Frykt og avsky i middelklassen

in

Ullevaall 2Forfatter Erlend Loe er en av dem som står bak NRK-serien «Kampen for tilværelsen», som i høst har blitt sendt på NRK. Serien er lagt til Ullevål hageby og gir et skråblikk på hvordan vi har det i Norge i dag – egentlig. Samtidig utga forfatter Bror Hagemann sin nye roman «Jakman» i høst, også den med handling lagt til hagebyen. På Blå denne kvelden møter de to forfatterne til samtale og diskusjon om den den norske vellykkethetskulturen slik den framstår i deres fiksjonsverk. Forfatter Nikolaj Frobenius er kveldens ordstyrer. Representerer Ullevål Hageby det beste eller verste ved dagens Norge? Hva skjer politisk og eksistensielt når drømmen om det gode liv går i oppfyllelse? Hvordan skildre en generasjon av lottovinnere i «verdens mest selvtilfredse land», uten å brekke seg over tastaturet?

Erlend Loe er romanforfatter, oversetter, manusforfatter for film og TV og filmkritiker. Han har utgitt en rekke kritikerroste romaner, deriblant Tatt av kvinnen (1993), Naiv. Super (1996), L (1999) og Stille dager i Mixing Part (2009). Han er en av manusforfatterne bak den kritikerroste NRK-serien Kampen for tilværelsen.

Bror Hagemann er romanforfatter med ti utgivelser bak seg, deriblant debuten Freelancer (1995), De blyges hus (2002) og De stillferdige (2012). I høst utkom romanen Jakman.

Skrevet om Kampen for tilværelsen:

«'Kampen for tilværelsen' er ikke nok en kosehistorie om hvor snåle vi nordmenn er sett utenfra. Den er til tider vanskelig fordøyelig og gjør litt vondt underveis.»  Ingvill Dybfest Dahl, VG

«'Kampen for tilværelsen' viser de mørke hemmelighetene i Ullevål Hageby.»  Cecile Asker, Aftenposten

«Dette rare Ullevål hageby er empatisk og humant tegnet, og den sympatiske tristessen som preger stemningen [...] sier noe om at her er vi i samme båt. Dermed ler man heller med enn av disse menneskene, både det norske vestkantfolket og de polske håndverkerne som jobber for dem.»  Reidar Spigseth, Dagsavisen

Skrevet om Jakman:

«I sin siste roman har [Hagemann] lagt handlingen til Hagebyen, og skjærer litt dypere og mer smertefullt i mentaliteten enn det NRK-farsen på onsdagskveldene makter. En av karakterene i boken beskriver 'Det typiske hagebyblikket, trygt hvilende i seg selv, med en underforstått, aldri eksplisitt stolthet over å høre til den beste av alle verdener – hvilket jo åpner for en viss overbærenhet, om ikke direkte medfølelse med dem som ikke har vært like heldige…'».  Anders Giæver, VG

«Hos Hagemann kommer spenningen innenfra. Gnistrende vakre naturskildringer går over i en indre uro. Språket er lavmælt, fortettet; det sniker seg innpå. Fortelleren beskriver en forbigående følelse av ubehag, men ubehaget har allerede fra første side grepet tak i leseren, og det henger ved .. Som leser føler en seg aldri helt trygg. Bare sikker på at Jakman er en bok som bør tas med inn i høstmørket.»  Ellen Sofie Lauritzen, Aftenposten

«Det handler om skyggesiden av den norske tilstanden. Og så er det nydelig skrevet. Det er svart, men det er svart metallic.»  Andreas Wiese, Dagens Næringsliv

Slampoesi

in

slamDa Mark Smith i 1984 grunnla bevegelsen Slam-poesi (på norsk også kalt kamp-poesi), var fenomenet en reaksjon både på samtidslyrikkens manglende evne til å engasjere tilhøreren, og et forsøk på å bringe poesien tilbake til folket. Som kunstform ligger den et sted mellom rap, stand- up og klassisk litteratur, og det mest sentrale elementet er selve fremførelsen, som ofte kan virke spontan og improvisert. Siden den gang er kamp-poesien blitt nærmest stueren; det arrangeres stadig konkurranser, både internasjonalt og nasjonalt, og den er blitt en del av den «kulturelle skolesekken». Denne kvelden setter vi av tid til å diskutere kamp-poesien, og spør om det fremdeles er noe å «slamme» for. Hva har sjangeren til felles med samtidslitteraturen, og finnes det en egen poetikk for disse improvisatorene?

