Liv=rød=død - samtale med Ursula Andkjær Olsen

På bokens forside, et hjerte, med årer, knuter, kar og kamre, alt det et hjerte er. I boken, et hjerte, en metafor og et organ, som bæres av et credo, alle kar er forbundet, og senere, alle og ingen kar er forbundet. Morskapet er et problematisk sted for jeget i Ursula Andkjær Olsens siste diktsamling, Det 3.årtusindes hjerte. Hun skriver raseriet ut på den gravide kroppen, tapene hun bærer på, det kapitalistiske systemet, et samfunn som er mettet av kultur og overflod. Det skrives frem et profetisk og symbolsk univers, hvor fugler og hjertes kamre, RED og DELTA kombineres i merkelige og ulike strukturer hele samlingen i gjennom. Bokens bevegelse går fra en indre til et ytre skrift. Sorgen og de personlige tapene endrer form og blir en samfunnskritisk stemme. Hun skriver om mormarkedet, et perverst marked, et marked som styres med kapitalistiske verdier, et marked hun ikke kan avstå fra, men som hun er en del av og som hun ønsker å sette barn inn i.

Ursula Andkjær Olsen er en dansk forfatter og dikter. Hun er cand.mag. i musikkvitenskap og filosofi og utdannet fra Forfatterskolen. Det 3.årtusindes hjerte er hennes syvende diktsamling, og for den ble hun tildelt Montanaprisen 2012 for litterær nyskapning.

Samtalen blir ledet av Litteratur på Blås Runa Skolseg

«Det 3. årtusindes hjerte” sætter tyk streg under, at Ursula Andkjær Olsen er en af de vildest og skarpest tænkende digtere i dansk samtidslitteratur.» - Mads Eslund, Information

«Bogen betegner et nybrud i forfatterskabet og et kæmpe skridt frem for dansk poesi gennem sin forening af systemisk stringens med en lidenskab, der uvægerlig forplanter sig til den for hvert nyt afsnit mere bevægede og betagede læser.» - Juryen Montanas litteraturpris 2012

Ursula Andkjær Olsen leser fra Det 3. årtusindes hjerte.

Litteratur og psyke - Slippfest for Bøygen

Hvordan virker psyken inn på litteraturen? Spiller begjær, traumer og undertrykte følelser en sentral rolle i litterær produksjon, eller har forfatteren full kontroll? Bøygen er ute med nytt nummer om litteratur og psyke. Bidragsytere har forskjellige faglige utgangspunkt innenfor psykologi, litteratur og hjerneforskning. Resultatet er en samling fagtekster som åpner for nye måter å forstå hva som skjer når tanke møter tekst. Det er skjønnlitterære bidrag som synliggjør og realiserer det fagartiklene sirkler om. I nummeret møter vi blant andre Harry Potter, Ødipus, Vesle-Trask, Freud, Deleuze og Promethevs. På Litteratur på Blå leder Bøygenredaktør Nordis Tennes en samtale med Unni Langås, professor ved Universitetet i Agder og leder for et forskningsprosjekt om traumets litteraritet. Langås har bidratt til dette nummeret av Bøygen med en psykoanalytisk inspirert analyse av begjær i novellen Vesle-Trask av Tarjei Vesaas. I samtalen deltar også forfatter Eirik Ingebrigtsen, som har jobbet med litteratur og traumer da han redigerte Respons 22/7, med Gunstein Bakke. Antologien er en litterær bearbeiding av hendelsene 22. juli 2011.

Vi avslutter programmet med opplesning av skjønnlitterære bidrag fra nummeret, blant annet en «debutant» Bøygen har spesielt stor tro på som framtidig forfatter.

Og så blir det fest og dansemoro!

Velbefuckingskomme - Erlend Loe og misantropien

Den aldrende lyrikeren Nina Fabers får brutal slakt for sin nye diktsamling, som var ment å være hennes store, og livreddende, comeback. Nina har kort lunte og frynsete nerver, og bestemmer seg for hevn. Vareopptelling (2013) er Erlend Loes nyeste bok, ventet etter påske. Her skildres en hovedperson med aggresjon, sinne og generell mistro til verden og mennesket, ikke ulikt flere av hans tidligere bøker. I Muleum (2007) reiser en sint, ung kvinne med opprørstrang og dødslengsel verden rundt på flukt fra Kristelig Gymnasium, psykologen Psykogeir og kravet om å holde seg i livet. I Stille Dager i Mixing Part (2009) er mistroen i hovedsak rettet mot Tyskland, og det hovedpersonen kaller for nazinips. Et minimalistisk og hverdagslig språk står stadig i kontrast til de voldsomt brutale tankene Loes karakterer sitter inne med. Humoren oppstår i den håpløsheten de opplever, og misforholdet mellom hovedpersonens oppfatning av verden, og den harde kalde virkeligheten.

