Poesi som lyd: Nødtvedt og Nilsson

in

erlend og ukon OBS: DETTE ARRANGEMENTET FINNER STED PÅ INGENSTEDS, TVERS OVERFOR BLÅ!

Hva skjer idet poesien flytter seg fra boksidene og opp på scenen? Idet trykt tekst blir lydbølger i rommet? Er opplesningen blitt en egen kunstform, på lik linje med boka? Og hvordan skrive med lyd som materiale?

Litteratur på Blå inviterer til en kveld med bergenspoet Erlend O. Nødtvedt og den svenske poeten Ulf Karl Olov Nilsson (alias UKON). Begge er samtidspoeter som særlig utnytter det musikalske og lydlige aspektet ved poesien i sine arbeider, både tekstlig og gjennom performative opplesninger. Sammen kommer de for å snakke om poesiens muntlighet, om forholdet mellom det skrevne og det oppleste diktet, og om rytme og lyd som styrende prinsipper under selve skriveprosessen. Og, selvfølgelig kommer de også for å opptre.

Ulf Karl Olov Nilsson er poet, prisbelønnet oppleser og praktiserende psykoterapeut. Siden debuten Kung-kung i 1994 har han utgitt en rekke diktsamlinger, og han ble på 00-tallet kjent som en av de nye «språkmaterialistiske» poetene i Sverige. Han er senest aktuell med sin første roman Jag befinner mig i ett överflöd av kärlek (Norstedts, 2014). Hør UKON lese på Littfest 2011 her.

Erlend O. Nødtvedt har markert seg som en av Norges fremste unge poeter, og er særlig kjent for sin blanding av nye og gamle språkformer. Diktbøkene hans har mottatt flere priser. Trollsuiten er hans siste diktsamling (Aschehoug, 2014). Nødtvedt har tidligere samarbeidet med ulike musikere i forbindelse med sine opplesninger. Se forlaget Gasspedals film «Norangsdalen», der Nødtvedt leser egen tekst, her.

Samtalen ledes av Ane Nydal, som er skribent, litteraturkritiker i Morgenbladet og tidligere radiovert i NRK.

 

Feministiske striper

in

matriarkatet Hva er det med tegneserieformatet som gjør det så godt egnet til samfunnsdebatt? Hvorfor velger feministene tegneserien som sin kunstform? For å snakke om dette får vi besøk av svenskene Ellen Ekman, Malin Biller og Karolina Bång. De er alle svenske tegneserieskapere med god politisk brodd.

I et intervju med svensk TV sammenligner Ekman stripen sin med en debattartikkel der hun tar tak i det som rører seg i kulturen - særlig hipsterne får gjennomgå i sin søken etter det unike. Bång vrir om på selvhjelp og populærpsykologi med serien Alternativet, mens Biller skriver og tegner det hun kaller «selvbiografisk fantasy», «virkelighet krydret med litt ljug».

Karolina Bång (født 1983) er bosatt i Malmø. Hun er aktivist, kunstner, serietegner, musiker og har en blogg i tillegg til å være med i seriekollektivet Dotterbolaget. Debuten Handboken utkom i 2009, det queererotiske seriealbumet Cowgirls i 2011 og høsten 2013, Alternativet.

Malin Biller (født 1979) er bosatt i Gøteborg. Hun jobber fulltid som serietegner og illustratør, har en blogg og er kjent for stripeserien Biller. Blant utgivelsene er Om någon vrålar i skogen (2010) og Allt du behöver (2012).

Ellen Ekman (født 1986) er illustratør og serietegner, utdannet på Serieskolen i Malmø. Mest kjent er hun for Lille Berlin som går i det svenske Metro hver dag i tillegg til Lunch-bladet til Børge Lund. Ekman er også med i Dotterbolaget. Bøkene på Kolik forlag har allerede solgt i flere opplag.

Kveldens ordstyrer er Erle Marie Sørheim, journalist og ansvarlig redaktør i det nettbaserte tegneserietidsskriftet Empirix.

unnamed

Bak gardinene i Groruddalen

in

Ferdig groruddalen «Groruddalen er langt mer enn en drabantby, den er et prisme for samfunnsutviklingen i Norge; forskjellen mellom øst og vest, klassemobilitet og ikke minst ny norsk innvandrerkultur.»

