Witold Gombrowicz: Kosmos - samtale og lansering
Mar
19
7:00 PM19:00

Witold Gombrowicz: Kosmos - samtale og lansering

Litteratur på Blå feirer den nye norske oversettelsen av Witold Gombrowiczs siste, sprøeste og muligens beste roman: Kosmos!

Witold Gombrowicz (1904–1969) utga Kosmos i 1965. Det ble hans siste utgivelse og et høydepunkt i et nyskapende og markant europeisk forfatterskap som har vært retningsgivende for flere generasjoner av norske litterater – fra Dag Solstad til Karl Ove Knausgård.

Vi inviterer til samtale om romanen Kosmos, forfatterskapet til Gombrowicz og betydningen det har hatt for den norske litteraturen.

I panelet:

Agnes Banach – litteraturviter og oversetter. Har blant annet oversatt Kosmos, Transatlantyk og Dagbøkene av Gombrowicz til norsk på Flamme Forlag. I 2013 mottok hun Kritikerprisen for sin oversettelse av Dagboken 1953–1958 av Witold Gombrowicz.

Tor Eystein Øverås – essayist, forfatter og litteraturkritiker.

Samtalen ledes av Julia Wiedlocha fra redaksjonen.

Skuespiller Henrik Rafaelsen leser.

Dørene åpner kl. 19.00. Samtalen begynner kl. 19.30.
cc: 50 kr.

Velkommen!

View Event →
Fantastiske bøker: Gunnhild Øyehaug
Mar
12
7:00 PM19:00

Fantastiske bøker: Gunnhild Øyehaug

Velkommen til en dybdesamtale med Gunnhild Øyehaug om hennes bøker som en del av det fantastiske segmentet i norsk samtidslitteratur.

Gunnhild Øyehaug er forfatter og lærer ved Skrivekunstakademiet i Hordaland. Hun har skrevet en rekke romaner, novellesamlinger og essays og er for tiden aktuell med romanen "Presens Maskin" på Kolon Forlag.

I "Presens Maskin" er ikke mye ulikt fra vår verden bortsett fra en mor og datter som er adskilt i to parallelle universer som følge av en feillesning. Hva gjør fantastiske elementer med skjønnlitteraturen? Har de en plass i den norske prosaen?

Vi inviterer til en samtale om "Presens Maskin", forfatterens forhold til det fantastiske og hvilken betydning forfattere som Gogol, Kafka, Borges, Olav H. Hauge – samt Charlie Kaufman og Michel Gondry har hatt for hennes skrivepraksis.

Gunnhild Øyehaug intervjues av Julia Wiedlocha fra redaksjonen til Litteratur på Blå.


Dørene åpner kl. 19.00. Samtalen starter kl. 19.30
cc: 50 kr

View Event →
Kroppen
Mar
8
7:00 PM19:00

Kroppen

FREDAG 8.MARS | ID: 20 | CC: GRATIS | KL. 19.00-23.00

8. mars inviterer BLÅ, Litteratur på Blå og Balansekunst til en kveld i KROPPENs tegn, med debatt, utstilling og konsert (med rom for øl og prat mellom slagene).

I sin nyttårstale oppfordret statsministeren norske kvinner til å føde flere barn, før FrPs Amundsen foreslo å kutte i barnetrygden for at kvinner med innvandringsbakgrunn skal føde færre barn. Samtidig har abortloven igjen vært oppe til forhandling. Kvinners reproduktive rettigheter blir på én og samme tid priset og forsøkt kontrollert, en dobbelhet vi ofte ser i dystopiske fremtidsvisjoner i litteratur, TV og film. Den kontrollerte kvinnekroppen har også blitt et virkemiddel i politisk aktivisme, som demonstrantene mot regjeringens abortlovgivning i januar kledde seg i røde kapper inspirert av The Handmaid’s Tale.

