Norge og tanken om Europa

Norge med Europa – Norge i Europa – Norge utenfor Europa – Norge og Europa? Norge er en del av Europa. Men Europa er så mangt: et kontinent, en samling nasjoner, en plass, flere plasser, en idé, flere ideer. Hvor finner vi Norge blant alle disse plasser og ideer? Og hvor finnes ideene i Norge?

Våre offentlige samtaler, kollektive tanker og konsepter – fra innsenderen i avisen og den skjønnlitterære eskapaden til statsministerens tall og de intellektuelles ord – er formgivende for både vårt selvbilde og verdensanskuelse. Så vel Norge som Europa har gjennomgått store materielle og praktiske forandringer i vår tid – med dette som bakgrunn: hvordan tenker vi egentlig i Norge og Europa i dag?

Litteratur på Blå har invitert Cathrine Holst – postdoktor ved ARENA Senter for europaforskning, Universitetet i Oslo, og Simen Ekern – journalist og kommentarskribent i Dagbladet bosatt i Brussel – til en samtale om Norge og tanken om Europa. Hvilke forandringer kan vi se i den norske måten å tenke om Europa? Hva har våre tanker om Europa å si for det norske selvbildet? Litteratur på Blås Niclas Önnesjö leder samtalen.

Forfatter Thure Erik Lund avslutter kvelden med en opplesning av en nyskrevet tekst med tema ”Norge og tanken om Europa”.

Tirsdag 1. november klokka 19:00 på Blå. CC: 30,-

Faenskap og løsrivelse - samtale med Stig Sæterbakken

Stig Sæterbakken har gjennom en årrekke etablert seg som en slags jævelskapens talsmann, og gjennom hans siste tre romaner – Usynlige hender, Ikke forlat meg og Gjennom natten – ser vi mennesker brette ut de mørkeste sider ved seg selv, gjennom ekstreme situasjoner. Sæterbakken kaller dette løsrivelse, og ikke med negativt fortegn. Fra en stummende mørk gang, videre gjennom en blendende hvit perm presenterer Sæterbakkens nye bok seg, Gjennom natten. Teksten står ikke tilbake for presentasjonen. I kjølevannet av et utroskap kommer sorgen etter sønnens brutale og tilsynelatende uforklarlige selvmord. Det legger familiefar og godt etablerte tannlege Karl Christian Andreas Meyer i grus. Romanen følger hans kamp ned i sorgmørket.

Det er duket for selvforakt i tekst og muligheten for løsrivelse i uutholdelig smerte. Stig Sæterbakken intervjues av anmelder og forfatter Endre Ruset.

Arrangementet støttes av Forfattersentrum.

Tirsdag 8. november klokka 19:00 på Blå. CC: 30,-

Oversatte stemmer

I bokserien Stemmenes kontinent ble norske lesere presentert for en rekke gjendiktninger, hvor flere av poetene for første gang var å finne på norsk. Poetene var først og fremst kvinner fra det 20. århundre, med forskjellig kulturell bakgrunn. Serien fikk ikke bare introdusert en rekke nye stemmer, men var i seg selv bemerkelsesverdige gjendiktninger, gjort av oversettere som Inger Elisabeth Hansen, Tove Bakke og Liv Lundberg.

I høst kommer Stemmer i andre hus, en antologi gjendiktet og redigert av Hanne Bramness. Hun var også redaktør for og oversetter i Stemmenes kontinent. I Stemmer i andre hus finnes nye oversettelser av blant annet Mina Loy, Mririda N’ait Attik, Jane Cooper, Kamala Das, Frances Presley og Teji Grover.

Hanne Bramness kommer for å snakke om redaktøransvaret for bokserien og antologien. Vi vil nærme oss utgangspunktet for prosjektene, gjendiktningsarbeidene, og dessuten få en fyldigere innføring i noen av dikterne. Oversetter Tove Bakke vil også delta i samtalen, og lese fra sine oversettelser. Cathrine Strøm leder samtalen.

