Lansering av Karl Ove Knausgård og Thomas Wågstrøms «Nakker»

in

KOKLitteratur på Blå inviterer til lansering av «Nakker». Dette er den andre foto/essay-boken av forfatter Karl Ove Knausgård og fotograf Thomas Wågstrøm. «Alt som er I himmelen», som inneholdt fotografier av skyformasjoner og et nyskrevet essay av Knausgård, ble svært godt mottatt da den utkom i 2012. «Dette er essaykunst», skrev Cathrine Krøger i Dagbladet. Mens Knausgård og Wågstrøm i sin forrige bok rettet blikket mot himmelen, er det nå det bortvendte blikket som er motivet: den menneskelige nakken. Hele det skjøre livet pulserer gjennom nakken. Det gjør den til menneskets kanskje mest sårbare men også sensuelle kroppsdel. Den bortvendte og introverte tilstanden er noe fotografen Wågström sterkt identifiser seg med og derfor alltid i en viss grad søker i sine prosjekt.

Wågstrøms fotografier følges av et lengre essay av Knausgård, kalt «Ansiktets bakside», som nettopp tematiserer denne bortvendte og innadvendte tilstanden. Skrevet opp mot Wågströms bilder griper Knausgård tak i nakkens sårbarhet, dens metaforiske og medisinske kvaliteter, og filosoferer over barnet og den voksnes blikk på verden: det medlevende og det bortvendte blikket.

Vi ønsker velkommen til lansering av boka. Det blir samtale mellom forfatter og fotograf, fremvisning av fotografier, musikalsk innslag av Psyence Fiction samt opplesning av Knausgårds essay.

Kveldens ordstyrer er kritiker i Klassekampen Tom Egil Hverven.

Mette Karlsvik - fra Island til asia

in

Karlsvik nettMette Karslvik (f.1978) skriver ofte om hvor vanskelig det er å være menneske i et samfunn. I debutboka Vindauga i matsalen vender mot fjorden er ei ung jente sjuk og redd for å bli voksen i en matsal på et sykehus. I romanen Fyrtårn har en flygeleder god oversikt over landskapet rundt seg, men mindre oversikt over menneskene som står ham nærmest. Karlsvik har skrevet om finanskrise og kunstnersjeler på Island i bøkene Bli Bjørk og Post Oske fra 2011, og til høsten kommer romanen Den beste hausten er etter monsun. I denne boka har hun beveget seg fra Island til en internasjonal arena. En kvinne fra norge blir en del av NATOs Immediate reaction force, og må finne ut hvem hun egentlig er på en USA-drevet NATO-base.

Da Mette Karlsvik debuterte med boka «Vindauga i matsalen vender mot fjorden i 2005, mottok hun Tarjei Vesaas debutantpris. Senere har hun blitt nominert til Brageprisen for romanen «Bli Bjørk» (2011), og var den første mottakeren av Stig Sæterbakkens minnepris i 2012. Hun har markert seg som en viktig skribent og formidler av litteratur gjennom flere kanaler, også som journalist og sakprosaforfatter.

Denne kvelden samtaler Mette Karlsvik med Litteratur på Blås Torunn Rasmussen om å finne seg selv i en stor verden, om hva vi kan lære av Island, og om internasjonale militærbaser.

Om Den beste hausten er etter monsun: «Den beste hausten er etter monsun er om å vere einaste kvinne i eit mannleg miljø, om å vere ein USA driven Nato-base i ein delstat med 79% buddhistar, og om dei mange måtane å vere kvinne, mann, yrkesmilitær, religiøs»

Tro på litteratur: En samtale om litteraturens kraft og forbindelse med det religiøse

in

Tro Blå2 Verken en estetisk erfaring eller en religiøs opplevelse kan forstås kun på bakgrunn av fornuften. Hva er det med litteraturen som fascinerer oss så dypt? Drude von der Fehr og Elisabeth Løvlie mener at litteraturen står i et indirekte spenningsforhold til religionen.

