Festkveld for Eldrid Lunden

in

Fotograf: Cato Lein 1. desember avslutter Litteratur på Blå høstsemesteret med en hyllest til Eldrid Lunden som fylte 75 år 5. oktober i år. Gjennom sitt virke som lyriker, og som professor i skrivekunst ved Forfatterstudiet i Bø, har Lunden hatt en betydelig innvirkning på norsk samtidslitteratur. Dette vil vi feire på høstens siste Litteratur på Blå-arrangement.

Lunden debuterte i 1968 med diktsamlingen F. eks. juli i 1968. Diktene hennes har blitt oversatt til flere språk, og hun har mottatt flere priser for sitt forfatterskap, blant annet Brageprisens hederspris i 2000. Hun er en av Norges viktigste lyrikere, og som poet, tidsskriftmedarbeider, kritiker og pedagog har Lunden hatt en sentral posisjon innen samtidslitteraturen de siste 20 år.

I 1982 var Lunden med å etablere en av de viktigste skriveutdannelsene i Norge, Forfatterstudiet i Bø ved Høgskolen i Telemark. I 1996 ble hun Norges første og eneste professor i skrivekunst. I 1960-årene var Lunden knyttet til kretsen omkring tidsskriftet Profil, der hun også en tid var redaksjonsmedlem, og i 80-årene var hun medredaktør av det svenske tidsskriftet Café Existens. Lunden har også vært medlem av Den norske Forfatterforenings litterære råd.

I anledning 75-årsjubileet arrangerer vi en samtale mellom Eldrid Lunden og Terje Dragseth om Lundens virke som lyriker og professor i skrivekunst.

I tillegg til panelet, har vi også invitert forfatterne Viktoria Kielland, Mari Tveita Stagrim, Hanne Ørstavik, Aasne Linnestå og Camilla Groth til å lese og feire jubileet sammen med oss.

Om Lundens lyrikk: "Det særegne ved hennes forfatterskap er hennes lavmælte stemme som stille undersøker språkets vilkår i møtet med (den kvinnelige) erfaring og sansing, samt ser det ukjente i det velkjente". (fra Aschehougs hjemmeside)

Terje Dragseth er forfatter, musiker og regissør. Han debuterte med dikt- og tekstsamlingen Offerfesten i 1980 og har gitt en rekke diktsamlinger siden den gang. Han er i høst aktuell med diktsamlingen Jeg skriver språket.

Victoria Kielland er forfatter og teaterviter. Hun debuterte i 2013 med kortprosasamlingen I Lyngen som hun ble nominert til Tarjei Vesaas´ debutantpris for. Hun er også en av initiativtakerne til skrivekollektivet A.K.R.O.N.Y.M.

Mari Tveita Stagrim er forfatter og bor i Oslo. Hun debuterte i høst med boka Alle nyanser av sinne, og er en av initiativtakerne til skrivekollektivet A.K.R.O.N.Y.M.

Tone Hødnebø debuterte i 1989 med diktsamlingen Larm, og har siden det utgitt en rekke diktsamlinger. Hun har blant annet blitt tildelt Sultprisen og Doblougprisen for sitt forfatterskap.

Aasne Linnestå er forfatter, poet, librettist og dramatiker, oppvokst på Rjukan, bosatt i Oslo. Hun debuterte i 2000 med diktsamlingen Små, hellige løgner og har siden skrevet en rekke diktsamlinger og  romaner.

Camilla Groth er lyriker og debuterte i 2008 med Nature Boy, og fulgte opp i 2013 med diktsamlingen Hysj! I høst ga hun ut diktsamlingen Et sted der ute er jeg lykkelig. 

Å snakke er en verden: Et møte med Gunnar Wærness

in

gunnar Gunnar Wærness er blitt omtalt som «norsk poesis wonderboy» og er en original og allsidig figur i det norske litterære landskapet. I Wærness´ poesi omskapes verden på nytt, i overraskende, urovekkende og til tider uforståelige vendinger, men aldri uten at vår egen samtidsvirkelighet mistes av syne, og alltid med en særegen, språklig lekenhet.

