Kunst og litteratur på Blå
May
15
7:00 PM19:00

Kunst og litteratur på Blå

Hva er skjæringspunktene mellom et kunstnerisk og et litterært virke? På hvilke måter blir billedkunstens materialitet relevant for litterær tekstproduksjon? Og omvendt, på hvilke måter inngår det litterære i billedkunsten? Det er ulike forventinger til en galleriutstilling og en romanutgivelse. Utfordrer en bred kunstnerisk praksis vår idé om ”kunstneren” og ”forfatteren”? 


Litteratur på Blå inviterer til en samtale mellom Vibeke Tandberg, Matias Faldbakken og Stian Gabrielsen om Tandbergs og Faldbakkens kunstneriske og litterære virke. 


VIBEKE TANDBERG er billedkunstner og forfatter. Senest i år ga hun ut romanen "Eurydike Anal" og utstillingen "Candy Pool" ble vits på galleri OSL. Tandberg ble kjent som forfatter da hun i 2012 ga ut boka "Bejing Duck". Bokas fysiske format har siden også dukket opp i den kunstneriske produksjonen- som i arbeidene "Bejing Duck (concrete)" og "Bejing Duck (shotgun)". 


MATIAS FALDBAKKEN er billedkunstner og forfatter og ga i høst ut boka "The Hills". Boka tar leseren inn i restauranten The Hills der det tviholdes på tradisjonell etikette og innsidens interiør og veggdekorasjon vinker til kunsthistoriske anekdoter. Faldbakken er også billedkunster og viste i vinter soloutstillingen "Effects of Good Government in the Pit" på Astrup Fearnley museet. Han ga ut sin første roman "The Cocka Hola Company" i 2001 under pseudonymet Abu Rasol. 


STIAN GABRIELSEN vil lede samtalen. Gabrielsen er kunstner og skribent og har tidligere vært redaktør for Kunstkritikk. Han har i tillegg å være kritiker, også skrevet fiksjon, blant annet novellen "Passasjerene" som i 2014 ble utgitt på Novus forlag.


Samtalen vil finne sted på Blå tirsdag den 15. mai kl. 19.00. Vi gleder oss til å se alle der. 


CC: 50,-

View Event →
Vi må snakke om været! En samtale om vær i litteraturen
May
8
7:00 PM19:00

Vi må snakke om været! En samtale om vær i litteraturen

Den britiske forfatteren Alexandra Harris utga i 2015 boka Weatherland. Hun har lest den britiske kanon med øye for hvordan forfattere gjennom århundrer har reflektert over vær; hvordan de har benyttet seg av vær som talende symboler for humør og følelser. Harris har også sett på hvordan ulike tidsaldere har forstått vær og hvordan det har påvirket oss. 

Shakespeare tenkte på skyer som uavgrenset, men skyer og vær er også uvennlig overfor linjer, de oppløser dem så fort de har oppstått. Milton beskrev i Paradise Lost at skapelsen av vær var en av de forferdelige endringene i himmelen og elementene satt i bevegelse av Gud så snart eple var spist. Og i Virginia Woolfs Orlando forlater hun et lyst og skyfritt 18 århundre og tar steget inn i det 19 århundre, hvor en stor mørk og turbulent sky henger over starten på den moderne industrielle tidsalder.

Men hva med vår tid? Hvilken plass har vær i litteraturen i dag? Har det oppstått en rift mellom mennesket og naturen, hvor vær finnes som flotte beskrivelser i litteraturen, men har kanskje ikke den samme emosjonelle funksjonen den hadde før? Og kan det hende at vær har blitt vanskelig i disse klimakritiske tider og dermed blitt sakprosaens venn og ikke skjønnlitteraturen? 

Vi tar et idémessig utgangspunkt i Weatherland og beveger oss inn værets turbulente domene. Vi vil snakke om britisk og norsk litteratur fra klassikere til samtidslitteratur. Det vil bli opplesninger av utdrag fra bøker hvor været har fått en interessant rolle. 

I panelet: 
TONE SELBOE: Professor i allmenn litteraturvitenskap ved Universitetet i Oslo. 
ANKA RYALL: Professor i humanistisk kjønnsforskning og litteraturforsker innenfor faget Engelsk. 
Panelet ledes av Litteratur på Blås redaksjonsmedlem Eirin Andresen Betten

cc: 50,-

View Event →
Litterære forhandlingar med ei kvit offentlegheit
Apr
24
7:00 PM19:00

Litterære forhandlingar med ei kvit offentlegheit

Korleis les den kvite offentlegheita bøker av ikkje-kvite forfattarar? Korleis forhandlar norske, ikkje-kvite skrivande med ei kvit, norsk lesande offentlegheit? 

I Sverige og Danmark har ein dei siste åra hatt fleire debattar omkring korleis møtet mellom den ikkje-kvite forfattaren og den kvite lesande ålmenta artar seg. I Sverige argumenterte den svenske litteraturforskaren Magnus Nilsson i boka "Den föreställde mångkulturen. Klass och etnicitet i svensk samtidsprosa" allereie i 2010 for at den svenske resepsjonen av ikkje-kvite forfattarar hadde klare rasialiserande trekk: Ikkje-kvite forfattarar blei ofte lesne som innvandrarforfattarar, uavhengig av kva bakgrunn dei sjølv hadde, eller kva tema som blei tatt opp i bøkene, på eit vis som ifølgje Nilsson førte til både homogeniserande og eksotifiserande lesnadar. I Danmark hadde ein våren 2014 «hvidhedsdebatten», ein stor debatt om det danske litterære feltet, kvitheit og strukturell rasisme i Danmark, i etterkant av utgivinga av Yahya Hassan og debatten Athena Farrokhzad initierte med si bokmelding av boka i Aftonbladet. Den danske poeten Mette Moestrup skreiv om denne debatten, at den var eit brot på «den larmende tavshed» som til no hadde regjert om emnet, ei forløysing, men også ei årsak til stor motstand. 

Men korleis står det til i Norge? Er denne tematikken relevant også her – og viss ja, kvifor har samtalen om litteraturen og kvitheita ikkje funne stad, i Norge som i nabolanda våre? Til Litteratur på Blå denne kvelden har vi invitert tre skrivande for å diskutere kvitheitas rolle i det litterære feltet – og korleis ein som ikkje-kvit kan eller må forhandle med ulike forventingar frå ei kvit offentlegheit når ein arbeider med skjønnlitterære prosjekt. 

Rita Paramalingam debuterte på Oktober Forlag i 2017, med romanen "La meg bli med deg". I boka møter vi femten år gamle Lara som må ta vare på lillebroren Felix, i ein roman som skildrar korleis ei oppvekst prega av prekaritet og omsorgssvikt kan forme både relasjonane ein har og blikket på seg sjølv, andre og verda. For romanen fekk Paramalingam ros i fleire bokmeldingar, og blei nominert til Tarjei Vesaas’ debutantpris. 

Camara Joof er scenekunstnar, musikar og dramatikar. Joof har tidlegare turnert med den sjølvbiografiske førestillinga "Pavlovs tispe", som er blitt oppført i overkant av 200 gongar på ulike scener i Skandinavia, i tillegg til å ha medverka i ei rekke andre førestillingar som dramatikar og skodespelar, som ofte har til felles at dei tematiserer identitet og kjønn, sexisme og rasisme. Med seg til Litteratur på Blå har jo debutboka si, Under huda, der ho skriv nettopp om desse tema. 

Nina Bahar er aktivist, styremedlem i Interfem, og skriv på si første bok, eit memoar om oppveksten i Trøgstad og Oslo, om erfaringane med rasisme som møtte familien der, i eit prosjekt som er ei ny litterær skildring av ein norsk oppvekst. Til Litteratur på Blå har ho tatt med seg utdrag frå boka, og tankar om refleksjonar om korleis ein kan forvalte familieerfaringar og erfaringar med rasisme i litterært materiale.  

Samtalen blir leidd av Kristina Leganger Iversen, som forsvarte avhandlinga "Når dikta tiltalar nasjonen. Kvitheit, kolonialitet og subjektivitet i sju samtidige, Skandinaviske diktbøker." I avhandlinga undersøkte ho rolla kvitheit og kolonialitet speler for korleis subjektet blir danna i diktbøkene, måten dei tiltalar nasjonane på, og korleis diktbøkene blir lesne av bokmeldarane. 

cc: 50,-

View Event →
Musikk i språk
Mar
13
7:00 PM19:00

Musikk i språk

NB: Konserten med Building Instrument er dessverre avlyst pga sykdom.
To ganger velkommen til språkligmusikalsk aften ved Litteratur på Blå, til samtale om relasjonene mellom språk og musikk og til konsert med selveste Building Instrument!