Tirsdag 15. november klokka 19:00 på Blå. CC: 30,-

Forfattermøte - Thorvald Steen og Mette Karlsvik

Både Thorvald Steen og Mette Karlsvik er aktuelle med omfattende romanprosjekter om historiske personer denne høsten. Tekstene retter seg ut over Norges grenser, basert på et stort researcharbeid. Felles for de to er også et finstemt språk, og en egen evne til å formidle mye med enkle midler. Vi har invitert Steen og Karlsvik til en samtale om å skrive den store researchromanen, og om forholdet mellom litteratur og virkelighet. Mette Karlsvik (f. 1978) er en av de mest spennende og originale unge forfatterne i Norge i dag, med en særpreget poetisk sans og assosiasjonsrikdom. I høst gir hun ut romanen Bli Björk, en biografisk roman som strekker seg fra historien om Björks familie fram til Björks ungdomstid og hennes internasjonale gjennombrudd. Vi er veldig spente på romanen, som ifølge forlaget er skrevet med et elektrisk, musikalsk og humoristisk språk. Vi får oppleve naturen, kulturen og samfunnet på Island på andre halvdel av 1900-talet.

Thorvald Steen (f.1954) er denne høsten aktuell med en nyutgivelse av sine fem historiske romaner: Don Carlos, Giovanni, Konstantinopel, Den lille hesten og Kamelskyer. To av dem ble særlig aktuelle etter 22. juli, da de ga nyanserte og helhetlige bilder av korsfarerne som Anders Behring Breivik skal ha nevnt som sine forbilder. Thorvald Steen kombinerer grundig research, god kunnskap og klokskap med et språk hvor sagastil tangerer poetisk presisjon.

Ordstyrer: Ingrid Kvamme Fredriksen fra Litteratur på Blå.

... i økonomisk, minimalistisk stil streker Karlsvik opp byggverk, natur- og byomgivelser. Jeg tror hun ville være god på origami, på å vite akkurat hvor papiret skal håndteres sånn at det skapes helt nye, tredimensjonale figurer ut av en enkel firkant.

- Silje Bekeng, Klassekampen

Thorvald Steens nye roman Løvehjerte er fascinerende lesning. Fordi Steen klarer å menneskeliggjøre et historisk ikon og lage en fortelling med driv, kledd i et nøkternt, likevel sublimt språk ... Steen er en elegant stilist og henfaller sjelden til de store ord, og det gir den historiske beretningen hans legitimitet og troverdighet.

- Turid Larsen, Dagsavisen

Tirsdag 22. november klokka 19:00 på Blå. CC: 30,-

Tankegods - Roland Barthes

Vi kan se markante spor etter Roland Barthes’ tankegods. I dag står han tilbake som en av Frankrikes mest berømte og mangfoldige stemmer innenfor både filosofi og litteraturteori. Barthes har befestet sitt skarpe blikk på så ulike områder som strukturalisme, poststrukturalisme, fotografi, reklameplakater, Marquis de Sade, Balzac, James Bond, kjærlighet, sorg og død. Denne kvelden vil Litteratur på Blå tråkke opp løypa etter Roland Barthes, og undersøke sporene han har lagt igjen etter et livslangt virke som litteraturforsker. Knut Stene-Johansen er professor i litteratur og har oversatt flere av Barthes' bøker til norsk, blant annet Sorgens dagbok. Stene-Johansen vil samtale med Karin Gundersen, professor i fransk litteratur. Gundersen er aktuell med en revidert utgave av innføringsboka Roland Barthes. Skuespiller Ole Christoffer Ertvaag vil lese fra Sorgens dagbok. Ordstyrer er Erik Engblad fra Litteratur på Blå.

Vi ønsker med denne kvelden å etablere en serie arrangementer hvor sentrale tenkere i det 20. århundre presenteres. Målet er å gi en generell innføring, samtidig som tankegodset undergår en mer utførlig utforskning. Slik kan også kjent stoff anta nye og overraskende dimensjoner.

