Myter, historie og overskridende litteratur. En samtale med Sara Stridsberg og Steve Sem-Sandberg

in

sara-sandberg Sesongens siste Litteratur på Blå blir et svensk mestermøte av de sjeldne da de kritikerroste forfatterne Sara Stridsberg og Steve Sem-Sandberg kommer for å snakke om litteratur med virkelige og mytiske forelegg. De er begge aktuelle med bok på norsk denne høsten, og har skrevet for- og etterord for hverandre. Stridsberg er tidligere kjent i Norge med romanene Drømmefakultet (2006) og Darling River (2010), som går i dialog med henholdsvis den sanne historien om feministkunstneren Valerie Solanas og Lolita-myten. Nå er et skuespill av henne utgitt på norsk for første gang, Medealand (2009), også den med mytisk forelegg. Steve Sem-Sandberg debuterte i 1976, og er en av Sveriges mest anerkjente forfattere. Han har skrevet flere essays og reportasjer, og er kjent for sine prisbelønnede dokumentarromaner. I Norge var han sist aktuell med De fattige i Lódz (2009), en sterk og kritikerrost beretning fra en jødisk ghetto i Polen under annen verdenskrig. Nå er hans bok om Ulrikke Meinhof fra 1996, Theres, endelig ute på norsk.

Stridsberg og Sem-Sandberg kommer til oss for å snakke om berøringspunkter mellom myter, historie og litteratur. Deres to nyeste bøker på norsk handler om to ekstreme menneskeskjebner: den greske mytologiens Medea, som drepte sine egne barn, og journalisten Ulrike Meinhof, som forlot mann og barn og gikk under jorda med terrorister. Samtalen vil dreie seg rundt disse bøkene, om forestillinger om kvinner og mødre og hovedpersonenes overskridende handlinger. Hva er dokumentarromanens styrke, og hvilket språk oppstår i møtet mellom virkelighet og fiksjon?

Samtalen ledes av kritiker i Morgenbladet Margunn Vikingstad.

Savn og kjærlighet: En samtale med Nils-Øivind Haagensen

in

noh Nils-Øivind Haagensen er en av Norges mest leste samtidspoeter. Hans siste diktsamling God morgen og god natt ble i tillegg til å høste overveldende kritikker også nominert til Nordisk råds litteraturpris 2013.

I høst kom Haagensens andre roman, Liten, en fri og leken og alvorlig roman om savn og kjærlighet, om himmelen og livet på jorden. Totalt har han utgitt elleve bøker, deriblant en reisebok og åtte diktsamlinger.

Denne kvelden møter han forfatter, journalist og medålesunder, Linda Klakken til portrettintervju på Blå.

Linda Klakken debuterte med dokumentarboka Den siste beatpoeten. Tidligere i høst kom hennes  første diktsamling – og skjønnlitterære debut: Mamma, kone, slave.

Fra Beatforfatterne til The New York School, 1950 - 1970

in

beat Begrepet Beatgenerasjonen kan også sies å favne en hel generasjon forfattere som virket på 1950- og 1960-tallet, spesielt i Amerika, blant annet i New York. De tre mest kjente fra denne perioden er Jack Kerouac, Allen Ginsberg og  William S. Burroughs. Tre forfattere som blant annet hadde det til felles at de i tillegg til å skrive bøker som alle ble ansett for å være obskøne, dyrket det ikke-konforme og den spontane kreativiteten. Beatforfatterne og -poetene viste både en intens, utagerende tilstedeværelse i sine umiddelbare omgivelser og en søken etter dypere åndelig forståelse.

Den løssluppene, ikke-konforme stilen, ble også videreført noen tiår senere av en gruppe amerikanske forfattere, malere, dansere og musikere som fikk betegnelsen The New York School.

Deres poetiske uttrykksmåte var ofte lys, voldelig eller observerende. New York School-poetene skrev på en umiddelbar og spontan måte som kan minne om stream of consciousness, ofte ved hjelp av særdeles levende billedbruk. De hentet inspirasjon fra surrealismen og moderne avant-garde-kunstbevegelser, spesielt abstrakte malere og action painting-bevegelsen med Willem de Kooning og Jackson Pollock i spissen. I tillegg til at de kan sies å bære et slektskap til flere av 50-tallets Beatforfattere.