19:00
Musikk i språk (samtale)

Hvorfor er det så vanskelig å sette ord på opplevelsen vi får av å høre på musikk, og hva sier denne vanskeligheten om forholdet mellom musikk og språk? 

Vibeke Andrea Tellmann undersøker i sin nylig avleverte doktoravhandling stemmen som møtested mellom språk og musikk. Ved å ta utgangspunkt i en felles opprinnelse og medialitet for musikk og språk problematiserer hun selve vanskeligheten av å engasjere musikk i språk og omvendt. Hun gir altså ikke noe svar på om det er vanskelig å snakke om musikk, men utforsker noen av de grunnene som skaper spørsmålet om hvorfor det er vanskelig. Hennes vri på spørsmålet om relasjonene mellom musikk og språk er slik å vende oppmerksomheten mot betydningen av å lytte til språkets lydlighet som et meningskonstituerende element, på samme måte som lyd er musikkens hovedsakelige meningsskapende element. Hun forsøker også på tilsvarende vis å høre det ikke-lyriske språket, det teoretiske språkets, iboende lydlighet eller musikalitet på en slik måte. En undersøkelse av språk med utgangspunkt i språkets audio-akustiske dimensjon utfordrer også det Tellmann omtaler som en filosofisk visualisme. 

Kan det være at synssansens dominerende posisjon som modell for tenkning og også språk, har bidratt til at vi mangler et tilsvarende godt teoretisk vokabular om audio-akustiske kvaliteter? Er det derfor det kan være vanskelig å sette ord på audio-akustiske fenomener som musikk, og på språkets egen lydlighet? Diskurser om musikk er ofte metafortunge, og Tellmann har stilt seg spørsmålet om problemene med å sette ord på musikk, kan skyldes metaforfiguren som i sin klassiske form nettopp er billedskapende, det hun forstår som en visuell figur med visualismen som en bakenforliggende struktur.

Komponist og forsker ved Griegakademiet, Rebecka Sofia Ahvenniemi, vil samtale med Tellmann om overnevnte vanskelighet og forholdet mellom musikk og språk. Med sin utøvende så vel filosofiske bakgrunn har hun unike perspektiver på feltet. Ahvenniemi har skrevet rundt 20 vokale verker, blant annet "The Pillow Book" for kor, tuba og slagverk (2017) og "Opera Trailer: Beyoncé and Beyond" (bestilt av Bergen Nasjonale Opera med urfremføring 9. mars 2018). Hun tilnærmer seg språket som et kroppslig uttrykk, og prøver ofte å dreie fokuset bort fra "språklig innhold" som en separat akse.

Ahvenniemi holder også på med en doktoravhandling i filosofi, med tittelen «On the Relationship between Music and Philosophical Writing in Light of Adorno’s Aesthetic Theory». Formålet er å utforske måter musikken som kunstform kan bidra til vår forståelse av å skrive filosofisk. Et kunstverk viser noe, gjennom sin form og prosess, sin interaksjon med samfunnet. Dette kan også være epistemologisk relevant for filosofien, for måten vi forstår språkets muligheter til å uttrykke noe «sant».

Både Ahvenniemi og Tellmann henviser til Rousseaus tankevekkende utsagn: «At first poetry was only spoken; there was no hint of reasoning until much later». Har musikken og språket sklidd fra hverandre som følge av en kultur for å oppfatte og behandle dem ulikt?

Velkommen til en samtale om musikk, språk, litteratur og filosofi. Samtalen vil ledes av redaksjonsmedlem Ola Mile Bruland.

20:30
Building Instrument (konsert)
Hubro-favorittene Building Instrument består av Mari Kvien Brunvoll (vokal, elektronikk, perkusjon og siter), Øyvind Hegg-Lunde (trommer og perkusjon) og Åsmund Weltzien (synth, elektronikk og melodika), og går inn i sitt tiende år som band. De opererer i et svevende skjæringspunkt mellom drømmepop med islett av Cocteau Twins og den mer eteriske siden av 4AD, frijazz, musique concrète og norsk folkemusikk, og den særegne kombinasjonen av akustiske og elektroniske lydbilder gjør Building Instrument unike i den norske samtidsmusikken. Kvien Brunvolls stemme kan knapt beskrives som annet enn et instrument i seg selv. Vi gleder oss til å høre Building Instrument, som slipper sitt tredje album i år, på Blå – i det som er bandets første konsert i 2018!

Vel møtt!

cc: 100,-

View Event →
Litterær hyllest: Ursula K. Le Guin / Jordsjø
Mar
6
7:00 PM19:00

Litterær hyllest: Ursula K. Le Guin / Jordsjø

Vi feirer livet og litteraturen til Ursula K. Le Guin (1929-2018), gudmoren av science fiction- og fantasylitteratur, og inviterer til litterær samtale og konsert.

Ursula K. Le Guin er kanskje mest kjent for sin Hain-syklus med romanene «The Dispossessed», «The Left Hand of Darkness» og Earthsea-serien, men har også et langt og rikt forfatterskap som omfatter en rekke kortere tekster, poesi og kritikk. Hennes bøker ble introdusert til norske lesere gjennom blant «Mørkets venstre hånd» og «Skog betyr samfunn», utgitt i Lanterne science fiction-serien til Gyldendal forlag. 

Le Guin er en forfatter med en enorm forestillingsevne og finstemt medmenneskelighet. Ved å skrive frem andre mulige verdener og samfunn lar hun oss se vårt eget samfunn, politiske systemer, forestillinger om kjønn og natur, samt andre aspekter av det å være et menneske blant andre mennesker, med et nytt og muligens mer empatisk blikk. 

Vi gleder oss til å høre Simen Hagerup og Andreas Vermehren Holm utforske Le Guins poetikk. Etter samtalen vil Jordsjø, Le Guins hyllestband, spille konsert. Jordsjø er Oslo-baserte og inspirerte av gamle horrorfilmer, tysk synthmusikk fra 70-tallet, svensk prog, fantasy og natur.

Velkommen til en kveld tilegnet både gamle, nye og kommende Le Guin-fans!

I panelet:

SIMEN HAGERUP - Forfatter, skribent og oversetter. Aktuell med fantasyromanen «Jordverv» i 2018 på Kolon Forlag. 

ANDREAS VERMEHREN HOLM - Forfatter, oversetter og redaktør for Forlaget Virkelig. 

Samtalen ledes av Julia Wiedlocha fra redaksjonen til Litteratur på Blå.

I Jordsjø:

Håkon Oftung - gitar, fløyte, vokal
Håkon Knutzen - gitar
Ståle Langhelle - keys, vokal
Ola Mile Bruland - bass
Kristian Frøland - trommer

Cc: 60,- 
Forlaget Virkelig selger Le Guin i Karsten Sand Iversens danske oversettelse («Sur», «Bæreposens teori om fiction» og «Acaciefrøenes forfatter»)

View Event →
I dybden: Forfatteren Ingmar Bergman
Feb
27
7:00 PM19:00

I dybden: Forfatteren Ingmar Bergman

Ingmar Bergman har utvilsomt alltid vært mest kjent som filmregissør, men 2018 synes å bli forfatteren Bergmans virkelig store gjennombrudd. Nylig uttalte den svenske forleggeren Håkan Bravinger: «Jeg tør si at om 100 år vil kanskje ikke filmene hans lenger finne sitt publikum, slik stumfilmene ikke lenger har et naturlig publikum, men manusene hans og skriftene vil leve. Han var en stor forfatter på linje med Strindberg og Ibsen». I 2018 gjør Bravingers forlag Norstedts sitt for forfatterskapet, med bl.a. utgivelsen av seks volum av Bergmans arbeidsbøker, en biografi som særskilt handler om Bergman som forfatter, samt gjenutgivelsen av den fenomenale selvbiografien Laterna Magica og hans dypt humanistiske romantrilogi Den gode vilje, Søndagsbarn og Fortrolige samtaler. 

Bergmans romaner speiler motiver som man kjenner fra hans mest kjente filmer som Scener fra et ekteskap, Fanny og Alexander og Høstsonaten, og er en varm og skånselløs skildring av hans foreldres første forelskelse og ekteskap, med deres grunnleggende personlighetskonflikter som forstyrrer og vanskeliggjør livet. I Om våren skriver Karl Ove Knausgård om hvordan romanene gjorde stort inntrykk på ham da han jobbet med sin første bok Ute av verden, der inspirasjonen ifølge Knausgård selv tydelig er til stede. Men til tross for Bergmans åpenbare litterære kvaliteter beskriver Jan Holmberg hvordan Bergman selv «misstrodde språket i allmänhet och skriften i synnerhet. Hur kunde det komma sig? Var han ärlig när han påstod att han över huvud taget inte kunde skriva?». 