Tirsdag 29. november klokka 19:00 på Blå. CC: 30,-

Å starte forlag

I Norge og resten av verden virker det som om de små forlagene blir større, i betydningen mer synlige. Bokens form og plass, og forlagvirksomhetens situasjon i dag har gitt opphav til et økt rom for mikroforlagene, og de siste årene har vi sett et mylder av mindre prosjekter dukke opp på den norske forlagsscenen; alternative kanaler for litteratur med omfangsrike artistiske aspirasjoner, eksperimenterende former og nyskapende innhold. Mange av de senere års mest interessante og eksperimenterende bøker er ikke utkommet på store, etablerte forlag, men på små idealistiske undergrunnsforlagene. Det stille forlaget,TransFe:r forlag og Feil forlag er tre små, men viktige aktører på forlagsscenen, og de kommer til Blå for å snakke om eksperimentelle ambisjoner og bokformater, forskjeller mellom store og små forlag – motivasjon, utfordringer og idealisme: om hvordan det er å starte og drive et mikroforlag.

TransFe:r forlag er et forlag der oversettelsen utgjør omdreiningspunktet, Det stille forlaget gir ut eksperimenter, sideprosjekter, soloutgivelser, bandgjenforeninger, pseudonymer, korte ting som aldri ble lange ting og havarert stormannsgalskap, mens Feil forlag fokuserer på kunstutgivelser, uten å ville kalle seg et bokforlag i det hele tatt.

Tirsdag 4. oktober klokka 19:00 på Blå. CC: 30,-

Hva er det med Østerrike?

Østerrikeren er en genial luring, det mest geniale teatralske menneske overhodet? Østerrikeren er populær over hele verden, i hvert fall inntil nå har han vært det, og hele verden har så å si slukt ham rå, nettopp fordi han er det mest interessante europeiske menneske, men samtidig er han også det farligste. - Thomas Bernhard

Østerrike er en usedvanlig sterk kulturnasjon som blant mye annet har fostret noen av Europas viktigste og mest interessante forfattere, spesielt i moderne tid. Men samtidig er mange av disse forfatterne kjent for en sylskarp samfunnskritikk av en type vi sjelden ser andre steder. Hvorfor oppleves den i utgangspunktet lokale politiske litteraturen som så interessant og fascinerende, verden over? Vi inviterer til en kveld med fokus på tre av østerrikes store forfattere: Ingeborg Bachmann, Thomas Berhard og Elfride Jelinek.

Elisabeth Beanca Halvorsen, oversetter og Jelinek-ekspert, ga i 2010 ut Piker, Wien og klagesang - om Elfriede Jelineks forfatterskap, en original og sjangerbrytende bok om nobelprisvinneren Elfriede Jelinek.

Sverre Dahl er en av Norges fremste formidlere av tyskspråklig litteratur. Til sammen har han oversatt over hundre verk fra tysk til norsk, deriblant en rekke sentrale østerrikske forfattere, blant annet Thomas Bernhard og Ingeborg Bachmann. I 2008 ga han ut Wien og Weimar: østerrikske modernister og tyske klassikere og romantikere.

Sigrun Slapgard er forfatter og arbeider i NRKs utenriksredaksjon. Hun vil lese fra sin debutroman Paradishagen, som slippes samme dag. Romanen handler om regissøren Julie Dalgård, som oppsøker Melk kloster i Østerrike for å lage en dokumentarfilm. En avdød familievenn, bibliotekaren Kurt Leonard, har avslørt deler av en historie hun vil finne ut av, knyttet til krigen.

Ordstyrer er Litteratur på Blås Ingrid Kvamme Fredriksen.

Arrangementet støttes av den Østerrikske ambassade.

Tirsdag 11. oktober klokka 19:00 på Blå. CC: 30,-

Lyden av diktet: Christophe Tarkos' Kasser (NB på Sound of Mu!)

Ei utviding utvider seg, kor mykje vil utvidinga utvide seg, ho held fram med å utvide seg, det er ei utviding, kor lenge vil utvidinga  halde fram med å utvide seg, utvidinga  held fram, ho stansar ikkje lenger, det er umogleg å stanse henne.

