Hvordan kan kunsten hjelpe oss å møte både kjærligheten og døden?

27. august er sesongstart på Litteratur på Blå og denne kvelden inviterer vi til en samtale med forfatter og kunstkritiker Kjetil Røed og kurator ved Nasjonalmuseet Geir Haraldseth. Ved å se nærmere på sentrale kunstverk i den pågående utstillingen på Nasjonalmuseet Ikke vær redd. En utstilling om døden, og i bøkene til Røed Kunsten og døden. En bruksanvisning (2021) og Kart over kjærligheten. Om hva som holder oss i live (2026), vil vi snakke om døden og kjærligheten som en del av og betingelse for livet, og utforske sammenvevingen av erfaring og opplevelse av liv og død i litteraturen og utstillinger og dens påvirkning på oss.

Velkommen til Litteratur på Blå 27. august kl. 19.30.

—

Dørene åpner 19.00
Samtalestart 19.30
Cc: 70 kroner
ID: 20 år
Gjester under 20 år er velkommen, men må ta kontakt i god tid i forveien, så finner vi en løsning for det.

Vi i Litteratur på Blå-redaksjonen søker nye medlemmer. Men hvem er vi egentlig? Og hvordan jobber vi?

Det kan du finne ut mer om på vårt åpne info-møte den 20. august. Da samles vi på Vega Scene for å møte dere som er interessert i vårt arbeid og vil vite mer, og ta et glass eller to med andre litteraturinteresserte.

Når: 20. august 18:00 (ca. 1 t)
Hvor: Vega Scene - nedre foaje

Vi ser i hovedsak etter deg som:

- er litteraturstudent, eller som kunne ønske du var det!
- har overskudd og formidlingstrang
- er god på å skape kontaktnettverk (dvs. maile fremmede, og noen ganger kjente, personer)
- tør å ta initiativ og også lede samtaler selv
- liker å henge med andre litteraturinteresserte folk

Vi er også åpne for folk som interesserer seg for filosofi, kunst og film, og tenker at andre fagområder kan styrke Litteratur på Blå sitt program for fremtiden.

Hvis noen har spørsmål i forkant av infomøtet, eller er nysgjerrige men ikke har mulighet til å komme, kan vi kontaktes på mail: redaksjon@litteraturpabla.no

Velkommen alle interesserte!

Litteratur på Blå ble startet i 2007 da Oslo manglet et fritt og engasjerende rom for litteratur. Tirsdager klokken 19.30 inviterer vi til debatter, samtaler og intervjuer på Blå ved Akerselva i Oslo. Vi skal ha plass både til den dype, trege samtalen om den litteraturen som står i fare for å drukne i dagspressens stadig høyere tempo, men også være et sted for de aktuelle debattene. I kjernen av Litteratur på Blå ligger et ønske om å skape et rom for den frie litterære samtalen, og redaksjonen arbeider på frivillig basis.

Tirsdag 2. juni får Litteratur på Blå besøk av poet, essayist og illustratør ariel rosé og serbiske poeten, litteraturkritikeren og oversetteren Alen Bešić til en samtale om den urolige postjugoslaviske virkeligheten, hvordan Kosovokrigen påvirket livene til Bešics generasjon og, så klart, om poesi.

Varmt velkommen til en kveld der man blant annet vil høre, for første gang på norsk, dikt av Bešić, oversatt av ariel rosé og Aina Villanger. Diktene vil senere være en del av antologien “Sammenvevde stemmer”, som skal gis ut av forlaget H//O//F i 2026.

—

Dørene åpner 19.00
Samtalestart 19.30
Cc: 70 kroner
ID: 20 år
Gjester under 20 år er velkommen, men må ta kontakt i god tid i forveien, så finner vi en løsning for det.

—

Alen Bešić (f. 1975, han/ham) er en prisvinnende serbisk poet, litteraturkritiker og oversetter.Forfatter av fire diktsamlinger, blant annet “Golo Srce” [på norsk: “Et nakent hjerte”] fra 2012. Han er siden 2007 redaksjonssjef for det litterære magasinet Polja. Han har oversatt verk av Jean Rhys, Jamaica Kincaid, Edna Annie Proulx, Joyce Carol Oates, John Robert Fowles, Tony Hoagland, John Ralston Saul og Bruce Chatwin til serbisk.

ariel rosé (f. 1982, han/hen) poet, essayist og illustratør, forfatter av bøkene “morze nocą jest mięśniem serca” (PIW, 2022; “havet om natten er en hjertemuskel”) og “Północ Przypowieści” (Znak, 2019; Nord: “Lignelser”). Kommende utgivelser inkluderer: “Ukraine–A Polyphony” og “Ways of Swimming”. Han er også medredaktør for “Both Sides Face East. Durable Words” (Academic Studies Press, 2025) og “Borders De Todos Lados” / “Fronteras From All Directions” (ibidem, 2026). ariel er medlem av PEN Berlin. To ganger i året har han invitert poeter fra underrepresenterte land til opplesninger på Litteratur på Blå – et arbeid som har resultert i antologien “Sammenvevde stemmer”, som skal gis ut av forlaget H//O//F i Norge i 2026. Nylig skrev han en opera om Paula Rego ved Watermill Center, USA.

Litteratur på Blå har mottatt støtte til dette arrangementet fra Kulturrådet, Fritt Ord og Bergesenstiftelsen.

Etel Adnan was an unassuming but major figure in Levantine culture, who has influenced myriads of artists and thinkers. Jassem Hindi will present the poem The Arab Apocalypse, a landmark work by poet and artist Etel Adnan, at the crossroads of pagan mythology, death, and war. 

In this epic poem, she demonstrates that understanding cycles of violence requires a commitment to language. To be able to approach the subject of war, she guides us through the baroque but cruel cosmogony of pre-Islamic paganism. Etel’s work captures the intensity of being alive in a time of darkness.

The Arab Apocalypse is both a labyrinth of suffering and an act of liberation, a space for healing, empathy, and love.

Jassem Hindi will explore how this poem has been interpreted, delivering a political, cultural and artistic context to its understanding. Like many other Levantines (Lebanon, Syria, Irak, Palestine), Jassem Hindi has forged his early years in Etel’s footsteps. Her texts and life experience have given him tools for survival.

Etel Adnan (1925–2021) was a renowned Lebanese-American poet, novelist, and visual artist. She wrote in French and English, and is known for her profound explorations of exile, war, and landscape. A prolific writer and painter, Adnan was recognized as a significant figure in both contemporary poetry and abstract art, with her work exhibited at prestigious venues like documenta 13 and the Whitney Biennial.

Jassem Hindi is an artist based living in Oslo, coming from Palestine / Lebanon / France. With a formal background in philosophy, his choreographic work investigates the relationship between haunting and hospitality, utilizing death poems, dance, and sound to physicalize epic scales of violence and slow revolutions. His hybrid work draws upon the "ruins" of broken texts, broken dances and broken sounds. His latest pieces (Sun Eaters and Laundry of Legends) have been presented internationally. 

Litteratur på Blå har mottatt støtte til dette arrangementet fra Kulturrådet, Fritt Ord og Bergesenstiftelsen.

“Prestasjonssubjektet er i krig mot seg sjølv. Den deprimerte er den invalide i denne internaliserte krigen. Depresjon er sjukdommen til eit samfunn som lid av ei overflod av positivitet. Det speglar ei menneskje som er gått til krig mot seg sjølv." Slik lyder samtidsdiagnosen Byung-Chul Han stiller subjektet som lever i prestasjonssamfunnet: i dagens samfunn forventes det at individet driver konstant selvoptimalisering. Å leve slik fører til kollektiv utmattelse, og det er dette som kjennetegner det Han definerer som Utmattingssamfunnet.