Skyldes populariteten til feministiske dystopier at de speiler samfunnet vårt, hvor kvinners rettigheter er under press, eller er de til skrekk og advarsel? Gir de håp, eller oppfordrer de til motstand? Hvor går egentlig grensen mellom framtidsadvarsler og dystopisk «torturporno» hvor kvinnekroppen bare objektiveres for å sjokkere seeren? Og hvem sine kropper er det egentlig snakk om, når den kroppslige autonomien står på spill?

Nora Mehsen er kriminolog og samfunnsdebattant, og skriver blant annet for Morgenbladet.

Kristin Engh Førde er postdoktor ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning, UiO, og har skrevet en avhandling om internasjonal surrogati.

Ida Amalie Svensson er litteraturviter og redaksjonsmedlem i tidsskriftet Fett.

Anna Smajdor er førstamanuensis i filosofi ved Universitetet i Oslo (UiO), med en doktorgrad i bioetikk.

Samtalen ledes av Ingeborg Sivertsen Landfald fra Litteratur på Blå.

Det blir også konsert med Listen to Girl!
Midt i den blomstrende unge kreative musikkscenen finner vi den eksperimentelle indie-duoen Listen to Girl. Duoens andre plate Long-term World ble sluppet 1. februar på Earthly Habit. Duoens intime, delikate sound er en invitasjon til å la seg bli dratt med inn på nye territorier.

Listen to Girl består av gitarist/sanger Christian Winther og multiinstrumentalist Ina Sagstuen, begge velkjente navn på den sjangeroverskridende musikkscenen fra band som Torg, Monkey Plot, Susanna & The Brotherhood of Our Lady og Skadedyr. Med forlokkende låtskriving, nyskapende tanker, to magiske stemmer og drivende gitar omfavner duoen kjærligheten til post-punk, indie folk og bossa.

“Magien ligger i de to stemmene. Alt kunne vært sunget av han og henne, og stemmene glir inn i hverandre på helt unike måter.” - Marius Lien, Morgenbladet


Etter debatt, utstilling og konsert blir det Klubb: SASSY 009 + Purpurrpurple, Antiklang / BLÅ 💪

View Event →
Lansering: Tenker hjernen? språk, menneske, teknikk
Feb
12
7:00 PM19:00

Lansering: Tenker hjernen? språk, menneske, teknikk

Litteratur på Blå og Vidarforlaget inviterer til lansering av Arild Utakers nye essaysamling "Tenker Hjernen? språk, menneske, teknikk".

Boken prøver å si noe om språklighet som et grunnleggende trekk ved vår menneskelige eksistens. Den tar opp sammenhenger mellom språk og tenkning, tenkning og kunnskap, kunnskap og vitenskap, og den knytter språket til kroppen, til øre og øye, hånd og munn, og til eldre og moderne kommunikasjonsteknologier eller «språkteknologier», fra tale til skrift og fra telegraf til telefon. Den gir innsikt i gamle og nye betydninger av grammatikk, logikk, retorikk og etikk, utvikler begreper om teknologi og teknikk, fremhever feiltakelser og ufrivillig viten som veier til sannhet og den snakker om språkets grenser. Ikke minst fører den leseren inn i tankene til noen av dem som har tenkt best om språk.

I panelet sitter nevropsykolog og forfatter Ylva Østby, Remi Nilsen fra Le Monde Diplomatique, sosiolog Øyvind Pålshaugen, filosof Amund Børdahl og Arild Utaker.


Velkommen til lansering og samtale om hjernen, språk, sansning og teknologi.

Dørene åpner 19:00. Samtalen begynner 19:30.

50,- inngang

View Event →
Et filosofisk blikk på den globale klimakrisen
Jan
29
7:00 PM19:00

Et filosofisk blikk på den globale klimakrisen

Høsten 2018 utga filosofen Arne Johan Vetlesen og sosiologen Rasmus Willig boken «Hva skal vi svare våre barn?», et filosofisk kampskrift om miljøkrisen. Her tar forfatterne et oppgjør med enkelte systemfaktorer som hindrer oss i å tenke klart om og reagere på klimaendringene, det de kaller for nåtidens ni «ruser». Blant dem er troen på at redningen finnes i teknologiske fremskritt, overdreven outsourcing i det offentlige og private liv og sosiale medier.