Wærness debuterte i 1999 med diktsamlinga Kongesplint, som han mottok Tarjei Vesaas` debutantpris for. Takk kom i 2002, og fire år seinere fulgte Hverandres. I 2007 utga han Bli verden, som er et dikt i collage-/tegneserieform, en fascinerende skapelsesberetning der fisker flyr og mennesker er groteske dyr, og verden må navngis på nytt. Originalene til Bli verden har bl.a. vært utstilt på Henie Onstad kunstsenter og Stenersenmuseet, og boka er oversatt til flere språk.

I sin femte diktbok Tungen og tåren som kom i 2013, skriver Wærness seg tydeligere inn i det politiske, sosiale og religiøse, og særlig fortellingene fra det gamle testamentet.

De siste åra har Wærness utvida sitt kunstneriske virke i mer performativ retning. Under labelen Brødet&Eselet har han sammen med multikunstner Henrik Skotte både laga kabareer og utgitt to bøker, nå sist romanen €urodike (2015), som ble framført under Møllebyen Litteraturfestival i august i år. I €urodike settes et kor av stemmer og steder i tale, som alle forteller sin historie fra en på samme tid mytisk fortid og politisk virkelighet i dagens Europa – et samfunn av kjøpere og kjøpte, tjuver og tiggere, eiere og eide: «her har sulten blitt valuta dette er tjuvens vitenskap».

Wærness har også vært aktiv som kritiker, forlegger og oversetter. Blant annet redigerte han (sammen med Pedro Carmona-Alvarez) diktantologien Verden finnes ikke på kartet (2010), som presenterer poeter fra 25 forskjellige land.

Mandag 16. november inviterer Litteratur på Blå til et dypdykk i Gunnar Wærness´ forfatterskap og virke. Det blir poesi på klingende trøndersk, instrumenter du ikke har hørt om før og urframføring av nytt materiale. Samtalen ledes av Litteratur på Blås Tuva Maria Engdal.

Sleppfest - Tidsskriftet Mellom

in

mellom24. november er det klart for lansering av Mellom #2 2015. I samarbeid med Litteratur på Blå arrangerer Mellom sleppfest med samtale og opplesingar, og sjølvsagt sal av det nye nummeret, som er tidsskriftet si andre utgiving. Vi har invitert Jan Erik Vold, som står bak gjendiktinga og utvalet av ei rekkje dikt skrivne av den finlandssvenske diktaren Henry Parland, og professor i allmenn litteraturvitskap Christian Refsum, som har jobba med med attdiktande diktarar frå eit vitskapeleg perspektiv.

Henry Parland vert rekna som ein av dei fire store i den finlandssvenske modernismen, men er lite kjend i Noreg. Han var forut for si tid, og døydde allereie i 1930, då han var berre 22 år gamal. Det er først no, i Jan Erik Volds gjendikta utval, at vi kan lese den unge funkis-forfattaren på norsk. Her er det ingen tvil om at omsetjaren speler ei viktig rolle både for korleis lesarane møter litteratur, og at dei gjer det. Men slik er det ikkje alltid. Kva gjer det med litteraturen vi har tilgang på? Korleis endrast han i omsetjing? Og kva rolle speler omsetjargjerninga i attdiktarens eige diktarskap?

Etter samtalen vil det bli opplesing frå nummeret, med omsetjar og forleggar Kristina Quintano, omsetjar og lydbokinnlesar Anders Ribu og omsetjar og forfattar Ingrid Melfald Hafredal.

Slepp-tilbod:

Mellom #2: 60,-

Mellom #1 & #2: 80,-

Abonnement: 120,- for 2 nummer i året.

Hugs kontantar!

Arrangementet er støtta av Norsk tidsskriftsforening.

Spillkveld: Nye narrativ i spennet mellom gaming og litteratur

in

spillingh Hva skjer med narrativene når medieformen blir flytende og konvergerer mot det multimediale? Litteratur på Blå vier en kveld til nye narrativ som befinner seg i spennet mellom litteratur og spill. Den 3. november inviterer vi forfatteren av en Choose your own adventure-roman, en del av teamet bak et prisvinnende spill og en professor med spesialkompetanse på digitallitteratur, til samtale.