Müdigkeitsgesellschaft utkom på tysk i 2010, og har siden blitt oversett til 35 språk. Med Utmattingssamfunnet utgitt av forlaget Slow Fire Press foreligger teksten for første gang på nynorsk. Sammen med oversetter Runa Kvalsund og Fredrik Wilhelmsen som har skrevet forordet, inviterer Litteratur på Blå til en samtale med redaksjonsmedlem Mehek Rashid om Utmattingssamfunnet av Byung-Chul Han.

Byung-Chul Han er født i Seuol i 1959. Han studerte filosofi, tysk litteratur og katolsk teologi i Freiburg og Munchen. Arbeidet hans dreier seg i stor grad om kritikk av nyliberalisme og dens innvirkning på samfunnet og individet. Han har undervist på Universitetet i Basel og ved Staatliche Hochschule für Gestaltung Karlsruhe, og var professor ved Berlin University of Arts. Nå er han bosatt i Berlin og jobber som forfatter på heltid.

Runa Kvalsund (f. 1987) kommer fra Trondheim og er bosatt i Oslo. Hun er oversetter og folkemusiker, og har tidligere jobbet som redaktør i tidssskrift og forlag, kritiker og journalist. Hun oversetter fra tysk, svensk, dansk og engelsk til nynorsk og bokmål. Utmattingssamfunnet er hennes første oversettelse av tysk sakprosa.

Fredrik Wilhelmsen (f. 1985) er bosatt i Moss. Han er idéhistorier og sosiolog, og har skrevet for tidsskriftene Vinduet og Vagant om temaene kulturradikalisme og samfunnsfilosofi.

Litteratur på Blå har mottatt støtte til dette arrangementet fra Kulturrådet, Fritt Ord og Bergesenstiftelsen.

«Et lite mesterverk fra 1861 er den beste romanen gitt ut på norsk i år» skrev Morgenbladets anmelder Eirik Riis Mossefinn på tampen av 2025 om George Eliots roman Silas Marner: Vevaren frå Raveloe. Romanen er oversatt av den prisbelønte Øystein Vidnes for forlaget Skald.

Hva er det som gjør Silas Marner stadig aktuell?

7. april kommer både Vidnes og Mossefinn til Litteratur på Blå for å prate om romanen, dens plass i sin samtid og i vår tid. Samtalen vil bli ledet av Litteratur på Blås redaksjonsleder Siri Häggqvist. Varmt velkommen!

Om Silas Marner: Vevaren frå Raveloe: I romanen, som er lagt til starten av den industrielle revolusjonen, møter vi vevaren Silas Marner som blir urettmessig skulda for tjuveri. Han bryt opp livet sitt og flyttar til landsbyen Raveloe, der han lever isolert, arbeider hardt og samlar opp myntane han tener. Når det oppsparte gullet hans blir stole, mister han meininga med livet på nytt. Men då eit forlate barn dukkar opp i livet hans, forandrar det alt, både for han og fleire andre i landsbyen.

George Eliot var pseudonymet til Mary Ann Evans (1819 – 1880), ein av dei mest innflytelsesrike forfattarane i viktoriatida. Med romanar som Silas Marner og Middlemarch skreiv ho seg inn i litteraturhistoria og sette varige spor etter seg. Ho var blant dei første som skreiv romanar med tydeleg filosofisk og psykologisk djupn, og har vore ei viktig inspirasjonskjelde for forfattarar som Henry James, Virginia Woolf og James Joyce.

Øystein Vidnes (1976) er designar, forfattar, omsetjar og illustratør. Han er opphavleg utdanna litteraturvitar og var med å starte mikroforlaget Gasspedal i 2000. Mellom 2005 og 2013 har han vore designaren bak kulturtidsskriftet Vagant. Han lagar bokomslag og bøker for forlag i Noreg og Danmark. Omsetjinga hans av Robert Musils Tre kvinner blei premiert med Kritikarprisen, og han har to gonger blitt tildelt Kulturdepartementets omsetjarpris for barne- og ungdomsbøker. Han er no basert i Leikanger i Sogn.

Eirik Riis Mossefinn (1992) er doktorgradsstipendiat i allmenn litteraturvitenskap ved Universitetet i Oslo, hvor han arbeider med et prosjekt om den britiske 1800-tallsromanen. I tillegg er han litteraturkritiker i Morgenbladet.

—
CC: 70 kr
Dørene åpner: kl 19.00
Arrangementet starter: kl 19.30
ID: 20 år – Gjester under 20 år er velkommen, men må ta kontakt i god tid i forveien, så finner vi en løsning.
Samtalen tar plass i BLÅs hovedsal.

Det vil være mulig å kjøpe Silas Marner: Vevaren frå Raveloe fra Bingen Bok.
—

Litteratur på Blå har mottatt støtte til dette arrangementet fra Kulturrådet, Fritt Ord og Bergesenstiftelsen.

Da Kristin Vego ble mor, stoppet skrivingen av skjønnlitteratur opp, og hun vendte seg i stedet mot litteraturen: Hvordan fungerer egentlig gode litterære tekster, og kan man lære om mødre og døtre via litteraturen? For å finne ut av “hva en mor til en datter har i vente, hva hun kan frykte, hva hun kan glede seg til” leser Vego blant annet Rachel Cusk, Elena Ferrante, Alice Munro, og Karolina Ramqvist. Resultatet av undersøkelsene er vårens bok: “Kanskje det er mitt hjerte: Om litteratur og morskap”.

Den 24. mars kommer Kristin Vego til Litteratur på Blå for å holde et foredrag med utgangspunkt i boka. Her skal vi gå inn på hvordan de gjenkjennelige fødslene til Kristin Lavransdatter hos Sigrid Undset understreker hennes mantra om at “menneskenes hjerter forandres aldeles intet i alle dager”, og dykke videre inn i litterære befestelser av morskap - i alle dets variasjoner.

Kristin Vego (1991) debuterte med novellesamlingen "Se en siste gang på alt vakkert" i 2021, som hun vant Tarjei Vesaas' debutantpris for. I 2024 kom romanen "Sent på dagen". “Kanskje det er mitt hjerte” er hennes første essaybok, som rommer både personlig poetikk og poetiske lesninger.

Foredraget tar plass i BLÅs hovedsal.
CC: 70 kr
Dørene åpner: kl 19.00
Arrangementet starter: kl 19.30
ID: 20 år – Gjester under 20 år er velkommen, men må ta kontakt i god tid i forveien, så finner vi en løsning.

Boksalg ved Bislet bok.

Litteratur på Blå ønsker velkommen til forfattersamtale med forfatter og kunstner Kim Hiorthøy den 24. februar om hans nye romanen "Slutten" (Oktober forlag, 2026).

"Selv gikk jeg omkring og ventet på at noe i meg skulle falle på plass. Men det som skulle falle, og plassen det skulle falle på, var ikke der."

"Slutten" er en roman som ser etter en ny vei ut av samfunnets stive rammer, en gruppe mennesker finner opp en ny og trassig måte å leve på, ved å oppheve all form for mening og forventninger vi finner i samfunnet. Romanens navnløse hovedperson har lenge følt at livet hans ikke faller på plass.

Etter å ha hørt et foredrag på en workshop om dette nye prosjektet, flytter han inn på en nedlagt militærleir, sammen med en gruppe likesinnede for å dedikere seg til å gjøre ingenting. Det nye fellesskapet er ledet av den enigmatiske Gardar, som ønsker å leve et liv redusert til de mest grunnleggende bestanddelene. Men gruppen slites seg imellom av ulike tanker og ideer om hva det å gjøre ingenting faktisk innebærer. Den nye tilværelsen i Gardars militærleir kan lede de utvalgte til nye begynnelser for dem alle eller til ikke noe i det hele tatt, for ingenting kommer egentlig til å skje.