- Christophe Tarkos’ Kasser

I Christophe Tarkos’ Kasser vris og vendes det på språket; ordene fylles og tømmes med mening i samme vending, i en underlig, underholdende og repetitativ lek. Leken kommer desto tydeligere fram i opplesningen, en disiplin som også var en viktig del av Tarkos’ virke.

Diktsamlingen Kasser, oversatt til norsk i år av Gunnhild Øyehaug og Cathrine Strøm, stod fram som et godt utgangspunkt da Litteratur på Blå fikk et ønske om å koble poesien med musikken, og lage helt ny musikkpoesi. Vi ønsket å undersøke hvordan Tarkos’ språklig lekende dikt kunne få nye dimensjoner i møte med musikere. Svært heldig var det at BLY også falt for ideen; de tok imot Tarkos’ dikt på norsk og fransk, med instruksen om å gjøre det til sitt. BLY jobber til vanlig med fritt improvisert, lydbasert vokalmusikk. Denne kvelden blir det urpremiere på BLYs lyd av Tarkos' dikt! Etter minikonserten får vi høre hva musikerne selv har tenkt om arbeidet, og om møtet mellom deres musikk og Tarkos’ poesi.

Oversetterne Cathrine Strøm og Gunnhild Øyehaug har sammen jobbet med Kasser, og de kommer til Blå for å snakke om Tarkos’ poetiske univers, og deres arbeid med å oversette teksten fra fransk til nynorsk.

Gunnhild Øyehaug er oversetter, forfatter og lærer ved Skrivekunstakademiet i Hordaland. Cathrine Strøm er oversetter og anmelder. BLY består denne kvelden av Ingrid Romarheim Haugen og Helen Louise Solberg.

OBS: Arrangementet finner sted på Sound of Mu.

Tirsdag 18. oktober klokka 19:00. CC: gratis!

Om å skrive bort skjønnheten - med Mara Lee

Svenske Mara Lee har markert seg som sofistikert essayist og som en av Nordens fremste litterære talenter. Etter de eksperimentelle prosalyriske samlingene Kom og Hennes vård, overrasket Lee med romandebuten Ladies; en forførerisk-forræderisk page-turner om Stockholms overfladiske kunstmiljø, som forvirret og begeistret kritikere og lesere internasjonalt.

Lees forfatterskap kretser rundt ambivalente tema som skjønnhet, kunst og vold, og også Salome, Lees siste roman, er et rasende oppgjør med våre forestillinger omkring kjønn og kropp. Romanen er en moderne iscenesettelse av Salome-myten og en ladet skildring av ungt tenåringsliv på åttitallet, fortalt i en rå, stringent og euforisk språkføring.

Litteratur på Blå inviterer til dybdesamtale med Mara Lee om hennes forfatterskap; om det å skrive bort skjønnheten, om språkets nærvær og ufordøyelige motstand. Samtalepartner er Astrid Hygen Meyer, litteraturviter og kulturjournalist i Klassekampen.

Tirsdag 25. oktober klokka 19:00 på Blå. CC: 30,-

Åpningsarrangement: Kate Bush

Det jeg opplevde, var hvordan stemmelyden fikk fibrene i setestoffet til å vibrere under meg, og hvordan fraseringene brakte det kjølige metallet i stolper, gulv og vinduer inntil huden min. Jeg hadde en total oversikt over metall, stoffer og sømmer rundt meg gjennom lyden jeg hørte i hodetelefonene. Det er den opplevelsen jeg nå vil forfølge. Dette skriver artist, forfatter og litteraturviter Jenny Hval i sin masteroppgave Stepping out of the page - Kate Bush og sangstemmen i litteraturvitenskapen. I denne oppgaven undersøker hun den britiske artisten Kate Bush sin sungne tekst ved hjelp av nærlytting. Vi har invitert henne til Blå for å fortelle om denne metoden, om hva vi kan høre hos Bush som ikke står skrevet i tekstene, hvordan kropp og kjønn virker inn på stemmen og hvorfor popmusikken kommer så nær oss.

