Madame Nielsen

in

Den endeløse sommeren front rbg (1)Danske Claus Beck-Nielsen er en av Nordens mest omdiskuterte samtidskunstnere og forfattere, med en stor og kritikerrost produksjon bak seg. For over ti år siden erklærte den danske forfatteren, musikeren, journalisten og dramatikeren seg død og ble til Claus Nielsen, en mann uten personnummer og hukommelse, senere beskrevet i selvbiografien Claus Beck-Nielsen (1963-2001) (2003). Forvaltningen av forfatterskapet ble overlatt til det som fikk navnet Das Beckwerk. Beck-Nielsens mange transformasjoner har de siste årene vært gjenstand for mye oppmerksomhet og diskusjoner. Under navnet Das Beckwerk fortsatte forfatteren i de følgende år sin kunstneriske undersøkelse av identitet, virkelighet og fiksjon med seg selv som hovedperson. Temaer som identitet og navn er gjennomgående i forfatter-skapet, som kan ses som en del av den litterære strømningen performativ biografisme. I sin nye roman, Den endeløse sommeren, som utkommer på Pelikanen forlag høsten 2015, har forfatteren gjennomgått nok en radikal forandring, og blitt kvinne. Her tematiseres kjærlighet, død og kjønnsroller i en vill og uregjerlig stil med setninger som ofte strekker seg over flere sider.

Litteratur på Blå inviterer denne kvelden til samtale og opplesning med Madame Nielsen, i samarbeid med Pelikanen forlag. Samtalen ledes av førsteamanuensis i nordisk litteratur ved Universitetet i Oslo, Gitte Mose, som i en årrekke har forsket på dansk samtidslitteratur, herunder Claus Beck-Nielsens kunstnerskap.

Om Den endeløse sommeren:

Et knippe skjebner ført sammen på et landsted på Fyn er utgangspunktet for denne fortellingen som arresterer tiden, kjærligheten og sommerens gylne, stille øyeblikk. Her møter vi den vakre aristokratiske moren og den portugisiske ynglingen; hennes elsker og senere mann, den store altoverskyggende kjærligheten. Her finner vi jenta og de to guttene; den velskapte og tiltaksløse, og ikke minst den spede, vare med de fine trekkene, jentas kjæreste som senere skal bli en gammel kvinne, men ennå ikke vet det, han, hun som skal bli fortelleren av denne historien om den endeløse sommeren og de mange liv som skjebnen vevde sammen i sitt nett på «den hvite gården».

Foto: Pelikanen forlag

I dybden: Ida Hegazi Høyer

in

idaida OBS: Dette arrangementet foregår på Ingensteds, tvers overfor Blå.

Siden romandebuten Under verden i 2012, har Ida Hegazi Høyers forfatterskap allerede mottatt flere priser og utmerkelser. I 2013 og 2014 fulgte romanene Ut og Unnskyld; begge til strålende kritikker i pressen. Så langt i år har Hegazi Høyer vunnet EUs litteraturpris og finnes i Morgenbladets kåring av Norges ti viktigste forfattere under 35 år.

I tillegg til forbokstav, deler Hegazi Høyers tre romaner flere fellestrekk: alle handler de om mennesker som forstiller seg, som skjuler seg for seg selv eller menneskene rundt dem, og som søker å rømme – bort fra det gamle, frem til det nye, eller inn i noe altoppslukende. Språket preges av rytmiske, rullende setninger, en mørk, underfundig humor og hverdagsbeskrivelser som er like brilliante som brutale.

I september utkommer Hegazi Høyers fjerde roman, Fortellingen om øde, som åpner slik:

«Midt i det eneste havet, i det svarteste dypet, i det sterkeste lyset, i den voksende blå og levende avstanden, har jordskorpa revnet og sprengt seg, ramlet og reist seg, og kastet sitt innerste brennende oppover, utover – til en øy.»