Samtalen er mellom forfatteren selv og redaksjonsmedlem Simen Strand-Pedersen. De vil diskutere romanens handling, tematikk og hvordan romanen passer inn i Hiorthøys større forfatterskap. Varmt velkommen!

Kim Hiorthøy (f.1973) er en av landets mest profilerte multikunstnere, som forfatter, billedkunstner, musiker og grafisk designer. Han har illustrert bøker for Erling Loe og laget platecover for Motorpsycho. Han har vært programleder på NRK og regissert filmen The Theory of Everything.

CC: 70 kr
Dørene åpner: kl 19.00
Arrangementet starter: kl 19.30
ID: 20 år – Gjester under 20 år er velkommen, men må ta kontakt i god tid i forveien, så finner vi en løsning.
Samtalen tar plass i BLÅs hovedsal.

Det vil være mulig å kjøpe "Slutten" fra Sagene bokhandel

Litteratur på Blå har mottatt støtte til dette arrangementet fra Kulturrådet, Fritt Ord og Bergesenstiftelsen.

27. januar er det sesongstart for Litteratur på Blå og vi begynner med «Slutten og begynnelsen» og feirer at det utkommer en ny gjendiktning på Flamme forlag av den polske poeten Wisława Szymborska som mottok nobelprisen i litteratur i 1996. Den prisbelønte oversetteren Agnes Banach står for utvalg, gjendiktning og etterord, og gir en grundig presentasjon av forfatterskapet med dikt fra 1945 til 1993.

Sammen med Tokarczuk-oversetter Julia Aagenæs Wiedlocha og poet og oversetter Bendik Vada skal Agnes Banach lede oss inn i Szymborskas poesi og utviklingen av hennes skarpe blikk og intellekt i et Polen bak jernteppet etter andre verdenskrig. Hennes poesi er et vitnesbyrd om en tid som ikke må glemmes.

Det vil være opplesning fra «Slutten og begynnelsen: Utvalgte dikt 1945–1993» av skuespiller Ellen Horn.

Arrangementet er et samarbeid mellom Litteratur på Blå, Flamme forlag og foreningen Polsk på norsk, en nystartet forening bestående av Agnes Banach og Julia Aagenæs Wiedlocha som har til formål å fremme den oversatte polske litteraturen i Norge, samt oversettelse som en litterær aktivitet.

Omtale fra forlaget:

Wisława Szymborskas poesi kjennetegnes av en presis og tilsynelatende enkel stil. Hun skriver virkelighetsnært, men med et underliggjørende, bevissthetsutvidende perspektiv. Ofte tenker hun ut en ny utgave av verden og vier stor oppmerksomhet til det hun kaller «hverdagsundre». Til tross for hennes uanstrengte dialog med den vestlige kulturarven er det viktig å ha i mente at Szymborska utviklet sitt skarpe blikk og intellekt i et Polen bak jernteppet etter andre verdenskrig. Hennes poesi er et vitnesbyrd om en tid som ikke må glemmes.

Diktene i foreliggende utvalg spenner fra 1940- til 1990-tallet: fra Szymborskas tidligste dikt – skrevet i årene 1944–1948 og utgitt posthumt i Svart sang (2014) – til Slutten og begynnelsen (1993), Szymborskas første utgivelse etter Berlinmurens fall og den siste før hun ble tildelt Nobelprisen i 1996. Hovedvekten i utvalget er fra perioden 1957–1993, som regnes som den sterkeste i forfatterskapet. Utvalget gir norske lesere et mer fullstendig bilde av Szymborskas utvikling som poet, der den historiske konteksten er med som et bakteppe, uten å forminske diktningens universelle slagkraft.

Gjendiktet og med etterord av Agnes Banach.

---

Dørene åpner: 19.00
Arrangementsstart: 19.30
CC: 70 kr
ID: 20 år – Gjester under 20 år er velkommen, men må ta kontakt i god tid i forveien, så finner vi en løsning.

Samtalen tar plass i BLÅs hovedsal.

Det vil være mulig å kjøpe «Slutten og begynnelsen: Utvalgte dikt 1945–1993» fra Flamme forlag.

---

Takk til The Wisława Szymborska Foundation for bruk av bilde av Wisława Szymborska.

Litteratur på Blå har mottatt støtte til dette arrangementet fra Kulturrådet, Fritt Ord og Bergesenstiftelsen.

---
Polsk på norsk har mottatt støtte til dette arrangementet fra Fritt Ord, Forfattersentrum og Den polske ambassaden.

Velkommen 2. desember til kritikksalong på Litteratur på Blå!

Redaksjonen i Litteratur på Blå har invitert en rekke kritikere fra aviser, tidsskrifter og akademia for å diskutere de store linjene i kritikkens betydning for litteraturen samt dens rolle og muligheter.

Denne kveldens panel består av professor i nordisk litteraturvitenskap Eirik Vassenden, kritiker i Klassekampen Kaja Schjerven Mollerin og kritiker i Samtiden Martin Svedman. Samtalen blir ledet av redaksjonsmedlem Simen Strand-Pedersen.

"Evnen til og behovet for å karakterisere, vurdere og forstå kunstneriske frembringelser er grunnleggende menneskelig- det er et grunnvilkår i menneskets væren. Det samme er impulsen til å sortere. Vi skiller natt fra dag, lys fra mørke og skitt fra kanel, og etter alt å dømme gjelder dette også viljen til å kommentere og sammenlikne: Solnedgangen er vakker, ja, men er den det vakreste vi har sett?" utdrag fra Vassendens bok "Kritikerens spøkelse" (Pelikanen, 2023).

Kritikken har lenge hatt en rolle som formidler mellom litteraturen og resten av samfunnet. Den bringer kunsten fra mulighetenes område til det konkrete og åpner nye rom der det uuttalte kan bli synliggjort. Samtidig binder den sammen ulike kontekster og analysepunkter som bidrar til å løfte litteraturen frem og inkludere den i en større tradisjonell sammenheng og kulturell historie.

Men kan virkelig en relativ kort prosaisk og analytisk tekst, egentlig romme og bedømme nyansene av et skjønnlitterært verk? Eller er det noe ved kritikeren selv som smaksdommer eller kritikkens sjangertrekk som gjør at den evner å speile verket når den er i en form for dialog med det?

Kritikken står ovenfor stadig større press med reduserte spalteplasser dedikert til kultur i avisene og mister egne programmer på nett, tv og radio. Hvordan ser kritikkens fremtid ut, er den lys eller blek og hvordan tilpasser kritikken seg det skiftende medielandskapet?

Panelet vil se på kritikken under lupen, der vi kanskje kan danne oss noen nye innsikter om hva god kritikk er og dens iboende verdi. Samtidig vil det utforskes hvordan kritikerne jobber, leser og bedømmer alt det den norske og utenlandske litterære faunaen gir av seg.

Vel møtt!

---

Dørene åpner: 19.00
Arrangementsstart: 19.30
CC: 50 kr
ID: 20 år
Gjester under 20 år er velkommen, men må ta kontakt i god tid i forveien, så finner vi en løsning.
Samtalen tar plass i BLÅs hovedsal.