Kate Bush er blant Storbritannias viktigste og mest suksessrike kvinnelige soloartister de siste 30 årene. 19 år gammel ble hun første kvinne som nådde toppen av UK Singles Chart med en selvskrevet sang, debutsingelen «Wuthering Heights», og i år kom hennes niende album, Director’s Cut, hvor hun tolker egne låter på nytt. Bush har blitt inspirert av forfattere som Emily Brontë og James Joyce, og har selv inspirert andre skrivende. To av dem er Brit Bildøen og Anna Kleiva, som vil lese sine Bush-tolkninger fra Flammesingelen Mine stormfulle, stormfulle, stormfulle år – fritt etter Kate Bush. Vi inviterer til en deeper understanding av den mangfoldige artisten, og tekst som går ut av arkene.

Inden for masteropgavens strenge format formår Hval på elegant vis at radbrække vante forestillinger om hvad som er akademisk forskning, hvad som er formuleringer og metaforer gode nok til at stå i et højskattet litterært værk og hvad som er banale og ungdommelige følelser; den intense identifikation og indlevelse som popmusikken lokker med.

- Susanne Christensen, Vagant

Tirsdag 30. august klokka 19:00 på Blå. CC: 30,-

Bøygens slippfest for nr. 2/3 - 11: Poetikk

Hva er en litterær poetikk? I nyere tid vil en litterær poetikk gjerne bli forstått som en forfatters refleksjoner over egen kunstnerisk praksis. Men en litterær poetikk, uavhengig av uttrykk/innfallsvinkel, kan også gjerne ha ambisjoner om å redegjøre for et videre litteratursyn, som strekker seg ut over egen skriving. bøygen har i samarbeid med Litteratur på Blå invitert Monica Aasprong og Terje Dragseth, to særegne stemmer i norsk samtidslitteratur, til en samtale om litterære poetikker og sine diktergjerninger. Både Aasprong og Dragseth har bidratt med en poetikktekst til bøygens dobbeltnummer 2/3, som altså har temaet poetikk. Ragnhild Eskeland, redaktør for det nyeste bøygen, er ordstyrer.

Håkon Øvreås, som ga ut sin andre diktsamling tidligere i år, og Tuva Maria Engdal, litteraturstudent, vil lese fra scenen. Begge har bidratt i det nye nummeret av bøygen.

Tirsdag 6. september klokka 19:00 på Blå. CC: 30,-

70-årslag for Atle Kittang

Litteraturhistorien i Norge har vendt nok et blad: Etter 37 år i virket gikk Atle Kittang i år av med pensjon fra rollen som Norges første professor i allmenn litteraturvitenskap. Den vitale 70-årsjubilanten har dermed som få andre formet den norske litteraturdebatten, -forståelsen og -historien i over fire tiår. Derfor har vi har invitert nestoren til festkveld og dybdeintervju på Blås scene om litteratur, strømninger, teori og leseglede. Kittang er og har vært helt sentral for alle som studerer litteratur, også utenfor Bergen hvor han har arbeidet. Med utgivelser som Litteraturkritiske problem, Moderne litteraturteori – en innføring og Lyriske strukturer, samt arbeid med antologiene Klassisk litteraturteori og Moderne litteraturteori, har han vært formende for generasjoner av forskere og studenter. Kittang blir intervjuet av Kaja Schjerven Mollerin, litteraturstipendiat ved Universitetet i Oslo.

Historisk vil han bli stående som en fenomenal tekstleser og som mannen som revolusjonerte norsk litteraturforskning ved å gjøre litteraturteori til en selvfølgelig del av litteraturvitenskapen i Norge.

- Toril Moi, Morgenbladet

Tirsdag 13. september klokka 19:00 på Blå. CC: 30,-

Litterære myter og historiske forelegg - med Sara Stridsberg og Jenny Hval

Litteratur på Blå og Bokfestivalen i Oslo inviterer til litterært og musikalsk vorspiel i mytenes fortegn. Alle Sara Stridsbergs romaner og skuespill tar utgangspunkt i et litterært eller historisk forelegg. I Drømfakultetet møter vi ekstremfeministen Valerie Solanas, og i teaterstykket Medealand nytolker Stridsberg Medea-figuren. I hennes hittil siste roman Darling River, er de ulike fortellingene inspirert av Vladimir Nabokovs roman Lolita. Stridsberg kommer til Litteratur på Blå for å snakke om sine heltinner og antiheltinner; om litterære forelegg som speilhistorier, symboler og samtidsfenomen. Stridsberg intervjues av Litteratur på Blås Linn Rottem. Musiker og forfatter Jenny Hval vil stå for det mytologiske lydsporet denne kvelden. Hval har blant annet laget et temaalbum over Medea-myten, og under årets Øyafestival lydsatte hun Carl Theodor Dreyers klassiske stumfilm La passion de Jeanne d’Arc.