Fortellingen om øde er en underlig og dypt fascinerende fortelling om tannlegen Carlo, som trekker ut alle sine tenner og forlater et komfortabelt liv i mellomkrigstidens Europa til fordel for en tannløs eneboertilværelse på en øde øy i Stillehavet. Det går ikke lang tid før han får uvelkomment besøk av et eventyrlystent kjærestepar, og med ett er det sosiale gnisninger på den lille øya. Bedre blir det ikke når en eksentrisk baronesse slår seg ned på stranden med sitt mannlige harem. Kampen for tilværelsen er knallhard, og det er vanskelig å si hva som er mest truende: menneskene eller naturen.

Litteratur på Blå inviterer til dybdeintervju med forfatteren. Samtalen ledes av Litteratur på Blås Ida Amalie Svensson.

Ida Hegazi Høyer (f. 1981) er oppvokst i Oslo. Hun har studert sosiologi, og bor og skriver i Oslomarka.

Foto: Tiden Norsk Forlag

Siste skrik: Thomas Pynchon-spesial

in

Siste-skrik «En beskrivelse av Thomas Pynchons forfatterskap må nødvendigvis bevege seg på utsiden og overflaten: alle [hans] bøker er forskjellige og enestående; det er bare i litteraturhistoriske sekkebegreper at vi kan si noe samlende om det.»

Slik innledet Hans H. Skei sitt foredrag om forfatteren på et seminar hos Gyldendalhuset i 2011. Pynchon er ikke bare enestående og ugripelig som romanforfatter: med mangslungne, komplekse narrativ, høy frekvens i referansene til populærkultur, stor tematisk spennvidde, samt en intens uvilje mot å bli avbildet og intervjuet, er Pynchon kjent som noe av en kultskikkelse, og en av USAs mest anerkjente samtidsforfattere.

Bleeding Edge fra 2013 – som har fått tittelen Siste skrik på norsk – foreligger nå i Preben Jordals oversettelse. Romanen betegnes som en cyberthriller med handling fra nær fortid, da teknologien som ble benyttet fremdeles befant seg lysår unna dagens. Tematisk behandler Pynchon blant annet internettets omveltende effekt på samfunn og individ, og New York-angrepene den 11. september 2001.

Litteratur på Blå inviterer til en samtale om Pynchons forfatterskap generelt, og Siste skrik spesielt. Samtalen vil ledes av forfatter John Erik Riley.

Preben Jordal er stipendiat i litteraturvitenskap ved Universitetet i Bergen og redaktør i Vinduet. Han har oversatt to av Pynchons romaner til norsk: Iboende brist (2011) og Siste skrik (2015).

Hans H. Skei har vært professor i allmenn litteraturvitenskap ved Universitetet i Oslo i en årrekke, og har amerikansk litteratur som sitt spesialfelt. Skei har anmeldt flere norske utgaver av Pynchons romaner.

Foto: Gyldendal

Plettfritt pensum? Trigger warnings, ytringsfrihet og universitetskultur

in

11830723_527390835758_1505697482_n  

Fredag 11. september besøker Litteratur på Blå Litteraturfestivalen 2015 på Blindern!

I USA ønsker studenter seg merking av pensum med potensielt støtende innhold, som for eksempel voldtekt, selvmord eller tortur. Fenomenet er selvsagt på vei til Norge. Aktuelle verker kan være Woolfs Til fyret, Ovids Metamorfoser eller Shakespeares Kjøpmannen i Venedig. Såkalte trigger warnings er særlig beregnet på personer med posttraumatisk stresslidelse, men det kan også advares mot rasistisk, antisemittisk eller kjønnsdiskriminerende innhold. Er slik merking et varsel om en ny ytringskultur, preget av overfølsomhet og krenkelsesmani, eller bare et sympatisk tiltak for økt bevisstgjøring og mer inkluderende undervisning? Skjermes studentene fra alt som er vanskelig, eller rustes de til å delta i den offentlige debatt?