Forfattere som ofte assosieres med the New York School inkluderer blant annet: John Ashbery, Frank O'Hara, Kenneth Koch, James Schuyler, Barbara Guest, Ted Berrigan, Bernadette Mayer, Alice Notley, Kenward Elmslie, Ron Padgett, Lewis Warsh, og Joseph Ceravolo.

To norske forfattere som slekter på denne uttrykksformen, og som kan sies å ha lat seg influere av poeter fra denne epoken, er blant annet Linda Klakken og Terje Thorsen. Alle forfatterne bruker et muntlig, men presist språk. De sirkler ofte rundt det dagligdagse, det hverdagslige og det urbane, men er i stand til å bekle dette på en ny og annerledes måte, både språklig og billedlig, som er med på å tøye våre oppfatninger av hva et dikt er.

De møtes på Litteratur på Blå for å samtale om The New York School, hva disse forfatterne har betydd for litteraturen, hvordan de har vært med på å prege deres egne forfatterskap og hvorvidt disse forfatterne fremdeles besitter evnen til å forføre unge lesere i dag, slik de gjorde for mer enn 50 år siden.

Linda Klakken har tidligere gitt ut dokumentarboka Den siste beatpoeten. Tidligere i høst kom hennes  første diktsamling – og skjønnlitterære debut: Mamma, kone, slave.

Terje Thorsen debuterte i 2009 med diktsamlinga Dikt fra ei nonne, som sammen med Samtaler med en sauebonde og Lensmann fra ni til fem utgjør dikttrilogien LHMR. Han har også gitt ut boksingelen Ned i kjelleren og gjendikta Tom Clark.

Kveldens ordstyrer er forfatteren Mathias R. Samuelsen. Han har gått forfatterstudiet i Bø og har en mastergrad i litteraturvitenskap fra NTNU, hvor han skrev om Beatforfatteren Gary Snyder.

 

OBS: Tidligere annonserte paneldeltaker Jan Erik Vold har måttet trekke seg grunnet sykdom.

Etter oss, tegn. I anledning Tor Ulvens 60-årsdag

in

tor-ulven Tor Ulven (1953-1995) var en av Norges viktigste forfattere på 1980- og 90-tallet, og en av norsk litteraturs mest mystiske og myteomspunne skikkelser. Han ble sjelden fotografert og så godt som aldri intervjuet, og ble tidlig oppfattet som en «forfatternes forfatter». Ulven ble tildelt priser, rost opp i skyene av kritikerne og kopiert og imitert av en hel generasjon unge forfatterspirer. Ulven blir gjerne sett som en lærd og kompromissløs pessimist, en meningsløshetens profet som ikke brydde seg om stort annet enn litteraturen – en slags norsk Giacomo Leopardi for det 20. århundre. Og myter har ofte en kjerne av sannhet. Ulvens tekstunivers er mørkt og dystert, han var en dødens og knoklenes dikter som mer enn noe annet fortvilte over livets meningsløshet. Samtidig er det mulig å finne en humanist midt i all fortvilelsen, en dikter som søker etter forståelse der den er som vanskeligst å finne. Og det er verdt å minne om noe Ulven en gang sa: At dersom han hadde måttet velge mellom litteraturen og bluesen, så ville han valgt det siste.

I år ville Tor Ulven fylt 60 år. Litteratur på Blå ønsker å markere dette ved å vie en kveld til hans forfatterskap. Hva særmerker Ulvens forfatterskap? Hvor bør man begynne? Hva skal man fortsette med? Og hvor kan vi merke Ulvens innflytelse på det norske litterære landskapet i dag, 18 år etter hans død?

Morten Moi har jobbet som forlagsredaktør i Gyldendal siden 1992. Tidligere i år vant Moi prisen Gullboken, som deles ut av Den norske Forleggerforening og Bokhandlerforeningen. Moi var redaktør for Tor Ulvens Etterlatte dikt, som ble gitt ut i 1996, og Essays, som kom ut i 1997.