Dette paradokset ønsker Litteratur på Blå å undersøke nærmere når vi gjør et dypdykk i Ingmar Bergmans forfatterskap. 

I panelet:  

LINN ULLMANN: Forfatter. Hennes siste roman er De urolige på Forlaget Oktober (2015).

JAN HOLMBERG: Forfatter og v.d. for Stiftelsen Ingmar Bergman. Ga nylig ut boken Författaren Ingmar Bergman på Nordsteds forlag.

RUNE CHRISTIANSEN: Forfatter. Hans siste roman er Fanny og mysteriet i den sørgende skogen på Forlaget Oktober (2017).

Ordstyrer for anledningen er Pål Sundby fra redaksjonen i Litteratur på Blå.

cc: 50,-

Vel møtt!

View Event →
Walter Benjamin: Passasjeverket
Feb
20
7:00 PM19:00

Walter Benjamin: Passasjeverket

Endelig foreligger den tyske tenkeren Walter Benjamins (1982–1940) ufullførte storverk Passasjeverket på norsk, i Arild Linneberg og Janne Sunds oversettelse. 

20. februar lanserer Litteratur på Blå og Vidarforlaget (SolumBokvennen) et av vår tids mest betydningsfulle litterære og filosofiske verker – det Benjamin selv kalte «det nittende århundrets urhistorie» – med en panelsamtale.


Benjamins arbeidstittel på Passasjeverket, som han arbeidet med fra 1927 til sin død på flukt fra Gestapo i Portbou, Spania i 1940, var «Paris, det nittende århundrets hovedstad». Med utgangspunkt i den franske hovedstadens labyrintiske, forlokkende passasjer bygger Benjamin et reisverk av sitater, innklipp, notiser, anekdoter, tanke- og tidsbilder. Passasjeverket, som blant annet rommer mangslungne refleksjoner over motens karakter, dukker, kjedsomhet, prostitusjon, fremskrittsteori, arkitektur, litteratur, nye medier og teknologi, for ikke å snakke om Charles Baudelaire og den moderne kapitalismen, teller ikke mindre enn 1486 sider i den norske utgaven. 

De to bindene er helt essensielle i forståelsen av Benjamins kulturkritikk og historieforståelse, og i den litterære montasjeformen får hans dialektiske tenkning kanskje et mer radikalt uttrykk enn i noen andre skrifter. Passasjeverket utgjør et mangfoldig panorama over moderniteten, og er en overveldende, men rik inngang til Benjamins særegne kombinasjon av marxisme og jødisk mystikk. Gretel Adorno spøkte en gang med at Benjamin selv var i besittelse av den samme hulelignende dybden som sitt ufullstendige verk, og at han kanskje derfor ikke ville fullføre det – av frykt for å forlate stedet han selv hadde bygget. 

I PANELET:

Oversetterne ARILD LINNEBERG (professor i litteraturvitenskap ved Universitetet i Bergen) og JANNE SUND (filosof, forfatter og oversetter), RAGNHILD REINTON (professor emerita ved Universitetet i Oslo) og OLE ROBERT SUNDE (forfatter og nylig vinner av P2-lytternes romanpris for Penelope er syk). Samtalen ledes av Benjamin Yazdan fra Litteratur på Blås redaksjon.

Det vil også være mulig å kjøpe bøkene under arrangementet.

cc: 50,-

Vel møtt!

View Event →
Blå delt likt: Brødet og Eselet invaderer
Feb
6
7:00 PM19:00

Blå delt likt: Brødet og Eselet invaderer

Brødet og Eselet lager ikke musikk, de bruker musikk. De skriver ikke poesi, de hører stemmer. De driver ikke med skuespill, men de gjør seg til når det trengs.

Tirsdag 6. februar kommer Brødet og Eselet til Litteratur på Blå for å ta en prat, spille trønderske låter og vise oss hvordan verden for eksempel kan se ut gjennom poesi og uestetiske masker.

Brødet og Eselet er poeten Gunnar Wærness og kunstneren Henrik Skotte, også kjent som Not King Cole og Dr. Donk. De er en slags kabarettgruppe, men også et band og et teater, som blander performance og poesi, revy, punk og jazz i sine nærmest ubeskrivelige sceneopptredener, med et karaktergalleri bestående av blant annet skurker, mislykkede revolusjonære og fisker som går på land. I deres nyeste utgivelse, "Del Likt", presenterer Brødet og Eselets særegne sanglyrikk og vandrehistorier, i kombinasjon med illustrasjoner som fotografi, videostills og tegninger. 

Brødet og Eselet startet opp i 2011. Siden den første store forestillingen "Vi er motorvei" hadde premiere på Avant Garden i Trondheim i 2013, har Brødet og Eselet laget ytterligere fire forestillinger og gitt ut bøkene "Griskokknetter" (2014) "€urodike" (2015) og "Del likt" (2017).

Både Brødet og Eselet kan sees på som masker som alle kan ta på seg, ved behov.

Velkommen!

cc: 50,- 

"Del likt" kan kjøpes på arrangementet!

View Event →
Malabou og den plastiske hjerne
Jan
23
7:00 PM19:00

Malabou og den plastiske hjerne

Litteraturåret på Blå skydes i gang med fornemt besøg af franske filosof Catherine Malabou. 

Malabous filosofi tager udgangspunkt i biologien og opfattes af mange som en fornyelse af fransk filosofi. I høst udkom Hva skal vi gjøre med hjernen vår? på norsk ved forlaget H/O/F. Bogen fra 2004 er Malabous første værk om skæringspunkterne mellom biologi, filosofi og poli­tiske problematikker. Særligt gennem begrebet plasticitet stiller Malabou spørgmål til, hvordan vi kan bruge neurovidenskaben til at forklare os selv og vores samfund. I bogen dykker hun ned i nyere forskning, som viser en hjerne, der udvikler sig langt mindre forudsigeligt og ensartet end tidligere antaget. 

Den plastiske hjerne kan tilpasse sig omstændigheder, formes i møde med erfaring, men også gøre modstand. Den skabes og bliver skabt på samme tid, og vi er selv både forfattere og værk. Malabou udfordrer hermed en herskende overbevisning, den såkaldte neuroideologi, om at menneskers adfærd er indskrevet i hjernen. Malabou ønsker at hjerne­forskningen bliver taget alvorligt, uden at hengive sig til et deterministisk menneskesyn. Samtidigt forsøger hun i bogen at gøre op med en populær forståelse af hjernen som fleksibel, et ord, som i dag findes overalt, især i arbejdslivet. Et fleksibelt materiale kan bøjes i alle retninger. Det fleksible menneske er altså underforstået et menneske, man kan kræve af, hvad man vil. For et plastisk subjekt derimod, vil det ikke være muligt at tilpasse sig alt. Malabou drager på den måde foruroligende paralleller til den kapitalistiske samfundsstruktur, men belyser også, hvilke muligheder det vil kunne give, at vi bliver bevidste om plasticiteten. 

”Hjernen er vårt verk og vi ved det ikke”, gentager Malabou i bogen. De filosofiske og politiske konsekvenser kan være en helt ny måde at tænke modstand i os selv og i samfundet, men plasticitetstanken benyttes allerede nu også til at skabe nye perspektiver inden for en lang række felter som blandt andet kunst og litteratur.

I samtalen møder Malabou Kaja Jenssen Rathe, oversætter af bogen og Ph.D-candidate i filosofi ved Oregon University, som vil stille spørgsmål til de centrale begreber hos Malabou, og trække tråde til både kontinentalfilosofien og Malabous øvrige arbejde, samt Karin Kukkonen, førsteamanuensis i allmenn litteraturvitenskap ved Universitetet i Oslo, som vil belyse filosofien fra en litterær og kognitiv vinkel.

Velkommen til diskussion om, hvad vi egentlig skal gøre med vores hjerne.

Catherine Malabou (f. 1959) tog sin doktorgrad under vejledning af Jacques Derrida i 1994, og kan anses som en kritisk videreudvikler af Derridas dekonstruktion. Hun har igennem de sidste årtier markeret sig gennem sit arbejde med neurobiologi, men har også beskæftiget sig med politisk, feministisk og æstetisk orienteret filosofi. Hun er ansat som professor ved Philosophy Department at the Centre for Research in Modern European Philosophy (CRMEP) ved Kingston University. 

cc: 50,-

Samtalen vil foregå på engelsk.

