

-- NB! "M" snurres i gang kl. 19:00 --

Det ryktes at det er umulig å lage gode filmer av Ibsens skuespill. Men hvis man leter litt nøyere, ser man at en rekke filmklassikere er inspirert av den norske dramatikeren. Et eksempel er Fritz Langs "M" (1931), et mesterverk om kriminalitet og paranoia som foregriper både true crime og film noir. Mange betrakter "M" som tidenes beste tyske film; få vet at Ibsen spiller en sentral rolle i narrativet.

Er det rett og slett et vrengebilde av Peer Gynt som lusker rundt i Berlins gater, på jakt etter nye ofre, mens han plystrer på Griegs “I Dovregubbens hall”?

Samtidig med at Peer Gynt ble omfavnet av det nazistiske propagandamaskineriet som en arisk heltefigur, dukker – på subtilt vis – en versjon av denne karakteren opp i Langs film i form av en hensynsløs og forvirret barnemorder.

Hva er det som gjør at Peer havner i kryssilden mellom nazisme og kulturell motstandskamp?

Flere av Weimarfilmens største regissører adapterte Ibsen og engasjerte epokens mest ikoniske skuespillere, som Werner Krauss (Hjalmer Ekdal) og Asta Nielsen (Hedda Gabler). Epoken er kjennetegnet av kjønnsroller i forandring, teknologiske omveltninger, finanskriser og gryende fascisme. De siste årene har mange pekt på slående paralleller til vår egen tid.

Litteratur på Blå vender blikket både bak- og fremover, og inviterer til en spesialvisning av "M" med påfølgende paneldebatt blant film- og litteraturvitere som nylig har skrevet om Ibsen og Weimarfilmen: Ellen Rees og Thor Holt fra Senter for Ibsen-studier, samt Eirik Frisvold Hanssen fra Nasjonalbiblioteket. Samtalen ledes av Regine Torbjørnsen fra redaksjonen.

-------------------------------

Ellen Rees er professor i nordisk litteratur og tidligere leder ved Senter for Ibsen-studier. Hun er (snart!) aktuell med boken "Den populærkulturelle Ibsen. En studie i nyere norsk resepsjon" (2023) og har skrevet en rekke artikler om Ibsen og film.

Thor Holt er førsteamanuensis ved Senter for Ibsen-studier. Han har skrevet avhandlingen "Far from Home: Ibsen through the Camera Lens in the Third Reich" (2020) og vært gjesteforsker ved UC Berkeley med et prosjekt om Ibsen i Weimarrepublikken.

Eirik Frisvold Hanssen er forskningsbibliotekar ved Nasjonalbiblioteket. Han har redigert antologien "Silent Ibsen: Transnational Film Adaptation in the 1910s and 1920s" (2022) og skrevet om Fritz Lang i tidsskriftet Montages, der han rangerer "M" som Langs beste film.

-------------------------------

Dørene åpner kl. 18:30
Filmen begynner kl. 19:00
CC: 50 kr

Hvordan husker vi? På hvilke måter blir barndom og minner
om barndom med inn i voksenlivet? Og på hvilke måte kan språket speile forholdet en har til sitt opphav?

16. november kommer Lene Berg og Leander Djønne til Litteratur på Blå. Begge er knstnere som nylig debuterte litterært, Lene Berg med romanen ‘Fra far’ (Kolon 2023) og Leander Djønne med ‘Oskespiralen’ (Oktober, 2022).

I ‘Fra far’ undersøker Lene Berg farens liv og skjebne gjennom å blande egne minner og forestillinger med virkelige elementer som brev, psykiatriske rapporter, upubliserte og publiserte tekster, rettsdokumenter, osv. Der Bergs roman skriver frem en mer undrende og åpen tilnærming til farsfiguren, går Djønnes ‘Oskespiralen’ volden i møte på mer dogmatisk vis. Oskespiralen er en fortelling om to brødres oppgjør med fortiden og farens umenneskelige oppførsel, og hevnmotivet spiller en avgjørende rolle. Felles for romanene er blant annet skildringene av kompliserte fars- og familieforhold, om minner og hvordan barne-jeget og voksen-jeget forholder seg til farsfigur og arv.
Berg og Djønne møter redaksjones Mehek Rashid til samtale om romanene, skriving og forfatterrollen.
_____
Lene Berg (f. 1965) er filmregissør og kunstner bosatt i Oslo og Berlin. Hun er utdannet ved Dramatiska Institutet i Stockholm, har regissert en rekke filmer samt hatt utstillinger i inn- og utland. Bergs selvbiografiske film False Belief, hadde premiere på Berlin Internasjonale Filmfestival i 2019. Hun vant Elefantprisen under kunstbiennalen Momentum i 2000 og har mottatt Lorck Schives kunstpris. Hun representerte Norge under den 55. Veneziabiennalen og er årets festspillutstiller på Bergen Kunsthall.