Siden 2012 har Thomas Hylland Eriksen ledet forskningsprosjektet «Overheating: The three crises of globalisation». Prosjektet stiller spørsmålet: I hvilken grad er den moderne verden bærekraftig i relasjon til de tre krisene som utgjør klimaforandringer, den økonomiske sektoren og kulturell identitet, og deres interne dialog? Forskningsprosjektet har ført til utgivelser som «Overheating: An Anthropology of Accelerated Change» (2016) og «Boomtown: Runaway Globalisation on the Queensland Coast» (2018).

Litteratur på Blå inviterer til en samtale om dagens klimautfordringer, en overopphetet verden, FNs klimarapport og utfordringene ved å forsvare dagens klimapolitiske handlinger overfor kommende generasjoner.

I panelet:

Arne Johan Vetlesen er professor i filosofi ved Universitetet i Oslo. Siste utgivelse «Hva skal vi svare våre barn?» (2018) i samarbeid med Rasmus Willig.

Thomas Hylland Eriksen er professor i sosialantropologi ved Universitet i Oslo. Siste utgivelse «Boomtown: Runaway Globalisation on the Queensland Coast» (2018).

Samtalen ledes av Litteratur på Blås redaksjonsmedlem Eirin Andresen Betten.

Dørene åpner kl 19.00; samtalen starter kl 19.30.

Cc: 50,-

Vel møtt!

View Event →
I dybden: W.G. Sebald
Dec
11
7:00 PM19:00

I dybden: W.G. Sebald

W.G. Sebalds forfatterskap står i en særstilling i moderne europeisk litteratur. Fra debutboka "Nach der Natur" (1988) og til "Austerlitz", som utkom noen måneder før forfatterens død i desember 2001, ble Sebald gjentatte ganger, og stadig oftere, løftet fram som en av det 20. århundrets siste store forfattere av en mengde begeistrede kritikere, fra James Wood til Susan Sontag - som brukte Sebald som bevis på at "litterær storhet" enda fantes.

Så hva slags bøker er det snakk om? 
Sebald er mest kjent for de fire prosabøkene "Vertigo" (1990), "De utvandrede" (1992), "Saturns ringer" (1995) og "Austerlitz". Bøkene lar seg ikke kategorisere: De er vel så mye reiseskildringer, essays, biografier, historiske verker og fabler som romaner eller novellesamlinger. Fortløpende føres dialoger med litteratur- og kulturhistorien, ofte i form av stjålne sitater, antydninger, henvisninger, fra forfattere som Kafka, Benjamin, Walser, Borges og Wittgenstein. Sjangerkrysningen forlenges av en utstrakt bruk av fotografier, og av en virkelighetsnærhet som setter bøkenes begrep om "historie" og "sannhet" på spill.
Og nettopp historie, sannhet, tid og erindring er sentrale begreper: På ulike og samtidig svært like vis kretser bøkene inn relasjonen mellom fortid og nåtid, mellom individ og samfunn, mellom skriving og liv, og, i sentrum av det hele, spørsmålet om Tysklands posisjon i det 20. århundret.

I vårt siste arrangement for semesteret inviterer Litteratur på Blå til en samtale om W.G. Sebalds forfatterskap.
I panelet sitter Espen Ingebrigtsen, postdoktor ved Universitetet i Bergen og forfatter av Sebald-studien "Bisse im Sacktuch", og Ingrid Nielsen, poet og førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger. Samtalen ledes av Even Teistung fra Litteratur på Blå.

CC: 50,-

Vel møtt!