Misantropien er tema når Erlend Loe snakker med Litteratur på Blås Åse Sjøstrand om den kommende boken og andre svartmalende hverdagsfortellinger på grensen til det absurde.

Om Muleum: "Det er fint og svart og morsomt og trist" - Kjersti Vik, Bergens Tidende

"Muleum er blitt en praktfull liten tekst - vond og trist, men samtidig så morsom og verbalt kvikk som Loe kan være på sitt beste" - Kåre Bulie, Dagbladet

Om Stille Dager i Mixing Part: ”Erlend Loe er tilbake i et komisk landskap han mestrer.” -Ane Farsethås, Dagens Næringsliv

"Skulle vi ikke være så gode med selvironi og meningsløshetens iboende humor, så har vi folk og forfattere som Erlend Loe til å rettlede oss.(...) det er nesten alltid morsomt – i den forstand at vi ler. Også når det egentlig er ganske tragisk det hele – og da er Loe best." - Leif Ekle, NRK

Herr Merz - om Kurt Schwitters

Fümms bö wö! Det lange og imponerende Kanon-prosjektet til Lars Fiske og Steffen Kverneland, om henholdsvis Kurt Schwitters og Edvard Munch, kom med sitt femte bind på tampen av 2012. Omtrent samtidig kom HERR MERZ, en tegneseriebiografi om den tyske dadakunstneren Kurt Schwitters av Lars Fiske, som er en utvidet og omarbeidet utgave av Schwitters-biografien i Kanon. Kurt Schwitters (1887-1948), startet sin egen dadaistiske kunstretning Merz i hjembyen Hannover i 1919, og ble en av de store pionerene innen modernismen. Merzkunsten besto av maleri, installasjon, framføring, tekst og bilde, og var grensesprengende på alle måter. Den ble stemplet som degenerert av nazistene, og Schwitters flyktet derfor til Norge i 1937, hvor han lenge bodde i en liten hytte på Hjertøya utenfor Molde. Han livnærte seg med å male konvensjonell kunst, og utviklet Merzkunsten videre.

Lars Fiske har Merzet etter Schwitters siden 2006, og er aktuell både med tegneseriebiografi og utstilling om på Henie Onstad Kunstsenter. Han skal vise på storskjerm hvordan han merzer tegnekunsten, og fortelle om det fascinerende livet og kunstnerskapet til Kurt Schwitters. I samtalen deltar også Karin Hellandsjø, tidligere direktør ved Henie Onstad Kunstsenter, som leder prosjektet Schwitters og Norge. Hun holder på med bok om prosjektet, som i tillegg til det faste Schwittersrommet som er etablert på Høvikodden, også omfatter bevaring av Merzhytta på Hjertøya utenfor Molde. Samtalen ledes av Litteratur på Blås Ellen Engelstad.

 «Som vi vet betyr Merz å benytte gammelt materiale til å skape et nytt kunstverk.» - Kurt Schwitters

«En av årets beste norske tegneserieutgivelser… Dette er ikke en bok som inneholder tegneserier, men en utgivelse hvor grensene mellom bokens innhold og den fysiske bokgjenstanden er vanskelig å få øye på.» - Aksel Kielland, Klassekampen om HERR MERZ

«Lars Fiskes arbeid med Kurt Schwitters er ikke kun et viktig nybrottsarbeide innen Schwitters-forskningen i Europa. Fiske har klart å forvandle materialet til et nytt egenartet kunstverk i Schwitters´ ånd» - Lars Mørch Finborud, kurator ved Henie Onstad Kunstsenter

