Da Aschehoug i 1946 mottok manuset til "Av måneskinn gror det ingenting", det som skulle bli Torborg Nedreaas’ første roman, holdt de på det i nesten et helt år. Nedreaas hadde skrevet historien om en ung kvinnes årelange, ulykkelige kjærlighetsforhold til sin tidligere lærer – et forhold som medfører gjentatte aborter, både illegale og selvpåførte, skildret i så realistisk detalj at forlaget kviet seg for å publisere boken. Kunne noe sånt virkelig utgis?
Da romanen året etter så dagens lys, ble den mottatt med begeistring, ikke minst av kvinner, og i tiårene som fulgte, ble den sentral i kampen for fri abort. Likevel har feminister aldri vært uforbeholdne i sin omfavnelse av forfatterskapet. Snarere tvert imot.
Senest i juli i år skrev professor Toril Moi et essay i Morgenbladet om det sterke ubehaget som rammet henne i lesningen av romanen. I sitt tilsvar til Moi slo professor emerita Irene Iversen fast at det er «lenge siden norske feministiske litteraturforskere påpekte at selv om Nedreaas er en dyptloddende psykologisk realist, særlig i skildringene av jenteoppveksten og mor-datter-forholdet i Herdis-bøkene, har hun en tendens til å skildre kvinner og kvinnetilværelsen som determinert av driftene og det kroppslige.»
Den offentlige debatten som har fulgt Mois essay, har kanskje mer enn noe annet vist den vedvarende sprengkraften i Nedreaas' verker. Hvorfor oppleves fremdeles forfatterskapet som så provoserende? Hva kan lesningene av det fortelle oss om oss selv? Og kanskje enda viktigere: Hva kan Torborg Nedreaas' bøker fortelle oss om menneskene?
Mandag 2. november inviterer Litteratur på blå til samtale om et av etterkrigstidens mest sentrale, omdiskuterte og dyptloddende forfatterskap.
I panelet:
- Irene Iversen. Professor emerita i litteraturvitenskap ved Universitetet i Oslo og en av Norges fremste forskere på Torborg Nedreaas’ forfatterskap.
- Grethe Fatima Syéd. PhD i nordisk litteratur. Har bl.a. skrevet "En sommer med Nedreaas" (2019), og er aktuell med sin første skjønnlitterære bok, "Eventyr for voksne".
- Madelen Brovold. Stipendiat ved Universitetet i Oslos Senter for Ibenstudier. Forsker bl.a. på hvordan jøder fremstilles i norsk litteratur fra 1800- og 1900-tallet.
Samtalen ledes av Litteratur på Blås Thea Sundstedt Baugstø. Arrangementet er, i henhold til korona-restriksjoner, åpent for 20 publikummere.
Det blir også strømmet på Litteratur på Blå sin Facebook-side.
Dørene åpner kl. 19:00.
Samtalen starter kl. 19:30.
CC: 50 kr
Reserver plass ved å sende oss en PM her på Facebook!
Velkomen!