Litteratur på Blå inviterer til debatt fredag 11. september kl. 20. I panelet har vi med oss journalistene Inger Merete Hobbelstad og Emil Flatø, samt førstelektor Erika Kvistad. Arrangementet foregår på Frederikkeplassen på Blindern (Universitetet i Oslo), og er en del av studentenes Litteraturfestival 2015.

Inger Merete Hobbelstad er kulturjournalist, anmelder og ansatt i Dagbladets lederavdeling. Hun er også litteraturviter med en masteroppgave om Homers Iliaden.

Emil Flatø vikarierer som kulturjournalist i Morgenbladet, og er akkurat ferdig med graden sin på Columbia-universitetet, hvor han viet mye av tiden sin til menneskerettigheter, fortellerkunst og kjønnsteori

Erika Kvistad er førstelektor i engelsk litteratur ved UiO og forsker på seksuelle maktforhold i litteratur.

Samtalen ledes av Litteratur på Blås Hedda Lingaas Fossum.

I dybden: Anne Helene Guddal

in

GuddalAnneHeleneStorTil unison jubel fra kritikerne ga Anne Helene Guddal ut diktsamlingen Også det uforsonlige finnes i 2014. Hun ble dessuten nominert til Tarjei Vesaas´ debutantpris, og av Morgenbladets jury ble hun kåret til en av de viktigste forfatterne under 35 år. I anledning utgivelsen av Guddals første roman, Bebo, inviterer Litteratur på Blå til samtale med forfatteren om hennes foreløpige forfatterskap, som også rommer en rekke essays, blant annet om Holocaust-litteratur, for ulike tidsskrifter.

I Også det uforsonlige finnes sirkler forfatteren inn erfaringer av ensomhet og sorg, utsatthet og overskridelse, sammenbrudd og uvirkelighet, men også gleden over vennskap, samhørighet, og det kreative språkets muligheter. Diktene åpner seg mot politiske og etiske refleksjoner, mot det som faller utenfor kulturen, og det som ikke kan forsones.

Slik sett går det en linje til Bebo, en lavmælt og poetisk kjærlighetsroman der samtaler om politikk, estetikk og filosofi filtres inn i parforholdet mellom en ung kvinne og en eldre mann, samtidig som møtet med psykologiske grensetilstander skildres. De to lever med trusselen om sammenbrudd og oppløsning, men også med løfter om fellesskap og en fredelig hage. I Bebo filtrer minner, drømmer og grensetilstander seg inn i en fortelling om kjærlighet, håp og ensomhet.

Anne Helene Guddal (f. 1982) er oppvokst i Kattfjord i Troms, og bor i Bergen. Hun er stipendiat i allmenn litteraturvitenskap ved Universitetet i Bergen, og redaksjonsmedlem i Vagant, der hun har skrevet en rekke essays og artikler.

Samtalen ledes av Litteratur på Blås Marte Finess Tretvoll.

Utdrag fra Bebo:

Ingen andre enn meg ville han fortelle historier til. Det kunne være en historie om et barn som hadde gjemt seg bak sofaen og ikke ville komme fram. Moren sto på kjøkkenet og gråt fordi mannen hadde forlatt henne. Den lille gutten forsto hva som hadde skjedd, og ba en bønn. Etterpå hørte han at moren dekket bordet til middag. Vi lå tett sammen på sofaen og snakket om den lille gutten, som om han var vårt eget barn, det eneste vi var i stand til å få.

Foto: Mathias Danbolt

Nietzsche og litteraturen

in

800px-Nietzsche187a Friedrich Nietzsche er en av modernitetens viktigste tenkere. Han var også en stor forfatter, en mester i skrivekunst, som lekte med et mangfold av litterære former og sjangre i sine skrifter. Nietzsches verker har inspirert flere generasjoner forfattere. Han kalles ofte for «dikterfilosof», men i praksis vies det litterære ved tekstene hans relativt liten oppmerksomhet.