Tankegods: Søren Kierkegaard

I år er det 200 år siden den danske teologen, filosofen, forfatteren og psykologen Søren Kierkegaard ble født. Litteratur på Blå marker jubileet med en feiring av den angstridde mannen som regnes som eksistensialismens far. Kierkegaard var hele livet opptatt av religiøse spørsmål, kjærlighet og hvordan man lever et etisk og ansvarlig liv. Hans første hovedverk Enten – Eller kommer på norsk i år, og vil stå sentralt denne kvelden. Den konvensjonelle lesningen av verket fokuserer på de såkalte ”stadier på livets vei”, som framkommer i en diskusjon mellom estetikeren og etikeren, to menn med svært ulike syn på livet. Første del, Enten, er ført i pennen av estetikeren A. Dette er et velskrevet erotisk verk, hvor den kjente Forførerens dagbok inngår. Estetikeren søker det interessante, og forakten for spissborgertilværelsen og drømmer om frigjørelse fra foreldregenerasjonens pliktmoral, gjorde den svært populær. Estetikeren vil like fullt bli grepet av angst, og bør helst bevege seg til det etiske stadiet, som beskrives i Eller. Etikeren tar ansvar for sitt eget liv, men vil slite med mangelen på mening i tilværelsen, noe som får Kierkegaard til å hevde at det religiøse stadiet er det ultimate. Hvordan lever man best et ansvarlig liv, og er stadiene egentlig så klare som denne lesningen gir inntrykk av? Knut Johansen har oversatt Kierkegaard til norsk i en årrekke, og vil bidra med opplesning fra den nylige ferdigstilte oversettelsen av Enten – Eller. Han vil samtale med Trond Berg Eriksen, som skriver bok om Kierkegaard og holder idéhistoriekurset ” En sørens tenker. En innføring i Søren Kierkegaards filosofi” på Universitetet i Oslo. Samtalen styres myndig og deltakende av Vigdis Hjorth, en norsk forfatter som er svært influert av Kierkegaard, blant annet i sin nyeste roman Leve posthornet!.

…selv hvad man maatte kalde den fattigste Personlighed [er] Alt, naar han har valgt sig selv; thi det Store er ikke at være Dette eller Hiint, men at være sig selv; og dette kan ethvert Menneske, naar han vil det.

- Søren Kierkegaard, Eller

Den store norske – samtale med Eivind Hofstad Evjemo

En bok som starter med «Alt det som skal bygges», og nevner «universell utforming» på andre side, har lokket fram superlativene hos landets anmeldere og sekserne hos dem som triller terning. «Den store norske kommuneromanen», er den blitt kalt, Eivind Hofstad Evjemos siste roman Det siste du skal se er et ansikt av kjærlighet. Og det kjedelige k-ordet til tross – det er samspillet mellom menneskene som lever livene sine i denne fiktive, men virkelighetsnære kommunen som løftes fram i romanen. Vi møter Roy, som sliter med selvbildet og kontakten med barna, Kjersti som jobber som primærkontakt for den handikappede skoleeleven Siri, og de mange andre som lever sine liv i en liten, norsk kommune i dag, og drømmer om at livet skal romme noe mer. Boka er Evjemos andre. For sin første roman, Vekk meg hvis jeg sovner, mottok han Tarjei Vesaas’ debutantpris. Evjemo intervjues av Litteratur på Blås Cornelia Kristiansen.

«Eivind Hofstad Evjemo gjenskaper livet i Norge 2012 ned til aller minste detalj i en tungtveiende søknad til "den store norske romanen"» - Bjørn Gabrielsen, DN

«Personskildringene er levende, nyanserte og troverdige. (...) Det siste du skal se er et ansikt av kjærlighet er en ambisiøs og vellykket roman som står fram i norsk samtidslitteratur» - Ørjan Greiff Johnsen, Adresseavisen

«Evjemo mestrer å fylle det helt ubetydelige og usynlige rundt oss med uvurderlig mening» - Silje Stavrum Norevik, Dagbladet