OBS - fredag 16. september klokka 19:00 på Blå. CC: Gratis!

Kritikeren i kritikken

Hvem, eller kanskje snarere: hva er kritikeren? Hva betyr ord som tabloid, søkende, folkeopplysning og tilstedeværelse i kritikksammenheng? Vi har invitert Susanne Christensen og Ane Farsethås til Blå for å diskutere nettopp disse problemstillingene. Litteratur på Blås Lisa Andrine Bernhoft-Sjødin leder samtalen. I forkant vil Kristoffer Jul-Larsen holde et knippe perspektiverende betrakninger om litteraturkritikken.

Susanne Christensen er årets kritiker, og aktuell med samlingen Den Ulne Avantgarde (2011) utgitt på Flamme Forlag. Ane Farsethås er mangeårig kritiker i Dagens Næringsliv, og nylig tilsatt kulturredaktør i Morgenbladet. Kristoffer Jul-Larsen er stipendiat ved NTNU, og del av prosjektet Norsk litteraturkritikks historie 1870-2000. Verdi og mediering.

To kritikere, to formidlingsspråk og et forskerperspektiv; det er klart for kritikerbonanza på Blå!

Tirsdag 20. september klokka 19:00. CC: 30,-

Kjærlighetsbrev

 

En vinterdag i 1970 skrev billedkunstneren Bodil Cappelen et brev til poeten Olav H. Hauge. De to hadde aldri møtt hverandre før, men dette ble begynnelsen på en 5 år lang brevveksling som også endte med at de flyttet sammen våren 1975.

Denne kvelden er det kjærlighetsbrev som er temaet. I tillegg til samtale med Bodil Cappelen rundt boka Brev 1970-1975, vil litteraturprofessor Tone Selboe holde et innledende miniforedrag om brevvekslinger hun har vært særlig opptatt og fascinert av. Litteratur på Blås Silje Aa. Fagerlund leder samtalen med Bodil Cappelen.

Tirsdag 27. september klokka 19:00 på Blå. CC: 30,-

Tekstkonkurranse

Den 10. mai holder Litteratur på Blå sin årlige sommeravslutning, og i den anledning lyser vi tradisjonen tro ut en tekstkonkurranse for uutgitte forfatterspirer. Har du skrivebordsskuffen, harddisken eller stuegulvet fullt av upubliserte tekster du har lyst til å vise verden? Send dem inn til oss! Vi velger ut tre heldige vinnere som får lese tekstene sine fra scenen på Blå på sommerfesten. Disse tre vil også få selskap av de utgitte forfatterne Jon Øystein Flink, Monica Isakstuen og Åsne Linnestå.

Dikt og korttekster er å foretrekke, men korte fortellinger, evt utdrag av lenge tekst godtas også.

Maks 12 sider. Maks tre tekster (kan ha flere enn tre dikt)

Frist: Fredag 29. april

Med råtekst i sentrum

Denne kvelden skal vi se nærmere på konseptet iscenesatte lesninger. Teksten som iscenesettes for oss i utsnitt er Sara Stridsbergs Medealand. Teksten tas med på scenen, en tom scene,  skuespillerne uten kostyme, det er en teatervariant som tillater teksten å være det absolutte sentrum. Vi stiller spørsmålet: hva skjer når det eneste vi må forholde oss til i en teatersituasjon er teksten?

Med oss har vi Oslo Internasjonale Teater (OIT) som jobber utelukkende med denne formen. Øystein Berger er grunnlegger og kunstnerisk leder ved OIT. Michael Scirrione er inspisient og medgrunnlegger ved OIT.

