László Krasznahorkai: Satantango

Litteratur på Blå inviterer til en kveld viet den ungarske forfatteren László Krasznahorkai og hans kritikerroste dystopiske roman "Satantango".

Satantango (1985) er Krasznahorkais debutroman. Den forteller historien om livet i en fraflytningstruet bygd i et dystopisk kommunistisk Ungarn. Irimiás, som alle trodde var død, men som kan være en profet, eller hemmelig agent, eller djevelen selv, dukker opp fra intet og begynner å manipulere livene til dem som er igjen i bygda. Romanen blir beskrevet som en apokalyptisk visjon og velkonstruert narrativ med allegoriske tilsnitt. Oversetteren George Szirtes beskriver Satantango som "a slow lava flow of narrative, a vast black river of type".

I løpet av de siste årene har Krasznahorkai blitt stadig mer oversatt og vunnet stor internasjonal anerkjennelse. Han sammenlignes med forfattere som Gogol, Melville, Kafka og Beckett. I 2015 mottok Krasznahorkai den internasjonale Man Bookerprisen for sitt forfatterskap og nevnes ofte som mulig kandidat til Nobels litteraturpris. Siden 2016 foreligger romanen Satantango i norsk utgave på Cappelen Damm, oversatt av Kari Kémeny.

Kasznahorkai er også kjent for sitt samarbeid med filmskaper Belá Tarr og vært manusforfatter for flere av hans filmer, blant annet den nærmest åtte timer lange filmatiseringen av Satantango og filmene Werckmeister Harmonies og The Turin Horse.

Til denne samtalen har vi invitert forfatter Jonny Halberg og kritiker Christian Johannes Idskov. Med Satantango som fokus skal de snakke om Krasznahorkais litterære håndverk, Krasznahorkai som en sentral inspirasjon- og påvirkningskilde, samt forholdet mellom roman og film i samarbeidet med Belá Tarr. Samtalen vil bli ledet av Julia Wiedlocha fra Litteratur på Blås redaksjon. "… the short sentence is artificial – we use almost never short sentences, we make pause, or we hold on a part of a sentence end … but this characteristic, very classical, short sentence – at the end with a dot – this is artificial, this is only a custom, this is perhaps helpful for the reader, but for only one reason, that the readers in the last few thousand years have learned that a short sentence is easier to understand, this is also a custom, but if you think, you almost never use short sentences, if you listen …" - Krasznahorkai