Hva skjer i Tyrkia? Om Orhan Pamuk og utviklingen i Tyrkia

Orhan Pamuks forfatterskap er nært knyttet til Tyrkias turbulente historie. Gjennom en rekke romaner har han skildret så mange fasetter av det tyrkiske samfunnet – også de politisk betente – at Nobelkomiteen i 2006 ga ham litteraturprisen fordi han «på jakt etter sin hjembys melankolske sjel har funnet nye sinnsbilder for kulturenes strid og sammenfletning». Litteratur på Blå har invitert et knippe eksperter på både Pamuks forfatterskap og tyrkisk samfunn og politikk til å samtale om hvordan Pamuks skildringer av det tyrkiske samfunnets utvikling kan bidra til kaste lys over Tyrkias nåværende situasjon.

Tyrkias geografiske plassering på grensen til Asia og Europa betyr at landet har røtter i både øst og vest. Splittelsen som følger av dette dobbelte tilhørighetsforholdet er et fremtredende tema i hele Pamuks forfatterskap. Spenningen mellom konservativ islam og sekularisering, mellom fortid og nåtid, tradisjon og modernitet og mellom ulike politiske grupperinger preger alle hans romaner, som Mitt navn er Karmosin (1998/2003), Snø (2002/2005) og erindringsboka Istanbul (2003/2006). I hans seneste roman, Noe fremmed i mitt sinn, møter vi Mevlut, en ung mann hvis skjebne og liv er tett vevet sammen med det tyrkiske samfunnets utvikling og endring: det politisk urolige syttitallet, militærregimet på åttitallet, nittitallets ny-islamisering og bevegelsen mot et moderne kapitalistisk samfunn.

De mange konfliktene og spenningene Pamuk har skildret gjennom et helt forfatterskap fortsetter å spille seg ut. I løpet av et års tid har Tyrkia blitt rammet av ni blodige terrorangrep, senest mot flyplassen i Istanbul der 45 mennesker ble drept. Bak disse angrepene står både kurdernes opprørsgrupper og IS, og tyrkiske myndigheter har trappet opp kampen mot begge. Imens strømmer flyktningene over grensen fra borgerkrigen i Syria – ifølge UNHCR er tallet på flyktninger nå oppe i 2,7 millioner. Flyktningeavtalen landet har inngått med EU innebærer blant annet at Tyrkia skal bremse antall flyktninger som reiser videre til Europa. I bytte har EU godtatt visumliberalisering for tyrkere. Ikke nok med alt dette: Etter sommerens kuppforsøk har vi sett at president Recep Tayyip Erdogan benytter anledningen til å stramme grepet. I august ble for eksempel en av Tyrkias mest kjente samtidsforfattere, Asli Erdogan (som har fått tre romaner og flere essays oversatt til norsk), fengslet sammen med over 22 andre journalister fra den i overveiende tyrkiskspråklige, kurdervennlige avisa og nettpublikasjonen Özgür Gündem. Hun sitter fortsatt fengslet tiltalt for medlemskap i terroristorganisasjon, i likhet med den kjente lingvisten og oversetteren Necmiye Alpay og de to Özgür Gündem-redaktørene Zana Kaya og Inan Kizilkaya

Vi spør rett og slett: Hva skjer i Tyrkia? Og hvordan kan Pamuks forfatterskap bidra til å gi oss en forståelse for utviklingen?

Til å samtale om dette har vi invitert følgende gjester til Litteratur på Blå denne kvelden:

(oppdateres fortløpende)

Joakim Parslow har en doktorgrad i midtøstenstudier fra University of Washington, og har spesialisert seg på Tyrkia og tyrkisk politikk. Han har også tidligere undervist i tyrkisk språk og litteratur ved Universitetet i Oslo.

Ingeborg Fossestøl er oversetter, og jobber for tiden med å oversette Orhan Pamuks neste roman fra tyrkisk til norsk.

Gunvald Axner Ims er doktorgradsstipendiat i tyrkisk språk ved Uppsala Universitet. Han har tidligere skrevet masteroppgave om Orhan Pamuks forfatterskap, og oversetter fra tyrkisk til norsk.

Nefise Özkal Lorentzen er filmskaper, journalist og forfatter, og har jobbet mye med tematikk knyttet til islam og kjønn.

Ordstyrer for samtalen er Litteratur på Blås Ida Amalie Svensson.