Ole Robert Sunde er tildelt Aschehougprisen og Gyldendalprisen for sitt forfatterskap. For romanen Krigen var min families historie (2012) ble han nominert til Nordisk Råds litteraturpris. Sunde debuterte i 1982 og figurerte i den litterære offentligheten i kompaniskap med blant annet Tor Ulven.

Janike Kampevold Larsen er dr.art. i litteraturvitenskap. Hun disputerte i 2007 med avhandlingen Materielle variasjoner. Lesninger i Tor Ulvens forfatterskap.

Som ordstyrer har vi Torunn Borge, som sammen med Henning Hagerup har skrevet boka Skjelett og hjerte. Om Tor Ulvens diktning, av mange oppfattet som selve inngangen til Tor Ulvens forfatterskap. 

– Kunsten kan være som et lite plaster. Men plaster hjelper ikke mot kreft. Derfor blir det noe latterlig og hjelpeløst over kunsten. Jeg tror ikke man kan elske litteraturen. Man må samtidig avsky den for å kunne skrive gode bøker. Jeg blir ofte lei av å lese bøker, møkk lei det. På en måte hater jeg også litteraturen, det er ikke kokett sagt, det er faktisk sant. Det er noe komplett latterlig ved å skrive bøker og late som det er noe fryktelig viktig, som om litteraturen betyr noe. Hva forandrer den på saken? Nesten ingen ting.             - Tor Ulven

Ikkje - En samtale med Agnes Ravatn

in

Ravatn Agnes Ravatn har siden debuten i 2007 blitt kjent for en sin særegne stemme og et blikk for det unormale, det komiske i det tragiske, og menneskelige svakheter. Med sin hovlandske humor og gjennomgående ironiske distanse er hun noe så sjeldent som en ung kvinnelig superstjerne i litteraturnorge. For debutromanen Veke 53 fikk Ravatn Natt & Dags Bergenspris for beste bok i 2007. I 2011 mottok hun Språkrådets språkpris for de to essaysamlingene Stillstand og Folkelesnad.

I høst viser Ravatn gjennom to nye utgivelser en annen side som forfatter. Fugletribunalet er en thriller med TV-programlederen Allis Hagtorn i hovedrollen. Hun forlater mann og jobb etter en offentlig sex-skandale og begynner som hushjelp for Sigurd Bagge i håp om et anonymt liv. Etter hver som de to kommer hverandre nærmere blir det de begge bærer på stadig viktigere. Gjennom et dysfunksjonelt forhold prøver de to å nærme seg hverandre og boken stiller spørsmålet om hva som må til for å starte på nytt.

I november kommer Ravatns bidrag i Aschehougs serie Stemmer, med langdiktet Ikkje, en tekst med motstand, og med en ambivalens til temaet kjønn.

«Dersom dette kan lesast som ein artig petit om kafé og amming så skyt meg.»

Agnes Ravatn snakker med Litteratur på Blås Åse Sjøstrand om hennes forfatterskap, om fascinasjonen for folket og for menneskers feilsteg.

Om Fugletribunalet (2013) Avslutningen slår bokstavelig talt kloa i deg. Cathrine Krøger, Dagbladet

Leseren underholdes underveis med gode formuleringer, syrlige understatements og fine situasjonsbeskrivelser. Men mot slutten ser man for alvor konturene av at dette er en ekte roman, man ser hvordan Ravatn har bygget opp fortellingen for å la den kulminere på en dramatisk måte. Og underveis får hun sagt noe som føles genuint nytt om skam, lyst og soning. Bjørn Gabrielsen, Dagens Næringsliv

Om Folkelesnad (2011) Denne boka er en skatt. - Ellen Sofie Lauritzen, Dagsavisen

Om Veke 53 (2007) Veke 53 er en fin debut full av gode og ikke minst morsomme scener, med pinlige, nedrige øyeblikk og genuin kontakt i tørrvittig form. - Hilde Stubhaug, Morgenbladet

Den traurige settingen til tross, hovedpersonens sjølironi og Ravatns underfundige humor gjør dette til oppløftende lesing. - Elin Linberg, Nationen.