(Fra Øyvind Holens Groruddalen – en reiseskildring)

Vinterens store boksnakkis har vært Maria Navarro Skarangers Alle utlendinger har lukka gardiner, en oppvekstroman fra Romsås skrevet på klingende kebabnorsk. Flere av anmeldelsene har trukket fram det fascinerende og eksotiske ved å få innblikk i drabantbymiljøet: «Romsås verker ikkje fullt så ugjennomtrengeleg etter dette,» skriver for eksempel Marta Norheim, med referanse til Dag Solstads Romsås-roman Forsøk på å beskrive det ugjennomtrengelige (1984).

Dette er ikke uvanlig å høre om skildringer fra Groruddalen, eller norske drabantbyer i bredere forstand. Men hvor ugjennomtrengelig er egentlig Romsås? Hvorfor virker Groruddalen så fremmed for så mange? Er det fortellingene som mangler, eller interessen?

Groruddalen har flere innbyggere enn Stavanger, men framstilles ofte svært ensidig og negativt i offentligheten. I Norge har vi egne TV-programmer om «Der ingen skulle tru at nokon kunne bu», samtidig som bokanmeldere kan la seg overraske over «hvor langt det faktisk er, både i konkret og overført betydning, fra Romsås til Oslo sentrum.»

Denne kvelden vil vi diskutere skildringer av og fra Groruddalen i norsk samtidslitteratur, og hvilke konsekvenser det medieskapte bildet av drabantbyene i øst har for fortellingene som kommer derfra og menneskene som bor der.

Vi får besøk av journalist, forfatter og tegneserieskaper Øyvind Holen, som i en årrekke har engasjert seg i debatter om drabantbyene og deres image i offentligheten. Han har bl.a. skrevet boken Groruddalen: En reiseskildring (2005), og står bak tegneseriene Drabant I og II (2012 og 2014). Øyvind er fra Lindeberg i Oslo.

Linn Strømsborg debuterte med boksingelen Øya på Flamme Forlag i 2009, og har siden gitt ut bøkene Roskilde (2009) og Furuset (2013). Også da sistnevnte kom ut, ble det påpekt at «fortellinger om å flytte tilbake fra sentrum til drabantbyer var uvanlige». Linn vokste opp på Furuset i Oslo.

Maria Navarro Skaranger kommer også. Den unge debutanten har gjort braksuksess med den ferske romanen Alle utlendinger har lukka gardiner (2015), som særlig er blitt rost for sin språklige originalitet. Maria er fra Romsås i Oslo.

Samtalen ledes av Litteratur på Blås Marte Finess Tretvoll. Hun kommer fra Furuset.

 

 

 

Essayet

in

norheim Georg Johannesen skrev et sted at «[e]ssayet er den viktigste litteraturformen i vårt samfunn. Det er den jeg tror mest på. Essayet er den sakprosaformen som tør å innrømme at den er kunstig. Den er altså kunstprosa.» Hvordan står det til med essayet i Norge idag? Er essayet en sjanger som først og fremst blomstrer i tidsskriftfloraen, eller har den også sin berettigelse i samlinger utgitt mellom to permer? Essayet kjennetegnes gjerne av å være subjektivt, reflekterende, «åpent» og prosessuelt. Hva er det som gjør den «informale» eller personlige essayformen så godt egnet til refleksjoner omkring litteratur, kunst og det menneskelige?

Vi har invitert to unge forfattere som er aktuelle med essaysamlinger denne våren, til en samtale om essayet som litterær sjanger og form med utgangspunkt i deres egne utgivelser. Begge er de meningssterke skribenter med en stor essayproduksjon i tidsskrifter bak seg.

Mazdak Shafieian er poet og debuterte i 2006 med diktsamlinga Dyregravsmørke. Han er redaktør for skriftserien Au petit garage og har vært redaksjonsmedlem i tidsskriftet Vinduet. I 2012 utga han antologien Teologi sammen med Jørn H. Sværen. Det urgamle materialet utkommer i februar/mars og er hans første essaysamling.

Sigurd Tenningen er forfatter, kritiker, redaksjonsmedlem i tidsskriftet Vagant og medredaktør i skriftserien Au petit garage. Siden 2011 har han skrevet sakprosakritikk i Morgenbladet. Vegetasjonens triumf er total er hans første essaysamling og kommer i mai.

Samtalen ledes av Silje Bekeng, journalist og redaksjonssekretær i Bokmagasinet i Klassekampen.