---

Med støtte fra Kulturdirektoratet og Fritt Ord

---

Foto av Martin Svedman: Anna-Julia Granberg/Blunderbuss
Foto av Kaja Schjerven Mollerin: Julie Pike

18. november kommer forfatter Elida Karo til Litteratur på Blå for å snakke om sin debutroman Og forresten heter jeg Leah (2025, Aschehoug).

I romanen møter vi Leah, et barn av et one night stand, som i voksen alder forfølges av flyktig kjærlighet og ustabile relasjoner. Etter å ha «havna i grøfta» må Leah ta en oppgjør med oppvekst og barndom. Hun tar fatt på et Google docs-dokument, og strukturerer fortellingen om sitt liv etter sin one night stands. Gjennom Leahs fortelling får leseren et innblikk i hvordan relasjoner går i arv og hvordan kjærlighet er både dyrt og eksklusivt.

Siden utgivelsen har Karos roman høstet god omtale. Den har også fått mye oppmerksomhet som representant for den nye, unge og «sexy» høylitteraturen (NRK). Boka er blant annet beskrevet som «utvilsomt svært sexfiksert.» (Samtiden). Forfatteren selv presiserer at boka inneholder «mye sex», men at det ikke «en runkeroman» (NRK), og i romanens forfatterbio skriver hun boka at den: «handler egentlig ikke om sex selv om alt handler om sex.»

Sammen med redaksjonsmedlem Vilde Paasche, skal Karo snakke om hva denne romanen egentlig handler om. De skal diskutere mottakelse og omtale av boka, hvordan det er å bli satt i «sex-båsen» og hvorfor «sexen» og seksualitet får så mye oppmerksomhet.

Dørene åpner 19:00
Samtalestart 19:30
CC 50 kroner
ID: 20 år
Gjester under 20 år er velkommen men må ta kontakt i god tid i forveien, så finner vi en løsning for det.

Samtalen tar plass på Blå-scenen Himmel. Obs! Det er ikke universell utforming på denne scenen.

Arrangementet er støttet av Fritt ord og Kulturdirektoratet.

Bilde: Agnete Brun

HILMAR (idet de går ned trappen)
Jeg er ikke noen «hvem som helst» …

SIMONE
Nei. Alle kan jo ikke være det.

28. oktober kommer Hans Petter Blad og Thure Erik Lund til Litteratur på Blå for å prate om manuset og tilblivelsen av deres film Hodiak (1994), omtalt i filmtidsskriftet Z som «Den viktigste norske begivenhet i filmåret 1994».

Hodiak, i regi av Hans Petter Blad, foto av Thure Erik Lund, og manus av dem begge, hadde premiere på Klingenberg kino i Oslo fredag den 13. mai 1994. Filmmanuset til Blad og Lund er nå publisert for første gang, sammen med et dokumentaressay av Lund om filmselskapet Uwaga og tilblivelsen av Hodiak. Ute i en nummerert førsteutgave på 150 eksemplar hos kjøkkenbenkforlaget Slow Fire Press, boken kommer til å være til salgs på arrangementet.

Blad og Lund vil være i samtale med Litteratur på Blås redaksjonsleder Siri Häggqvist.

Filmens synopsis:
Hilmar Hodiak vender tilbake til Oslo etter mange år i Miranda. Om bord på båten treffer han vaskehjelpen Simone, som han innleder et forhold til. Gradvis avdekkes flere suspekte motiver omkring hvorfor Hilmar har vendt hjem. En rekke feiltolkninger av egne og andres motiver ender i en serie tragedier han nærmest uvitende igangsetter.

---

Dørene åpner 19.00
Samtalestart 19.30
Cc: 50 kroner
ID: 20 år
Gjester under 20 år er velkommen men må ta kontakt i god tid i forveien, så finner vi en løsning.

Samtalen tar plass i BLÅs hovedsal.

---

Hans Petter Blad (f. 1962) er en norsk forfatter, dramatiker og regissør. Han debuterte som forfatter i 2002 med romanen I skyggen av små menn midt på dagen.

Thure Erik Lund (f. 1959) debuterte i 1992 med romanen Tanger, som han fikk Tarjei Vesaas' debutantpris for. Hans neste bok, Leiegården (1994), ble norsk vinner i den skandinaviske konkurransen om beste samtidsroman.

--

Med støtte fra Kulturdirektoratet og Fritt Ord.

Ilya Kaminskys stemme er kjent og elsket verden over, og Litteratur på Blå er stolte av å invitere til en samtale om hans andre diktbok, Døverepublikken.

Boken ble oversatt til norsk av oversetter og poet Eivind Aalen Øi, og utgitt hos Forlaget K i 2025. Forordet er skrevet av Ilyas mangeårige venn og poet ariel rosé, som også vil lede kveldens samtale i dialog med Eivind Aalen Øi.

Døverepublikken skildrer den fiktive landsbyen Vasenka, der innbyggerne er døve og landsbyen er rammet av krig. Assosiasjonene til andre verdenskrig og Ilyas fødeby Odesa i Ukraina er tydelige. Den pågående krigen kommer også til våre hjerter og tanker når vi leser boken. Kaminsky har i en årrekke engasjert seg for å oversette ukrainske poeter til engelsk, og han etablerte et poesisenter for barn i Odesa – et uttrykk for hans sterke tro på språkets og diktningens betydning.

I magasinet The New Yorker kan du lese utdrag fra diktene på engelsk, i tillegg til magasinets poesiredaktør Kevin Youngs engasjerende omtale av Kaminsky. Young fremhever hvordan Kaminsky gjør stillhet til både et opprør og en eksistensform:

“Our country woke up next morning and refused to hear soldiers,” he writes. Deafness, here, is an insurgency, a state of being, a rebellion against a world that sees deafness as “a contagious disease.”

(Fra “Deaf Republic”: A poet writes deafness as a form of dissent against tyranny and violence. Young, 2019.)

Vi ønsker dere velkommen til en kveld med sterk poesi, der det vil være mulighet for å kjøpe den aktuelle diktsamlingen: Døverepublikken.

Dørene åpner 19.00
Samtalestart 19.30
Cc: 50 kroner
ID: 20 år

Gjester under 20 år er velkommen men må ta kontakt i god tid i forveien, så finner vi en løsning for det. Samtalen tar plass på Blå-scenen Himmel. Obs! Det er ikke universell utforming på denne scenen.

————————————————————————————————

Ilya Kaminsky (f. 1977) født i Odesa, Ukraina. Som tenåring kom han til USA sammen med familien, etter at de fikk innvilget asyl av amerikanske myndigheter. Debutboken hans «Dancing in Odesa» fra 2004 er en diktsamling med strålende omtale, som han har vunnet flere priser for. I 2019 utga Kaminsky diktsamlingen «Deaf Republic», og ble i samme år kåret av BBC som en av 12 artister som har forandret verden det året. Kaminsky er også kritiker, professor og oversetter.

——————————————————————————————

Eivind Aalen Øi (f. 1997) er forfatter og oversetter. Hen gjendiktet Ilya Kaminskys «Dans i Odesa» til norsk i 2022, og utga sin debut «Sy oss inn i duken» hos Cappelen Damm i 2023.

ariel rosé (f. 1982, han/hen) er en poet, essayist og illustratør opprinnelig fra Polen, en nomade, ofte sett i Berlin, Oslo, Warszawa eller Ukraina. Hen er forfatter og illustratør av bøkene morze nocą jest mięśniem serca (havet om natten er en hjertemuskel, PIW, 2022) og Północ. Przypowieści (North: Parables, Znak, 2019). Poesien hens er oversatt til flere språk, og hen er publisert i Europa og USA. For øyeblikket er hen i ferd med å fullføre en bok om ukrainske poeter og språk etter et lengre opphold i landet: Ukraine–A Polyphony. ariel er også medforfatter og medredaktør av Both Sides Face East. Durable Words (Academic Studies Press 2025).