Til orgelet - en samtale og konsert med Øyvind Rimbereid og Nils Henrik Asheim

in

tilorgelet Øyvind Rimbereid har gått til orgelet. I høstens nye diktsamling Orgelsjøen skriver han om orgelmusikken, han går inn i orgelets mange rom, ut av orgelet igjen, til det historiske orgelet, orgelet som hegeliansk stat, og som avansert, mekanisk instrument.

Organist og komponist Nils Henrik Asheim var den som gav Rimbereid oppdraget og ideen til orgeldiktene, og han har også fungert som orgelkonsulent gjennom skrivingen. Gjennom samtale og musikk skal de foreta et dypdykk i orgelets mange uutgrunnelige rom, gjennom dets kriker og kroker, pipeverk, belgverk og svellpedaler.

Der Asheim sa at orgelet likner hele universet, er Rimbereid mer moderat og sier det likner på en hegeliansk stat. Hva orgelet egentlig klarer å romme av stemmer, historier og samfunnsystemer, skal de nærme seg gjennom diktene og konsert tirsdag 5. november på Blå.

Rimbereid har med seg orgeldikt, Asheim har med seg et elektronisk orgel. De to har samarbeidet om poesi og musikk til konserten Orgelnatt som fremføres på Stavanger konserthus, og på Blå skal de fremføre en del av denne konserten.

Øyvind Rimbereid (f. 1966) har gjennom diktsamlingene Solaris Korrigert (2004), Herbarium (2008) og Jimmen (2011) etablert seg som en av de viktigste poetene i norsk samtid. Han er bosatt i Stavanger, og denne høsten er han i tillegg til utgivelsen av Orgelsjøen aktuell med oppsetningen av Solaris Korrigert på Den norske operaen.

Nils Henrik Asheim (f.1960) er organist ved Stavanger konserthus. Han er utdannet ved Norges Musikkhøgskole og Sweelinck-konservatoriet i Amsterdam, og er nominert til og har vunnet en rekke priser. Asheim jobber ofte med teatralske og romlige elementer i samarbeid med andre kunstnere, blant annet i musikkstykket Orkan (2007), komponert til tekster av Sigbjørn Obstfelder.

Ordstyrer for kvelden er Litteratur på Blås Kristian Wiese.

Motstand eller åpenhet – hvor er litteraturkritikken på vei?

in

kajaogbernhard I et essay i Klassekampen 22. juni tar kritiker Kaja Schjerven Mollerin til orde for det hun kaller en "åpen" kritikk: "[f]or meg går det i tre ting: å være tydelig på hvor man snakker fra, å heller tenke med enn mot, og å strekke seg for en vennlighet i den offentlige litterære samtalen." I samme essay markerer hun avstand til blant andre sin kollega Bernhard Ellefsen, som på lederplass i Vagant (4/2011) har etterlyst konfliktene i litteraturfeltet. Han mener at vi trenger flere stridbare posisjoner og splittende uttrykk som kan drive miljøet framover.

I tillegg til å være blant våre høyest aktede kritikere innehar begge viktige posisjoner innenfor feltet: Schjerven Mollerin er påtroppende redaktør for Vinduet og Ellefsen er medredaktør i Vagant. Denne kvelden gjester de Blå for en samtale om litteraturkritikkens tilstand og framtid.

Hva som representerer de beste vekstvilkårene for den litterære offentligheten er kveldens sentrale spørsmål. Strid og høy temperatur eller vennlighet og raushet? Kom, lytt til vårt engasjerte og kunnskapsrike panel og ta stilling selv!

Kveldens ordstyrer er journalist i Klassekampen og tidligere redaksjonsmedlem i Litteratur på Blå, Astrid Hygen Meyer.