«Begge disse forfatterne kombinerer skarp litterær tenkning med stilistisk letthet (...) Tenningen skriver med en overveldende intellektuell trygghet, og Shafieian leser samtidslitteratur så vel som kanoniske verker med en særegen følsomhet. Å lese essayene deres samlet i bokform blir ganske sikkert en stor glede.» Bernhard Ellefsen, (i intervju med nrk.no)

Fotografiet er hentet fra Pål Norheims billedserie på Vagants nettsider.

Tankegods: Simone de Beauvoir

in

simonbilde  

Litteratur på Blå åpner vårens program med et arrangement i serien Tankegods, som tar for seg sentrale tenkere i det 20. århundre.

Den 27. januar inviterer vi til samtale om Simone de Beauvoir (1908-1986). De Beauvoir er framfor alt kjent for sin filosofiske undersøkelse av kvinners underordnede stilling fra 1949, Det Annet Kjønn. Dette monumentale verket oppnådde raskt stor innflytelse og er blitt kalt «feminismens bibel». Det annet kjønn utgjør imidlertid bare en del av de Beauvoirs omfattende forfatterskap, som inkluderer både en rekke filosofiske, skjønnlitterære og selvbiografiske verker. De Beauvoir var en sentral skikkelse i den eksistensialistiske kretsen i Frankrike før og etter krigen.

Vi ønsker å sette fokus på de Beauvoirs tankegods og innflytelse som eksistensialist, feminist og skjønnlitterær forfatter. Professor i filosofi ved Universitetet i Oslo, Tove Pettersen, har arbeidet med de Beauvoirs filosofi i en årrekke. Hun vil samtale med Annlaug Bjørsnøs, professor i fransk litteratur ved NTNU, som har spesialisert seg på Simone de Beauvoirs skjønnlitterære forfatterskap. Bjørsnøs og Pettersen er redaktører for antologien Simone de Beauvoir – A Humanist Thinker, som kommer ut i februar.

Litteratur på Blås Hedda Lingaas Fossum leder samtalen.

I dybden: Michel Houellebecq

in

houellebecq Michel Houellebecqs ansikt prydet forsiden til den franske satireavisen Charlie Hebdo samme dag som det grusomme angrepet mot redaksjonen 7. januar i år. Houllebecqcs nyeste roman Soumission, som ble lansert i Frankrike den samme uka, skildrer et fremtids-Frankrike styrt etter islamsk sharia-lovgivning. Overdreven fremtidsfarse eller fremsynt skrekkscenario? Debatten raste i forfatterens hjemland allerede før utgivelsen.

Houellebecq har lenge vært en kontroversiell forfatter, med romaner som De grunnleggende bestanddeler (1998), Plattform (2001), Muligheten av en øy (2005) og Kartet og terrenget (2011). Han er blitt kalt både kyniker, nihilist og reaksjonær, og er blitt anklaget for kvinneforakt, rasisme og islamofobi. For å nevne noe. Sikkert er det at Houellebecq gang på gang utfordrer konsensus og vestlige moralforestillinger med sine utgivelser, som flere ganger har skapt langvarige debatter i Frankrike.

Vi er glade for å kunne invitere noen av Norges fremste kjennere av Houellebecqs forfatterskap til Blå denne kvelden, nemlig den franske forfatterens norske oversetter Thomas Lundbo og professor i litteraturvitenskap ved Universitetet i Bergen, Per Buvik. Michel Houellebecq og hans nyeste roman, som kommer i norsk utgivelse på Cappelen Damm høsten 2015, skal diskuteres. Vi tillater oss også et lite dykk ned i det øvrige forfatterskapet. Hva slags forfatter er Houellebecq? Hva er hans litterære prosjekt?

Samtalen ledes av Litteratur på Blås Kristin Buvik Sivertsen.

Foto: Cappelen Damm

Tid for tidsskrift

in

alberte og preben OBS: DETTE ARRANGEMENTET VIL FOREGÅ PÅ INGENSTEDS, TVERS OVERFOR BLÅ, KL 19:00

«Heldigvis har vi tidsskriftene», sukker vi tungt når nyhetene om kommersialiseringen av bokbransjen og de store avisenes kutt i kunst- og litteraturdekningen når oss. Etter at VG i høst valgte å kutte sine litteraturanmeldelser til et minimum, har diskusjonen om litteraturens plass i offentligheten tiltatt. I en slik virkelighet blir også litteraturtidsskriftenes posisjon, både som allmenne kulturbærere og som arena for utforskning, eksperimentering, refleksjon og dybde, ekstra synlig.

