Hvordan bør vi skrive om kunst? Litteratur på Blå inviterer til samtale med Lotte Konow Lund, Maria Horvei og Kåre Bulie om problemer og muligheter for kuratortekstsjangeren og kunstspråket. Vi diskuterer ståa for det norske kunstspråket i dag, hva som kjennetegner godt språk om kunst, og hvorfor temaet har betydning også utenfor den smale kunstoffentligheten. Med vår nye samtaleserie tar vi spranget fra kjernen av litteraturfeltet over til andre institusjoner og sjangre det er interessant å undersøke i lys av litteratur- og språkvitenskapen. Dette arrangementet er det første i rekken.

***
For snart sju år siden ble betegnelsen «International Art English» for første gang brukt for å beskrive det teoretiserte, abstrakte, og for utenforstående ofte absurde språket folk fra kunstverdenen kan benytte når de omtaler kunstverker eller utstillinger. I artikkelen ved samme navn gjør kunstneren David Levine og sosiologen Alix Rule en lingvistisk korpusanalyse av kuratortekster fra den toneangivende nettplattformen e-flux. Der finner de at enkelte språklige trekk forekommer langt hyppigere i disse tekstene enn i standard engelsk: Med vokabular lånt fra post-strukturalistisk teori, eksperimentell bruk av ord fra hverdagsspråket og en forkjærlighet for tysk- og franskinspirerte setningskonstruksjoner, skapes en helt egen sjargong forfatterne mener å kunne spore tilbake til miljøet som etablerte tidsskriftet October på søttitallet. Et viktig poeng for artikkelforfatterne er at språket ofte benyttes til å skape avstand mellom dem som behersker det og dem som ikke gjør det.

Her hjemme ble artikkelen løftet inn i kulturoffentligheten av blant andre Lotte Konow Lund, i et essay der hun oppfordret kunstnerne til å ta tilbake språket om kunsten. Den konkrete måten de snakket om kunst seg i mellom burde være forbilde for det offentlige kunstspråket, mente hun.

I dag har idéer knyttet til demokratisering, tilgjengeliggjøring og «publikumsutvikling» fått kulturpolitisk fotfeste i Norge, og kanskje er det mer teoretiske kunstspråket på vei ut av kulturoffentligheten. Har vi i iveren etter å gjøre kunstfeltet mer åpent byttet vekk et presist og nødvendig fagpråk? 

***
Maria Horvei (f. 1988) har master i kunsthistorie fra Universitetet i Oslo. Hun har de siste årene skrevet kritikk og essay for blant annet Klassekampen, Artforum og Norsk kunstårbok, og er for tida redaktør for Vinduet, Gyldendals tidsskrift for litteratur.

Kåre Bulie (f. 1975) er journalist og kritiker og har siden 2010 skrevet en ukentlig spalte om kunst og arkitektur i Dagens Næringslivs fredagsmagasin D2. Han har dessuten skrevet kunst- og litteraturkritikk i en rekke andre norske aviser og tidsskrifter.

Lotte Konow Lund (f. 1967) er utdannet billedkunstner med bred erfaring fra kunstfeltet. Hun har vært politisk aktiv som debattant og i ulike kunstnerorganisasjoner og er professor ved KHiO. De siste årene har hun skrevet om kunst og gjort intervjuer med andre kunstnere for norske aviser og tidsskrifter.