De seneste årene har det dukket opp stadig nye hybrider mellom dataspill og litteratur. På nett finnes alt fra selvgenererende algoritme-poesi, til nettbrettbaserte klikk-og-pek-historier. Teknologisk nyvinning gir spillprodusenter muligheten til å skape enorme verdener der spilleren velger sitt eget hendelsesforløp. Side om side med slike Åpen verden-spill, finnes flere spill der den narrative strukturen ligger fastlagt, og spillopplevelsen fokuseres mot historiefortelling og estetikk fremfor interaktivitet.

Hvor går grensen mellom spill og litteratur, og hvilke overlapp finnes? Hvilke nye former for litteratur kan oppstå, og hvilke muligheter finnes, i gråsonen mellom spill og litteratur? Hva slags narrativer befinner seg i disse krysningspunktene, og hvordan forhandle mellom historiefortelling versus tilpasning av interaktive aspekter på skjerm eller papir? Dette er noen av spørsmålene vi stiller oss, når litteratur på blå inviterer til spillkveld.

I panelet: Bjarte Arneson er forfatter og tekstforfatter. Han debuterte med novellesamlingen Dette forandrer alt (Tiden, 2010) og driver twitterkontoen @Kongendin sammen med Odd Magnus Williamson. Arnesons seneste bokutgivelse, er den interaktive romanen Historien om Jørn eller Torgeir Bråten, som utkom denne høsten på Tiden.

Kristina Halvorsen arbeider med markedsføring og spillutvikling i Krillbite Studio. Fra NTNU har Halvorsen mastergraden i visuell kultur med oppgaven: Ludonarrativ dissonans og konsonans. En analyse av fiksjonsinnlevelse og spilldesign i historiedrevne dataspill. Krillbite Studios står blant annet bak det prisbelønnede horror-spillet Among the Sleep.

Samtalen vil ledes av Hans Kristian Rustad, førsteamanuensis i humanistiske fag ved Høgskolen i Hedmark. Rustad har doktorgraden i nordisk litteraturvitenskap fra Universitetet i Agder og arbeider særlig med digital kommunikasjon, elektronisk litteratur, multimodalitet og resepsjonsestetikk. Bak seg har han flere publikasjoner og utgivelser om digital litteratur.

Twitterpoesi

in

IMG_2508De siste årene har flere skandinaviske poeter opprettet twitter-kontoer. Disse brukes ikke bare for å markedsføre seg selv, men også som et sted å jobbe med egne tekster. Hva gjør de nye rammene, den nye formen, med deres litterære praksis? 10. november snakker de svenske poetene Helena Fagertun, Elis Burrau og Anna Axfors med Kenneth Pettersen og diskuterer twitterformatets litterære begrensninger og muligheter. De amerikanske poetene Mira Gonzalez og David Fishkind vil lese fra sine twitterkontoer via Skype, og Alexander Fallo og Ingvild Lothe vil lese fra sine twitterkontoer afk.

Anna Axfors (@axfors) startet sommerens kulturdebatt i Sverige om unge svenske poeters vilkår, og har skrevet chapbooken Veckan innan, Elis Burrau (@elis_burrau) har skrevet Och vi fortsatte att göra någonting rörande som kommer neste år på CL(P). Anna og Elis har også, sammen med Ludvig Köhler, startet poesiturneen Heart Broken Poetry Tour og pdf-forlaget Fame Factory. Helena Fagertun (@hundranamn) oversetter for tiden Kate Zambreno til svensk og driver bloggen Hundra namn.

Kenneth Pettersen (@afvpress) er redaktør for det skandinaviske chapbookforlaget AFV Press, Mira Gonzalez (@miragonz) gav nylig ut boken Selected Tweets med Tao Lin, David Fishkind (@judenfragen) redigerer det litterære magasinet Logue og utdrag fra hans twitterkonto har vært publisert på Muumuu House, Alexander Fallo  (@alexanderfallo) har skrevet Maria (disambiguation) og publiserer jevnlig dikt på instagram, Ingvild Lothe (@ilothe) har skrevet Litt lyst til å pule, litt lyst til å dø.