Vi får besøk av slampoetene: Guro Sibeko, Evelyn Rasmussen Osazuwa og Fredrik Høyer. Ordstyrer er Ellisiv Lindkvist.

Guro Sibeko er forfatter, samfunnsdebattant og aktiv slampoet. Hun debuterte i 2009 med romanen Vingespenn. Siden har hun utgitt romanene Ctrl+Alt+Delete og Jeg kan oppløse mørket. Hun har også skrevet barnebøkene Blodmånenatta og Ildulven, i tillegg til biografien om faren sin, Krigerhjerte - min fars reise, som kom i fjor.

Evelyn Rasmussen Osazuwa er en norsk-nigeriansk skuespiller født og oppvokst i Oslo. Hun jobber freelance med teater og slam poesi og har erfaring fra scener som Den Norske Opera og Ballet, Folketeatret, Det Norske Teatret mfl. I 2013 var hun engasjert som skuespiller i ungdomsforestillingen Jeg Har Aldri og som regiassistent i Journey to Identity. I 2014 jobbet hun som danser og skuespiller i teaterkonserten Tribute to the Heroes. Hun er nå aktuell i barneforestillingen Blodmånenatta.

Fredrik Høyer er forfatter og slampoet. Han debuterte i høst med romanen Månehund & fatter'n på Aschehoug forlag.

Ellisiv Lindkvist er forfatter og dramatiker. Hun har skrevet en rekke skuespill, i 2007 debuterte hun med kortprosasamlingen Alt jeg skriver er sant. Hun har i tillegg skrevet romanene Tørst og Ditt røde hår, Unn. Lindkvist fikk Nordnorsk Forfatterlags fondsstipend i 2003. Hun har også jobbet som skribent i Klassekampen og som kulturredaktør i det feministiske tidsskriftet Fett.

Poesi som slagkraft med Athena Farrokhzad

in

poesiLitteratur på Blå inviterer til samtale om «Poesi som slagkraft». Hva slags forhold er det mellom poesi og politikk; hva er poesiens politiske rolle og potensial? Kan poesien ha politisk innflytelse, og burde den det? Hvor ligger i så fall poesiens slagkraft i forhold til andre politiske virkemidler? Vi får besøk av eminente Athena Farrokhzad, poet, dramatiker, oversetter, redaktør, og en av Sveriges skarpeste samfunns- og litteraturkritikere. I sommer skapte hun både furore og jubel i Sverige som gjesteprogramleder i radioprogrammet Sommar i P1. I stedet for den vanlige kosepraten dedikerte Farrokhzad sin tilmålte time på radioen i sin helhet til et knusende, om rolig og velresonnert, oppgjør med temaer som strukturell rasisme og misogyni, fascismens framvekst i Europa, og Europas migrasjonspolitikk og behandling av flyktninger – alt flettet sammen i et vidstrakt nett av poetiske referanser, kun avbrutt av innslag av sosialistiske kampsanger. Programmet, som i løpet av de to første døgnene ble politianmeldt 17 ganger, åpner med et Brecht-sitat: «Hva er det for slags tid, hvor / En samtale om trær nesten er en forbrytelse / Fordi den betyr taushet om så mange ugjerninger?» Farrokhzad sier selv: «Om det ikke var for at Europa igjen brenner, hadde jeg villet snakke med dere om trær. Nå må jeg i stedet snakke med dere om den voksende fascismen.»

Samtalen vil ledes av Kristina Leganger Iversen, selv forfatter, kritiker og stipendiat.  Leganger Iversen debuterte i 2011 med diktsamlingen Hjartemekanikk.

Athena Farrokhzad (f. 1983) har blant annet bidratt til to kollektive diktsamlinger, Manualen (2009) med Tova Gerge og Ett tunt underlag (2009) med poesigruppen G=T=B=R=G. I 2013 gav hun ut sin første solo-diktsamling, Vitsvit, som siden da har vunnet og vært nominert til en rekke priser. Mange vil særlig huske Farrokhzad som en av de få kritiske stemmene i oppstyret rundt Yahya Hassans bestselgende diktsamling fra i fjor.