“To walk into a modern-day bookstore is a little bit like studying a single photograph out of the infinite number of photographs that could be taken of the world: It offers the reader a frame.” ― Nicole Krauss

Oslo har mange fine store og små bokhandlere og 7. oktober – under Forbudte bøker-uka – får Litteratur på Blå besøk av tre av Oslos eminente bokselgere: Stian Thorstensen fra Norli Litteraturhuset, Indigo Trigg-Hauger fra Prismatic Pages og Ida Bostadløkken fra Bingen Bok (tidligere Gullberg & Bostadløkken). De vil være i samtale med Litteratur på Blås redaksjonsleder, tidligere bokselger, Siri Häggqvist.

Bokhandlene har alle forskjellig fokus i sitt utvalg av bøker, men hvor ulike er de egentlig? Hvordan velger de ut hva som skal selges og hvordan når de ut til kundene? Og hva gjør en bra bokselger? Velkommen til en samtale om hvordan det er å drive bokhandel i Oslo i dag og bokhandelens rolle i dagens samfunn.

Dørene åpner 19:00
Samtalestart 19:30
CC 50 kroner

ID: 20 år
Gjester under 20 år er velkommen, men må ta kontakt i god tid i forveien, så finner vi en løsning.

Ida Bostadløkken startet Bingen bok – tidligere Gullberg & Bostadløkken – sammen med Johanne Gullberg i 2020. Midt under koronaen. Til daglig jobber hun som arrangmentansvarlig ved Nasjonalbiblioteket.

Stian Thorstensen driver bokhandelen på Litteraturhuset i Oslo. Han har tidligere jobbet hos Tanum.

Indigo Trigg-Hauger eier og driver Prismatic Pages, Oslos eneste helt engelskspråklige bokhandel. Hun har erfaring fra A Book For All Seasons i Leavenworth, USA, som satt i gang hennes reise mange år senere å åpne hennes egen bokhandel. Hun har også jobbet på Institutt for Fredsforskning og Norfund.

Siri Häggqvist har erfaring som bokselger hos Tanum Karl Johan, Phlox Books, London og Waterstones, Plymouth.

Arrangementet er støttet av Fritt ord og Kulturdirektoratet.

Velkommen til Litteratur på Blå 23. september for lansering av den roste oversettelsen av Nobelprisvinner Olga Tokarczuks mesterverk Jakobsbøkene, eller Den store reisen over syv grenser, gjennom fem språk og tre store religioner, ikke medregnet de små, fortalt av de døde, ferdigstilt av forfatteren ved hjelp av konjekturer, beriket av mangehånde bøker, romanen Svenska Akademien kalte hennes magnum opus.

Bokens oversetter Julia Wiedlocha, anmelder Trygve Riiser Gundersen og professor ved UiO Knut Andreas Grimstad vil være i samtale om boken med Mehek Rashid fra Litteratur på Blå.

Det vil være opplesning fra Jakobsbøkene av skuespiller Gisken Armand.

Om boken:
I noens øyne er han er vis mann, en frelser. Andre ser på ham som en kjetter og bedrager. På midten av 1700-tallet, i et område som den gangen var polsk, men som nå er en del av Ukraina, splitter den unge Jakob Frank det jødiske samfunnet med sine nye, visjonære ideer. Han er karismatisk og kontroversiell, en messiansk skikkelse som sammen med sine tilhengere danner en bevegelse, frankismen, som nærmer seg både kristendommen og islam, ispedd kontroversielle ideer om seksualitet. Bevegelsen blir bannlyst flere steder, og Jakob Frank får like mange tilhengere som mektige fiender. 

—

Dørene åpner 19.00
Samtalestart 19.30
Cc: 50 kroner
ID: 20 år
Gjester under 20 år er velkommen men må ta kontakt i god tid i forveien, så finner vi en løsning for det.

Samtalen tar plass i BLÅs hovedsal.

Bislet Bok vil være til stede for å selge Jakobsbøkene samt tidligere verk av Tokarczuk.

—

Arrangementet er et samarbeid mellom Litteratur på Blå, Republikken Polens ambassade i Oslo og Gyldendal forlag. Med støtte fra Kulturdirektoratet og Fritt Ord.

Fra Punjab til Oslo, fra Oslo til New York… og nå til Litteratur på Blå!

9. september kommer Harmeet Kaur til Litteratur på Blå for å prate om sin debutroman Superbloom (2025, Tiden).

Siden dens utgivelse har Kaurs første bok høstet gode anmeldelser og blitt kalt “superbra” (Dag og tid), “forbilledlig” (Dagbladet) og en sterk debut, med “behageleg språk og spennenda karakterutvikling” (Klassekampen).

I romanen møter vi først Amrita fra Oslo som reiser på utveksling til New York og senere moren hennes, Meera, som, tjue år tidligere, reiser fra Punjab til Oslo for å bo med sin nye ektemann. Til tross for den tidsmessige og kulturelle avstanden er det flere paralleller mellom disse to reisene. I Kaurs sine egne ord oppdager begge kvinnene sitt skapende «jeg» og skaper seg selv i møte med andre.

Samtalen vil dreie seg om å finne seg selv som menneske når man kommer til et nytt sted og hva som skjer med oss i møte med andres blikk, og ledes av redaksjonsmedlem Liridona Qaka.

Bokhandelen Bingen bok vil være til stede under arrangementet og det vil bli mulighet til å kjøpe Superbloom.

Dørene åpner 19:00
Samtalestart 19:30
CC 50 kroner
ID: 20 år
Gjester under 20 år er velkommen men må ta kontakt i god tid i forveien, så finner vi en løsning for det.

Arrangementet er støttet av Fritt ord og Kulturdirektoratet.

Bilde: Anna-Julia Granberg

Mummifest på Blå 28. august

I år er det åtti år siden Tove Jansson ga ut den første boken om Mummitrollene. Selv har hun omtalt den som en banal fortelling uten personlighet. Likevel må den sies å markere starten på et ganske så storartet forfatterskap. Ja, kanskje hviler hele Janssons suksess som kunstner og forfatter på denne ene lille boka? Da må den vel være verdt en ordentlig fest.

Vi vil benytte muligheten til å invitere til en feiring av ikke bare mummitrollene, men også av Jansson selv. Hennes kunstnerskap var mangesidig og strakte seg både dypere og forbi den lille lubne familien i den paradisiske Mummidalen. Gjennom foredrag, mini-presentasjoner og samtale vil vi gi et innblikk i Janssons liv, både det fiktive og det virkelige. I tillegg vil kvelden by på mummi-quiz med fine premier og mulighet til å kjøpe en sensommergave til seg selv fra Bislet bok. 

Kom på jubileumsfest på Blå den 28. august, og bli bedre kjent med både mummitrollene og kunstneren bak dem.

Kveldens bidragsytere: Guro Slåstad, Heidi Sævareid, Marthe Udnæs og Finlands ambassade.

Dørene åpner 17:15 - Obs: Ny tid!
Samtalestart 18:00
CC 50 kroner
ID 18 år

Arrangementet er støttet av Finlands ambassade, Fritt ord og Kulturdirektoratet.

Bilde: Tove Jansson on Klovharun. © Per-Olov Jansson

Obs at samtalen har blitt flyttet fra hovedsalen opp til Blås lokale Himmel. Det er ikke universell utforming på denne scenen.

