Poetisk praksis: Inger Christensen

 

«Hele Inger Christensens forfatterskap tydeliggjør en poetisk tenkning, at poesi er en måte å tenke og ikke minst – handle på, og som har gitt oss en poetisk praksis som er helt enestående i verdenslitteraturen.»

Dette skrev poeten Terje Dragseth da Inger Christensen døde i 2009. Den danske forfatteren regnes som en av av Nordens største lyrikere, og har hatt stor innflytelse på både samtidige og senere forfattere. Mest kjent er hun for systemdiktningen, som særlig Det (1969) og Alfabet (1981) er eksempler på, hvor grammatiske begreper og tallsystemer brukes som strukturerende prinsipper for det lyriske språket. På lignende måte er Brev i april (1979) skrevet over et kompositorisk mønster.

I tillegg til å være poet, skrev Christensen også romanene Evighetsmaskinen (1964) og Azorno (1967), publiserte verker for barn og skuespill, samt en rekke essays. Hennes viktigste essays ble samlet i Hemmelighetstilstanden (2000), en bok som også rommer en hel poetikk.

Gitt Inger Christensens betydning i både nordisk og europeisk sammenheng, inviterer vi til en kveld om hennes forfatterskap. De som deltar i samtalen er:

Endre Ruset (f. 1981), poet og forfatter. Han debuterte med Ribbeinas vingespenn i 2001, og har til sammen tre diktsamlinger bak seg. Ruset arbeider for tiden med en norsk gjendiktning av Det. Boka kommer på Pax forlag våren 2016.

Monica Aasprong (f. 1969), poet og oversetter, bosatt i Stockholm. Hennes to seneste utgivelser er diktbøkene Et diktet barn (2010) og Sirkelsalme (til Betlehem / til Jerusalem) (2013). Som en del av forfatterskapet har hun også arbeidet med installasjoner og lydverk, først og fremst i prosjektet Soldatmarkedet 2003–2010.

Silje Svare (f. 1971), lektor i nordisk litteratur ved Universitetet i Oslo. Våren 2014 leverte hun sin doktorgradsavhandling om Inger Christensen, der hun undersøker sporene av tysk tidligromantikk i Christensens lyrikk og poetikk. Svare har også skrevet en masteroppgave om Christensens diktsamling Brev i april.