AV OG OM ATHENA FARROKHZAD

Vitsvit kan lyttes til her: http://podpoesi.nu/poeter/athena-farrokhzad/

Athenas program i Sommar i P1 er tilgjengelig her: http://sverigesradio.se/sida/avsnitt/403967?programid=2071

Intervju med Athena: http://nojesguiden.se/artiklar/litteraturenkaten-athena-farrokhzad

Om Vitsvit i Vagant: http://www.vagant.no/vitskrift-yttre-rost/

Moderat toppolitiker raser mot Sommar i P1: http://www.svt.se/nyheter/val2014/toppolitiker-rasar-mot-sommar-i-p1

Intervju med Athena om sommerprogrammet: http://rummets.se/blog/ja-jag-jag-hatar-peter-wolodarski-intervju-med-athena-farrokhzad-om-sommar-i-p1/

Morra di!

in

mødreNB: Denne kvelden foregår på Ingensteds, rett over gata fra Blå. «[S]om ei mor alltid vinn over si dotter, vinn vinteren over våren med desse enkle orda: Eg var her fyrst.»  (Fra Siss og Unn av Inger Bråtveit.)

«Dette er det en mor er. En mytisk størrelse. En teoretisk idé. En omsorgsperson. En samfunnsøkonomisk pådriver. En edderkopp. Et jeg.»  (Litteraturviter Janne S. Drangsholt i kronikken «Hvor blir det av mor?» fra 2012)

Den 28. oktober inviterer Litteratur på Blå til samtale om mødre i litteraturen, med særlig fokus på mor-datter-forhold. Vi får besøk av tre eminente forfattere som på alle, på hver sin måte, har skildret mødre og døtre i sine bøker: Cecilie Enger (Mors gaver), Inger Bråtveit (Siss og Unn) og Cathrine Knudsen (Jeg kunne vært et menneske). Vi ønsker å undersøke framstillinger av mødre i samtidslitteraturen, men også å åpne for en bredere diskusjon om rollen til og representasjonen av mødre i litteraturhistorien. Hva er en mor? Hvem er hun? Hva er våre forventninger til henne? Hvilken funksjon har hun, som karakter i en roman, som mytisk størrelse, som psykologisk, kulturell og litterær arketype? Men også: Hvem er datteren? Hva er en datter?

Samtalen vil ledes av Christine Hamm, professor i litteraturvitenskap ved Universitetet i Bergen. Hamm har blant annet gitt ut bok om morsbegrepet og framstillingen av mødre hos Sigrid Undset og skrevet om "det ubehagelige moderskapet i norsk samtidslitteratur" i antologien Kjønnsforhandlinger, som hun ble intervjuet om her.

INGER BRÅTVEIT er fødd i Bergen i 1978, vaks opp i Suldal og debuterte med romanen Munn mot ein frosen jord i 2001, som ho fekk Nynorsk Litteraturpris for i 2002. I denne samtalen er det særleg den sterke andreromanen hennar, Siss og Unn (2008), som vil vere sentral. Ho fekk Bjørnsonstipendet i 2009.

CECILIE ENGER, fødd i 1963, har skrive seks romanar etter debuten Nødvendigheten i 1994. Ho fekk sitt store gjennombrot med romanen Mors gaver som kom i fjor. For den fekk ho Bokhandlerprisen og vart nominert til Kritikerprisen. I den sjølvbiografiske boka skriv Enger slekta og landets historie gjennom gåvelistene som mor hennar skreiv gjennom heile livet.

CATHRINE KNUDSEN, fødd 1970 i Drammen, debuterte med romanen Mulighetene i 2005. Siden har hun utgitt romanene De langtidsboende (2008) og Jeg kunne vært et menneske (2011). I høst er hun aktuell med boka Manuell.

Science Fiction

in

scifiTar man en kikk på Wikipedias oversikt over norske science fiction- bøker, er ikke sci –fi på norsk et så marginalt fenomen som man kanskje har inntrykk av. Allerede i 1741 utforsket Ludvig Holberg utenomjordiske reiser i Nils Klims reise til den underjordiske verden. Boka regnes som den første utgivelsen i Norden i sin sjanger. I nyere tid har norsk science fiction kanskje først og fremst vært dominert av nestorene Jon Bing og Tor Åge Bringsværd som gjennom det mangeårige samarbeid under navnet Bing og Bringsværd satte standarden for sci- fi på norsk. Hvor går veien videre for norsk science ficiton? Litteratur på Blå har invitert to forfattere som i høst utgir sci-fi romaner på norsk til en samtale om hva det vil si å skrive norske sci-fi bøker. Hva er særegent for norsk sci- fi? Egner det norske samfunnet seg som bakteppe for framtidsfabler?