__

“Og så var der ikke længere nogen mærkbar grænse mod verden, kun en uimodståelig viden, som også var en følelse, og krybende og altid våd: Hvis der er noget omkring mig (...) så er det også i mig, eller i hvert fald i færd med å trænge ind.” (Åben himmel, side 56)

__

Denne våren får vi storfint besøk fra Danmark når Jonas Eika, vinner av Nordisk råds litteraturpris, gjester Litteratur på Blå!

Eika (f.1991) fullførte sin utdanning ved Forfatterskolen i Danmark i 2015 og debuterte samme år med romanen Lageret Huset Marie. I 2019 mottok de, som den yngste vinneren noensinne, Nordisk råds litteraturpris for novellesamlingen Efter solen. Denne ble oversatt til norsk av Kyrre Andreassen året etter og fikk mye oppmerksomhet også i Norge.

Høsten 2024 kom endelig den tredje boka, Åben himmel, en 700 sider lang fantasi om visjoner, begjær og fellesskap, med handlingen lagt til et lite beginehus i Liège på 1200-tallet. Her lever kvinnene sammen, verken i kloster eller i ekteskap, på grensen mellom kirkeinstitusjonen og allmennheten og på randen mellom det jordiske og det spirituelle.

Åben himmel har høstet strålende kritikk i Danmark. Politiken kaller den “en regulær pageturner”, mens Informationen beskriver den som “en robust, episk fremadskridende beretning fuld af sansninger, stemninger, samtaler og hellige syner”. Romanen er forventet i norsk oversettelse neste år.

Samtalen vil handle om Eikas siste bok Åben himmel samt forfatterskapet forøvrig og ledes av redaksjonsmedlem i Litteratur på Blå Sofie Hopland.

Vi er så heldige å ha med oss Norli Per Magnussen, som vil selge Eikas bøker på norsk og dansk.

___

Dørene åpner 19:00
Samtalestart 19:30
CC 50 kroner
ID 18 år

Velkommen til Litteratur på Blå 14. mai for å feire Mrs Dalloways 100-årsdag!

14. mai 1925 ga Virginia Woolf ut Mrs Dalloway på det egne forlaget, Hogarth Press. Romanen, som har blitt en klassiker innenfor modernismen, gir oss innblikk i Clarissa Dalloway, Septimus Warren Smith, Peter Walsh og flere andres liv en junidag i London 1923. På et par hundre sider utforsker Woolf, blant annet, hvordan et menneskeliv henger sammen.

14. mai 2025 vil professor Marit Grøtta og bokhandler Johanne Gullberg, med redaksjonsleder Siri Häggqvist, gjøre et dypdykk i romanen og dens plass i sin samtid og i vår tid, med utgangspunkt i modernisme og postkolonialisme. Som Peter husker at Clarissa en gang sa: «Og for å kjenne henne, for å kjenne noen, måtte man oppsøke menneskene som utfylte dem; stedene også» (oversatt av Merete Alfsen).

Varmt velkommen om du har lest Mrs Dalloway eller er nysgjerrig på den.

---
Dørene åpner 19:00
Samtalestart 19:30
CC 50 kroner
ID 18 år

Gullberg & Bostadløkken vil være tilstedet og det vil være mulig å kjøpe Mrs Dalloway og andre verk av Woolf.
---

Marit Grøtta er professor i Allmenn litteraturvitenskap ved Universitet i Oslo. Hennes seneste utgivelse er Reading Portrait Photographs in Proust, Kafka and Woolf: Modernism, Media and Emotion (Edinburgh University Press, 2024). Grøttas neste bok er Medier (H//O//F, august, 2025).

Johanne Gullberg driver den feministiske bruktbokhandelen Gullberg og Bostadløkken og har nylig lest alle Virginia Woolfs romaner.

Siri Häggqvist er redaksjonsleder i Litteratur på Blå, lektor og litteratur- og kulturviter.

To be naked is to be oneself. To be nude is to be seen naked by others and yet not recognized for oneself.

- John Berger, Ways of Seeing

Litteratur på Blå inviterer i samarbeid med Samlaget til en samtale om verk som drøfter hva det vil si å eie sin egen historie – og om hvordan kvinner ser på seg selv, hverandre og blikket de møtes med.

Forfatter Kristina Leganger Iversen er aktuell med boken Det sanne og det synlege (Samlaget, 2024), hvor tre kvinner snakker om sine opplevelser med menn. I anledning har vi invitert forfatteren til en samtale med Andrea Bræin Hovig – forfatter og skuespiller – og Wencke Mühleisen – forfatter, kunstner og kjønnsforsker.

Tematikken i Det sanne og det synlege speiler seg i både Mühleisens og Hovigs romaner. I Siste akt (Aschehoug, 2024) skriver Hovig en kompleks fortelling om en mor og datter, og om kampen for å ta tilbake kontrollen over en historie som andre forsøker å definere. Mühleisen skildrer i Alt jeg frykter har allerede skjedd (Gyldendal, 2024) en kvinnes søken etter nærhet og mening i en tid preget av isolasjon og selvforakt, og tar opp det ubehagelige møtet mellom kroppens begjær og samfunnets blikk. Sammen belyser disse tre bøkene ulike fasetter av kvinners forhold til makt, identitet, begjær – og ikke minst: retten til å fortelle sin egen historie.

Samtalen vil kretse rundt blikk og begjær, ansvar og anger, skam og iscenesettelse – ikke som faste størrelser, men som bevegelige, ofte motstridende krefter i litteraturen. Hvordan skrives skyld? Hva betyr det at noe iscenesettes? Og hva gjør litteraturen med blikket – både det som ser og det som blir sett? Vi nærmer oss disse temaene gjennom samtale om litteraturen, og spør hvordan ambivalens får leve i litteraturen på måter som andre steder sjelden tillates.

Samtalen ledes av Ida Bostadløkken, som driver den feministiske bokhandelen Gullberg & Bostadløkken, og til daglig jobber som arrangementsansvarlig ved Nasjonalbiblioteket.

---

Bokhandelen Gullberg & Bostadløkken vil være til stede under arrangementet og det vil bli mulighet til å kjøpe Iversens, Hovigs og Mühleisens bøker.

Dørene åpner 19.00
Samtalestart 19.30
Cc: 50 kroner
ID: 18 år

---

Kristina Leganger Iversen (f. 1989) er fra Åsane i Bergen og bor i Oslo. Hun debuterte med diktboken Hjartemekanikk (2011), og fulgte opp med romanen I ringane (2015) og den personlige Bli mor no? (2019). Iversen er også aktiv som litteraturviter, samfunnsdebattant og oversetter.

Andrea Bræin Hovig (f. 1973) er forfatter og skuespiller ved Nationaltheatret, utdannet ved Statens teaterhøgskole. Hun har tidligere gitt ut flere barne- og ungdomsbøker. Siste akt (2024) er hennes debut for voksne.

Wencke Mühleisen (f. 1953) er utdannet medieviter og kjønnsforsker. Hun debuterte som romanforfatter med Jeg skulle ha løftet deg varsomt over (2010), og har utgitt en rekke bøker innenfor ulike sjangre. Alt jeg frykter har allerede skjedd (2024) er hennes femte roman.

Sosialantropologen Tim Ingold (2014) beskriver ideer som steder man besøker, og som er litt forskjellig hver gang man besøker dem på ny. I Claire-Louise Bennetts roman Kasse 19 vender jeg-personen tilbake til tekster hun har lest og skrevet i ulike faser av livet og gjenskriver noen av sine første fortellinger. Litteratur på Blå inviterer til en panelsamtale om lesing og skriving som kreative prosesser med utgangspunkt i Bennetts forfatterskap. Med oss har vi journalist og skribent, Ida Lødemel Tvedt og redaktør og daglig leder i Pelikanen forlag, Eirik Bø. Samtalen ledes av redaksjonsmedlem Felix Woll.