Å være, eller ikkje vere? - Hamlet-duell mellom Øyvind Berg og Edvard Hoem

Hvordan lykkes i å gjendikte, og modernisere, verdensdramatikkens mest berømte tragedie? Tematikken, gåtene og språket i Hamlet (1603) har gjennom tidene inspirert et stort antall regissører, skuespillere, komponister, koreografer, malere, lyrikere og litteraturkritikere. Uklarheter i grunnteksten, og de stadige gjendiktningene, fører til en pågående diskusjon om hva som er det virkelige Shakespeare. Hamlet var det første av Shakespeares skuespill som ble oversatt til et nordisk språk. Ivar Aasen oversatte fragmenter av Hamlet til norsk landsmål, og André Bjerke moderniserte stykket i riksmålsutgaven. Det hadde gått 40 år siden den siste standardutgaven på bokmål ble gitt ut da Øyvind Berg gjendiktet Hamlet i 1998. Nå er Edvard Hoem klar med en ny gjendiktning for Det norske teateret, i det forlaget referer til som ”ei saftig og vakker nynorsk språkdrakt”. Hvordan griper man an dramatikkens udødelige klassiker? Litteratur på Blå inviterer til oversetterduell.

Edvard Hoem debuterte i 1969, og er en prisbelønt romanforfatter, dramatiker, salmedikter og Shakespeare-gjendikter. Øyvind Berg debuterte i 1982, og hans forfatterskap inneholder lyrikk, drama og gjendiktninger. Han har tidligere oversatt En midtsommernatts drøm av William Shakespeare.

Ordstyrer og sekundant er Litteraturkritiker i Morgenbladet Espen Grønlie.

Translation is at best an echo - George Borrow

Traduttore, traditore – Oversetter, forræder - Italiensk uttrykk

Hva Marcel Proust kan lære oss om tvetydigheten i alt som er

Godt Proust-år! Franske Marcel Proust er en av de store forfatterne i den moderne litteraturhistorien, og i år er det hundre år siden hans monumentale hovedverk På sporet av den tapte tid, snudde Pariserborgerskapet og litteraturhistorien på hodet. På norsk omfatter verket sju bind og over 3000 sider i oversettelse av Anne-Lisa Amadou. Hva handler egentlig denne moderne klassikeren om? Er det om en forfatters selvbiografiske leting etter tvetydige tegn fra barndommen? Handler den om ufrivillige minner og tid, eller madeleinekaker?

I forbindelse med jubileet kommer det ny utgave av første bind, Veien til Swann, revidert av professor i fransk litteratur og Proust-kjenner Karin Gundersen. Hun kommer også med monografien Kunsten eller livet? Hva Marcel Proust kan lære oss om tvetydigheten i alt som er, og vil samtale om Prousts diktning med Vibeke Tandberg, en av Norges mest anerkjente billedkunstnere. Tandberg debuterte med boken Beijing Duck i høst, hvor romanens hovedperson Madeleine peker mot hennes litterære forbilde i Proust. Proust-kjenner og professor i arkitekturteori- og historie ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, Mari Lending, leder oss gjennom samtalen.

Stemmer i kunsten – samtale med Marthe Ramm Fortun og Mariken Halle

- Du er redd for at kvotering skal ødelegge den norske filmkunsten. Jeg tror det er andre ting som truer filmkunsten i mye større grad.Mariken Halle på Rushprint

- Underkjente, eksentriske kvinneskikkelser fra avantgarden og populærkulturen inspirerer meg. Disse kvinnene har hatt parallelle tilværelser med mannlige medkunstnere, men har ofte blitt beskrevet som muser uten at dette var deres valgte rolle. Hvem er det som setter presedens? Marthe Ramm Fortun på Flammeforlag.no

Filmskaper Mariken Halle og billedkunstner Marthe Ramm Fortun har gjort seg bemerket som lovende kunstnere innenfor sine felt. Vi har invitert dem begge til scenen på Blå, hvor de vil vise og presentere deler av arbeidet sitt. I samtalen vil vi undersøke sentrale spørsmål i deres kunstnerskap, og på hvilke måter de velger å stille dem. Hva det vil si å være kvinnelig kunstner i dag – på hvilken måte spiller kjønn inn i det å være kunstner og offentlig person?

I anledning stemmerettighetsjubileet i 2013, har Aschehoug invitert en rekke kvinner til å skrive om selvvalgte temaer i en serie pamfletter; her er tekster om kunst, religion og politikk. Både Ramm Fortun og Halle er forfattere i serien.

Marthe Ramm Fortun er billedkunstner utdannet ved New York University. Hun har vist performance på steder som Tidens Krav, Museet for samtidskunst, Bergen Kunsthall Landmark, Høstutstillingen og Sculpture Center i New York. Nylig hadde hun separatutstilling ved Galerie Jan Dhaese i Ghent, Belgia, der hun for tiden har kunstresidens på HISK. Hun deltar i utstillingen Vi lever på en stjerne på Henie Onstad Kunstsenter i 2014.