På Blå denne kvelden møtes to ferske tidsskriftredaktører til samtale om litteraturen, offentligheten og kritikken. Preben Jordal og Alberte Bremberg er nye redaktører for henholdsvis Vinduet og Bokvennen. De vil samtale med Olaf Haagensen, doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Agder og redaksjonsmedlem i Vagant. Hvilke ambisjoner har Jordal og Bremberg på vegne av sine tidsskrifter? Hvilke tanker gjør de seg om litteraturtidsskriftenes rolle og betydning i offentligheten? Hva slags arena skal litteraturtidsskriftene være når litteraturens plass i offentligheten ellers er under press?

Preben Jordal har lang fartstid som kritiker og oversetter. Han er tidligere redaksjonsmedlem i Vagant (2001–2008) og har blant annet sittet i Vinduets redaksjon det siste året.

Alberte Bremberg er forfatter, journalist og oversetter med bakgrunn fra forskjellige medier, forlag og nordisk/internasjonalt litterært samarbeid. Hun er blant annet utdannet i journalistikk, film- og medievitenskap, nordisk språk og idéhistorie og har tatt det nordiske forfatterstudiet ved Biskops Arnö.

 

Litteratur på blå sin juleavslutning

in

Juletræslys Det begynner å bli kaldt, julen er rett rundt hjørnet og vi avslutter sesongen med opplesninger fra noen av høstens beste utgivelser, en oppringning fra det store Europa, og didaktisk dukketeater!

Tina Åmodt, f.1985, debuterte i 2010 med annleggsprosa, har siden utgitt diktsamlingen syntese med Ida Säll. Denne høsten har hun vært aktuell med romanen det blir aldri lyst her som har fått strålende krititikk.

Ingvild Schade f.1987, debuterte i høst med romanen Drammens rekordbok, som jevnt over har høstet gode anmeldelser, tidligere hun har studert ved Westerdahls og skrivekunstakademiet.

Rune Christiansen f. 1963, har vært en sentral poet og romanforfatter siden debuten i 1986.  Han er leder for forfatterstudiet i Bø og har i høst vært aktuell med romanen ensomheten i Lydia Ernmans liv som han ble tildelt Brageprisen for. Boken er også nominert til p2 lytterenes romanpris.

Lars Petter Sveen f. Lars Petter Sveen er fødd i 1981. Han er tidlegare elev på Skrivekunstakademiet i Hordaland. Han har fått Tarjei Vesaas' debutantstipend, Aschehougs debutantstipend og Sunnmørsprisen for debutboka «Køyre frå Fræna» (2008).  Hans tredje bok guds barn, er nominert til Ungdommens kritikerpris, og p2 lytterens romanopris, samt solgt til Danmark.

Kristian Wikborg Wiese f.1986, debuterte med romanen avtrykk på Vigmostad og Bjørke i høst. Han er redaktør for La Granada, lyrikkanmelder i Dagsavisen og redaksjonsmedlem i Litteratur på Blå.

Sara Li Stensrud, f.1979 er forfatter og dramatiker. Hun debuterte i 2008  med barneboken Mo i mørket, Stensrud har også skrevet diktsamlingen Gape som kom ut på Oktober forlag i 2009. Våren 2012 debuterte Stensrud som dramatiker med teaterstykket Lykkelig til mine dagers ende – Et orgastisk lærestykke fra den markedslibidinøse skogen.I 2014 kom DEN HALVSTORE EVENTYRBOKA, en eventyrbok for voksne.

Marco Demian Vitanza F.1983 er forfatter og scenekunstner. Han debuterte høsten 2011 med romanen "urak", som han fikk stor oppmerksomhet for. Året etter ga han ut skuespillet "Londonium", som er blitt oversatt til dansk, fransk og kinesisk.  Høsten 2014 ga han ut romanen SUB ROSA.

Knudsen og Knausgård samtaler om Manuell

in

knudsenCathrine Knudsen gir i høst ut sin fjerde roman, Manuell. I den anledning inviterer Litteratur på Blå, i samarbeid med Pelikan forlag, til samtale mellom forfatter og redaktør Karl Ove Knausgård. Cathrine Knudsen har tidligere gitt ut romanene Mulighetene (2005), De langtidsboende (2008) og Jeg kunne vært et menneske (2011). Flere av bøkene har mottatt svært gode kritikker, og store forventninger er knyttet til hennes siste utgivelse. Manuell er Knudsens fjerde roman og den første som gis ut på Pelikan. Knudsen og Knausgård vil samtale om boka og Knudsens forfatterskap. Hun vil også lese fra sin nye roman.