Punk, protest og performance

in

PUNK NY  

«I en ideell punkkultur blir ikke konsertsalen behandlet som et sted hvor anonyme publikummere konsumerer et image, en særlig måte å danse på, en bestemt klesstil; snarere blir den et sted der kroppsliggjort politikk utøves.»

I reportasjeboka En punkbønn utforsker kritiker Susanne Christensen punken som feministisk uttrykk, i skjæringspunktet mellom musikk, litteratur, kunst og sosial aktivisme. Gjennom reiser og møter med musikere og aktivister i USA og Russland reflekterer hun rundt punken som sjanger, kultur og scene, og tar blant annet for seg punkbevegelsen Riot Grrl, som ble startet av unge jenter på 90-tallet. Tittelen viser til det russiske punkkollektivet Pussy Riots beryktede stuntopptreden i Frelseren Kristus-katedralen i Moskva i 2012, og Christensen reiser bl.a. til Russland for å forsøke å forstå den samfunnsmessige konteksten rundt deres etter hvert verdenskjente og sensasjonaliserte performance og etterfølgende fengsling. Heller enn «stjerner og personligheter» er Christensen interessert i punkkulturens evne til å skape forbindelser og fellesskap, ikke minst musikk som en «fellesskapsinnstiftende kraft».

På Blå møter Christensen musiker og forfatter Jenny Hval til samtale om punk og protest, performance og fellesskap. Etter samtalen opptrer musiker Jessica Sligter!

Susanne Christensen er en markant og særegen litteraturkritiker og essayist som bl.a. har skrevet for Morgenbladet og Klassekampen, og er fast spaltist i Vagant. I 2011 ble hun kåret til Årets kritiker av Norsk Kritikerlag. Samme år utgav hun essaysamlinga Den ulne avantgarden: Kritiske tekster fra 00-tallet. Årets En punkbønn er hennes andre bok.

 

Jenny Hval er musiker, komponist og forfatter. Hun studerte skrivekunst og performance i Australia og har blant annet gitt ut musikk under navnet Rockettothesky. Hun har skrevet romanen Perlebryggeriet (2006) og inngått i kreativt samarbeid med for eksempel Inger Bråtveit (Kvit søppel, 2011) og Susanna (Meshes of Voice, 2014). Hval er aktuell med sitt nyeste album, Apocalypse, girl.

Jessica Sligter er vokalist og komponist bosatt i Oslo. Musikken hennes befinner seg i utkanten av popsjangeren, i skjæringspunktet mellom kunstnerskap, musikk som sosial handling, og politisk aktivisme. I januar 2016 slippes hennes tredje soloplate, laget med Earth og Sunn O)))-produsenten Randall Dunn.

Poetisk praksis: Inger Christensen

in

ic  

«Hele Inger Christensens forfatterskap tydeliggjør en poetisk tenkning, at poesi er en måte å tenke og ikke minst – handle på, og som har gitt oss en poetisk praksis som er helt enestående i verdenslitteraturen.»

Dette skrev poeten Terje Dragseth da Inger Christensen døde i 2009. Den danske forfatteren regnes som en av av Nordens største lyrikere, og har hatt stor innflytelse på både samtidige og senere forfattere. Mest kjent er hun for systemdiktningen, som særlig Det (1969) og Alfabet (1981) er eksempler på, hvor grammatiske begreper og tallsystemer brukes som strukturerende prinsipper for det lyriske språket. På lignende måte er Brev i april (1979) skrevet over et kompositorisk mønster.

I tillegg til å være poet, skrev Christensen også romanene Evighetsmaskinen (1964) og Azorno (1967), publiserte verker for barn og skuespill, samt en rekke essays. Hennes viktigste essays ble samlet i Hemmelighetstilstanden (2000), en bok som også rommer en hel poetikk.

Gitt Inger Christensens betydning i både nordisk og europeisk sammenheng, inviterer vi til en kveld om hennes forfatterskap. De som deltar i samtalen er:

Endre Ruset (f. 1981), poet og forfatter. Han debuterte med Ribbeinas vingespenn i 2001, og har til sammen tre diktsamlinger bak seg. Ruset arbeider for tiden med en norsk gjendiktning av Det. Boka kommer på Pax forlag våren 2016.