Mariken Halle er utdannet filmregissør fra Gøteborg, og driver produksjonsselskapet Vapen och Dramatik sammen med Clara Bodén og Ronja Svenning Berge. Hun debuterte på norske kinoer og på nettstedet Mubi.no med eksamensfilmen Kanskje i morgen i desember 2012, og vant Gullstolen for kortfilmen No sex, just understand i 2011.

Samtalen ledes av Ida Gullvik, kulturjournalist.

Til Syden – Samtale med Bård Torgersen

Drømmen om den perfekte ferien slår sprekker: Evelyn vil helst ligge og sove i bungalowen. Den nærmest grenseløst forståelsesfulle Rune blir nødt til å ta seg av 12-åringen Iver, som er for gammel for bamseklubben og ikke kan overlates til seg selv. Voksne og Barn, Bård Torgersens roman av året, utspiller seg på Gran Canaria, hvor mor, stefar og sønnen som kan være "litt vanskelig" har booket seg inn på et familiehotell. Bård Torgersen har siden romandebuten Alt Skal Vekk (2005) utgitt ytterligere fire romaner, samt diktsamlingen Hei Horunger fra 2010. Voksne og Barn viser nok en gang Torgersen som en høyst original og dyktig forteller. Boka gir et syrlig, humoristisk blikk på norske familiers ferievaner, og vi aner en hardere virkelighet utenfor hotellområdets etter hvert kvelende murer. I romanens avsluttende del får hotellets ordnede forhold omsider vike for det uforutsigbare og surrealistiske, i en fortelling som bryter ut av sine egne rammer.

Vi avslutter høstens program med en real julegave: Bård Torgersen i samtale med Litteratur på Blås Håkon Skurtveit.

Om Voksne og Barn (2012): "Boka kan leses som en diagnose over det vestlige menneskets fatigue, den indre følelsen av kjedsomhet og meningsløshet som så vanskelig lar seg fordrive." - Silje Stavrum Nordevik, Dagbladet

"Med surrealistiske bilder maner Torgersen fram fine psykologiske portretter." - Liv Mossige, Dagsavisen

Om Nøytral (2011): "Dette er ei bok som i original metode og gjennomtenkt idé overgår det meste av norsk samtidslitteratur." - Odd W. Surén, Dag og Tid

"en liten genistrek – tegna med hard hånd, uten frykt for å ødelegge papiret" – Silje Bekeng, Klassekampen

Timenes tyranni – tid og Virginia Woolf

Tid utgjør et sentralt element i Virginia Woolfs tekster, både på form- og innholdssiden. Woolf var opptatt av skillet mellom vår oppfattelse av tid, og tid som objektiv størrelse. Hun jobbet utrettelig med å utfordre kronologi og linearitet som grunnleggende prinsipper i litterær fremstillingsmåte. Dessuten hadde hun et uttalt ønske om å endre romanen i sin egen samtid og således skrive seg inn i tiden. Vi bruker tid som nøkkel inn til noen av Woolfs mest sentrale verker. Kvelden vil ha form som et innledende miniforedrag av litteraturviter med bakgrunn i Woolf-studier Siren Hole, etterfulgt av en samtale mellom Hole og forfatter og Woolf-entusiast Vigdis Hjorth. Ordstyrer er Litteratur på Blås Andreas Tandberg.

"Mrs Woolf has experimented with time passing in To the Lighthouse and in Orlando. In The Waves she passes beyond experiment to mature accomplishment, so that I venture the verdict that better than any other novelist she has solved one of the major problems of fiction, and has actually given the reader a full realization of the time element. . ." - Earl Daniels, Saturday Review of Literature - 5 December 1931

Klart og uvirkelig – samtale med Judith Hermann

Tyske Judith Hermann brakdebuterte i 1998 med novellesamlingen Sommerhaus, später (Sommerhus, senere). For denne ble hun hyllet for å ha uttrykket melankolien til sin generasjon i Tyskland ved årtusenskiftet, hun ble tildelt den prestisjefylte Kleist-prisen, og oversatt til 17 språk – deriblant norsk. I 2003 fulgte hun opp med Nicht als gespenster (Bare gjengangere), som også ble oversatt. Her følger vi kvinner på reise mellom kjærlighet, livstrøtthet og venting på noe ubestemt, de drar til Praha, Tromsø, Nevada og Reykjavik. Hermanns novellekunst er enkelt observerende, stemningsfull og maner fram livet i sin dramatiske hverdagslighet. Hun er sammenlignet med Raymond Carver, og kan møtes med hjemlige referanser til Liv Køltzow og Kjell Askildsen.