Skrift som handling og lesning som deltagelse. Janike Kampevold Larsen intervjuer Jørn H. Sværen

Det er vel få stemmer i norsk samtidslitteratur som på samme tid er like stillfarende og kraftfull som Jørn H. Sværen. En storm av bilder, dikt, korttekster, fragmenter og brev er samlet innenfor to permer i boka Dronning av England som kom ut i februar i år. Jørn H. Sværen har tidligere gitt ut håndbundne bøker på England forlag, ved siden av å være mannen bak det smått legendariske H press forlag. Han spiller også i bandet Ulver. Litteratur på Blå inviterer Jørn H. Sværen til en samtale med Janike Kampevold Larsen, omkring hvordan skriften løsriver seg fra sammenhengen, blir fragmenter og utfordrer leseren til å delta, investere og omforme teksten. Janike Kampevold Larsen har en doktorgrad i litteraturvitenskap, jobber som landskapsforsker ved Arkitekthøgskolen i Oslo og er kritiker i blant annet Morgenbladet.

Om rikdom og forskjells-Norge

Finnes det en overklasse i Norge, og hvordan portretteres den i litteraturen? Norges rikeste har blitt flere og flere, og de får mer og mer plass i det offentlige rommet, og i litteraturen. Er det en økende overklasse i Norge, og blir det stadig større forskjell mellom folk? Hva slags konsekvenser får dette egentlig, og hva gjør det med den norske kulturen? Journalist Mimir Kristjansson skriver bok om nettopp dette temaet, og sammen med Kristian Meisingset, kulturedaktør i Mineva, og Kjetil Wiedswang, kommentator i Dagens Næringsliv, skal Litteratur på Blå se på de norske milliardærene og litteraturen. Hvordan portretteres de? Og hvordan framstiller de seg selv? Ordstyrer er Karin Haugen.

Novellekveld med Ingvild Rishøi og Karine Nyborg

Karine Nyborgs debutbok "Ikke rart det kommer kråker" (Aschehoug 2010) er nominert til Ungdommens Kritikerpris. Ingvild Rishøi hadde sin bemerkelsesverdige novelledebut i 2007 med "La stå" (Gyldendal) , og er nå ute med sin andre novellesamling "Historien om Fru Berg". De to novelleforfatterne kommer til Blå for å snakke om novellen som sjanger, om skriveprosess, og om hvordan det er å gå rundt i hverdagslivet med tusen små historier i magen. Begge forfatternes samlinger handler om ulike livsaspekter, og ofte om det skjøre, nære og aller innerste, som en av Nyborgs karakterer beskriver det: Å ”mangle hud […] [Å være] en dampende klump av lever og tarmer (ikke rart det kommer kråker).” Fremfor romanens mer fullkomne bilde av en virkelighet og av et menneskeportrett, kan de såkalt realistiske novellene anses som snapshots av en verden og av en menneskehet. Novellene kan tolkes som åpne spørsmål heller enn lukkede svar: Hvor er samfunnet og menneskeheten på vei? I samtale med forfatterne håper vi blant annet å røre ved hvordan forfatterne selv forholder seg til bildene de skaper i novellene sine, og den virkeligheten som finnes innenfor og utenfor bøkenes permer.

- “Karine Nyborgs noveller er utmerkede litterære komposisjoner, både syntaktisk og psykologisk. Enkelte passasjer er rett og slett strålende.” Linda Kaspersen, Adresseavisen

- ” Kunne vært en lærebok i novellekunst.” Cathrine Krøger, Dabladet

-  ”At Rishøi meistrar den påstått døyande novelleforma, prova ho med debutboka La stå. Med den andre vaksenboka si fortset ho å blåse liv i sjangeren […] Kanskje er det litt på grunn av det folkedjupe, ironiblotta språket, men kanskje meir på grunn av denne viljen til å sannferdig gripe alvoret, at boka kjennes å vere i kontakt med noko menneskeleg rotekte.” Kjersti Rorgemoen, Klassekampen