Terje Sander er fra Fana i Bergen og jobber som lærer i Odda. Han er debutant i høst med boka Daudmannaland som blir utgitt av Samlaget primo november.

Øyvind Vågnes er forfatter. Han debuterte med romanen Ingen skal sove i natt (2003), og mottok Nynorsk litteraturpris for Ekko (2005). I høst er han aktuell med romanen Sone Z (Tiden forlag), som drar på en rekke science fiction-grep i sin fremstilling av et framtidig overvåkingssamfunn.

Gøte Strindler jobber til daglig som programleder i "Strindlers Liste" på Radio Rox. Før dette var han redaktør for Radio Nova, hvor journalistene i Tekstbehandlingsprogrammet fikk med seg at han brukte mye av både fritid og arbeidstid til å lese store tunge fantasy og sci-fi romaner.  "Det går vel en bok i uka, tenker jeg" - Gøte

Etter katastrofen – 22. juli og norsk samtidslitteratur

in

22juliI kjølvannet av terrorangrepene 22. juli 2011 har en lang rekke sakprosabøker om begivenhetene utkommet. Nå, over tre år etter, begynner også 22. juli å sette sitt avtrykk i skjønnlitteraturen. Hva slags litteratur vokser ut av denne katastrofen? Hvordan behandles 22. juli i norsk samtidslitteratur? Hva er litteraturens muligheter og begrensninger i skildringen av dette individuelle og kollektive traumet? Til Litteratur på Blå kommer to aktuelle høstforfattere som på hvert sitt vis har tatt 22. juli inn i sin litteratur: EIVIND HOFSTAD EVJEMO er i høst aktuell med sin tredje roman, «Velkommen til oss». Her møter leseren Arild og Sella, som mistet adoptivsønnen Kim i en fergeulykke åtte år tilbake. Når nabofamilien mister sin datter i Utøya-massakren, vekkes Arild og Sellas sorg til live igjen. Hvordan sørge i skyggen av en nasjonal sorg? Hvordan finne sitt eget språk for sorgen? «Velkommen til oss» er en roman om menneskene som står i utkanten av den nasjonale katastrofen, men som likevel dras inn i det emosjonelle dragsuget.

BRIT BILDØEN diktdebuterte i 1991 og har siden utgitt barnebøker, gjendiktninger, romaner og essay. I høst er hun aktuell med romanen «Sju dagar i august». Året er 2019, og Otto og Sofie strever fremdeles med sorgen etter at Sofies datter ble drept i massakren på Utøya. I løpet av ei uke i august opplever de en rekke små ulykker. Er alt i ferd med å falle fra hverandre? Eller er ulykkene påminninger om en større livskatastrofe? Hvor lenge kan sorgarbeid vere en felles prosess?

Forfatter og kritiker ENDRE RUSET vil lede samtalen. Ruset er selv ute med diktsamlingen «Elsket og savnet» denne høsten, en samling intense dikt om døden i livet og i litteraturen, om sjokket og sorgen et dødsfall bringer med seg.

Skrevet om VELKOMMEN TIL OSS: «Evjemo skildrer tomrommet mellom mennesker. Avstanden. Den stille sorgen. Ensomheten. Fortvilelsen. Og han har en helt egen evne til å gjøre dette uten store fakter, men ved hjelp av rekvisitter vi alle kjenner.» Ørjan Greiff Johnsen, Bergens Tidende

«[M]angefasettert i sin beskrivelse av sorg og avmakt. Styrken ligger i alt romanen beskriver, men likevel ikke uttrykker med ord.» Karen Frøysland Nystøyl, Vårt Land

«I sin tredje roman forsker Eivind Hofstad Evjemo på den syltynne hinnen mellom den tilsynelatende idyll og den totale katastrofe.» Ole Jacob Hoel, Adresseavisen

Skrevet omSJU DAGAR I AUGUST: «Sterkt om sorg (…) Å skrive fiksjon om Utøya-terroren krever at man trør varsomt i et vanskelig tema, noe Bildøen har maktet på en måte som berører, og som gjør Sju dagar i august til en tung, men likevel givende leseropplevelse.» Gro Jørstad Nilsen, Bergens Tidende