View Event →
Poetisk juleavslutning på Blå
Dec
12
7:00 PM19:00

Poetisk juleavslutning på Blå

Litteratur på Blå inviterer til sesongavslutning!

Nok et flott semester på Blå går mot slutten, og det ønsker vi å markere med en julefest – 12. desember kommer et knippe av våre største poeter.

Kristin Berget, Tone Hødnebø og Anne Oterholm vil samtale med Erlend Wichne om å gjendikte poesi.

Etter samtalen vil Tone Hødnebø, Hans Petter Blad og Steinar Opstad lese opp fra sine bøker av året. Vi gleder oss!

KRISTIN BERGET er poet og romanforfatter. Hennes siste utgivelse er Og når det blir lyst blir det helt fantastisk, som kom ut på Cappelen Damm tidligere i høst. Berget jobber for tiden med å gjendikte den svenske lyrikeren Katarina Frostensons Sånger och formler (2015).

HANS PETTER BLAD er forfatter, dramatiker og poet. Hans siste utgivelser er romanen Kart over ømhetens rike på Forlaget Oktober (2017) og diktsamlingen Reisen (2017) på H//O//F.

TONE HØDNEBØ er poet, og hennes siste utgivelse er Nytte og utførte gjerninger på Kolon Forlag (2016). Hun har gjendiktet Emily Dickinson og Anne Carson til norsk, og arbeider for tiden med å oversette Carsons Rød selvbiografi.

ANNE OTERHOLM er romanforfatter, og har i 2017 gjendiktet Leslie Kaplans diktsamling Himlenes bok. Oterholms siste roman er Liljekonvallpiken på Oktober Forlag (2015).

STEINAR OPSTAD er poet og essayist. Hans siste utgivelse er dikt- og aforismesamlingen Kjærlighetstapene (2015) på Kolon Forlag. Arbeid og drøm - dikt 1996-2016 samlet hans åtte første diktutgivelser og kom ut i fjor. I år har Opstad gjendiktet Lars Noréns Fragment for Kolon.

ERLEND WICHNE er poet, og hans siste utgivelse er Trær / fall / flakse / stå / topp / hopp på Flamme forlag (2016). Han arbeider for tiden med å gjendikte André du Bouchet og Laura Vazquez og er redaksjonsmedlem i tidsskriftet Mellom.

Gløgg og klementiner så langt det rekker. Vel møtt!

cc: 50,-

View Event →
Judith Hermann i samtale med Kristin Vego
Nov
28
7:00 PM19:00

Judith Hermann i samtale med Kristin Vego

Vi er stolte over å kunne invitere til en dybdesamtale mellom Judith Hermann, en av Europas flotteste samtidsforfattere, og Kristin Vego, dansk litteraturviter og kritiker.

Kristin Vego om Hermann:
"Judith Hermann blev kaldt sin generations stemme, da hun debuterede med novellesamlingen Sommerhus, senere i 1998. Hun blev en del af en ny generation af tyske forfattere, som ikke skrev om landets mørke fortid, men som både stilmæssigt og tematisk indvarslede en ny litteratur, hvor ungdommens liv omkring årtusindskiftet var i fokus. Hermann er født i Vestberlin i 1970, men i hendes noveller er det særligt de østlige dele af byen som skildres efter Murens fald. Det er et sted præget af muligheder, af åbne og forladte områder, hvor man både kan drømme og blive tabt. I Sommerhus, senere satte hun tonen for resten af forfatterskabet, som kredser om længsel, rastløshed og en søgen efter noget – måske lykke.

Judith Hermann skriver med en fantastisk sans for detaljen, for sætningernes rytme og atmosfære. Hendes fortællinger handler om møder mellem mennesker og om de øjeblikke, hvor en forandring finder sted; når en lille begivenhed pludselig får stor betydning. Siden Sommerhus, senere har hun udgivet tre novellesamlinger og en roman, senest "Lettiparken" (2016) som udkom på norsk tidligere i år på Pelikanen Forlag. I "Lettiparken" vender hun for første gang tilbage til den helt korte novelleform fra debuten. Personerne er blevet ældre, men det er stadig den samme følelse af længsel som præger teksterne – her, på grænsen til en skilsmisse eller stillet over for en aldrende fars psykiske sygdom. Hermanns tekstunivers er realistisk, men der er altid noget magisk som glitrer et sted bag facaden, mellem de årvågne og smukke sætninger. Hendes noveller handler om hvor nær det er muligt at komme et andet menneske."

Kristin Vego er kritiker i Information og redaksjonsmedlem i Vagant. Hun har skrevet masteroppgave om Judith Hermann. 

Samtalen er arrangert i samarbeid med Goethe-Institut Oslo.

Vel møtt!

View Event →
Tankegods: Mikhail M. Bakhtin
Nov
21
7:00 PM19:00

Tankegods: Mikhail M. Bakhtin

Velkommen til en ny samtale i serien av tankegods-kvelder, hvor vi presenterer og diskuterer arbeidet til sentrale og toneangivende teoretikere, filosofer og forfattere. Denne gangen skal det handle om den russiske filosofen og litteraturviteren Mikhail M. Bakhtin.

I panelet: 

OLA HARSTAD – stipendiat ved Institutt for lærerutdanning / Institutt for pedagogikk og livslang læring (NTNU). Han arbeider med en ph.d.-avhandling i krysningspunktet mellom litteraturdidaktikk og pedagogisk filosofi. 

ATLE SKAFTUN – professor i lesevitenskap ved Lesesenteret (Universitetet i Stavanger). Han er dr.art fra Universitet i Tromsø, hvor han disputerte i 2002 med en avhandling i nordisk litteraturvitenskap om Knut Hamsuns dialogiske realisme. Skaftun har skrevet en rekke artikler og bøker om litteratur og lesing, ofte med utgangspunkt i Bakhtins dialogisme.

Samtalen ledes av Sindre Dagsland, stipendiat ved Institutt for lærerutdanning / Institutt for språk og litteratur (NTNU). Han har nettopp sendt inn en doktoravhandling i anvendt språkvitenskap hvor Bakhtin er et viktig teoretisk utgangspunkt. Dagsland spiller også i bandet Bakhtinians, som bruker Bakhtins begrep flerstemmighet som konseptuelt utgangspunkt for musikk-, litteratur- og kunstprosjekter. 

cc: 50,-

Vel møtt!

View Event →
I dybden: Philip Roth
Nov
14
7:00 PM19:00

I dybden: Philip Roth

Litteratur på Blå inviterer til dybdesamtale, og denne gangen tar vi for oss en av Amerikas største etterkrigsforfattere: Philip Roth (1933- ) 

“What’s wrong with being a human being?” spør Marcus Messner, hovedpersonen i Roths roman 'Indignation' fra 2008. “Everything” svarer en annen karakter, som smiler og sier at  “human beings stink to high heaven”.

Når man leser seg gjennom Philip Roths forfatterskap får man på følelsen at mennesker faktisk stinker, eller at Roth synes de gjør det. Roths karakterer er ikke hyggelige mennesker, de er sjeldent snille, de kan fremstå som komplekse, ofte drevet av sex og eksistensiell angst. Mennene er selvsentretrte og kvinnene blir ofte omtalt som ‘the great American bitch’. De tenker på sex, og på døden, de psykoanalyserer seg selv og sine omgivelser til det punktet hvor de tror at den eneste måten å bli tilgitt av det jødiske samfunnet for sine intellektuelle og kroppslige synder er å banke på synagogedøren med en levende Anne Frank på armen. Dessverre blir Roths karakterer sjeldent tilgitt. 

Roths fiksjon blander faktiske historiske hendelser med sin egen, konstruerte oppfatning av historien. De vrir og vender på den, og kan summeres opp med et spørsmål stilt helt til slutt i Indignation, i en shakespearsk ånd: “Do you have any idea that you belong to a time at all?” 

Og det er akkurat det vi skal diskutere denne kvelden: Philip Roth i tiden. Roth har mellom 1959 og 2010 skrevet over tretti bøker. Han har vunnet både Man Booker International Award og Pulitzer, samt titalls andre priser for sine ulike verk. Vi går i dybden og ser blant annet på noen av hans store verk, som 'Sabbath’s Theatre' (1995), 'Indignation', 'The Ghost Writer' (1979) og 'Everyman' (2006). 

I panelet: 

BERNHARD ELLEFSEN: Litteraturkritiker i Morgenbladet. 