I 2013 utgav Drude von der Fehr og Elisabeth Løvlie boken Tro på litteratur. Her tar forfatterne opp spørsmålet om hva det er ved litteraturen som gjør den så fengslende. Forfatterne hevder at litteraturen står i et spenningsforhold til det religiøse og teologiske. Kontinentalfilosofien, representert ved tenkere som Jacques Derrida, John Caputo, Maurice Blanchot og Slavoj Zizek, blir viktig i dette bokprosjektet. De representerer filosofiens vending mot det religiøse. Dermed reaktualiseres religionen og det utvikles en ”svekket teologi” og en ”religion uten religion”. Dette medfører også en avstandstaken fra fundamentalisme. Forfatterne ønsker å tenke ”det religiøse fristilt fra dogmer, fra kirketilhørlighet, fra bekjennelse, fra det patriarkalske og fra fastlåste sannhetsbegreper” (Fehr og Løvlie 22).

Von der Fehr og Løvlie mener at litteraturen kan åpne for en troserfaring, som er viktigere enn man tidligere har antatt. Den litterære kvalitetserfaringen er beslektet med en religiøs opplevelse av transcendens. Den religiøse og den litterære troen har til felles at de ikke kan formidles direkte, og at de gir en følelse av visshet. Litteraturen kan åpne et rom, i følge forfatterne, der vi kan være i kontakt med noe vi ikke fullt ut forstår eller kan ha kunnskap om, men som likevel berører oss dypt, og gir oss en fornemmelse av viten.

Drude von der Fehr viser gjennom lesninger av Jon Fosse og Dante Alighieri hvordan litteraturen iscenesetter eksistensielle og religionsfilosofiske spørsmål. Elisabeth Løvlie utforsker den kontinentale filosofiens fokus på det religiøse, og ser dette i sammenheng med litteraturvitenskap for å forstå litteraturens evne til å røre ved oss hinsides refleksjon og språk.

I kveld kommer forfatterne av Tro på litteratur, Drude von der Fehr og Elisabeth Løvlie, for å snakke om hva slags kraft litteraturen har. Hva vil det si å tro på litteratur? Og på hvilken måte er litteraturen knyttet til religionen? Står den litterære kvalitetserfaringen i forbindelse med religiøs transcendens?

Professor i allmenn litteraturvitenskap Erling Aadland omtaler boken som en av de viktigste utgivelsene innen norsk litteraturvitenskap på mange år.

Drude von der Fehr er professor i allmenn litteraturvitenskap ved UiO med bakgrunn i italiensk litteratur og amerikansk semiotikk og pragmatisme.

Elisabeth Løvlie har en doktorgrad fra Oxford University om litteratur og stillhet (Literary Silences in Pascal, Rousseau and Becket. Oxford Univ. Press, 2003).

Ordstyrer er Litteratur på Blås Julie Kalager.

(For her er det) solskinn og samfunnskritisk arbeiderdiktning. En samtale om Alf Prøysens prosatekster

in

Prøysen nett”Prøysen er den beste diktaren me har hatt etter krigen”.- Olav H. Hauge

Alf Prøysen (1914-1970) var en av landets høyest skattede visesangere. Låter som "Sønnavind-valsen", "Steinrøysa neri bakken", "Lillebrors vise" og "Jørgen Hattemaker" har blitt en del av norsk pophistorie, og blir fortsatt spilt på radio. Men Prøysen er en omdiskutert dikter. Enkelte har sett på Prøysen som en idylliker, en nostalgisk skildrer av det lykkelige livet på landsbygda i gamle dager, mens andre har sett Prøysen som en dyster, samfunnskritisk og og opprørsk poet. Prøysen-forskeren Bjørn Ivar Fyksen har i den senere tid hevdet at Prøysen må sees som en arbeiderdikter i tradisjonen fra  de svenske forfatterne Harry Martinsson og Ivar Lo-Johansson.

Mye av diskusjonen rundt Prøysen tatt utgangspunkt i visene, den mest kjente delen av hans tekstproduksjon. Men Prøysen skrev mer, mye mer. Mellom 1951 til 1970 forfattet han over 750 lørdagsstubber for Arbeiderbladet. Prøysen skrev også barnebøker, bestselgerromanen Trost i taklampa og novellesamlinga Dørstokken heme, og var forfatter av flere skuespill.

