I sitt bidrag i antologien Tvisyn, innsyn, utsyn - nærblikk på A. O. Vinje, skriver Klaus Myrvoll på den ustandardiserte målformen høgnorsk, en ubrutt tradisjon etter det første nynorske skriftspråket slik det ble bygd opp av Ivar Aasen. På samme måte skrev Vinje selv, i ukebladet Dølen, i et mer dialektnært mål. Den språkpolitiske betydningen er åpenbar - men hvilke andre kvaliteter kan bruken av dialekt gi i skriftlige uttrykk? Hva betyr det å skrive litteratur på dialekt? Velkommen til en samtale om litteratur og tale, om skrift og dialekt, om språk og politikk, om teori og praksis. Forfatterne Adelheid Seyfarth og Bendik Vada kommer sammen for å snakke om litteratur i dialektlandskapet med utgangspunkt i sin egen skriving og lesing av litteratur på talemål.

Det er lett å tenke om dialektbruk som en åpning mot større poetisk frihet, men det er også mulig å forstå uttrykksmåten som begrensende og regelbundet nettopp i kraft av å være lydmalende. Kanskje skriften havner så tett på virkeligheten, en gitt talemelodi og gitte målmerker, at rommet mellom tekst og leser blir mindre enn det som vil være tilfelle i bruk av normerte, mer abstrakte og anonyme, skriftspråk? Det er i hvert fall åpenbart at dialektbruk i større eller mindre omfang gjør noe med tekstmaterialet og tekstmøtet, og åpner for erfaringer og problemstillinger som kan møtes med både politiske, poetiske og filosofiske/sosiologiske (muntlig/skriftlig kultur) tilnærminger. Vi må også stille oss spørsmålet: Er dialektbruk en del av en ekskluderende eller inkluderende kultur?
Samtalen ledes av Ola Mile Bruland fra redaksjonen.

Dørene åpner 19
Samtalestart 19:30
Cc: 50kr
ID: 18 år

Velkommen!