LEIF BULL: Tidligere forlagsredaktør med en PhD i amerikansk litteratur. Utga i fjor essaysamlingen "Den synkende byen" om amerikansk samtidslitteratur. 

Ordstyrer er Eirin Andresen Betten, redaksjonsmedlem i Litteratur på Blå. 

Cc: 50,-

Vel møtt!

View Event →
Solaris revidert: Nye perspektiver på Stanisław Lem
Nov
7
7:00 PM19:00

Solaris revidert: Nye perspektiver på Stanisław Lem

Velkommen til en samtale om den polske forfatteren Stanisław Lem!

Stanisław Lem (1921-2006) har et vidtspennende forfatterskap med verk innenfor science fiction, filosofi, futurologi, essayistikk og satire. Hans bøker er blitt oversatt til over 40 språk og hans mest kjente verk, romanen «Solaris» har blitt filmatisert både av Andrej Tarkovskij i 1972 og Steven Soderbergh i 2002. Menneskets plass i universet, muligheten for kontakt med utenomjordiske sivilisasjoner og grensene for den menneskelige erkjennelsesevnen er noen av tematikkene som går igjen hos Lem.

I denne samtalen vil vi diskutere Lems forfatterskap i lys av nye perspektiver, både innenfor science fiction, biografisk lesning, Holocaust-forskning og kognitive tilnærminger til litteratur. Vi har invitert fire fremragende forskere til å diskutere Lem på bakgrunn av eget pågående forskningsarbeid. 

I panelet:

AGNIESZKA GAJEWSKA - Postdoktor og adjunkt i polsk filologi ved Universitetet i Poznan, Polen. I boken «Holocaust and the stars. The past in the prose of Stanisław Lem» («Zagłada i gwiazdy. Przesłość w prozie Stanisława Lema») leser hun Lems forfatterskap som en del av polsk etterkrigslitteratur, og diskuterer hvordan Lem skriver historiske hendelser, særlig andre verdenskrig og Holocaust, samt egne biografiske erfaringer, inn i sitt forfatterskap. 

PAWEL FRELIK - Førsteamanuensis i amerikansk litteratur og kultur ved Universitetet i Lublin, Polen. Pawel Frelik sitter i redaksjonsrådet til "Science Fiction Studies, Extrapolation" og «Journal of Gaming and Virtual Worlds» og er medredaktør i bokserien «New Dimensions in Science Ficion» (University of Wales Press). Han nyeste utgivelse er «Visual Cultures of Science Fictions» (2017) og han arbeider for tiden med en bok om Lem i serien «Masters of SF series» for University of Illinois Press. 

BODHISATTVA CHATTOPADHYAY - Postdoktor ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk ved Universitetet i Oslo. Han er sjefsredaktør for "Fafnir: the Nordic Journal of Science Fiction and Fantasy Research" og redaktør for det kommende boken «Indian Genre Fiction: Pasts and Future Histories» (Routledge) – samt Litteratur på Blås science fiction-ekspert. http://bodhisattvac.com/ 

YLVA ØSTBY - Postdoktor ved Psykologisk Institutt ved Universitetet i Oslo og spesialist i klinisk nevropsykologi. Ylva Østby har gitt ut boken «Å dykke etter sjøhester. En bok om hukommelse» sammen med Hilde Østby og er en del av forskningsgruppen Literature, Cognition and Emotion.

Samtalen ledes av Julia Wiedlocha som skriver masteroppgave om Lems "Solaris" og er redaksjonsmedlem i Litteratur på Blå, samt Lem-entusiast. 

cc: 50,- 

Samtalen vil være på engelsk.

View Event →
Den moderne Promethevs: Frankenstein og transhumanisme
Oct
31
7:00 PM19:00

Den moderne Promethevs: Frankenstein og transhumanisme

Det er Halloween, og vi på Litteratur på Blå synes det er på sin plass å snakke om en av de mest definerende skrekk-romanene fra 1899-tallet – Mary Shelleys Frankenstein. 

Historien om den overmodige forskeren som mister kontroll over skaperverket sitt har fascinert og skremt lesere siden den først kom ut i 1818. 200 år etter er den stadig like aktuell, særlig i sin undertittel: Den moderne Promethevs. 

I lang tid har det rast en debatt om transhumanisme. Vi er i dag i stand til å endre og forbedre mennesker i stor grad – spørsmålet er om vi bør gjøre det, og hva det vil føre til. Litteraturen er på sin side full av disse forbedrede menneskene, som regel med en advarsel bunnet i en åpenbar frykt, en frykt som blir eksemplisifert i Dr. Frankensteins monster: Hva skjer om disse menneskene blir sterkere enn oss, hva om de utrydder oss? Hva om vi mister kontrollen over vår egen oppfinnelse? I litteraturen virker svaret på denne frykten å gå ut på en tydelig grense mellom hva som er menneske og hva som ikke er det. Så hvorfor er ikke Frankensteins monster et menneske? Og til slutt (siden det er Halloween): hvorfor skremmer det oss sånn? 

I panelet:

ANNA MCFARLANE - Postdoktor ved Universitet i Glasgow og forsker på Frankenstein, medisinsk science fiction og posthumanisme.

LINE HENRIKSEN - Har en doktorgrad fra Linköpings Universitet i Sverige, og er spesialist i monsterteori, hauntology og feministisk posthumanisme.

PETER SVARE VALEUR - Førsteamanuensis ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier ved Universitetet i Bergen.

OLAF HAAGENSEN - Litteraturkritiker og journalist i Morgenbladet.

Samtalen ledes av Aurora Aambakk Eriksen fra redaksjonen til Litteratur på Blå.

cc: 50,-

Samtalen vil holdes på engelsk.

View Event →
I dybden: Joan Didion
Oct
24
7:00 PM19:00

I dybden: Joan Didion

Litteratur på Blå inviterer til en ny dybdesamtale om en forfatter vi holder høyt – og denne gangen har turen kommet til Joan Didion (1934- ).

Didion er kanskje best kjent som litterær journalist, og en av pionerene innenfor den såkalte New Journalism-skolen – hennes gjennombrudd, reportasjeboken Slouching Towards Betlehem fra 1968, har for ettertiden blitt stående som en av de skarpeste kulturelle observasjonene av et USA i radikal endring. Samtidig rommer Didions litterære virke langt mer enn essayistikk og reportasjejournalistikk. Hun har også skrevet fem romaner, og de to «sorgmemoarene» The Year of Magical Thinking (2005) og Blue Nights (2011) ruver høyt i forfatterskapet. 

På Blå setter vi søkelys på Didions virke gjennom mer enn femti år – som kulturkritiker, fiksjonsforfatter og selvbiograf, men alltid med en sylskarp, egenartet stemme og en unik evne til å se bak etablerte sannheter og kulturelle myter.

I panelet:

MAGDALENA SØRENSEN er Didions svenske oversetter, og arbeider for tiden med å oversette den nye utgivelsen South and West (2017), som samler to upubliserte tekster fra Didions produktive 70-tall.

KARIN HAUGEN er redaktør i Klassekampens bokmagasin. Tidligere i år skrev hun dette fine essayet om Didion og South and West: http://www.klassekampen.no/article/20170325/ARTICLE/170329909

Ordstyrer er Hedda Lingaas Fossum, redaktør for FETT og tidligere redaksjonsmedlem i Litteratur på Blå.

CC: 50,-

Vel møtt!

View Event →
Om overgrep i litteraturen
Oct
10
7:00 PM19:00

Om overgrep i litteraturen

Overgrep i litteraturen.jpg

Hvordan kan litteraturen være et rom for å tenke og skrive om overgrep?

Vi inviterer til en samtale om hvordan overgrep og voldtekt har blitt fremstilt og på hvilken måte denne tematikken blir problematisert i litteraturen og den påfølgende kritikken. 

Litteratur på Blå har invitert to unge litterære stemmer, Rita Paramalingam og Mari Tveita Stagrim, til å snakke om sine erfaringer med å skrive om en overgrepstematikk med utgangspunkt i sine to romaner fra i år. Panelet består også av Hannah Helseth, forsker ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning, og samtalen ledes av Julia Wiedlocha fra redaksjonen til Litteratur på Blå. 

RITA PARAMALINGAM debuterte med romanen "La meg bli med deg" på Forlaget Oktober i 2017.

MARI TVEITA STAGRIM er aktuell med romanen "Det jeg leter etter, finnes ikke er" på Kolon Forlag. Hun debuterte med "Alle nyanser av sinne" i 2015.

HANNAH HELSETH er forsker ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning ved Universitetet i Oslo, forfatter og feminist.

cc: 50,-

Velkommen!