Tirsdag 4. mars kl. 19.00 tar vi et lite dykk i noen av disse Prøysen-tekstene på Blå. Ingrid Weme Nilsen kommer for å snakke om historien til Trost i taklampa, som startet som roman i 1950, ble et skuespill i 1952, spillefilm i 1955 og til slutt også en musikal. Har Prøysens landsbygd fremdeles relevans i 2014, over 60 år etter at romanen ble utgitt? Bjørn Ivar Fyksen dukker også opp, og vil snakke om Prøysens mange lørdagsstubber, som i vår blir utgitt samlet på Tiden forlag. Hvordan preger Prøysens husmannsbakgrunn stubbene hans? Hvordan forholder prosatekstene seg til Prøysens øvrige tekstproduksjon?

Ingrid Weme Nilsen er dramaturg og litteraturviter. Hun har jobbet med Det norske teatrets oppsetting av "Trost i taklampa", som har premiere 28. mars.

Bjørn Ivar Fyksen er doktorgradsstipendiat i nordisk litteratur ved Høgskolen i Hedmark, og skriver avhandling om Prøysens forfatterskap.

Ordstyrer er Litteratur på Blås Eirik Bergesen Dalen.

Fra papir til lerret – en samtale om å skrive manus

in

Manuskveld nettEskil Vogt opplever for tiden stor suksess med sin regidebut «Blind». Tidligere har Vogt skrevet manus til de kritikerroste filmene «Reprise» og «Oslo, 31. august» i samarbeid med Joachim Trier. For «Blind» vant Vogt nylig pris for beste manus på den prestisjetunge filmfestivalen Sundance. Filmen har høstet overveldende positiv kritikk både i Norge og internasjonalt. Dag Johan Haugerud er både forfatter og filmskaper. Han stod bak kritikersuksessen «Som du ser meg» i 2012. For filmen vant han fire av de gjeveste Amanda-prisene i 2013 – beste manus, beste regi, beste norske kinofilm og beste kvinnelige skuespiller. Haugerud har i tillegg et romanforfatterskap bak seg, og han har også skrevet for teater.

Til Litteratur på Blå kommer de to filmskaperne for å snakke om det å skrive filmmanus. Ordstyrer er Kristin Buvik Sivertsen.

De siste årene har flere filmmanus blitt utgitt i bokform. Kan bokversjonen av et filmmanus tilføre filmen noe mer? Vi leser manus til filmene «Blind» og «Som du ser meg» og ser nærmere på hva det vil si å skrive et filmmanus. Hvordan skriver man som manusforfatter fram den stemningen man vil oppnå? Hvordan skrive en god dialog? Hva skiller det å skrive manus fra det å skrive en roman?

Skrevet om «Blind»: «Blind» er et friskt pust med en virkelig interessant tilnærming til den narrative strukturen. Berlin International Film Festival   «Som manusforfatter er Eskil Vogt en veteran i norsk film. Når han nå debuterer som regissør, er det - ikke overraskende - med kvalitet i alle ledd.» Aftenposten

Skrevet om «Som du ser meg»: «En personlig, helstøpt filmfortelling av typen norsk film trenger flere av.» Adresseavisen

«Vidtfavnende og rik, både i karaktertegningen av enkeltmennesker, spekteret av personligheter, problematikk rundt identitet og verdighet, gruppedynamikk og forholdet mellom bevisste og ubevisste motivasjoner.» Montages

Møter med labyrinter: En samtale om å lese Jorge Luis Borges

in

Borges "Jeg har viet mitt liv til litteraturen, og likevel er jeg ikke sikker på om jeg forstår hva den egentlig er; jeg ville ikke våge å definere den, for i mine øyne er den alltid hemmelighetsfull og omskiftelig, både i de linjene jeg tar opp i meg og i de jeg skriver. Jeg betrakter litteraturen som en uendelig rekke avtrykk i språket, og, selvfølgelig, i vår forestillingsevne."  - Jorge Luis Borges

Argentineren Jorge Luis Borges (1899-1986) blir regnet som en av 1900-tallets største forfattere. Han er først og fremst kjent for sine noveller, som gjerne plasseres innen den såkalte ”magiske realismen”. Hans skjønnlitterære produksjon har i etterkrigstiden vært en stor kilde til inspirasjon for både forfattere og filosofer. I 2010 forelå endelig hans Samlede fiksjoner på norsk, oversatt av Kjell og Kari Risvik.