Hennes nyeste novellesamling Alice, kommer på norsk til våren. Her skriver Hermann om fem menn som dør, og de som elsker dem og blir igjen. Et utdrag fra Alice, oversatt til norsk av Sverre Dahl, blir presentert for første gang denne kvelden.

Hermann blir intervjuet av Litteratur på Blås Ellen Engelstad, og vil svare på tysk med tolkning til norsk. Kvelden blir slik et møte med det vakre, tyske språket som alle kan følge. Arrangementet er et samarbeid med Goethe Instituttet.

"Det finnes ingen annen ung forteller med en så utpreget, særegen stemme..." - Frankfurter Allgemeine Zeitung

"En fordømt god forfatter". - Die Tageszeitung

"Hun beviser styrken og ufravikeligheten i sin poetiske verdenstydning som selv døden, den største prøven på skalaen av alle tenkbare eksistensielle rystelser, preller av på som en irriterende feirehusgjest". – Die Zeit om Alice

"Vi kommer med Judith Hermanns Alice. Den er kjempebra. Vi satser bare på ting vi tror på". - Karl Ove Knausgård i Aftenposten om at forlaget hans Pelikanen oversetter Hermanns' siste

Tankegods: Susan Sontag

Essayisten og kulturkritikeren Susan Sontags forfatterskap favnet bredt. Hun ble kanskje best kjent for essayene om fotografiet i moderne vestlig kultur, fra samlingene On Photography (1977) og Regarding the Pain of Others (2002). Samtidig stod hun også for en rekke skjønnlitterære utgivelser og en stor samling essays om politikk og estetikk. Gjennomgående var et vidtfavnende engasjement og en uredd, ofte provoserende stemme som hentet ideer fra både amerikansk og europeisk tradisjon.

Denne kvelden vil vi gå gjennom og inn i Sontags teorier og ideer, og forsøke å danne oss et helhetlig bilde av en mangesidig skribent. I panelet er stipendiat og kritiker Kaja Schjerven Mollerin som var redaktør for tidsskriftet Agoras temanummer om Sontag, og professor i litteraturvitenskap Arne Melberg som bidro i nummeret om Sontags essayistikk. Redaktør for Klassekampens Bokmagasin Karin Haugen leder samtalen.

Med denne kvelden fortsetter vi vår arrangementserie hvor sentrale tenkere i det 20. århundre presenteres. Målet er å gi en generell innføring, samtidig som tankegodset undergår en mer utførlig utforskning. Slik kan også kjent stoff anta nye og overraskende dimensjoner.

Å skrive seg til menneske - Samtale med Kjersti Annesdatter Skomsvold

Kjersti Annesdatter Skomsvold brakdebuterte i 2009 med romanen Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg. Gjennom gamle, ensomme Mathea, med et ifølge anmelderne ”bedårende absurd språk” utforskes fundamentale problemstillinger knyttet til døden og livet. Skomsvold ble tildelt Tarjei Vesaas debutantpris for boka, og den er allerede oversatt til 14 språk. Skomsvolds andre bok, Monstermenneske, kommer ut denne måneden. Boka handler dels om ME-syke Kjerstis vei ut av senga i kjelleren hos foreldrene og inn i litteraturen. Vi får også lese om hva som skjer etter bokutgivelsen, møtet med litteraturmiljøet og offentligheten. Hvordan slutte å være redd og bli et menneske ute i verden?

Skomsvold kommer til Blås litteraturscene denne kvelden for en samtale om tragikomikk, framtidsredsel og det trøblete i å skrive om forfatterkolleger.