(Mer info om arrangementet kommer)

View Event →
Tankegods: Theodor Adorno
Sep
19
7:00 PM19:00

Tankegods: Theodor Adorno

«I sin protest utsier diktet drømmen om en annerledes verden.»

Litteratur på Blå inviterer til en ny tankegodskveld, en serie hvor vi setter søkelyset på en tenker vi mener det er verdt å løfte frem – denne gang Theodor W. Adorno (1903 - 1969).

Sosiologen og filosofen Adorno er kanskje best kjent som en av Frankfurterskolens mest prominente tenkere, og som radikal tenker strekker Adornos virke seg fra kapitalisme- og ideologikritikk til betydningsfulle lesninger av Beckett og Kafka. På Blå ønsker vi å sette søkelys på Adornos negative dialektikk, hans forståelse av det kritiske essayet, tenkningen om massekultur og motstand, skrifter om litteratur og estetikk, og ikke minst hvordan Adornos prosjekt kan leses som et forsøk på å redde "det lille", det utskjelte og marginale.

Vi vil også vie tid til det aforistiske og tungsindige "lille" storverket Minima moralia, med undertittelen "Refleksjoner fra det beskadigede livet", fra 1951, som i den norske diskusjonen kanskje har kommet litt i skyggen av Adornos arbeid med Horkheimer.

Ikke minst vil vi også se på hvordan Adorno har latt seg påvirke av Walter Benjamin – og lese ham opp mot sistnevntes «Historiefilosofiske teser». Kanskje har samspillet mellom Adorno og Benjamin aldri vært mer relevant enn i dag, og kanskje kan deres bidrag til å forstå fascisme og kapitalisme berede grunnen for en ny historisk bevissthet?

Vel møtt!

I PANELET:

ARILD LINNEBERG er professor i litteraturvitenskap ved Universitetet i Bergen, leder for Forskergruppen Rett, retorikk og litteratur, og har ledet arbeidet med flere oversettelser av sentrale «Frankfurterskoleutgivelser», blant annet Walter Benjamins Skrifter i utvalg og Adornos Minima moralia og Estetisk teori.

RAGNHILD REINTON er professor emerita ved Universitetet i Oslo. Hun har arbeidet mye med Walter Benjamin og estetisk teori, og hennes bok Minnekrise og minnebilder fra 2015 omhandler erindringen i litteraturen i det 20. århundre.

Ordstyrer er Benjamin Yazdan fra Litteratur på Blås redaksjon.

CC: 50,-

View Event →
Lansering av Fett 3/2017: Moderskap + minikonsert m/ GIRL
Sep
12
7:00 PM19:00

Lansering av Fett 3/2017: Moderskap + minikonsert m/ GIRL

Dagen etter valget kan noen hver føle behov for å komme til mamma. Heldigvis lanserer Fett sitt nye nummer den dagen! 

Velkommen til slippfest for Fett 3/2017 i Oslo, i samarbeid med Litteratur på Blå. Nummeret har tema MODERSKAP.

Det blir samtale om moderskap i litteratur og samfunn med forfatterne Olaug Nilssen, Ida Jackson og Kristin Storrusten, samt opplesninger og mini-konsert med avant-folk-duoen GIRL.

Morsrollen har alltid stått sentralt i feministisk analyse, kanskje fordi den mer enn noe annet har vært med på å forme kvinners liv gjennom historien. Feminister har ikke overraskende hatt et nokså ambivalent forhold til moderskap. De Beauvoir beskrev kvinner som «artens slaver» og skildret graviditetens fremmedgjørende erfaring med ord som «monstrøst» og «parasittisk». Andre feministiske teoretikere og filosofer har skrevet om moderskapet i mer positiv forstand, blant annet med henblikk på hva det kan lære oss om den menneskelige situasjon.

I dette nummeret av Fett utforsker vi ulike forestillinger om moderskap, hva det vil si å være / ha en mor og måtene våre forventninger til morsrollen er i endring – og hva som forblir det samme. I nummeret finner du tekster om alt fra graviditetsdiskriminering til frivillig barnløshet til feministisk adopsjonskritikk; tekster som tilnærmer seg moderskapet i litteraturen, kunsten og skrekkfilmen så vel som i politikk og arbeidsliv. Hvordan er det å drive med risikabel politisk aktivisme som mor? Hvordan er det å bli mor når du må undertegne fødselsattesten som «far»? Hvordan er det å vokse opp til å bli noe helt annet enn moren din så for seg? Og hvorfor spør vi fortsatt kvinner om hvorfor de ikke får barn?

På slippfesten vil vi diskutere morsrollen i samtidslitteraturen og samfunnet for øvrig. Vi er så heldige å ha med oss følgende deltakere:

IDA JACKSON er forfatter av både barnebøker og sakprosabøker for voksne, har vært blogger og er en aktiv samfunnsdebattant. Hun har skrevet en rekke engasjerende tekster om det å bli mor og hvordan det har utfordret hennes syn på seg selv og hennes feministiske idealer.

OLAUG NILSSEN er dramatiker og forfatter, og har en sønn som i 3-årsalderen fikk diagnosen regressiv autisme. Hun har engasjert seg i flere debatter om omsorgen for barn med spesielle behov, og i år kommer hennes første roman på 12 år, om å være mamma til et barn med autisme: Tung tids tale.

KRISTIN STORRUSTEN debuterer i høst med diktsamlingen Barsel, som handler om nettopp det; den overveldende, forvirrende, søvnløse perioden rett etter fødsel. 

Samtalen blir ledet av Fett-redaktør Hedda Lingaas Fossum. 

Det vil også bli opplesninger med forfatter VICTORIA DURNAK og redaksjonsmedlem HABOON HASHI.

Kvelden avsluttes med minikonsert med avant-folk duoen GIRL – sist sett på Øyafestivalen. GIRL består av Ina Sagstuen og Christian Winther, og fjorårets debutalbum «Sea and Dirt» ble utgitt på Susanna Wallumrøds selskap SusannaSonata.

cc: 50 kr.

View Event →
Marina Warner: Gjenfortalte eventyr i samtidslitteraturen
Sep
5
7:00 PM19:00

Marina Warner: Gjenfortalte eventyr i samtidslitteraturen

Litteratur på Blå er stolt av å kunne ønske velkommen til en panelsamtale med Marina Warner, vinner av Holbergprisen i 2015, kulturhistoriker, mytolog og forfatter.

Samtalen vil ta utgangspunkt i Warners skjønn- og faglitterære forfatterskap, og diskutere gjenfortellingen av kjente eventyr i en feministisk kontekst. Vi vil se nærmere på eventyrfigurer- og motiver som Blåskjegg, sjalusi og seksuell mistenksomhet, samt Rapunzel-eventyret, "den gamle heksen" og marginaliseringen av kvinnelige skikkelser. Vi vil også diskutere eventyrenes rolle i samtidslitteraturen, og hvordan disse omskrives og omdannes i en moderne kontekst. 

Samtalen vil bli holdt på engelsk.

I panelet:

MARINA WARNER, britisk skjønn- og faglitteraturforfatter, historiker og mytolog og professor i engelsk ved University of London. 

JANNE S. DRANGSHOLT, forfatter, litteraturforsker og førsteamanuensis i engelsk litteratur ved Universitetet i Stavanger.

ALBA MOROLLÓN DIAZ-FAES, stipendiat i engelskspråklig litteratur ved Universitetet i Oslo. Hun arbeider for tiden med sin avhandling "Queer(ed) Fairy Tales". 

Samtalen ledes av Julia Wiedlocha fra Litteratur på Blå-redaksjonen. 

cc: 50 kr.

View Event →
Litteratur på Pix: James Baldwin
Jun
13
8:00 PM20:00

Litteratur på Pix: James Baldwin

Samtalen foregår på scenen i Oslo Pix' festivalgate, mellom Saga og Klingenberg kino.

I forbindelse med visningen av filmen “I Am Not Your Negro” inviterer Litteratur på Blå og Oslo Pix til samtale om James Baldwin. Arrangementet vil være på engelsk.