Tidens trodsige tøser

in

tidens At mannlige romankarakterer kan oppføre seg rølpete, vilt og leve på kanten av det som er tilnærmet normalt er ikke noe nytt, men hva skjer når unge kvinnelige forfattere lar sine hovedpersoner ta fatt på den samme livsstilen i bøkene sine? Dette er noe av det forfatterne Gine C. Pedersen, Hedda Robertsen og Siri Katinka Valdez skal diskutere når Litteratur på Blå inviterer til samtale om litteratur som fungerer som motvekt mot den ellers så striglede kvinnen vi ofte finner i norsk offentlighet, og i bloggosfæren spesielt.

Samtalen ledes av journalist og kritiker Erle Marie Sørheim.

Siri Katinka Valdez vant Gyldendals Kortlest-konkurranse tidligere i år og har i sin debut roman Det ble Bud rendyrket denne formen. I mange korte kapitler skildrer hun blant annet en reise til familien i USA, bestefars reise over Atlanteren under krigen, og sitt eget fire måneder lange opphold på en øde og forblåst øy i Lofoten.

Gine C. Pedersen debuterte med romanen Null i 2013, og er student ved Teaterhøyskolen i Oslo. I Pedersens romanunivers møter vi en kvinnelig hovedperson som på ingen måte forholder seg til stereotypiske kvinneidealer.

Hedda R. Robertsen debuterte i 2008 med romanen Skutt i filler av Mads Mikkelsen. I 2012 kom hennes andre bok Ildfuglen som høstet svært gode kritikker. I begge bøkene spiller erotikk og seksualitet en viktig rolle, og i Robertsens andre bok er det særlig underkastelse, hengivelse og frigjøring som sirkels inn.

Gine C. Pedersen, Hedda Robertsen og Siri Katinka Valdez har alle det til felles at de blant annet skriver om miljøer utenfor normalen, hedonisme og en utagerende livsstil hos sine kvinnelige hovedpersoner. Denne kvelden møtes de for å samtale samtaler om hvorvidt fenomenet røffe, kvinnelige karakterer er en ny trend innen samtidslitteraturen, og hva det vil si for unge lesere å plutselig støte på romaner hvor det forsiktige og innadvendte er erstattet til fordel for direkte og mindre tilgjorte romankarakterer.

OBS. Arrangementet holdes på Ingensteds, rett ved siden av Blå.

At være sig selv. En samtale med Vigdis Hjorth

in

Vigidishjorth I fjor gav Vigdis Hjorth ut en av sine aller sterkeste bøker, Leve posthornet! Kommuniksjonsrådgiveren Ellinor fylles med avsky når hun leser sin egen, ti år gamle dagbok og oppdager at livet hennes er like hult, platt og meningsløst i 2010 som det var i 2000. Men når en kollega forsvinner og hun må ta over jobben hans, blir hun engasjert i kampen mot innføringen av EUs tredje postdirektiv. Den politiske kampen gjør noe med Ellinor, den fører til en eksistensiell bevegelse.

Tittelen på boka har Hjorth lånt (enkelte høyrøstede professorer i lesevitenskap ville kanskje til og med ha sagt stjålet) fra Søren Kierkegaards Gjentagelsen. Et forsøk i den experimenterende Psychologi. Men Kierkegaard er ikke den eneste som spøker i kulissene. I bakgrunnen står også Arild Asnes og plystrer på Ellinors vise.

I den nye artikkelsamlingen Fryd og fare, som kommer ut senere i høst, skriver Hjorth om flere av sine litterære forbilder, blant andre Bertolt Brecht, Dag Solstad, Virginia Woolf og Søren Kierkegaard. Den 8. oktober vil Hjorth samtale med Litteratur på Blås Eirik Bergesen Dalen om det å forholde seg til andre forfattere, om å skrive en politisk roman, og om hva som skal til for å være seg selv – intet mindre!

I flere romaner har Hjorth latt middelklassekvinner søke samhold og mening utenfor sine vante kretser. De ensomme ulvinnene, det være seg bibliotekarer, akademikere eller dramatikere, har like fullt endt opp alene igjen ved romanenes slutt. Kommunikasjonsrådgiveren derimot, søker i det livet hun allerede har. Der Dag Solstads karakterer kan velge en aktiv resignasjon, som å bli iherdig grubler eller frivillig lam, velger Ellinor deltakelsen. Ved romanens utgang er hun sterkere rustet, ikke for den mytiske Lykken, men for å delta i det fine og verdifulle rundt seg. - Ane Nydal, Morgenbladet, om Leve posthornet!