View Event →
Forfatterportrett: Eline Lund Fjæren
Dec
4
7:00 PM19:00

Forfatterportrett: Eline Lund Fjæren

4. desember kommer Eline Lund Fjæren til Litteratur på Blå for et dybdeintervju om sitt skjønnlitterære forfatterskap – som nå teller tre romaner. Samtalen ledes av Benjamin Yazdan fra redaksjonen.

Forbruk i september (Oktober, 2018), som er Fjærens tredje bok, viderefører en særegen formbevissthet og sentrale motiver fra Ung jente, voksen mann (2013) og Klokken og sengen (2015), men er kanskje hennes sterkeste romantekst så langt. Romanen, som omhandler Emilie og Espen, henholdsvis lovende kulturjournalist og hakket mer etablert litteraturkritiker i en norsk ukeavis, fortoner seg som et kondensert, relasjonelt kammerspill om forstillelse, ensomhet og livsrytmer; det hun kaller den «generelle forvaltningen av et selv». Det kontrollerte stilleiet og de uventede beskrivelsene rommer både underspilt komikk og elegante perspektivskifter, og kan sende tankene til andre fremtredende stilister i samtidslitteraturen, som en Rachel Cusk. Samtidig er Forbruk i september en roman med et skjerpet blikk for det man kan kalle en litterær situasjonskunst – med stor teft for "registreringen" av affekter, umerkelige gester og tyngende selvbevissthet fra ett øyeblikk til det neste. Lund Fjæren jobber også som spaltist i Morgenbladet.

Vi gleder oss! 

Dørene åpner 19.00, samtalen begynner 19.30.
CC: 50,-

View Event →
Sjangersprang: Kuratorteksten
Nov
27
7:00 PM19:00

Sjangersprang: Kuratorteksten

Hvordan bør vi skrive om kunst? Litteratur på Blå inviterer til samtale med Lotte Konow Lund, Maria Horvei og Kåre Bulie om problemer og muligheter for kuratortekstsjangeren og kunstspråket. Vi diskuterer ståa for det norske kunstspråket i dag, hva som kjennetegner godt språk om kunst, og hvorfor temaet har betydning også utenfor den smale kunstoffentligheten. Med vår nye samtaleserie tar vi spranget fra kjernen av litteraturfeltet over til andre institusjoner og sjangre det er interessant å undersøke i lys av litteratur- og språkvitenskapen. Dette arrangementet er det første i rekken.

***
For snart sju år siden ble betegnelsen «International Art English» for første gang brukt for å beskrive det teoretiserte, abstrakte, og for utenforstående ofte absurde språket folk fra kunstverdenen kan benytte når de omtaler kunstverker eller utstillinger. I artikkelen ved samme navn gjør kunstneren David Levine og sosiologen Alix Rule en lingvistisk korpusanalyse av kuratortekster fra den toneangivende nettplattformen e-flux. Der finner de at enkelte språklige trekk forekommer langt hyppigere i disse tekstene enn i standard engelsk: Med vokabular lånt fra post-strukturalistisk teori, eksperimentell bruk av ord fra hverdagsspråket og en forkjærlighet for tysk- og franskinspirerte setningskonstruksjoner, skapes en helt egen sjargong forfatterne mener å kunne spore tilbake til miljøet som etablerte tidsskriftet October på søttitallet. Et viktig poeng for artikkelforfatterne er at språket ofte benyttes til å skape avstand mellom dem som behersker det og dem som ikke gjør det.

Her hjemme ble artikkelen løftet inn i kulturoffentligheten av blant andre Lotte Konow Lund, i et essay der hun oppfordret kunstnerne til å ta tilbake språket om kunsten. Den konkrete måten de snakket om kunst seg i mellom burde være forbilde for det offentlige kunstspråket, mente hun.

I dag har idéer knyttet til demokratisering, tilgjengeliggjøring og «publikumsutvikling» fått kulturpolitisk fotfeste i Norge, og kanskje er det mer teoretiske kunstspråket på vei ut av kulturoffentligheten. Har vi i iveren etter å gjøre kunstfeltet mer åpent byttet vekk et presist og nødvendig fagpråk? 