Filmen “I Am Not Your Negro” bygger på et aldri fullført manus der James Baldwin bearbeider sin opplevelse av borgerrettskampen i USA og drapene på Medgar Evers, Malcolm X og Martin Luther King Jr. Rasisme og borgerrettigheter går som en rød tråd gjennom flere av Baldwins tekster, i tillegg til temaer som seksualitet, begjær, og kjærlighet mellom menn. I løpet av samtalen skal vi forsøke å gi en bredere introduksjon til forfatterskapet, før vi ser nærmere på ett av hans mest kjente essay “Ilden neste gang”. Her skriver Baldwin et brev til sin yngre nevø om å vokse opp og overleve som en svart mann i Nord-Amerika. Det er en tekst om sinne og desperasjon, men også håp: 

"If we--and I mean the relatively conscious whites and the relatively conscious black, who must, like lovers, insist on, or create, the consciousness of others--do not falter in our duty now, we may be able, handful that we are, to end the racial nightmare, and achieve our country, and change the history of the world."

Hvis ikke, advarer han, venter ilden neste gang. 

Til å snakke om James Baldwin har vi invitert førsteamanuensis Rebecca Scherr som underviser i engelsk litteratur på UiO, og Michelle Tisdel, forskningsbibliotekar ved Nasjonalbiblioteket. Samtalen modereres av Andreas Breivik fra Litteratur på Blå. 

Oslo Pix viser “I Am Not Your Negro” på Saga Kino kl. 21:00 samme kveld. 

Øvrige visningstider: 
Fredag 9. juni
20:30
Saga 1

Mandag 12. juni
17:30
Saga 2

For mer informasjon, se: http://oslopix.no/filmbase/2017/I_Am_Not_Your_Negro.html

View Event →
Polsk aften: Zbigniew Herbert & Tadeusz Różewicz
May
30
7:00 PM19:00

Polsk aften: Zbigniew Herbert & Tadeusz Różewicz

Litteratur på Blå avslutter vårens sesong med en kveld viet de to polske modernistiske poetene Zbigniew Herbert og Tadeusz Różewicz. Vi inviterer til en lansering av to helt nye oversettelser:

Gombrowicz-oversetter og litteraturviter Agnes Banach har oversatt Tadeusz Różewicz ("Gråsoner") og poet og kritiker Joanna Rzadkowska har oversatt Zbigniew Herbert ("I hjertet av tingene"), begge på Aschehoug forlag. Sammen med Knut Andreas Grimstad, professor i polsk språk og litteratur ved UiO, skal de snakke om de to poetene, polsk poesi og oversettelsesprosessen fra polsk til norsk. Ordstyrer er Julia Wiedlocha fra Litteratur på Blå. 

Arrangementet er støttet av Norsk oversetterforening.

Dørene åpner kl. 19.00
cc 50,-

View Event →
Sigbjørn Skåden og samisk litteratur
May
2
7:00 PM19:00

Sigbjørn Skåden og samisk litteratur

Litteratur på Blå inviterer til samtale med forfatter Sigbjørn Skåden. 

Sigbjørn Skåden, fra Planterhaugen i Troms, debuterte i 2007 med langdiktet Skomakerenes konge som ble nominert til Nordisk råds Litteraturpris. Siden har Skåden skrevet bøker både på samisk og norsk, felles for flere av dem er diskusjoner om tilhørighet og avstand, om begjær, skam og stolthet, og om en kultur under press.

I hans seneste roman, Våke over dem som sover (2014), møter vi tre generasjoner fra en familie bosatt i Planterhaug som på forskjellige måter forholder seg til fornorskningsprosesser og samisk tilhørighet. Dette danner bakgrunn for romanens hovedkarakter, Sønn, som reiser til Kautokeino for å lage et kunstverk om de seksuelle overgrepene som ble avdekket i byen tidlig på 2000-tallet. Sønn skyr ingen midler for å gjenspeile en grumsete kultur, og romanen reiser spørsmål om begjær og utnyttelse, og om etiske grenser for å lage kunst.

Skam og seksualitet er også temaer i romanen Iphil fra 2010. Boken ble først løpende utgitt som en blogg høsten 2007, der Skåden skrev under psevdonym. Senere avslørte han seg selv som bloggens rette forfatter gjennom et intervju i det samiske ungdomsmagasinet Š. Handlingen følger en ung student som nettopp har flyttet til Tromsø, hun er sjenert og bor for første gang alene i en større by. Snart forelsker hun seg i en annen jente, men livet som lesbisk same er ikke bare lett. 

Andreas Breivik fra Litteratur på Blå snakker med forfatteren, og samtalen varer i ca. én time.

cc: 50, kort og kontant.

Vel møtt!

View Event →
Klassikerkveld: «Nittenåttifire» av George Orwell
Apr
4
7:00 PM19:00

Klassikerkveld: «Nittenåttifire» av George Orwell

I en tid med økt spenningsnivå og polarisering verden over, der overvåking, lekkasjer, «falske nyheter» og algoritmestyrte sosiale medier dominerer hverdagen vår og der sterke ledere kniver om å nå frem til stadig mer desillusjonerte velgere, er det særlig én bok som peker seg ut som særlig relevant i den høye stabelen av klassikere: George Orwells 1984.

I anledning Gyldendals nyoversettelse av boka, denne gangen med tittelen Nittenåttifire, inviterer Litteratur på Blå til samtale om denne klassikeren. Hvorfor denne prekære nyinteressen for en dystopisk roman skrevet i 1948? Hva gjør boka fortsatt aktuell? Og hvordan skal vi forstå denne romanen som fortsetter å gjøre så stort inntrykk, snart 70 år etter at den første gang utkom?

Handlingen i Nittenåttifire er lagt til den fiktive provinsen Flystripe Én i den fiktive verdensdelen Oceania. Her jobber Winston Smith for Sannhetsdepartementet i London. Overalt rundt ham er det plakater av Storebror, og tankepolitiet er parat til å avsløre ethvert svik mot Partiet, hvis slagord lyder: KRIG ER FRED, FRIHET ER SLAVERI, UVITENHET ER STYRKE. Men da Winston forelsker seg i Julia, øyner han muligheter for et annet liv. Sammen begynner de å stille spørsmål ved Partiet.

George Orwells moderne klassiker er utpekt som en av de 100 beste bøkene på engelsk gjennom tidene av avisen The Guardian.

For å diskutere boka og innflytelsen den har hatt, kommer følgende gjester til Litteratur på Blå denne kvelden:

Bjørn Alex Hermann – oversetter av Gyldendals nyoversettelse

Anine Kierulf – jurist ved Senter for menneskerettigheter og forfatter av forordet i Gyldendals nyoversettelse.

John Erik Riley – forfatter og forlagssjef i Cappelen Damm.

Ane Nydal (ordstyrer) – kritiker og forfatter.

Inngang: 50 kr

View Event →
Pier Paolo Pasolini: Askens poet
Mar
28
7:00 PM19:00

Pier Paolo Pasolini: Askens poet

Pasolinis vindlande självbiografiska dikt Askens poet utkommer nu på norska på Flamme förlag, i översättning av Camilla Chams. Det sägs att Pier Paolo Pasolini skrev Askens poet under en enda natt i 1960-talets mitt. Manuset hittades i Pasolinis kvarlåtenskap och publicerades 1980, fem år efter hans död. Det är en en oförbehållsam och brutal diktsvit som berättar om Pasolinis liv, från uppväxtåren i Friulien till livet som omstridd författare och filmskapare. Språket är prosaiskt och samtidigt musikaliskt, och framhåller nödvändigheten av att uttrycka sig genom handling lika mycket som genom poesi.

Pier Paolo Pasolini (1922–1975) är kanske mest känd som filmskapare, bl. a för filmerna Mamma Roma, Teorema, Decamerone och Saló eller Sodoms 120 dagar. Men Pasolini var kanske först och främst poet. Alberto Moravia uttalade på Pasolinis begravning: Vi har förlorat en stor poet, och poeter är sällsynta, det det föds bara några få stycken varje århundrade. 

Camilla Chams skriver i efterordet till Askens poet att diktverket fungerar som en introduktion till Pasolinis författarskap, men att verket samtidigt också säger något om Pasolinis syn på poesins roll och betydelse i samhället. Chams skriver om Pasolini och den samtidiga Calvinos skilda förhållningssätt, om hur Calvino svarade på samhällets förändringar genom att gå djupare in i fiktionen medan Pasolini istället lät kroppen och de egna handlingarna blir poesi. 

Vi har budit in översättaren Camilla Chams och författaren och poeten Hans Petter Blad för ett samtal om Pier Paolo Pasolini och hans diktning. Samtalet leds av Joanna Lundberg från Litteratur på Blås redaktion. 

Camilla Chams har översatt Askens Poet för Flamme forlag. Hon är litteraturvetare med specialisering inom italiensk litteratur og filmhistoria.

Hans Petter Blad är författare, dramatiker och regissör med stor begeistring för Pasolinis verk.