«Mykje er blitt skrive om 22. juli både skjønnlitterært og dokumentarisk, men for denne lesaren framstår Bildøens handsaming av temaet som noko av det sterkaste og mest truverdige som er levert på området. Sorga får andlet på ein dempa og uaffektert måte, velsigna fritt for føleri (…) ein vakker roman.» Arne Ruset, Romsdals Budstikke

Poeten Leonard Cohen

in

Cohen 2Leonard Cohen er for de fleste kanskje mest kjent som låtskriver og artist, likevel var det som forfatter og poet han først utmerket seg. Debutsamlingen, Let Us Compare Mythologies, kom i 1956 og siden da har han utgitt en rekke diktsamlinger og romaner. Temane i Cohens tekster spenner fra romantikk og religion til krig, kjærlighet og politikk, og både sangene og tekstene hans har blitt omfavnet og hyllet over hele kloden. Håvard Rem har gjendiktet to bøker med Leonard Cohens lyrikk på norsk, «Dikt om kjærlighet og hat» og «Slavenes energi», og Cohens sangtekster på albumet «Hadde månen en søster». 20. september avsluttes hans radioserie om Cohen på NRK P2.

En annen norsk forfattere som har trykket Cohen til sitt bryst er Pedro Carmona-Alvarez, som sammen med Håvard Rem møtes på Blå i Oslo for å samtale om betydningen av Cohens poesi i anledning den folkekjære canadierens 80 års dag.

Håvard Rem debuterte i 1977 med diktsamlingen Kall på heltene og utga i 2012 samlingen 30 40 50. Hans Utvalgte dikt er utgitt på norsk, arabisk, russisk og italiensk. Hans Shakespeare-oversettelser har vært oppført på bl. a. Nationaltheatret. Rem har fått Spelemannsprisen for sine sangtekster som har blitt tonesatt av artister som a-ha og Kaizers Orchestra.

Pedro Carmona-Alvarez debuterte med diktsamlingen Helter i 1997. Siden debuten har han utgitt ytterligere tre diktsamlinger, tre romaner og en essaysamling. Han har dessuten vært redaktør for Cappelen Damms debutantantologi Signaler og for Verden finnes ikke på kartet, en antologi med gjendiktninger av internasjonal samtidspoesi (med Gunnar Wærness). Carmona-Alvarez har mottatt en rekke priser, senest P2-lytternes romanpris 2012. Han er også musiker i flere band, som Sister Sonny og Moon Pedro & the New Farm Street Orchestra.

Herta Müller - Ordenes onde sirkel

in

Muller Ny «Hvert ord vet noe om den onde sirkelen“ er overskriften for Herta Müllers nobelprisforedrag. Slik Herta Müller fremstiller det er ordene levende, og har sin egen vilje, de taler når man vil tie, skriver det man ikke kan si. Herta Müllers ord, forteller hun selv, kommer fra en nødvendighet, og springer ut fra erfaringene hennes under Ceaușescus undertrykkende regime i Romania. Selv sier hun det slik:

«Jeg reagerte på dødsangsten med livshunger. Det var en ordhunger. Bare virvelen av ord kunne uttrykke min tilstand. Den stavet hva som ikke lot seg si med munnen. Jeg jaget rundt etter det opplevde i ordenes onde sirkel, til noe dukket opp som jeg ikke kjente fra før. Parallelt med virkeligheten begynte ordenes pantomime å tre i kraft. Den respekterer ingen realistiske dimensjoner, krymper hovedhandlingen og strekker ut det underordnede. Ordenes onde sirkel gir hals over hode en slags fortryllet logikk til det opplevde.»

Herta Müllers spesielle inntrengende, poetiske skrivemåte har betydd mye for flere norske forfattere. To av dem er Ingrid Storholmen og Brit Bildøen, som vi har invitert for å snakke om deres forhold til Herta Müller, både som forfattere og gode lesere. Cathrine Strøm vil lede samtalen.

Ingrid Storholmen er forfatter, oversetter og tidligere litteraturredaktør i Morgenbladet. I 2001 debuterte hun med diktsamlingen Krypskyttarloven, som fikk stor oppmerksomhet. Senere har hun gitt ut en rekke bøker som har fått flotte kritiker, og hun ble nominert til blant annet Brageprisen og Kritikerprisen. Diktene hennes finnes i utvalg som er blitt oversatt til 19 språk. Storholmen er blitt tildelt Ole Vig-prisen 2009, Bokhandlernes forfatterstipend 2010, Sultprisen 2010, Mats W. Nygaards legat 2010 og Tanums kvinnestipend 2011. Hennes første roman, Tsjernobylfortellinger (2009) er oversatt til engelsk, hindi og estisk, og skal settes opp som teaterstykke med premiere i mars 2015. I oktober 2014 er hun aktuell med sin andre roman, Her lå Tirpitz, som tar utgangspunkt i fortellinger om det tyske slagskipet Tirpitz under 2. verdenskrig.