Høstprogrammet 2013 er nå klart

in

Litteratur på Blå ser frem mot en ny sesong. Vi er stolt av å kunne presentere en høst spekket med litterære godsaker. Vi markerer begynnelsen på et semester fylt med samtaler og debatter om den smale, spennende og aktuelle nordiske litteraturen. Allerede nå kan du se hvordan programmet vårt ser ut resten av sesongen. Print det ut og heng det på kjøleskapet! Last ned programmet her.

Å høre hjemme i folkhemmet. En samtale med Johannes Anyuru

in

Anyuru Johannes Anyuru debuterte i 2003 med den kritikerroste diktsamlingen Det är bara gudarna som är nya. Siden har han utgitt fem bøker. En storm kom fra paradiset er hans andre roman, og for den har han blitt nominert til årets Nordisk Råds litteraturpris. Nå utgis boka på norsk på Forlaget Press, og 17. september kommer Anyuru til Blå.

En storm kom fra paradiset er historien om forfatterens egen far, den ugandiske mannen hvis høyeste ønske er å være pilot. Et statskupp bryter inn i framtidsplanene, og han ender istedet som flyktning og verftsarbeider i Sverige. Romanen er en fortelling om hvordan storpolitikken griper inn et menneskes liv, om eksil og tilhørighet. Her, som i andre av hans bøker, viser Anyuru fram baksiden av folkhemmet: rasismen og segregeringen.

Mens man i Norge fortsatt etterlyser «den store innvandrerromanen», har man i Sverige de siste årene sett at stadig flere andre- og tredjegenerasjonsinnvandrere har begynt å skrive. Johannes Anyuru er en av disse. Han er en politisk forfatter som med sine bøker bidrar i den svenske debatten om klasse, innvandring og rasisme. Diktsamlingen Städerna inutu Hall, som ble nominert til Augustprisen i 2009, ble i Svenska Dagbladet kalt en «sørgesang over det svenske klassesamfunnets undertrykkelsesmekanismer».

Hva er det som skjer i Sverige og hvordan skrive om det? Anyuru kommer til Blå for en samtale om sitt politiske og kunstneriske prosjekt.

Samtalen ledes av Litteratur på Blås Line Madsen Simenstad   

Arrangementet er avlyst grunnet sykdom. Vi beklager dette.

in

Ravatn I Fugletribunalet forlater TV-programlederen Allis Hagtorn mann og jobb etter en offentlig sex-skandale og begynner som hushjelp for Sigurd Bagge i håp om et anonymt liv. Etter hver som de to kommer hverandre nærmere blir det de begge bærer på stadig viktigere, og boken stiller spørsmålet om hva som må til for å starte på nytt.

Agnes Ravatn har siden debuten i 2007 blitt kjent for en sin særegen stemme og et blikk for det unormale, det komiske i det tragiske, og menneskelige svakheter. Med sin hovlandske humor og gjennomgående ironiske distanse er hun noe så sjeldent som en ung kvinnelig superstjerne i litteraturnorge, For debutromanen Veke 53 fikk Ravatn Natt & Dags Bergenspris for beste bok i 2007. I 2011 mottok hun Språkrådets språkpris for de to essaysamlingene Stillstand og Folkelesnad.

Agnes Ravatn snakker med Litteratur på Blås Åse Sjøstrand om den nye boken, om fascinasjonen for folket og for menneskers feilsteg.

 

Om Folkelesnad (2011) Denne boka er en skatt. - Ellen Sofie Lauritzen, Dagsavisen

Om Veke 53 (2007) Veke 53 er en fin debut full av gode og ikke minst morsomme scener, med pinlige, nedrige øyeblikk og genuin kontakt i tørrvittig form. - Hilde Stubhaug, Morgenbladet

Den traurige settingen til tross, hovedpersonens sjølironi og Ravatns underfundige humor gjør dette til oppløftende lesing. - Elin Linberg, Nationen.