Ur Askens poet i Camilla Chams översättning:

Hva angår mitt fremtidige arbeid... 
vil du en dag få se en ung mann ankommme
et vakkert hus, 
hvor en far, en mor, en sønn og en datter, 
lever i rikdom og velstand, i en tilstand fri for selvkritikk, 
som om det var alt, livet helt enkelt. 
Det er også en hushjelp der (fra fattige kår) 
idet den unge mannen ankommer, 
vakker som en amerikaner. 
Straks som den første forelsker hushjelpen seg i ham. 
Hun løfter opp skjørtet sitt, og han gir henne
sitt lems søte, svulmende sinne. 
Deretter forelsker sønnen seg i ham. 
De sover sammen på guttens rom, med restene av barndommen. 
Og også til sønnen gir han sitt silkemyke, potente og voksne lem. 
Den samme gaven, ettergivende og sjenerøst, 
fordi han er den som gir, kommer han også til å gi moren, 
hun som tilber plaggene hans, buksene, skjortene
og undertøyet hans, forlatt på landstedet
en varm sommerdag ved Det tyrrenske hav. 
Også til faren vil han gi den sammen gaven, 
og slik bli far til faren - eftersom han med all mulig
tvetydig moderlig sødme, 
i navnet selv er far -

cc: 50 kr

View Event →
Debutantkveld på Blå
Mar
14
11:00 PM23:00

Debutantkveld på Blå

Det blir stadig lysere ute og det er på tide å ta fatt på bokvåren. Litteratur på Blå-redaksjonen har invitert to av årets debutanter til å invitere to andre debutanter. Tirsdag 14. mars møtes de på Blå for å presentere hverandres bøker. Hver forfatter presenterer én av de andres tekster, før forfatterne leser høyt fra sine egne utgivelser. 

Debutantene som bidrar, er: 

Erik Eikehaug (f. 1982) debuterte i januar med boken “James Franco spytter når han snakker”. Eikehaug har studert nordisk litteratur i Oslo, og Creative Writing and Publishing ved Kingston University. 

Tobias Nordbø (f. 1989) debuterte i januar med boken “Hasj og Høykultur”. Nordbø har studert litteraturvitenskap i Oslo og arbeider som humortekstforfatter.

Maia Kjeldset Siverts (f. 1990) debuterte i år med kortprosa-samlingen “Det ble en rotte!”. Siverts har gått på Nansenskolen og Skrivekunstakademiet i Hordaland. Hun bor i Oslo.

Therese Tungen (f. 1977) debuterer i år med novellesamlingen “Ein gong var dei ulvar”. Boka lanseres dagen etter arrangementet på Blå. Tungen er forlagsredaktør i Samlaget og har tidligere virket som litteraturkritiker.

CC: 50 kr, kort og kontant.

View Event →
Skeiv litteratur?
Mar
7
7:00 PM19:00

Skeiv litteratur?

Siden Gerd Brantenberg debuterte med den banebrytende romanen “Opp alle jordens homofile” i 1973, har skeive i Norge fått økte rettigheter og mer synlighet. Har litteraturen også forandret seg med disse endringene, og har den til og med spilt en rolle i rettighetskampene ved å bidra til normalisering? Skiller den skeive litteraturen seg i så fall fra andre tekster? Er litteratur skeiv hvis den handler om folk som bryter med normer for kjønn og seksualitet, eller sier begrepet noe om tekstens form? Er det et fruktbart begrep, eller er det heller en ulempe å bli plassert på hylla for skeiv litteratur? Betegner det en spesifikk lesning, eller er noen måter å skrive på mer skeive enn andre? Og kan vi gjøre et forsøk på å snakke om en skeiv litteraturkanon "fra antikken til i dag"? 

I samarbeid med FRI OA - Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold i Oslo og Akershus inviterer vi til en samtale mellom forfatterne Ylva Wærenskjold, Gerd Brantenberg og Kristofer Folkhammar. Finnes en skeiv litteratur?

I panelet:

Gerd Brantenberg (f. 1941) er forfatter og tidligere lærer. Debutromanen “Opp alle jordens homofile” er den første åpne boka om homofili i Norge, et kampskrift mot heterosamfunnets undertrykking av homofil kjærlighet. På 70- og 80-tallet gjorde hun internasjonal suksess med den kjønnspolitiske romanen “Egalias døtre”.

Ylva Ambrosia Wærenskjold (f. 1988) er forfatter og debuterte i 2013 med boka “Kom hjem når sorgene har løpt forbi”, en intens roman om et lesbisk kjærlighetsforhold. I 2016 skrev hun diktsamlingen “Syv somre og femten vintre”. 

Kristofer Folkhammar (f. 1983) er en svensk forfatter og kritiker. Han debuterte med romanen “Isak & Billy” i 2011, og har siden gitt ut diktsamlingen "När han kysste mig förlorade jag allt" og sist romanen "Magisterlekarna: sodomitisk melodram" i 2015.

View Event →
I dybden: Roberto Bolaño
Feb
28
7:00 PM19:00

I dybden: Roberto Bolaño

Susan Sontag hevdet en gang at Roberto Bolaño (1953–2003) var den mest innflytelsesrike og beundrede romanforfatteren fra sin generasjon i den spansktalende verden. 14 år etter den chilenske forfatterens bortgang er det heller ukontroversielt å kalle Bolaño en av de mest innflytelsesrike og beundrede forfatterne i moderne litteratur. Bolaños litterære univers er et viltvoksende, referanserikt og stilistisk vakkert sted, men også et rom for brutal utforsking av den uforklarlige volden og ondskapens natur, den intellektuelles stemme og ansvar, og ikke minst det ambivalente, halvt om halvt naivt romantiske og bitende skeptiske forholdet til kunstens og kunstnernes verden. Selv var Bolaño en polemiker av rang. Han kunne «ha lest Jorge Luis Borges under et bord hele livet», men hadde lite til overs for deler av den latinamerikanske boomen, Isabel Allende eller Gabriel Garcia Márquez.

Med den posthumt utgitte – og ufullendte – 2666 (2004) ble Bolaño for alvor et etablert navn i den verdenslitterære kanon. Romanen, som strekker seg over tusen sider, er et labyrintisk monumentalverk, et idérikt og mesterlig dypdykk i det 21. århundres litterære, kulturelle og politiske psyke. I kjernen av romanen ligger et hundretalls uoppklarte kvinnedrap i den meksikanske grensebyen Santa Teresa, et slags bestialitetens episentrum og et monument over kvinnehatets historie. Bolaños polyfone verk er nådeløs i sin utlevering av blant annet den historisk-biografiske metoden, profittjaget i kunstverdenen, turismen og reisens natur i nyliberalismens tidsalder og den latinamerikanske machisimo-kulturen, men er også et gåtefullt, intertekstuelt reisverk i tradisjonen etter forfattere så forskjellige som Thomas Pynchon, W.G. Sebald, Júlio Cortázar og ikke minst Borges.

Hittil tolv romaner, deriblant Nazi Literature in the Americas (1996), Ville detektiver (1998) og Chilensk nokturne (2000), fire novellesamlinger og flere samlinger poesi er utgitt, og flere etterlate tekster står for tur. 2666 ble oversatt til norsk i 2015. Andre titler som foreligger på norsk er Ville detektiver, Chilensk nokturne og En stjerne i det fjerne, samt poesisamlingen De romantiske hundene.

Litteratur på Blå inviterer til panelsamtale om Roberto Bolaño, hvor vi vil snakke om sentrale temaer i hans forfatterskap. Hvilke forfattere har påvirket – og blir påvirket av – den chilenske forfatteren? Hva betyr egentlig alle referansene i forfatterskapet? Hva sier romanene hans om forholdet mellom tenkning og samfunn – og hvordan kan en forfatter leve politisk? Og ikke minst – hva betyr Roberto Bolaño for romankunsten i dag? 

I panelet:

HANS PETTER BLAD er forfatter, dramatiker, regissør og Bolaño-entusiast, og oversatte En stjerne i det fjerne sammen med Kristina Solum i fjor.

KRISTINA SOLUM er oversetter og stipendiat ved UiO, og har oversatt fire av Bolaños verker til norsk. Hun mottok kritikerprisen i 2009 for sin oversettelse av Ville detektiver, og Bastianprisen for 2666 i fjor.

JOHN ERIK RILEY er forfatter, forlegger og redaksjonssjef for norsk skjønnlitteratur i Cappelen Damm, forhenværende redaktør i Vinduet (1998–2001) og stor Bolaño-fan.

Ordstyrer er Benjamin Yazdan fra Litteratur på Blå.

Inngang: 50 kr

View Event →