Brit Bildøen (f. 1962) er er forfattar, oversetter og forlagskonsulent. Hun debuterte i 1991 med diktsamlingen Bilde av menn, og har siden gitt ut barnebøker, gjendiktinger, romanar og essays. For romanen Tvillingfeber (1998) ble Bildøen tildelt Osloprisen og Nynorsk litteraturpris, og nominert til Brageprisen. I 2001 kom romanen Landfastlykke, som Bildøen fikk Melsomprisen og Sigmund Skard-stipendet for. 2009 ga hun ut essaysamlingen Litterær salong på kvinnedagen, med essays om Gertrude Stein, Halldis Moren Vesaas, Amalie Skram, Doris Lessing og Elfriede Jelinek, en utgivelse som tar sikte på å oppmuntre kvinnelege skribentar og inspirere boklesrere av begge kjønn. Bildøen var festspilldikter ved Dei nynorske festspela i 2000. Til høsten er hun aktuell med sin åttende roman Sju dagar i august.

Cathrine Strøm arbeider til daglig på Deichmanske bibliotek, Grünerløkka, og er redaktør og forlegger i TransFe:r Forlag. I tillegg frilanser hun som litteraturkritiker, oversetter og skribent, og er med i arbeidsgruppen for Audiatur – Festival for ny poesi.

Arrangementet er et samarbeid mellom Litteratur på Blå og Goethe-Institut Oslo, og sammenfaller med avslutningen av en utstilling på instituttet: Herta Müller: Der Teufelskreis der Wörter. Utstillingen står på Goethe-Institut, Grønland 16, fra 1. - 30. september.

Ruth Lillegraven i samtale med Nils-Øivind Haagensen

in

LillegravenI Ruth Lillegravens nyaste diktsamling Manilahallen (Tiden Norsk Forlag, 2014) fortel diktaren historia om Birgits liv. Det er ein biografi i diktform, ei form som lar Lillegraven fortelje om eit liv fylt av smerte, skam, motgang og sjukdom, men også med glede, kjærleik og humor – utan at det kjem for nært innpå livet til ho som er bakgrunnen for verket. Her kan diktaren leike seg med repetisjonar, tid og stad, fortel ho sjølv i eit intervju. For dette er eit liv som er levd også utanfor lyrikken. Ruth Lillegraven er født i 1978 i Hardanger, og debuterte med diktsamlinga Store stygge dikt i 2005. Ho har seinare skrive bildebøker for barn, blant anna bøkene om Mari og Magnus, romanen Mellom oss, og den sterke diktsyklusen Urd, som ho fekk Brageprisen for i 2013. Ein kan sjå fellestrekk mellom Urd og Manilahallen i den biografiske forma, sjølv om kvinnene Seselja og Cecilie i Urd er fiktive.

Det er Ruth si dikting, med nyutgivinga Manilahallen i sentrum,  som vil vere tema for denne kvelden på Blå, der Lillegraven skal samtale med forfattarkollega og kamerat Nils-Øivind Haagensen. Haagensen er sjølv kjent som forfattar (han kjem med eiga diktsamling i haust) og redaktør, og har følgt Ruth sin forfattarskap frå starten.

Tankegods: Walter Benjamin

in

BW«[D]et er på tide med en Walter Benjamin som er tilgjengelig, og anvendes, av flere», skrev kunstkritiker Kjetil Røed nylig i Le Monde Diplomatique. Med Vidarforlagets tobindsantologi om den tyske teoretikeren, og Kolon forlags nyutgivelse av Barndom i Berlin og Enveiskjøring, står denne høsten i Benjamins tegn. På høstens første Litteratur på Blå dypdykker vi i den tyske filosofen, kritikeren og essayistens tankegods. Vi spør hva Walter Benjamin har betydd for litteraturen, litteraturvitenskapen og litteraturkritikken.