Vi har invitert tre norske forfattere som på ulikt vis har latt seg inspirere av Borges til Blå for å snakke om hvordan hans fiksjoner har påvirket dem, både som lesere og forfattere. Tirsdag 11. februar kl. 19.00 kan du møte disse i en samtale om labyrinter, leksikon, totale biblioteker, myteomspunne klassikere og fiktive artikler:

Hilde Østby (f. 1975) debuterte i 2013 med romanen Leksikon om lengsel. Østby er cand. philol. i idehistorie og har jobbet som journalist, forlagsredaktør og kommunikasjonsrådgiver.

Ola Jostein Jørgensen (f. 1977) debuterte i 2011 med romanen Klassikeren. Han er i vår aktuell med novellesamlingen Ingen drømmer om Oslo.

Simen Hagerup (f. 1980) debuterte i 2004 med romanen Absolutt alt. Han har også gjendiktet Henri Michaux til norsk. Siste utgivelse: Grufulle tomrom (2009).

Ordstyrer er Litteratur på Blås Eirik Bergesen Dalen.

Lyrics by Daniel Kvammen & Unnveig Aas

in

Lyrics Hvordan blir en sangtekst til? Hva skiller en sangtekst fra et dikt i en bok, og hvor vil den norske visesangen?  Litteratur på Blås Åse Sjøstrand snakker med to unge singer-songwriters som har ulik tilnærming til det å skrive. Det blir god stemning på Blå når Oslos nyeste tilskudd til folkscenen snakker om å skrive og presenterer tekstene sine, både med og uten musikk.  Unnveig Aas (f. 1990) er artist og forfatter.

Unnveig beskriver musikken sin som "skranglete folkpop". Hun har varmet opp for folklegenden Judy Collins og har blitt sammenlignet med artister som Laura Marling og Ane Brun. I vår gir hun ut boken Mannen er vakker fra livet og opp sammen med Linda Therese K. Utstøl.

Daniel Kvammen (f.1988) er låtskriver og artist. Siden hans første singel Inga Vega Utanom ble sluppet i november i fjor har han rukket å få rikelig med hederlig omtale, spilt utsolgte konserter og blitt booket til festivaler som Vinjerock, Slottsfjell og Øya. «Hugsa du den gongen eg raserte stuggi di? Drita full og høg på sjalusi» synger Kvammen, og viser med det en nærhet og oppriktighet som gjør tekstene hans verdt å merke seg.

Novellen

in

Bugge og Koritzinsky Blå 28 jan 4  

Novellen har lenge vært en utrydningstruet sjanger og mange har spådd den en sikker død, men i løpet av de siste månedene har noen av de mest kritikerroste bøkene i Norge nettopp vært novellesamlinger. Er novellen på vei tilbake?

Vi har invitert forfatterene Mikkel Bugge og Roskva Koritzinsky til en samtale om novellen som sjanger og form med utgangspunkt i deres egne utgivelser.

Mikkel Bugge (f. 1978) er fra Vesterålen og bor i Oslo. Han debuterte med novellesamlinga Yttersider i 2007. I 2010 utkom hans første roman Gå under jorda. For denne romanen ble han nominert til P2-lytternes romanpris og Ungdommens kritikerpris, og han ble tildelt Havmannsprisen 2011. Flere av novellene hans er oversatt til andre språk. Mikkel Bugge debuterte som dramatiker i 2010 med forestillinga Velkommen på Hålogaland Teater. Han har også skrevet stykket Drømmebyen som ble spilt på Den Nationale Scene i Bergen i 2012. Tauet er hans tredje bok.

Roskva Koritzinsky(f.1989) er vokst opp i Fredrikstad. Hun har en bachelorgrad i sosialantropologi. "Her inne et sted" er hennes debutbok.