Leander Djønne (f. 1981) er billedkunstner, lærer og bonde fra Hardanger. ‘Oskespiralen’ er hans første roman, og for denne ble han tildelt P2 lytternes romanpris i 2022.
____
Dørene åpner 19.00
Samtalestart 19.30
Cc 50kr
_____
OBS! Denne kvelden er vi på Blås nye scene Himmel. Den ligger i enden av uteserveringen, til venstre og opp en trapp. Det er dessverre ikke universell utforming på Himmel.

Lurer du på hva som rører seg blant landets upubliserte skribenter? Har du lyst til å høre noe helt nytt? Eller kanskje det bare frister med en tur til Blå i høstmørket?

Den 17. oktober presenterer vi vinnerne av sommerens skrivekonkurranse! I tillegg til opplesninger fra vinnerbidragene vil vi også invitere andre gode bidragsytere til å lese denne kvelden. OG! Det blir open mic etterpå, for alle andre som har noe litterært på hjertet.

Program: TBA

Men hold av datoen allerede nå!

Årets niende BLA, med tema teknologi, er på vei ut til abonnenter og utsalgssteder. Da skal det lanseres, feires og samtales i samarbeid med våre bokvenner i Litteratur på Blå!

På scenen møter Thure Erik Lund og Cathrine Knudsen BLApoddens Eirin Andresen Betten og Jonas Hansen Meyer for å snakke om litteratur, kunstig intelligens og teknologi. Det blir en samtale om forfatterens rolle i den nye maskingenererte tekstmassen, om dystopier, språklige nyvinninger og udødelighet. Intet mer, kanskje litt mindre.

Samtalen vil vare i omtrent førtifem minutter, før vi alle forhåpentligvis diskuterer videre ut i kvelden og natta. Velkommen til en høyteknologisk BLAnsering på Blås nye scene Himmel!

Thure Erik Lund har gjennom et stort forfatterskap utforsket de stadig mer porøse skillene mellom menneske og teknologi. Han har mottatt flere priser, og blir regnet som en av våre mer nyskapende forfattere. I høst har han gitt ut Vertebrae, en roman hvor jeg-fortelleren en noe ukonvensjonell kunstig intelligens.

Cathrine Knudsen har også gjennom sitt forfatterskap skrevet om hvordan ny teknologi er med på å forme hva det er å være et menneske. I 2017 mottok hun Stig Sæterbakkens minnepris. Tre år senere ga hun ut sin foreløpig siste roman Kjærlighetsfragmentet, hvor teknologisk utvikling har skapt et transparent overvåkningssamfunn som påvirker menneskelige relasjoner og følelser.

Eirik Andresen Betten er forfatter og lektor. Hennes debutroman Tiden vil ha et annet bilde beskriver ble utgitt i 2021, og kretser rundt spørsmål om tid, identitet og tilhørighet i en urolig verden. Betten har også skrevet flere essays om litteratur og teknologi, blant annet i Vinduet og BLA. Nå gjør hun også et etterlengtet comeback som medprogramleder i BLApodden.

Jonas Hansen Meyer er kritiker og – snart! – forfatter. Han har skrevet flere essays i blant annet BLA og Prosa, og anmelder litteratur for NRK. Han er i tillegg programleder for BLApodden, og mannen som i en episode av nevnte podkast tilsynelatende ble forferdet over at Eirin ville ha ofret en maskin for å redde et menneskeliv.

Denne kvelden er vi på Blås nye lokaler, Himmel. De ligger i enden av uteserveringen og er enkle å finne fram til. Vi beklager at det ikke er tilgang for rullestol der ennå.

Dørene åpner 19.00
Samtalestart 19.30
Arrangementet er gratis.
Vel møtt!