Dørene åpner 19.00
Samtalestart 19.30
Cc: 50 kroner
ID: 18 år

Eirik Bø (f. 1974) er Cand.philol med hovedfag fra institutt for litteraturvitenskap ved Universitetet i Oslo. Han er redaktør og daglig leder i Pelikanen forlag, som har gitt ut Bennett sine bøker i norsk oversettelse. Han har tidligere vært ansvarlig for avdelingen for norsk litteratur på Tronsmo og var sjef for Kapittelfestivalen i Stavanger fra 2008 til 2011. Nylig har han vært med på å stifte Litteraturhuset i Stavanger, hvor han også er styreleder. I tillegg er han fagrådgiver i Tekstallianse i Rogaland.

Ida Lødemel Tvedt (f. 1987) er kritiker, journalist, essayist og forfattar. Hun har mastergrad fra Columbia University og The New School for Social Research i New York, hvor hun også har undervist i essaysjangeren. Hun er tidligere medredaktør i Vagant, har vært gjestelærer ved Skrivekunstakademiet og hatt tekster på trykk i en rekke norske og internasjonale publikasjoner. I 2019 ga hun ut sin første bok, langessayet Marianegropen. I 2021 ble hun tildelt Arne Hestenes journalistpris.

Velkommen til en eksepsjonell kveld med Svetlana Cârstean! Hun er en rumensk poet med et bredt poetisk spekter, som vil snakke med poet og samtaleleder ariel rosé om Romania og poesi.

Cârstean har viet en syklus av dikt til det avgjørende året 1989, et vendepunkt i rumensk historie, da mange østeuropeiske land gjenvant sin uavhengighet. Hva har endret seg i det rumenske samfunnet siden den gang? Hvilken arv har den rumenske filosofen Emil Cioran og forfatterne Eugene Ionesco og Mircea Eliade etterlatt seg? Hvilke råd kan vi hente fra dem i en tid hvor Europa og USA beveger seg sterkt mot høyre, og hvordan kan vi beskytte oss mot falske løsninger? Hva er de nye stemmene i rumensk virkelighet, og hva former den?

Bli med oss på Litteratur på Blå den 1. april for en opplysende samtale, med diktlesninger på rumensk og i norsk oversettelse.

Cârstean snakker på rumensk under samtalen og med oss har vi Daniel Solheim som tolk. Samtalen føres ellers på norsk.

Dørene åpner 19.00
Samtalestart 19.30
Cc: 50 kroner
ID: 18 år

Samtalen tar plass på Blå-scenen Himmel.
Obs! Det er ikke universell utforming på denne scenen.

Svetlana Cârstean (f. 1969) kommer fra Botoșani i den rumenske regionen Moldova, og er bosatt i București. Hun debuterte i 2008 med Floarea de menghină, som kom i svensk oversettelse i 2013 (Skruvstädsblomman, Rámus Förlag), og fikk sitt skandinaviske gjennombrudd med TRADO (2016), skrevet sammen med Athena Farrokhzad. Cârstean har fått flere priser for sine bøker, og er aktiv som avisskribent, oversetter og redaktør. Verkene Tyngdekraft (2017) og Trado (2021) foreligger på norsk i oversettelse av Sindre Andersen og Ida Hove Solberg, utgitt på H//O//F Forlag.

ariel rosé (f. 1982, trans-man) er en poet, essayist og illustratør opprinnelig fra Polen, en nomade, ofte sett i Berlin, Oslo, Warszawa eller Ukraina. Hen er forfatter og illustratør av bøkene morze nocą jest mięśniem serca (havet om natten er en hjertemuskel, PIW, 2022) og Północ. Przypowieści (North: Parables, Znak, 2019). Poesien hens er oversatt til flere språk, og hen er publisert i Europa og USA. For øyeblikket er hen i ferd med å fullføre en bok om ukrainske poeter og språk etter et lengre opphold i landet. I 2023 lanserte ariel i samarbeid Both Sides of the Border Face East, et internasjonalt kunstinitiativ med fokus på Øst-/Sentral-Europa. Hen er i ferd med å gi ut tre bind med Academic Studies Press.

”I put scholarly projects and so-called creative projects side-by-side in my workspace and I cross back and forth between them or move sentences back and forth between them, and so cause them to permeate one another.”

Slik beskriver den kanadiske forfatteren Anne Carson forholdet mellom akademisk og ikke-akademisk arbeid – som uadskillelig og kontinuerlig gjennomtrengt av hverandre. Carsons første utgivelse, Eros the Bittersweet (1986), var en omarbeiding av doktorgradsavhandlingen, og gjennom forfatterskapet har det filologiske og litterære arbeidet med tekster gått over i hverandre, også i oversettelse.

Det å skrive blir hos Carson dermed aldri noe som skjer i et vakuum, men heller noe som foregår i et befolket landskap med litteraturhistorien til selskap. Men når går oversettelse og forskning over i poesi – når blir forskning til poetisk utforskning, og oversettelse til gjendikting?

For å utforske Carsons forfatterskap i lys av sammenhenger og krysningspunkter mellom forskning, oversettelse og poetisk virksomhet, kommer forfatter Tone Hødnebø, gjendikter av flere av Carsons verker til norsk og aktuell med Korte foredrag, og Emma Helene Heggedal, førsteamanuensis ved Høgskulen i Volda og Carson-forsker til Litteratur på Blå.
Samtalen ledes av redaksjonsmedlem Cheyenne Madelaine Gretemeier.

Dørene åpner 19:00
Samtalestart 19:30
CC 50 kroner
ID 18 år

-------

Bislet bok vil være tilstede og det vil være mulig å kjøpe bøker av Anne Carson – i norsk oversettelse og på engelsk – og Tone Hødnebø.

-------

Tone Hødnebø (f.1962) er poet og gjendikter. Hun har utgitt seks diktsamlinger, og har tidligere gjendiktet Anne Carsons Glass, ironi og Gud, Rød Selvbiografi og er aktuell med Korte foredrag.

Emma Helene Heggdal (f. 1992) er førsteamanuensis i nordisk litteratur ved Høgskulen i Volda. Hun skrev avhandlingen sin om venting og poetisk tid i Anne Carsons langdikt, som i 2024 ble tildelt H. M. Kongens gullmedalje for fremragende forskning. Hennes siste artikkel er en sammenligning av Anne Carsons og Tone Hødnebøs poetikker.

I samarbeid med Meteor Forlag inviterer Litteratur på Blå til en kveld viet Angela Carter, kunsteventyr og den kvinnelige fantastiske tradisjonen i de franske litterære salongene på 1600-tallet.

Angela Carters feministiske kultklassiker Det blodige rommet og andre fortellinger består av ti feministiske gjenfortellinger av kjente eventyr som Ridder Blåskjegg, Skjønnheten og udyret, Rødhette og ulven og Snøhvit. Carter skrev gjenfortellingene mens hun oversatte Charles Perraults Histoires ou contes du temps passé avec des Moralités (på norsk Perraults eventyr) fra 1697 som inneholder det vi kjenner som de klassiske versjonene av disse eventyrene. Ifølge Carter er ikke hensikten hennes med Det blodige rommet og andre fortellinger å skrive eventyr for voksne, men snarere å trekke ut det latente innholdet i de tradisjonelle fortellingene. I en leken, barokk og burlesk skrivestil, og et mørkt og sanselig billedspråk, utforsker Carter eventyrets radikale forestillingsverden, og lager nye fantastiske fortellinger som er en besettende nytelse å lese.