Kveldens intervjuer er Litteratur på Blås Cornelia Kristiansen

Skrevet om debutboka: "Det er godt gjort å gjøre sosial angst om til en litterær fest”. Sindre Hovednakk, VG

"Det er fullt fortjent at hennes debutbok Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg er i ferd med å finne sin plass på verdensmarkedet … en velkomponert, liten debutperle” WEEKENDAVISEN (Danmark)

"en kjærlighetshistorie som ikke kunne ha vært vakrere” DER SPIEGEL (Tyskland)

«Den tragikomiske romanen Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg inviterer til refleksjon: Hva er det som avgjør om vi virkelig er levende eller ikke? Mathea er trist fordi hun, som så mange ensomme mennesker, ikke finner en bekreftelse. Heldigvis for henne – og for oss andre – kan Skomsvolds roman gi oss betryggelsen vi søker” WORLD LITERATURE TODAY (USA)

"Man bør merke seg navnet hennes” SÜDDEUTSCHE ZEITUNG (Tyskland)

”En glitrende debutroman” TIME OUT LISBOA (Portugal)

Naturpakten

De siste tiårene har vitenskapen åpnet for en bevissthet om klimakrisens farer og bioteknologiens muligheter. Når naturen ikke bare er en ressurs, men en del av menneskets økosystem, glir tanken om en ny naturpakt over i sosiale og kulturelle analyser. Kritiker og poet Espen Stueland indikerer at dette medfører politiske, filosofiske og etiske spørsmål, og dessuten nye muligheter for å tenke og skrive om litteratur og kunst. Hva har miljø og arvestoff med litteratur og kunst å gjøre? Kan forfattere og kunstnere bidra til en verdensvent litteratur som formidler mellom naturvitenskap og humanisme? Hvordan kan kunsten og litteraturen bidra aktivt til å skape en fremtidsrettet tenking?

Til å kaste lys over litteraturen og kunstens møter med økologien og bioteknologien, har vi invitert, foruten Stueland, Freddy Fjellheim som har gjort seg bemerket med sin særegne aktivistiske diktestil i samlingen Mennesket har korsets form. Sakpoesi og essaysamlingen Felleskapets kunst. Bastadrium. Denne maner til et større kollektivt økologisk ansvar. Hege Tapio er kunstner med interesse for møtet mellom biokunst og vitenskap. Hun er leder for i/o/lab – Rogalands senter for framtidskunst, samt pådriver for Article som er en biennale for elektronisk og ustabil kunst.

Ordstyrer for kvelden er Litteratur på Blås Fredrik Eugen Christiansen.

Kjærlighet og makt - Samtale med Geir Gulliksen

Geir Gulliksen er en av Norges mest kritikerroste forfattere, som med sin lyrikk og sine romaner, essays og dramatikk har vært med på å definere litteraturen på 90- og 00-tallet. I en årrekke har han også jobbet som forlagsredaktør i forlagene Tiden og Oktober. I 2009 kom boken Tjuendedagen og i 2010 Forenkling som er de to første bøkene i en trilogi om kjærlighet, makt og kjønnsroller. Geir Gulliksen kommer til oss for å snakke om sin siste roman Bøydeknær og teaterstykket En Kropp som spilles på Dramatikkens Hus fra 14.oktober.

Ordstyrer er Litteratur på Blås Runa Skolseg.

”Den mannlige fortellerens kamp mot fastlåste kjønnskategorier minner om ting Gulliksen selv har skrevet og sagt i essay og intervjuer, og nærheten mellom fiktiv og faktisk forfatter bidrar til en følelse av at noe virkelig står på spill.” – Bjørn Ivar Fyksen, Klassekampen, om Bøyde knær (2012)

"... ein av dei viktigaste norske samtidsforfattarene" – Alf Kjetil Walgermo, Vårt Land, om Forenkling (2010)

"Få bøker har gjort sterkere inntrykk på meg de siste ti årene" – Tom Egil Hverven, Klassekampen, om Tjuendedagen (2009)

"Kanskje den beste diktsamlinga fra det norske nittitallet?" – Nils-Øivind Haagensen, Dagbladet, om Om tyngde og letthet (1998)

Ikke noe drama!