Monica Aasprong (f. 1969), poet og oversetter, bosatt i Stockholm. Hennes to seneste utgivelser er diktbøkene Et diktet barn (2010) og Sirkelsalme (til Betlehem / til Jerusalem) (2013). Som en del av forfatterskapet har hun også arbeidet med installasjoner og lydverk, først og fremst i prosjektet Soldatmarkedet 2003–2010.

Silje Svare (f. 1971), lektor i nordisk litteratur ved Universitetet i Oslo. Våren 2014 leverte hun sin doktorgradsavhandling om Inger Christensen, der hun undersøker sporene av tysk tidligromantikk i Christensens lyrikk og poetikk. Svare har også skrevet en masteroppgave om Christensens diktsamling Brev i april.

 

Før festen: Eit møte med Saša Stanišić

in

Stanisic Blå Foto Katja Sämann I samarbeid med Goethe-Institut Oslo har vi denne kvelden invitert Saša Stanišić til samtale – ein bosnisk-tysk forfattar, fødd i 1978 i ein liten by aust i Bosnia. I 1992 kom han til Heidelberg i Tyskland som borgarkrigsflyktning. Han har studert tysk og slavisk språk, og tatt den prestisjefylte skriveutdanninga ved Litteraturinstituttet i Leipzig. Stanišić har utgitt to romanar, den første, Hvordan soldaten reparerer grammofonen (2006), kom på norsk i 2009. For sin siste roman, Før festen, vann han bokmessa i Leipzig sin gjeve litteraturpris. Den kjem på norsk på Cappelen Damm kvart augneblink, i Astrid Nordang si omsetjing.

Handlinga i romanen er lagd til det fiktive Fürstenfelde i Uckermark, ein landleg del av Brandenburg. Ulike forteljarinstansar skildrar korleis nedgangstida som har oppstått i etterkant av den tyske gjenforeininga, medfører både arbeidsløyse og alkoholproblem. Stanišić, som er kjend for sitt stilmedvit og språkbehersking, viser også dette i Før festen.

Stanišićs språk kan vere ei utfordring å omsetje, og av den grunn har vi også invitert omsetjaren Astrid Nordang til samtalen. Nordang er sjølv forfattar, og har lang erfaring som både omsetjar og gjendiktar. Ho er frå Asker, og har studert tysk, italiensk og litteraturvitskap ved Universitetet i Oslo.

Ordstyrer for samtalen vil være redaksjonsmedlem i Litteratur på Blå Runa Kvalsund.

Foto: Katja Sämann

Six Gallery Reading, San Francisco 1955 // Litteratur på Blå, Oslo 2015

in

allen-ginsberg-poetry-reading-in-london-1965 En høstkveld i 1955, på et lite kunstgalleri i San Francisco, ble generalprøven på en litterær revolusjon avholdt. Den amerikanske poesien hadde de siste ti årene vært preget av akademisering og stivbenthet. Små grupper i ulike deler av landet hadde jobbet for å løsrive lyrikken fra den foregående generasjonens kveletak, men det skulle bli de voksne poetene på vestkysten som lyktes med å være forbilder for den nye amerikanske poesien.

Den 7. oktober er det 60 år siden Allan Ginsbergs leste opp det legendariske diktet Howl for første gang, på utestedet Six Gallery. Nestoren Kenneth Rexroth ba unge og upubliserte Ginsberg om å samle en gjeng som kunne lese. De som ble plukket ut skulle vise seg å bli banebrytende innenfor feltet. Beatpoesien og San Francisco-renessansen var dermed født.

6. oktober gjenskapes denne lesningen på Litteratur på Blå. Nyoversatte versjoner av diktene som ble lest den kvelden skal fremføres av unge norske poeter. Vi skal minnes den legendariske kvelden og vi skal lese diktene, som selv seksti år etter, kan sparke fra seg.

Allen Ginsberg – Linda Klakken

Michael McClure – Rune Hjemås

Philip Whalen – Martin Ingebrigtsen

Philip Lamanita – Kristian Wiborg Wiese

Gary Snyder – Mathias R. Samuelsen

En norsk versjon av Jack Keroacs beskrivelse av den kvelden, fra boka Dharma Bums, vil også bli fremført!