Tankegods: Jacques Derrida

I år er det 10 år siden den franske filosofen Jacques Derrida døde. Litteratur på Blå ønsker å markere dette med en samtale om den innflytelsesrike og kontroversielle filosofen som regnes som opphavsmannen til den dekonstruktivistiske retning innen filosofi og litteraturvitenskap. Alle de tre bøkene Derrida utgav i 1967, det året han trådte frem som en av Frankrikes ledende filosofer, handler om forholdet mellom tanken og dens representasjon i skrift og tale: L'écriture et la différence (Skriften og forskjellen), La voix et le phénoméne (Stemmen og fenomenet) og De la grammatologie (Om grammatologi). Hans hovedsak var kritikk av metafysiske språkteorier. Eller for å bruke Derridas egen betegnelse: å dekonstruere metafysikken.

Dekonstruksjonen ble også viktig innenfor litteraturvitenskapen. Denne brøt blant annet med nykritikkens oppfattelse av det litterære verk som autonomt og sluttet i seg selv. Derrida la i stedet vekt på intertekstualitet, og opphevet dermed forestillingen om verkets individualitet. Verket er ikke originalt, fordi det allerede er et sitat av andre verker; det står i en uendelig henvisningssammenheng til andre tekster. Samtidig lar det seg ikke innordne under en genre-etikett, men må forstås gjennom sine indre motsigelser, den måten det dekonstruerer seg selv på. Å finne disse différance-punktene i teksten blir en oppgave for dekonstruksjonen.

Noen av spørsmålene kveldens panel vil forsøke å besvare går blant annet ut på hvordan dekonstruksjonen står seg i litteraturvitenskapen i dag, og hva som har skjedd i denne vitenskapen siden Derrida var mote blant amerikanske litteraturforskere? Hva er det Derrida som filosof la igjen etter seg som noe umistelig i det som fikk betegnelsen poststrukturalisme, og hva oppnådde Derrida med å løse opp grensene mellom metafor og begrep, litteratur (kunst) og filosofi?

Kveldens gjester er Ragnar Braastad Myklebust, førstelektor i filosofi ved Universitetet i Oslo, J. Peter Burgess, filosof, statsviter, kulturhistoriker, seniorforsker ved Institutt for fredsforskning (PRIO) og seniorforsker ved Centre of Law, Science, Technology and Society, Vrije universitet, Brussel, og ordstyrer Stian S. Grøgaard, professor i teori ved avdeling Kunstakademiet i Oslo.