Norge har med dramatikere som Henrik Ibsen, Jon Fosse, Maria Tryti Vennerød, Finn Iunker og Arne Lygre markert seg som et land med dype røtter og høy kvalitet på dramatikk. Men leser noen dramatikk i dag? Og hvilket ansvar har teatrene for å sette opp ny dramatikk? Vi har invitert tre lovende dramatikere til en samtale om situasjonen for nyere dramatikk i dag. Fredrik Brattberg er komponist og dramatiker. I høst vant han Ibsenprisen for sitt stykke Tilbakekomsten som hadde premiere på Dramatikkens Hus i 2011. Sara Li Stensrud har skrevet poesi, barnebøker og vært redaksjonsmedlem i Vinduet før hun i 2012 debuterte som dramatiker på Black Box med stykket Lykkelige til mine dagers ende. Marco Demian Vitanza debuterte med den kritikerroste romanen Urak i 2011, og denne høsten debuterer han som dramatiker på Black Box med stykket Londinium.

Samtalen blir ledet av Øystein Stene.

Hvem har bruk for ungdomslitteratur?

Hvis du leser denne teksten så er du sannsynligvis ikke tenåring lenger. Men det er kanskje ikke lenger siden enn at du vagt husker hvordan det var. Kanskje husker du hvordan alle ser på deg, hvordan de ignorer deg og hvordan du alltid er litt redd når du går inn i et rom. Kanskje husker du også den gjennomgripende forvirringen og hvordan spørsmålet "hvem er jeg?" virker både livsviktig og meningsløst.  

Dette eksplosive ormebolet må ungdomsbokforfatteren manøvrere seg gjennom, med bøker om alt fra vampyrer til global rettferdighet. Men hvor store ambisjoner tør forfatteren å ha på ungdommenes vegne? Blir de mer utilgjengelige ungdomsbøkene lest, eller støver de ned i bibliotekene? Har ungdomsbokforfatteren et pedagogisk ansvar, og kommer det i så fall i konflikt med rent litterære hensyn? Har litteratur for ungdom andre spilleregler?

Med for kvelden har vi Ragnfrid Trohaug, forlagsredaktør for barne- og ungdomslitteratur i Samlaget og forfatter av en rekke ungdomsbøker, og Wanda Voldner, daglig leder i Foreningen !les. Ordstyrer er Litteratur på Blås Leif Amund Lie.

Asylet

I offentlig debatt er Norge gjerne et offer som er nødt til å motta et urimelig høyt antall asylsøkere. Det snakkes om papirløse, folk uten reelt beskyttelsesbehov - 17 000 i 2010, 10 000 i fjor. Denne høsten har det kommet to bøker som forsøker å brekke tallene ned til enkeltindivider. Svartebok for norsk asylpolitikk av Rune Berglund Steen anklager regjeringen for å ha brutt med FNs retningslinjer de siste årene, for å gjøre asylsøkerne "ubrukelige", og for å begå regelrette justismord. Er det rettferdige vurderinger som ligger til grunn, eller er det en ny form for overgrep når krigs- og torturofre sendes tilbake til regimer som overvåker deres aktivitet i Norge og venter på dem når de returnerer?

I Jeg liker Norge, men Norge liker ikke meg, har Kari Gellein ønsket å vise barnas perspektiv og 28 barn er intervjuet sammen med fotograf Tine Poppe. Vi møter blant annet den lille jenta på åtte har som bodd i Norge hele livet, men som har én forelder fra Kina og en fra Iran som ikke tør reise hjem. Regjeringen mener de bør dra til hvert sitt hjemland, og må velge hvem som skal ta med datteren. Det siste året har flere lokalsamfunn protestert mot utsendelse av sine unge sambygdinger. Viser det at Norge har for streng asylpolitikk? Eller må foten settes kraftig ned i en verden hvor svært mange drømmer om vår velstand? Vi inviterer til samtale fra et annet perspektiv en den vanlige, angstbiterske.

Rune Berglund Steen har tidligere jobbet i Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS) og er nå kommunikasjonsansvarlig i Antirasistisk senter. Kari Gellein er samfunnsviter og pedagog og har tidligere jobbet med mindreårige asylsøkere. Denne kvelden forteller de om sine prosjekter på Blå, og intervjues av Martin Grüner Larsen.

Denne uka er Litteratur på Blå fredag istedet for tirsdag

Denne uka er Litteratur på Blå fredag 14. september istedet for tirsdag 11. september. Da kommer Claus Beck-Nielsen i samtale med Øystein Vidnes om kunst og politikk, demokrati og litteratur. Arrangementet er et samarbeid med Oslo bokfestival og Kulturnatta. Gratis inngang.