Velbefuckingskomme - Erlend Loe og misantropien

Den aldrende lyrikeren Nina Fabers får brutal slakt for sin nye diktsamling, som var ment å være hennes store, og livreddende, comeback. Nina har kort lunte og frynsete nerver, og bestemmer seg for hevn. Vareopptelling (2013) er Erlend Loes nyeste bok, ventet etter påske. Her skildres en hovedperson med aggresjon, sinne og generell mistro til verden og mennesket, ikke ulikt flere av hans tidligere bøker. I Muleum (2007) reiser en sint, ung kvinne med opprørstrang og dødslengsel verden rundt på flukt fra Kristelig Gymnasium, psykologen Psykogeir og kravet om å holde seg i livet. I Stille Dager i Mixing Part (2009) er mistroen i hovedsak rettet mot Tyskland, og det hovedpersonen kaller for nazinips. Et minimalistisk og hverdagslig språk står stadig i kontrast til de voldsomt brutale tankene Loes karakterer sitter inne med. Humoren oppstår i den håpløsheten de opplever, og misforholdet mellom hovedpersonens oppfatning av verden, og den harde kalde virkeligheten.

Misantropien er tema når Erlend Loe snakker med Litteratur på Blås Åse Sjøstrand om den kommende boken og andre svartmalende hverdagsfortellinger på grensen til det absurde.

Om Muleum: "Det er fint og svart og morsomt og trist" - Kjersti Vik, Bergens Tidende

"Muleum er blitt en praktfull liten tekst - vond og trist, men samtidig så morsom og verbalt kvikk som Loe kan være på sitt beste" - Kåre Bulie, Dagbladet

Om Stille Dager i Mixing Part: ”Erlend Loe er tilbake i et komisk landskap han mestrer.” -Ane Farsethås, Dagens Næringsliv

"Skulle vi ikke være så gode med selvironi og meningsløshetens iboende humor, så har vi folk og forfattere som Erlend Loe til å rettlede oss.(...) det er nesten alltid morsomt – i den forstand at vi ler. Også når det egentlig er ganske tragisk det hele – og da er Loe best." - Leif Ekle, NRK