Den tyske forfatteren og billedkunstneren Unica Zürn (1916–1970) har for det meste vært glemt av ettertiden, med unntak av en smal og dedikert fanskare. De siste årene har imidlertid dette myteomspunnede forfatterskapet vekket ny interesse i samtidslitteraturen. Zürn hørte til i de avantgardistiske kretsene i Paris og hadde nære bånd til mange av surrealistene, som Max Ernst, Henri Michaux og særlig Hans Bellmer, som hun både arbeidet og bodde sammen med. Hun er mest kjent for sin anagrampoesi og automattegning – og for kortromanen Mørk vår (1969).

I år ville Zürn fylt 100, og kan for første gang leses i norsk språkdrakt, i Runa Kvalsunds oversettelse av Mørk vår. I den forbindelse har vi invitert tre Zürn-kjennere til Litteratur på Blå for å snakke om Zürns forfatterskap: I tillegg til Kvalsund selv kommer den svenske forfatteren og oversetteren Helena Eriksson, som i Någon syr, er det du? Skrev om Unica Zürn og Hans Bellmer, og danske Kirstine Reffstrup, som i år debuterte på norsk og dansk med en «litterær fantasi» om Zürns liv. Samtalen ledes av Cathrine Strøm.

Runa Kvalsund (f. 1987) er oversetter og redaksjonssekretær/journalist i Klassekampen. Hun er også en av redaktørene i oversettelsestidsskriftet Mellom. Mørk vår er hennes første oversettelse i bokform.

Helena Eriksson (f. 1962) er oversetter og forfatter. Hun debuterte som forfatter i 1990 og har siden da gitt ut ni diktsamlinger, så vel som en rekke gjendiktninger, i hovedsak av fransk poesi. Om Någon syr, er det du? er det blitt sagt at «En bättre guide till Bellmer och Zürns mörka värld går inte att tänka sig.» (Gabriella Håkansson, Sydsvenskan)

Kirstine Reffstrup (f. 1979) debuterte som forfatter i 2016 med Jeg, Unica, beskrevet som en litterær fantasi om Zürns liv. Reffstrup beskriver Zürn som en «mørk muse», en «overgangsfigur» og en «meget central forfatter». Les mer her

Cathrine Strøm er bibliotekar, redaktør og forlegger i TransFe:r Forlag. Hun er også kjent som litteraturkritiker, oversetter og skribent.

Samtalen arrangeres i samarbeid med Goethe Institut og Det Norske Samlaget.

CC: 50 kr

Fra Olga Ravns etterord til Mørk vår:

«Når eg les Zürn, får eg ei kjensle av at teksten har ein materiell, taktil kvalitet, at han er våt som ein hage etter at det har regna, og mørk som det lilla og blå kan vere like før det siste lyset svinn.

Eg tenkjer på stilen hennar som ein slektning av Georges Batailles surrealistiske og grenseoverskridande prosa, med sine lange, erotiske, metonymiske kjeder – men eg tenkjer også på henne som ein venn av Kafka, med Kafkas paradoksale ønske om både autonomi og aksept frå makthavarane.

Som Kafka skriv Zürn med det ein må kunne kalle minoritetens språk. Ho skriv med ei røyst som høyrer til dei oversette og makteslause, med den svoltne, inderlege forundringa til den namnlause jenta. På veg heim frå skulen synet av ein blottar, og blottaren er både forferdeleg og det mest komiske nokosinne, og freistande. Her finn vi jenta i Mørk vår, på den staden i livet der alt erotisk liksom plutseleg kjem til syne».