Marxisme og litteratur

Selv om Karl Marx selv ikke skrev mye om litteratur, har hans tankegods inspirert flere tenkere til å formulere teorier om litteraturens funksjon og status. Marxismen har satt dype spor i litteraturvitenskapen gjennom teoretikere som Georg Lukács, Frankfurterskolens Theodor Adorno og Walter Benjamin, og i nyere tid Terry Eagleton, Raymond Williams og Fredric Jameson.

Den marxistiske litteraturteorien har imidlertid blitt kritisert for å være for rigid, ved å redusere kunsten og litteraturen til et produkt av samfunnets materielle basis. En av de sentrale marxistiske litteraturteoretikerne, nevnte Georg Lukács, mente blant annet at litteraturen skulle avspeile samfunnet og derfor måtte være mest mulig realistisk. Videreføringen av denne oppfatningen kan man finne igjen i de sosialrealistiske litterære prosjektene på 70- tallet og innenfor arbeiderlitteraturen. Denne oppfatningen av litteraturen har blitt kritisert for å være for rigid og å ta for lite hensyn til verkets autonome status. Men marxismens bidrag til litteraturen rommer mye mer enn dette. I dag er marxistisk litteraturteori først og fremst forbundet med problemstillinger knyttet til forholdet mellom litteratur, ideologi og makt, perspektiver som tas opp i flere litteraturvitenskapelige retninger som postkolonialisme og feministisk litteraturteori.

3. mai inviterer Litteratur på Blå til samtale om hvordan marxismen har formet både litterær praksis og teoriutvikling.

Kjartan Fløgstad er en forfatter med en tydelig og særegen stemme i norsk sammenheng. Han har også vært en forfatter som har tatt et tydelig politisk standpunkt, noe som gjenspeiles i bøkene. I sitt forfatterskap har Fløgstad satt fokus på industriarbeiderens hverdag i tillegg til at han stadig vekk problematiserer ideologiske endringer i samfunnet. Med det har han ved gjentatte anledninger satt marxistiske perspektiver på dagsorden i den litterære debatten. Hans nye essaysamling Etter i saumane: Kultur og politikk i arbeiderklassens hundreår er intet unntak, og griper inn i sentrale problemstillinger innen marxistisk litteraturteori. Hva slags maktstrukturer er førende for produksjon av kunst og litteratur? Hvorfor får en bestemt type kunst høyere status enn en annen? Utgivelsen har skapt debatt og aktualiserer spørsmålet om maktforhold i kulturproduksjon og kulturformidling.

Til å diskutere disse temaene har vi invitert nevnte Kjartan Fløgstad, Bendik Wold. Ellen Engelstad.

Kjartan Fløgstad debuterte med diktsamlinga Valfart i 1968. Han har skrevet tjue romaner og en lang rekke essaysamlinger, dikt, skuespill og biografier. Han har mottat Aschehougprisen, Nordisk Råds litteraturpris, Kritikerprisen, Noregs Mållags pris, Brageprisen og Gyldendalprisen. I 2008 fekk han Brages hederspris.

Bendik Wold er redaktør i Flamme forlag og samfunnsdebattant. I 2004 skrev han boka Tredje venstre sammen med Magnus Marsdal. I 2016 ble det klart at han blir Klassekampens nye kulturredaktør.

Ellen Engelstad er redaktør i Manifest Tidsskrift og kritiker i Klassekampen.