Mandag 24. august inviterer Litteratur på Blå til en helaften om Nietzsche og litteraturen. Vi får tre korte stuntforedrag om emnet av Marit Grøtta, Øystein Skar og Cornelius Jakhelln, som kjenner og har jobbet med Nietzsches verker på hver sin måte. Deretter blir det panelsamtale med Jostein Christensen og Arne Melberg, ledet av Kaja Scherven Mollerin.

Kvelden arrangeres i samarbeid med Salongen – nettidsskrift for filosofi og idéhistorie, og fungerer som opptakt til Salongens tredagers symposium om «Nietzsche og kunsten», som finner sted i Oslo 4.–6. september. Symposiet skal først og fremst sette fokus på forholdet mellom kunst og filosofi i Nietzsches tenkning, men åpner også for å undersøke hvordan hans filosofi har blitt anvendt i kunstnerisk praksis.

Marit Grøtta er førsteamanuensis i allmenn litteraturvitenskap ved UiO, med modernistisk litteratur og litterære kortformer blant sine spesialfelt.  Hun bidro til utgivelsen av Nietzsches samlede verker på norsk, og skrev etterordet til Menneskelig, altfor menneskelig.

Øystein Skar er universitetslektor i filosofi, og har oversatt flere av Nietzsches verker til norsk, deriblant Moralens genealogi, Den muntre vitenskapen og Tragediens fødsel.

Cornelius Jakhelln er forfatter og musiker, med en mangeårig interesse for Nietzsche. Jakhelln har mastergrader i filosofi fra University of Sussex og Université Paris IV-Sorbonne.

Jostein Christensen er litteraturviter og skrev masteroppgave om Nietzsches prosastil. Han har også bidratt til utgivelsen av Nietzsches samlede verker, og skrev etterordet til Slik talte Zarathustra.

Arne Melberg er professor emeritus i litteraturvitenskap ved UiO, og forfatter av Forsøk på å lese Nietzsche (2001).

Kaja Scherven Mollerin er utdannet litteraturviter, kritiker i Klassekampen og redaksjonsmedlem i tidsskriftet Agora. Hun er også redaksjonsmedlem og tidligere redaktør av Vinduet, og bidro bl.a. til Vinduets temanummer om Nietzsche i 2015.

Leve Tronsmo!

in

tronsmo2 Litteratur på Blå avslutter vårens sesong MANDAG 11. MAI med en fest til ære for verdens beste bokhandel, Tronsmo.

I mars fikk Tronsmo utkastelsesordre fra utleieren Entra Eiendom. Innen utgangen av sommeren må de være ute av lokalene på Tullinløkka, der de til manges glede har holdt stand siden butikken åpnet i en tidligere damekonfeksjonsforretning i 1973.

Tronsmo er en av de siste uavhengige bokhandlene i Oslo sentrum. Butikken er blitt kalt en kulturinstitusjon, et universitet, og har vært et samlingspunkt for flere generasjoner forfattere, tegneserieskapere og bokelskere. Allen Ginsberg skal ha kalt Tronsmo «verdens beste bokhandel», Per Petterson jobbet i butikken i tolv år før han debuterte som forfatter selv. Patti Smith insisterte på å ha boklanseringen sin i de trange lokalene.

Oppsigelsen av leieavtalen har vakt stort engasjement blant bokhandelens støttespillere, og på Facebook har gruppa «Vern Tronsmo, stopp Entra fra å rive Tullingården» fått over 11 000 følgere. Utkastelsen blir av mange sett i lys av en større trend, der små tradisjonsrike butikker fortrenges av kjedebutikker og store selskapers eller rike investorers trang til utbygging, med forflating av bybildet som konsekvens.

Litteratur på Blå avslutter denne vårens sesong med en fest til ære for Tronsmo. Vi vil feire bokhandelens dedikasjon til å formidle den gode litteraturen, og vi vil ved å samle oss rundt Tronsmo-gjengen vise frem viktigheten av denne typen uavhengige bokhandlere.

