I dybden: Bertolt Brecht

Jeg, Bertolt Brecht, er fra de svarte skogene.

Min mor bar meg til byene, før

da jeg lå i hennes liv. Og svartskogens kulde

bærer jeg i meg til jeg en gang dør.

(Overs. Georg Johannesen i 100 dikt)

Bertolt Brecht ble født i Augsburg i 1898. Han studerte medisin og var kommunist. Helt til siste slutt støttet han DDR og skrev blant annet hylningsdikt til statslederne i Øst-Tyskland. Brecht skrev og virket i en politisk brytningstid i Tyskland, 1920– og 1930–tallet. Hans nevnte politiske tilhørighet gjorde at han havnet på Hitlers arrestasjonsliste etter kuppforsøket i Müncen i 1923.

Brechts litterære virksomhet var svært mangfoldig. Han skrev 30–40 skuespill, ni bind med dikt og syv bind med teaterteori i tillegg til romaner og noveller. Hans innvirkning på litteraturen, og særlig dramaet, er massiv. Særlig er fremmedgjøringseffekter i dramaet noe Brecht er kjent for. Han mente at publikum måtte rives ut av illusjonen i stykkene for at de skulle lære noe. Derfor var fremmedgjøringseffekter viktige både når han regisserte eller skrev. Han gjeninnførte også koret, som man kjenner fra antikke drama, inn i det moderne dramaet.

At Litteratur på Blå vil arrangere en kveld om dette omfattende forfatterskapet, sier seg selv. I tillegg er stykket «Mor Courage» satt opp på Det Norske Teater i vår, en påminnelse om at problemstillingene i Brechts drama aldri går av moten.

Finn Iunker er dramatiker og gjendikter. Han er en av de mest hyppig spilte dramatikerne i Norge og har skrevet stykker som «The Answering Machine»( 1994), «Ifigeneia» og «Dealing with Helen». Han har nylig levert en doktoravhandling om Bertolt Brecht.

Johann Grip er oversetter, forfatter og gjendikter. Han har gitt ut flere diktsamlinger og romaner, blant annet diktsamlingen Enkle dikt fra 2007. Diktet «Hentet» fra denne diktsamlingen ble kåret til lytternes favoritt i NRK radio. Han har også oversatt Brechts dikt til norsk og var redaktør for utgivelsen Brecht på norsk som kom i 1999.

Tora Optun leder samtalen.