I oktober 2024 utkom Det blodige rommet og andre fortellinger for første gang på norsk på Meteor Forlag, i Merete Alfsens kritikerroste oversettelse. 18. februar vil Julia Aagenæs Wiedlocha, Meteor Forlags forlegger, være i samtale med Karin Kukkonen, professor i allmenn litteraturvitenskap ved Universitetet i Oslo. Kukkonens nåværende prosjekt om litterære lek dreier seg om de franske salongene hvor, blant annet, Perrault prøvde ut sine eventyr og hvor kvinnelige forfattere som Marie-Catherine d’Aulnoy og Charlotte-Rose de Caumont de La Force også utformet sine fortellinger. Samtalen vil bli ledet av tidligere Litteratur på Blå redaksjonsleder Andrea Regine Meyer.

Det vil være mulig å kjøpe Det blodige rommet og andre fortellinger på arrangementet.

———

Dørene åpner 19:00
Samtalestart 19:30
CC 50 kroner
ID 18 år

Samtalen tar plass på Blås hovedscene.

———

Angela Carter (1940–1992, Sussex, England) var en britisk prosaist, en av de modigste og mest originale forfatterne i det tjuende århundre. Hun debuterte i 1960 med romanen Shadow Dance, og ga senere ut en rekke romaner, noveller og essays. Flere av disse har blitt oversatt til norsk på 80- og 90-tallet. Carter regnes som en av de mest innflytelsesrike engelskspråklige forfattere i det tjuende århundre, og har inspirert forfattere som blant annet Salman Rushdie, Margaret Atwood, Jeanette Winterson, Ali Smith og Helen Oyeyemi.

———

Karin Kukkonen er professor i allmenn litteraturvitenskap ved Universitetet i Oslo. Hun forsker på litteratur, kreativitet og litterær lek. I 2019–2024 var hun leder for forsknings- og utdanningssatsningen Litteratur, kognisjon og følelser (LCE). For tiden arbeider hun blant annet med prosjektet JEUX om litterære spill, poetikk og 1600-tallsromanen.

Julia Aagenæs Wiedlocha er skjønnlitterær oversetter og forlegger i Meteor Forlag som utgir oversatt fantastisk litteratur av høy litterær kvalitet, som hovedsakelig er skrevet av kvinner.

Hvordan kan oversettelse være en form for aktivisme? Hvilken rolle spiller språk i maktstrukturer, og hvordan kan oversettelse brukes til å gi marginaliserte stemmer en bredere plattform?

Oversettelse er aldri nøytral. Den kan være et verktøy for å motstå språklig og politisk undertrykking, og samtidig en praksis som synliggjør eller usynliggjør stemmer avhengig av hvordan den utføres. Oversettere har ofte blitt holdt i bakgrunnen, men stadig flere trer frem som aktive deltakere i diskusjoner om makt, språk og representasjon. Å være en aktivistisk oversetter handler ikke bare om å gjengi tekst fra ett språk til et annet, men også om å ta stilling til hvilke historier som får plass og hvordan de formidles. Oversettelse skjer aldri i et vakuum – den formes av maktstrukturer og samfunnskontekster som avgjør hvilke tekster som blir oversatt, og hvordan de blir lest.

I denne samtalen møter vi Johanne Fronth-Nygren, som har oversatt blant andre Audre Lorde og fribyforfatter Fatemeh Ekhtesari til norsk. Hun har også jobbet som redaktør for Aschehoug og Leser søker bok sin Parallell-serie, som gjør verdenslitteratur tilgjengelig på både originalspråk og norsk. Vi skal snakke om hennes erfaringer som oversetter og redaktør, og hvordan arbeidet hennes forholder seg til aktivisme og litterær motstand. Samtalen ledes av Litteratur på Blå redaksjonsmedlem Liridona Qaka, tidligere konsulent for Bestemors bok, den norskalbanske diktsamlingen i Parallell-serien. Hun har også oversatt den kosovoalbanske poeten Arbër Selmani til norsk. Med utgangspunkt i dette utforsker vi oversettelse som aktivistisk praksis – hvordan språket kan brukes til å skape rom for solidaritet, bevisstgjøring og endring.

Velkommen til en samtale om språkets kraft, oversetterens rolle og litteraturen som en arena for motstand!

Dørene åpner 19:00
Samtalestart 19:30
CC 50 kroner
ID 18 år

“Heile mitt vaksenliv har eg kjent på sakn. Og ei form for skam over å ikkje flytta heim for å følge dei ideala eg vaks opp med og framleis trur på. No kjenner eg at tida er inne for ei reise. Eg vil reise tilbake i tid og portrettera ein gard, ein plass og ein tilstand som held på å gleppa mellom hendene på meg.” Dette skriver Maria Lavik i boken Odelsskam (2024), hvor hun skriver om det å vokse opp på en gård, i et lite sted og om det å gi slipp på familiegården etter femten generasjoner.

Hvem skal lempe stein og slite med jorda? Hvem skal bringe slekta videre? Hvordan er det å være bonde i Norge idag? Hvorfor er odelsretten en så spesiell/særegen del av norsk historie? Hvilke forventninger stilles til de som skal arve jorda, til de som skal bringe odelen videre, til arvtagerne av odelen/odelsretten? Og ikke minst, hva er odelsskam?

I denne samtalen ønsker Litteratur på Blå med Maria Lavik å kaste lys over en historie om slekt og arv, identitet, endring, sorg og drømmer. Og ikke minst skam. Samtalen vil bli ledet av Litteratur på Blås redaksjonsmedlem Mehek Rashid.

Dørene åpner 19:00
Samtalestart 19:30
CC 50 kroner
ID 18 år

Maria Lavik (f. 1984) er forfattar og journalist, oppvaksen i Eksingedalen og busett i Oslo. Lavik har erfaring frå NRK, Klassekampen og Vårt Land. I 2021 gav ho ut sakprosaboka Vi, dei fattige: Åtte forteljingar om barnefattigdom.

Velkommen til en kveld med to av vårens poesidebutanter! Og open mic!

Hvordan skriver man frem et «nesten»? Hvordan bærer man med seg fortiden på tvers av språk og grenser? Møt Anna With og Sadik Qaka, som begge har satt sitt preg på årets poesilandskap med sine sterke og originale debuter.

Anna Withs Eplet, nesten utforsker kunnskapens og livets nesten-øyeblikk med skarpe bilder, overraskende vendinger og en lekende intellektuell kraft. Sadik Qakas Bestemors bok er en gripende reise gjennom tid, språk og generasjoner, skrevet parallelt på albansk og norsk, med en narrativ ramme inspirert av albanske folkeepos.

Denne kvelden gir et innblikk i inspirasjonen, forbildene og skriveprosessen til to av vårens mest interessante debutanter.

Samtalen vil vare ca. 30 minutter, og etter det blir det open mic for alle andre som har noe litterært på hjertet.

Velkommen til sesongens siste Litteratur på Blå!

Dørene åpner 19:00
Samtalestart 19:30
CC 50 kroner
ID 18 år

Sadik Qaka (f. 1993 i Kosovo, oppvokst i Hunndalen) har en MA i Samfunnsgeografi og tar for tiden en PhD ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning, UiO. Han var med på å starte tidsskriftet VOKS, og har tidligere publisert dikt og foto der. Qaka skriver på norsk og albansk. Bestemors bok er hans debut.

Anna With (f. 1997 i Oslo) har gått årskurs og påbygningsår ved Skrivekunstakademiet i Bergen, bachelor ved Litterär Gestaltning i Gøteborg og litteraturvitenskap.