Kritiker Merete Granlund vil lede samtalen

«Tauet er et solid overskuddsverk, preget av den samme energien, det samme viddet, og den samme rastløse eksperimentviljen som man fant i novellesam lingen «Yttersider» fra 2007 og romanen «Gå under jorda» fra 2010 ... Bugge er den norske forfatteren i min egen generasjon som er mest truende til å riste våkent mitt ellers ganske treige og indolente anlegg for misunnelse. Men først og fremst imøteser jeg en ny Bugge-tekst med den type spent forventning som hører barndommens julaftener til" Frode Johansen Riopelle, Klassekampen

"Det eg likar aller best er at desse små og altså ugreie situasjonane er fortalt slik at dei utvidar seg og kastar lys over hendingar som ligg bak det som skjer i novellene, over personar, ja, over skjebnar. Kvar av dei ganske korte novellene er såleis større enn seg sjølv. Det er godt gjort, og det er ingen dårleg ide å overtale kroppen sin til å lese denne novellesamlinga." Martha Norheim, Nrk

"Imponerende novelledebut som skildrer kroppens særegne språk. (...) Jeg er ikke et øyeblikk i tvil om at Roskva Koritzinsky er et stort talent." Henning Næss, Klassekampen

«En kompleks organisme» Om naturvitenskap og litteratur

in

Biologi nett Om morgenen – tidlig, fortsatt i mørke – våkner jeg og er en amøbe. Forsvinner i søvnen igjen til vekkerklokka ringer. Jeg går gjennom alle utviklingens stadier, hver morgen kryper jeg opp fra havet, ut av dyna, gror bein å gå på, beveger fingrene, reiser meg på to, tar på meg klær og blir langsomt en mer og mer kompleks organisme.  

Slik åpner Frøydis Sollid Simonsens kortprosadebut Hver morgen kryper jeg opp fra havet (2013), der hovedpersonens biologistudier filtres sammen med kjærlighetssorg. I fjorårets essaysamling Menneskets vidde etterlyste Jan Kjærstad nettopp mer biologi i litteraturen – mer Darwin og mindre Freud: «Hvorfor har det darwinistiske paradigme ikke etablert seg tydeligere blant skjønnlitterære forfattere, kritikere og lesere?» spurte han.

Til Litteratur på Blå denne kvelden kommer Frøydis Sollid Simonsen og to andre forfattere som nettopp har latt seg inspirere av biologi og naturvitenskap i sin litteratur.

Roskva Koritzinsky(f.1989) er vokst opp i Fredrikstad. Hun har en bachelorgrad i sosialantropologi. «Her inne et sted» er hennes debutbok.

Sindre Ekrheims siste utgivelse er diktsamlingen Ho kjem fram i regnet (2013). Diktene fremstiller bevegelser i naturen på detalj- og mikroplan: insektene, kornene, dråpene, fnuggene og bakteriene. Mellom diktene utfolder en rekke prosastykker en brutal kronologi – historien om en mor i sin siste livsfase.

Finnes det en ny bevissthet om og bruk av naturen og naturvitenskapen i samtidslitteraturen? Hvor kommer denne fascinasjonen fra, og hva tilfører den litteraturen?

Bokmagasinets redaktør Silje Bekeng leder samtalen.

Skrevet om «Her inne et sted»: «Imponerende novelledebut som skildrer kroppens særegne språk. (…) Jeg er ikke et øyeblikk i tvil om at Roskva Koritzinsky er et stort talent.» Henning Næss, Klassekampen

Skrevet om Hver morgen kryper jeg opp fra havet:  «En sterk studie i hjertesorg og biologi.» Thea Urdal, Dagsavisen

Skrevet om Ho kjem fram i regnet:  «Det er rørsle og forvandling på same måte som i naturen. Samtidig er det lyriske eg-et komme til (…). Så er ikkje naturen lenger si eiga verd, men i staden knytt til mennesket i eit nytt kretslaup.» Tore Elias Hoel, Dag og Tid

Tankegods: Jacques Derrida

in

Tankegods: DerridaI år er det 10 år siden den franske filosofen Jacques Derrida døde. Litteratur på Blå ønsker å markere dette med en samtale om den innflytelsesrike og kontroversielle filosofen som regnes som opphavsmannen til den dekonstruktivistiske retning innen filosofi og litteraturvitenskap. Alle de tre bøkene Derrida utgav i 1967, det året han trådte frem som en av Frankrikes ledende filosofer, handler om forholdet mellom tanken og dens representasjon i skrift og tale: L'écriture et la différence (Skriften og forskjellen), La voix et le phénoméne (Stemmen og fenomenet) og De la grammatologie (Om grammatologi). Hans hovedsak var kritikk av metafysiske språkteorier. Eller for å bruke Derridas egen betegnelse: å dekonstruere metafysikken.