GEIR GULLIKSEN // KJERSTI SKOMSVOLD // HANS PETTER BLAD // KJERSTI BRONKEN SENDERUD // FRODE GRYTTEN // BENDIK KALTENBORN // ANNA FISKE // LARS FISKE // STEFFEN KVERNELAND // POLKABJØRN OG KLEINE HEINE // GURO VON GERMETEN // LOMMEMENNENE

...og mer til.

Det er snart sommer, kveldene er lyse, luften varm, og Tronsmo skal leve! Velkommen til fest og feiring!

tronsmo bilde

I begynnelsen var ordet

in

bibelen OBS: DETTE ARRANGEMENTET FINNER STED PÅ INGENSTEDS, TVERS OVERFOR BLÅ.

I disse påsketider er det betimelig å ta en nærmere kikk på en av tekstene som har betydd desidert mest i norsk kultur, nemlig Bibelen. Bibelen er en av verdenshistoriens mest fortolkede tekster og settes stadig i nye sammenhenger - litterære og kulturelle.

De siste årene har Bibelens litterære kvaliteter fått ny oppmerksomhet og bevaringen av det litterære språket ble virkelig tatt på alvor i den nye norske oversettelsen i 2011. Som et ledd i oversettelsesarbeidet, ble 12 forfattere brukt som konsulenter og var med på å forhandle fram språket i den nye oversettelsen.

Hanne Ørstavik var en av de forfatterne som var med i dette arbeidet og som kommer til Litteratur på Blå denne kvelden. Hun bidro også til antologien Bibeldikt som kom høsten 2014. Bibeldikt består av dikt skrevet i dialog med kirkeårets bibeltekster og eksponerer på den måten Bibelens litteraritet. Alf Kjetil Walgermo var redaktør for antologien sammen med Jan Ove Ulstein, og Walgermo deltar også i samtalen.

Hva slags innvirkning kan en nesten 2000 år gammel bok ha på norsk litteratur i dag? Hvordan forvalter man en religiøs tekst som litteratur og hvordan opprettholder man en dialog med denne teksten? Dette er noen av spørsmålene vi stiller når vi setter av en kveld til Bibelen på Blå.

Alf Kjetil Walgermo er kulturredaktør i Vårt Land, forfatter og litteraturkritiker. Han var redaktør for Bibeldikt og har flere andre utgivelser bak seg.

Hanne Ørstavik er forfatter og har skrevet 12 romaner, blant annet Like sant som jeg er virkelig (1999) og Presten (2004). Hun har mottatt en rekke priser for sitt forfatterskap.

Ordstyrer for kvelden er Ida Amalie Svensson fra Litteratur på Blå.

AVLYST! Orienteringsløs i Irak: Samtale med Sherko Fatah

in

Fatah med Goethe logo høyt.jpg (Dette arrangementet er dessverre avlyst. Forfatteren mistet flyet sitt.)

I samarbeid med Goethe-Institut Oslo ønsker Litteratur på Blå velkommen til samtale med den tysk-irakiske forfatteren Sherko Fatah, som nylig ble tildelt den prestisjefylte Adelbert-von-Chamisso-prisen i Tyskland. Fatah vokste opp i DDR, med tysk mor og kurdisk far. Mange av hans romaner er lagt til Irak, og tar opp problemstillinger knyttet til krig og konflikt, kulturkræsj og migrasjon. Hans nyeste roman, Der letzte Ort («Det siste stedet»), tar opp et brennaktuelt tema: Under et opphold i Irak blir tyske Albert sammen med sin tolk Osama kidnappet av terrorister.

Hovedpersonen har i likhet med forfatteren vokst opp i et nå oppløst DDR, og kom til Irak for å hjelpe til med gjenoppbyggingen av det ødelagte Nasjonalmuseet i Bagdad. «Orienteringsløshet», tapet av historiske holdepunkter i kjølvannet av politisk oppløsning og ødeleggelse, har blitt framhevet som et av romanens underliggende tema. Den psykologiske skildringen av de to hovedpersonene, som under de ekstreme omstendighetene svinger mellom tillit, mistanke og svik, står også sentralt.