***
Maria Horvei (f. 1988) har master i kunsthistorie fra Universitetet i Oslo. Hun har de siste årene skrevet kritikk og essay for blant annet Klassekampen, Artforum og Norsk kunstårbok, og er for tida redaktør for Vinduet, Gyldendals tidsskrift for litteratur.

Kåre Bulie (f. 1975) er journalist og kritiker og har siden 2010 skrevet en ukentlig spalte om kunst og arkitektur i Dagens Næringslivs fredagsmagasin D2. Han har dessuten skrevet kunst- og litteraturkritikk i en rekke andre norske aviser og tidsskrifter.

Lotte Konow Lund (f. 1967) er utdannet billedkunstner med bred erfaring fra kunstfeltet. Hun har vært politisk aktiv som debattant og i ulike kunstnerorganisasjoner og er professor ved KHiO. De siste årene har hun skrevet om kunst og gjort intervjuer med andre kunstnere for norske aviser og tidsskrifter.

View Event →
Gro Dahle og Rune Belsvik om seksualitet i barnelitteraturen
Nov
15
7:00 PM19:00

Gro Dahle og Rune Belsvik om seksualitet i barnelitteraturen

Velkommen til samtalekveld på Litteratur på Blå!

Er den norske barneboka fri for tabuer, eller finnes det fortsatt emner barnebokforfattere helst ikke skal belyse?

I år er det ti år siden Rune Belsvik og Kari Stais Tjuven skapte kontrovers i media, med bokas skildringer av lille Jolver og naboguttene som ”gnir seg” med Eline. Boka ble blant annet kritisert for å være ”porno for barn”. I fjor sommer tematiserte Gro Dahle og Kaia Dahle Nyhus pornografi sett fra barnerommet i billedboka Sesam sesam, og også denne gang skapte seksualitetstematikken debatt. Mens mottakelsen av Tjuven etterlyste varseltrekanter, ble imidlertid Sesam sesam forholdsvis godt mottatt, på tross av hatmeldinger i forkant av utgivelsen.

Er moderne barnebøker frigjorte fra krav om didaktiske hensyn, eller styrer voksen moral fremdeles hva som er passende å skrive om for barn? Har det knappe tiåret mellom utgivelsene av disse to bøkene medført en forskjell i mottakelsen, eller handler ulikheten tvert imot om hva slags seksualitet som fremstilles – og hvem den tilhører? 

Gro Dahle er forfatter og skrivepedagog, og har utgitt en rekke bøker for barn og voksne. Hun har skrevet barnebøker om flere tabubelagte emner, blant annet pornografi i Sesam sesam og seksuelle overgrep mot barn i boka Blekkspruten.

Rune Belsvik er forfatter og dramatiker, og har blant annet tematisert kropp og seksualitet i barnebøker som Tjuven og Verdas søtaste turist. 

Samtalen ledes av Ingeborg Sivertsen Landfald fra Litteratur på Blå.

Dørene åpner 17:30, og samtalen starter 18:00. Vel møtt!
CC: 50,-

View Event →
Tankegods: Ludwig Wittgenstein
Nov
13
7:00 PM19:00

Tankegods: Ludwig Wittgenstein

Velkommen til en ny tankegodskveld på Litteratur på Blå – denne gangen om den østerrikske filosofen Ludwig Wittgenstein (1889–1951) og dagligspråkfilosofiens inntreden i litteraturteorien.

Wittgensteins tenkning fikk for et drøyt år siden ny aktualitet i den norske litteraturdebatten gjennom Toril Mois bok The Revolution of The Ordinary (2017). Basert på blant andre Wittgenstein, Austin og Cavell forsøker Moi å vise hvordan litteraturen er det stedet hvor dagligspråket fornyer seg når virkeligheten endres, og boken retter en skarp kritikk mot mistenksomme lesestrategier og poststrukturalismens tegnforståelse.