Dekonstruksjonen ble også viktig innenfor litteraturvitenskapen. Denne brøt blant annet med nykritikkens oppfattelse av det litterære verk som autonomt og sluttet i seg selv. Derrida la i stedet vekt på intertekstualitet, og opphevet dermed forestillingen om verkets individualitet. Verket er ikke originalt, fordi det allerede er et sitat av andre verker; det står i en uendelig henvisningssammenheng til andre tekster. Samtidig lar det seg ikke innordne under en genre-etikett, men må forstås gjennom sine indre motsigelser, den måten det dekonstruerer seg selv på. Å finne disse différance-punktene i teksten blir en oppgave for dekonstruksjonen.

Noen av spørsmålene kveldens panel vil forsøke å besvare går blant annet ut på hvordan dekonstruksjonen står seg i litteraturvitenskapen i dag, og hva som har skjedd i denne vitenskapen siden Derrida var mote blant amerikanske litteraturforskere? Hva er det Derrida som filosof la igjen etter seg som noe umistelig i det som fikk betegnelsen poststrukturalisme, og hva oppnådde Derrida med å løse opp grensene mellom metafor og begrep, litteratur (kunst) og filosofi?

Kveldens gjester er Ragnar Braastad Myklebust, førstelektor i filosofi ved Universitetet i Oslo, J. Peter Burgess, filosof, statsviter, kulturhistoriker, seniorforsker ved Institutt for fredsforskning (PRIO) og seniorforsker ved Centre of Law, Science, Technology and Society, Vrije universitet, Brussel, og ordstyrer Stian S. Grøgaard, professor i teori ved avdeling Kunstakademiet i Oslo.

Åpningskveld: Marlene van Niekerk i samtale med Simon Stranger

in

marlene-van-niekerk-face nettsideLitteratur på Blå er stolte over å kunne presentere en kveld med den Sør-Afrikanske forfatteren Marlene van Niekerk i forbindelse med hennes første norgesbesøk. I fjor ga Forlaget Press ut den kritikerroste romanen Agaat, som er fortellingen om to kvinner og deres jakt på fellesskap og bekreftelse, det er en beretning om sørafrikansk hverdagsliv gjennom fem tiår, en roman om makt og avmakt, hat og kjærlighet, løgn og forstillelse, om forsoningens nødvendighet og umulighet.

Marlene van Niekerk er en av Sør-Afrikas fremste forfattere i dag. Da Agaat kom ut i hjemlandet i 2007, ble den hyllet som et mesterverk: en bred og kompleks familiehistorie, som samtidig tok opp i seg spenningene i den sørafrikanske samtidshistorien på et vis knapt noen roman hadde gjort før. Også internasjonalt ble boka en kritikersuksess.    Oversetteren Eve-Marie Lund sier at det er «et privilegium å oversette Agaat. Jeg vil faktisk gå så langt som å si at dette er en av de største og beste oppgavene jeg har tatt på meg i mitt virke som oversetter. Jeg håper boken vil finne mange norske lesere.»

Kvelden ledes av Simon Stranger, som har skrevet en rekke bøker, gått Forfatterstudiet i Bø og studert filosofi ved Universitetet i Oslo.

NB! Arrangementet holds på Ingensteds, rett ved siden av Blå.

«Fortjent lesersuksess om mennesker i et umenneskelig system.» Arne Dvergsdal, Dagbladet

«Likegyldig hvilke krav man har til en roman, Agaat vil tilfredsstille dem alle: Enten man leser for å underholdes, eller man betrakter en roman som en dannelsesreise for å se, forstå og lære mer enn man på forhånd har sett og allerede vet (...) En komplett roman, praktisk talt lytefritt oversatt av Eve-Marie Lund.» Jan Askelund, Stavanger Aftenblad