Fatahs forfatterskap er en kilde til innsikt i noen av vår tids mest omdiskuterte problemstillinger, og kaster lys over spørsmål og fenomener som opptar oppmerksomheten til svært mange europeere. Litteratur på Blå presenterer i samarbeid med Goethe-Institut for første gang Fatah og hans forfatterskap for et norsk publikum.  Fatah vil samtale med Runa Kvalsund, oversetter, redaktør og redaksjonsmedlem i Litteratur på Blå.

Samtalen vil tolkes mellom tysk og norsk av Jens-Morten Hanssen.

Arrangementet er et samarbeid mellom Litteratur på Blå og Goethe-Institut Oslo.

Uendelig kjedsomhet? David Foster Wallace-spesial

in

pale kingDavid Foster Wallaces forfatterskap er høyt verdsatt av mange norske forfattere og lesere. I vår kommer hans siste, uavsluttede roman, Den bleke kongen, ut i norsk oversettelse. Vi inviterer i den forbindelse til samtale om boka og forfatterskapet på Litteratur på Blå, med besøk av oversetter Preben Jordal og forfatter John Erik Riley. I et kjent foredrag stiller Wallace følgende spørsmål til en gruppe avgangsstudenter: «Vet dere hva dag inn og dag ut egentlig betyr?» Wallace var alltid fascinert av dagliglivets rutiner og smålige frustrasjoner, ikke minst spørsmålet om hvordan å forbli «a fucking human being» i det han kaller «the day-to-day trenches of adult existence», spesielt gitt det han anså som vår naturlige tilbøyelighet til en absolutt og isolerende selvsentrerthet.

I Den bleke kongen utforsker han denne problemstillingen med hittil ukjent grundighet, i en inngående skildring av tilværelsen til et knippe mennesker som jobber ved skattemyndighetenes kontor i Illinois, en jobb som etter alt å dømme er preget av «den mest sjelfortærende kjedsomhet».

«Lås en kar inne i et rom uten vinduer for å utføre ensformige og minimalt krevende oppgaver som er akkurat så vanskelige at han må tenke litt, men likevel ensformige og minimalt krevende, oppgaver som innbefatter tall som ikke henger sammen med noe han noensinne kommer til å få se eller kunne bry seg om, en stabel av gjøremål som aldri blir mindre, og spikre opp en klokke på veggen sånn at han kan se den, og la så bare mannen sitte der overlatt til sin egen bevissthet og forstand.» (En definisjon på helvete, fra Den bleke kongen)

Preben Jordal er stipendiat i litteraturvitenskap ved UiB og redaktør i Vinduet. Han har oversatt flere av David Foster Wallaces bøker til norsk: Glemsel (2007), Korte intervjuer med motbydelige menn (2012), og Den bleke kongen (2015).

John Erik Riley er forfatter, fotograf og forlegger. Hans intervju med David Foster Wallace ble utgitt i Amerikanske tilstander (2008).

Samtalen ledes av Tobias Nordbø.

 

Peter Waterhouse: Krig og verden

in

Waterhouse (1) Denne kvelden på Blå presenterer vi i samarbeid med Bokvennen Forlag den prisvinnande austerrikske forfattaren Peter Waterhouse. Waterhouse har studert germanistikk og anglistikk og fullført en doktoravhandling om Paul Celans dikting. Vi skal snakke om boka (Krig og verden) som kjem på norsk i mai, og som utan tvil må reknast som eit hovudverk i samtidslitteraturen. Gjennom eit barn sine auge brukar forfattaren den litterære forma til å (re-)konstruere verda, med uvissa, det usagte, det bortgøymde som drivkraft for å fortelje.