Professor i litteraturvitenskap ved Universitetet i Oslo,Ragnhild Reinton, har gjennom en årrekke beskjeftiget seg med Walter Benjamin. Hun samtaler med professor i litteraturvitenskap ved Universitetet i Bergen, Arild Linneberg, som har oversatt det meste av Vidarforlagets antologi. Forfatter Ole Robert Sunde leder samtalen.

Med denne kvelden fortsetter vi vår arrangementsserie hvor sentrale tenkere i det tyvende århundre presenteres. Målet er å gi en generell innføring, samtidig som tankegodset undergår en mer utførlig utforskning. Slik kan også kjent stoff anta nye og overraskende dimensjoner.

Sommeravslutning på Blå

in

sommerfest blå nett Det er snart sommer, kveldene er lyse, luften forholdsvis varm, litteratur på Blå avslutter årets sesong med en knippe gode opplesere.

Anna Kleiva (f.1985) debuterte i 2011 med ti liknande versjonar og er nå ute med sin andre bok vårar. Hun har gått på forfatterstudiet i Bø, skrivekunstakademiet i Bergen og studerer nå fransk ved UIO.

Amalie Kasin Lerstang(f.1988) debuterte i 2014 med romanen Europa. Hun er redaktør for tidsskriftet fanfare og med i produksjonsselskapet SELSKAP.

Victoria Kielland, født 1985, opprinnelig fra Fredrikstad, bor i Oslo. Hun er en av initiativtakerne til skrivekollektivet A.K.R.O.N.Y.M.. I lyngen er hennes første bok.

Endre Ruset (f.1981) debuterte med boken ribbeinas vingespenn i 2001 og har siden det utgitt kims lek i 2005, er aktuell med ny bok på kolon i 2014. Har tidligere vært kunstnerisk leder for norsk litteraturfestival.

Mariann Aaland er født i 1981. Hun er oppvokst på Gvarv i Telemark og er nå bosatt i Oslo. Aaland har studert ved Forfatterstudiet i Bø og i Tromsø, og var den eneste debutanten i det første nummeret av norske Granta. Det var stille, det snødde er hennes debutroman.

Krig og fred - en samtale mellom Phil Klay og Henrik Hovland

in

Hjemkomst Phil Klay publiserte sin første historie, Redeployment, i litteraturmagasinet Granta i 2011. Novellesamlingen med samme navn er hans debut, den ble gitt ut i USA tidligere i vår og høstet svært gode kritikker. I mai blir den norske oversettelsen, som har fått tittelen Hjemkomst, utgitt. I anledning utgivelsen kommer Phil Klay til Oslo og Litteratur på Blå for en samtale med forfatter og journalist Henrik Hovland.

Hjemkomst tar leseren med til fronten i Afghanistan og Irak. Til historier om brutalitet og frykt, håp og hjelpesløshet, de små og store valg i kampen for å overleve i felten og etterpå. Soldatene vi møter, kjemper på ulike måter; på oppdrag som soldater i krig, men også blant sine egne tilbake i hverdagen. De sterke fortellingene og det kontante språket får både frem monotonien i krigssonen, det usagte kameratskapet, volden og angeren, isolasjonen og fortvilelsen som følger soldaten hele veien hjem. Krigen han har forlatt, forlater ikke ham.

Phil Klay, som selv tjenestegjorde som soldat i Irak, har skrevet en generasjonshistorie. Ved å skape et direkte, men litterært språk til erfaringer som soldater ellers bare deler med hverandre, ble boken en sensasjon allerede før utgivelsen i USA. Hjemkomst er spådd status som en moderne klassiker blant fortellingene som forvalter sannheten om «våre» kriger på 2000-tallet; ikke som et ideologisk prosjekt, men som eksistensielt og menneskelig drama. Det skyldes ikke minst Klays mesterlige formidling av soldatenes tap av dagliglivet, av umuligheten av å vende tilbake til livet slik det engang var.

Henrik Hovland har blant annet jobbet som sikkerhetsvakt, internasjonal etterforsker for FNs Sannhetskommisjon i Guatemala, privat etterforsker i Amazonas, valgobservatør i Zimbabwe, Peru og Guatemala, reiseleder i Syden, dekksgutt i Alaska, og anleggsarbeider i USA. Han debuterte med novellesamlingen Hvit mann i 1989, og har siden det skrevet en rekke bøker både for barn og voksne.

Henrik Hovland skrev til sammen 24 reportasjer for Dagbladet under krigen i Irak. Han har også jobbet som frilansjournalist på Balkan og i Mellom-Amerika under krigene der.