Velkommen til boklansering!

Om Manuell: De eneste gangene Cara Alona møtte sin farfar i oppveksten, var da familien hennes kjørte gjennom Kjellstadbommen på vei til byen, og farfaren satt i boksen og uten ett ord tok imot myntene hans sønn rakte ham. Nå er Cara voksen, har selv barn, og med forholdet til sin farfar og familien som utgangspunkt, skriver hun om sitt liv, ikke slik det er i seg selv, men sett gjennom relasjonene til andre.

I en prosa ekstremt lydhør for det som skjer mellom mennesker, nærmer Cathrine Knudsen seg i denne romanen de store spørsmålene. Hva er tilhørighet? Hva er identitet? Hva er omsorg? Manuell utgjør en slags følelsenes arkeologi, og søker seg konsekvent mot grensene i det menneskelige; mellom det mannlige og kvinnelige, det syke og det friske, barnet og den voksne, avhengighet og frihet.

I krig og kjærlighet - antikken på norsk

in

antikkenDenne tirsdagen vier vi Litteratur på Blå til antikken. Den greske og romerske antikken er et litterært startpunkt for hele det europeiske kulturområdet, og har blitt lest og tolket om og om igjen helt fram til våre dager. I Norge har det imidlertid vært sparsomt med oversettelser av verk fra denne epoken. I et forsøk på å tette noen hull i kulturarven starter Gyldendal, i samarbeid med NTNU, i år en serie med nye oversettelser av antikk litteratur – fra Homer til Augustin. I løpet av de neste 20 årene skal det utgis kanskje så mange som 80 nye oversettelser. Først ut er den greske dikteren Hesiod, gjendiktet av Aslak Rostad. Prosjektleder for serien er Thea Selliaas Thorsen, som er førsteamanuensis i latin ved NTNU. Rostad og Selliaas Thorsen samtaler med Jon Haarberg, professor i allmenn litteraturvitenskap ved Universitetet i Oslo. OBS: Arrangementet begynner 19.30.

Thea Selliaas Thorsen er fagansvarlig for Kanon-serien til Gyldendal. Hun er førsteamanuensis i latin ved NTNU, og har selv gjendiktet den romerske dikteren Ovid. Hun har gitt ut romanen Pia Fraus (2004) og essaysamlingen Kom ikke uten begjær (2011). I 2013 redigerte og bidro hun til The Cambridge Companion to Latin Love Elegy.

Aslak Rostad er oversetter. Han har gjendiktet tre verk av den greske dikteren Hesiod: Theogonien, Arbeid og dager, og Skjoldet. De utgis nå samlet som første bok i Gyldendals Kanon-serie.

Jon Haarberg er professor i allmenn litteraturvitenskap ved Universitetet i Oslo, hvor han underviser i antikkens litteratur. Han har utgitt flere bøker, blant annet Dikt fra antikken til vår tid. Vestens lyrikk gjennom 2700 år (2002 – sammen med Hans H. Skei). Og han er en av forfatterne av Verdenslitteratur. Den vestlige tradisjonen (2007).

Om Theogonien. Arbeid og dager. Skjoldet (Gydendal 2014):  «Hesiod regnes som en av de første innen europeisk litteratur. Aslak Rostads gjendiktning gjør hans tekster tilgjengelige for nye lesere. [...] Rostad holder seg til originaltekstenes versemål. I tillegg til å oversette språket og tilrettelegge for samtidens lesere, har han altså måttet forholde seg til rytme og antall ord. Allikevel skaper han flyt og får frem også tekstens humor, som når musene introduserer seg selv i Theogonien: 'Skamløse hyrder som blir i det fri og gir forrang til magen/ vi kan fortelle utallige løgner som framstår som sanne/ men vi kan også fortelle hva sannheten er, om vi ønsker.'» Bjørn Gabrielsen, Dagens Næringsliv

«Her er ei velskriven innleiing som ikkje føreset forkunnskapar, korte forklarande notar undervegs og til sist eit namneregister som òg gjev oss den rette uttalen av namna. Det filologiske grunnarbeidet er upåklageleg. (...) Rostad har fin flyt i versa, han har god kontakt med originalteksten, og han uttrykkjer seg klårt og forståeleg.» Gjert Vestrheim, Dag og Tid