Peter Waterhouse har gitt ut eit tjuetals bøker, og skriv blant anna eksperimentell lyrikk. Han er dessutan aktiv som omsetjar frå engelsk og italiensk til tysk. På norsk finst verka Menz (Mennsk, Oktober 2004) og Blumen (Blomster, Gasspedal 2005), begge omsett av lyrikar og gjendiktar Arild Vange, som no også har omsett (Krig og verden) til norsk. Vange gjestar også Blå denne kvelden.

Arild Vange, som er fødd og oppvaksen i Bergen, er sjølv forfattar, og har gitt ut ein roman og fleire diktsamlingar. Han er sentral i litteraturmiljøet i Trondheim, og vil også samtale med Waterhouse under Æ Å Trondheim Litteraturfestival som finn stad 7.-10. mai.

Selv gatelyktene langs avkjøringsveien kan slås på med ordet skjønnhet. De blir ikke vakre av ordet, men litt lysere eller blusser opp; også blomstene rundt om står nå litt høyere og mer trafikkegnede eller trafikksikre. Med et slikt ord kan trafikken også saktnes og beroliges. Men i grunnen skjer ingenting. Noen såkorn legges i jorden. Å legge såkorn i jorden er naturlig. Gatelykten ruster på vindsiden, skjelver i vinden, fra bakken drikker den et slags rinnende vann, ved siden av en strikkevarefabrikk. Lykten blir brukt som et utplantet tre. Men kan beskytte gatelyktene. Idrettsplassen bak der er uten trær, men lyktopplyst. Varsomt, ennå uten støtte fra språket, berører naturen gatelykten og gatelykten naturen. (Hentet fra Blomster, Gasspedal 2005)

Foto: Margherita Krischanitz

Gjendiktning: Ariana Reines og Anne Carson

in

reinesog carson «Det er noe vanvittig forlokkende når det gjelder det uoversettelige, når det gjelder ord som stilner i overgangen.» (Anne Carson)

Den 10. mars får vi besøk av Tone Hødnebø og Anna Kleiva, som begge er aktuelle med gjendiktninger av sentrale nordamerikanske samtidspoeter. Hødnebøs gjendiktning av Anne Carsons debutsamling Glass, ironi og Gud fra 1992 kom ut i fjor høst, og i vår kommer Kleivas gjendiktning av Ariana Reines’ Coeur de Lion.

Kanadiske Anne Carson (f. 1950) er poet og professor i klassisk litteratur og trekkes ofte fram som en av de sterkeste nålevende engelskspråklige lyrikerne. Hennes forfatterskap beskrives gjerne som «uklassifiserbart», kjennetegnet av hybride former mellom essay, poesi og «verseromaner» som Autobiography of Red. Carson har selv oversatt oldtidsgreske forfattere som Sapfo og Evripides, og hennes inngående kjennskap til antikken skinner ofte igjennom i hennes egne utgivelser: hun «skaper nye myter ved å plante antikken om i samtidens jord.» (Carina E. Beddari) Med Glass, ironi og Gud er Anne Carson for første gang gjort tilgjengelig i norsk språkdrakt. Hvordan har Tone Hødnebø forholdt seg til og arbeidet med dette idiosynkratiske og av mange ansett som geniale forfatterskapet?

«Kva er det å vere ein person? Kva skjer med det poetiske du-et i ei tid som vår?» spør Anna Kleiva i sitt etterord til Ariana Reines’ Coeur de Lion. Poetisk tiltale og tiltale av du-et er et av de viktigste spørsmålene i diktsamlinga, som Reines selv har kalt den mest konseptuelle, men samtidig mest tilgjengelige av hennes utgivelser. Ariana Reines er en av de viktigste og mest aktive unge poetene i USA. I tillegg til sin virksomhet som poet og performancekunstner foreleser hun og holder skrivekurs ved amerikanske universiteter, skriver teaterstykker, oversetter – og har i følge Kleiva en «temmelig intelligent blogg.» Coeur de Lion er et utleverende kjærlighetsdikt som begynner med at jeg-et hacker seg inn på ekskjærestens emailkonto. Kleiva beskriver Reines’ poesi som ekspansiv og altomfattende, og peker på hennes risikovillighet og interesse for urene former. Reines’ forlag, Fence Books, har som mål å «gi ut poesi som er utfordrande, og gjerne i utakt med dominerande straumdrag i tida». Coeur de Lion har blitt beskrevet som «bevisst bloggaktig», og den norske gjendiktningen har fått sin egen facebookside.

Tone Elisabeth Hødnebø (f. 1962) debuterte med diktsamlingen Larm i 1989, og har siden utgitt fem diktsamlinger, i tillegg en poetikk, Skamfulle Pompeii (H-press forlag), og Skitne lille hjerte, en gjendiktning av Emily Dickinson. Hødnebø var medredaktør i Vagant i perioden 1990-1997.

Anna Kleiva (f. 1985) er oppvokst på Vinstra og bor i Oslo. Hun utgav diktsamlinga Ti liknande versjonar i 2011. Vårar seinare, den andre boka hennes, ble tildelt Natt&Dags Oslopris for Årets bok i 2014.

Samtalen ledes av Cathrine Strøm, bibliotekar, redaktør og forlegger i TransFe:r Forlag. Hun er også kjent som litteraturkritiker, oversetter og skribent.

Foto: Poetryfoundation.org og Einar Falur Ingólfsson

 

I dybden: Bertolt Brecht

in

256px-Bertolt-Brecht

Jeg, Bertolt Brecht, er fra de svarte skogene.

Min mor bar meg til byene, før

da jeg lå i hennes liv. Og svartskogens kulde

bærer jeg i meg til jeg en gang dør.

(Overs. Georg Johannesen i 100 dikt)

Bertolt Brecht ble født i Augsburg i 1898. Han studerte medisin og var kommunist. Helt til siste slutt støttet han DDR og skrev blant annet hylningsdikt til statslederne i Øst-Tyskland. Brecht skrev og virket i en politisk brytningstid i Tyskland, 1920– og 1930–tallet. Hans nevnte politiske tilhørighet gjorde at han havnet på Hitlers arrestasjonsliste etter kuppforsøket i Müncen i 1923.

Brechts litterære virksomhet var svært mangfoldig. Han skrev 30–40 skuespill, ni bind med dikt og syv bind med teaterteori i tillegg til romaner og noveller. Hans innvirkning på litteraturen, og særlig dramaet, er massiv. Særlig er fremmedgjøringseffekter i dramaet noe Brecht er kjent for. Han mente at publikum måtte rives ut av illusjonen i stykkene for at de skulle lære noe. Derfor var fremmedgjøringseffekter viktige både når han regisserte eller skrev. Han gjeninnførte også koret, som man kjenner fra antikke drama, inn i det moderne dramaet.

At Litteratur på Blå vil arrangere en kveld om dette omfattende forfatterskapet, sier seg selv. I tillegg er stykket «Mor Courage» satt opp på Det Norske Teater i vår, en påminnelse om at problemstillingene i Brechts drama aldri går av moten.

Finn Iunker er dramatiker og gjendikter. Han er en av de mest hyppig spilte dramatikerne i Norge og har skrevet stykker som «The Answering Machine»( 1994), «Ifigeneia» og «Dealing with Helen». Han har nylig levert en doktoravhandling om Bertolt Brecht.

Johann Grip er oversetter, forfatter og gjendikter. Han har gitt ut flere diktsamlinger og romaner, blant annet diktsamlingen Enkle dikt fra 2007. Diktet «Hentet» fra denne diktsamlingen ble kåret til lytternes favoritt i NRK radio. Han har også oversatt Brechts dikt til norsk og var redaktør for utgivelsen Brecht på norsk som kom i 1999.

Tora Optun leder samtalen.