I Filosofiske undersøkelser (1953) tar også Ludwig Wittgenstein et oppgjør, men da med sin egen tidligere formal-logiske filosofi. I det som av mange regnes som forrige århundres viktigste filosofiske verk, retter han blikket mot språket i bruk, altså mot dagligspråket. Dette oppgjøret i Filosofiske undersøkelser kommer til uttrykk gjennom en dialog med en tenkt leser. Slik inviterer Wittgenstein leseren til selv å bryte løs fra språkets fengsel gjennom langsom tenkning og tålmodig arbeid med seg selv.  

Hva er det med den senere Wittgensteins hovedverk som fortsatt skaper så store ringvirkninger? Og hvorfor skapte Toril Mois prosjekt og lesning av Wittgenstein så stor debatt? 

I panelet:

Cato Wittusen er førsteamanuensis ved Institutt for medie- og samfunnsfag ved Universitet i Stavanger. Hans forskningsinteresser omhandler blant annet Wittgensteins filosofiske arbeider og forholdet mellom litteratur og filosofi. Han var med på å starte Nordic Wittgenstein Society, og er medlem av redaksjonsrådet til Nordic Wittgenstein Review. 

Line Norman Hjorth er stipendiat i allmenn litteraturvitenskap ved Universitet i Bergen. Hun skriver for tiden en avhandling om Orderudsaken. Toril Moi er hennes biveileder.  

Samtalen ledes av Marlene Linde, master i retorikk og språklig kommunikasjon fra Universitet i Oslo. Til daglig jobber hun som lektor ved Foss videregående skole.

Dørene åpner 19:00, og samtalen starter 19:30. Vel møtt!
CC: 50,-

View Event →
Hvem sa hva? Språkkveld med Helene Uri
Nov
6
7:00 PM19:00

Hvem sa hva? Språkkveld med Helene Uri

Velkommen til praktisk språkkveld på Litteratur på Blå! 

«Vi lever i et av verdens mest likestilte land. Nettopp derfor er et interessant å se i hvilken grad språket sladrer om ulikhet også der vi insisterer på at ingen ulikhet finnes.» skriver Helene Uri i høstens store bok om språk, Hvem sa hva? Kvinner, menn og språk. Uri ser på kjønn og språkbruk og bekrefter gjennom sine undersøkelser det som for mange har vært en universelt anerkjent sannhet: kvinner og menn både snakker og snakkes om på ulik måte. De som snakker og snakkes om er for øvrig i stor grad menn. Systematisk går Uri gjennom alt fra grammatikk, metaforer og facebook-kommentarer til nekrologer og antologier, og språket står der svart på hvitt – på papiret er menn og kvinner langt fra likestilte. Men hva slags betydning har det? Opprettholder språkbruken forskjeller og hindrer likestillingen, eller er språket først og fremst et instrument? Vi påvirker åpenbart språket, men påvirker språket også oss?

Helene Uri, forfatter, forsker og professor, kommer til Blå for å snakke om språket og hva det avslører. 

Samtalen ledes av Aurora Eriksen fra Litteratur på Blå.

Dørene åpner 19:00, og samtalen starter 19:30. Vel møtt!
CC: 50,-

View Event →
Kritisk vorspiel: 12 regler for livet
Oct
22
7:00 PM19:00

Kritisk vorspiel: 12 regler for livet

Til uka kommer den kontroversielle psykologiprofessoren Jordan Peterson til Oslo for å holde foredrag på Oslo Konserthus. Ifølge Dagbladet ble billettene utsolgt på bare et par timer. I løpet av det siste året har Jordan Petersons bøker, youtube-forelesninger og uttalelser skapt debatt.

I anledning Petersons Oslo-besøk inviterer Litteratur på Blå til kritisk vorspiel med Mohamed Abdi og Jonas Hansen Meyer, som begge har deltatt i debatten med kommentar og artikkel i henholdsvis Morgenbladet og Bokvennen Litterær Avis. De vil diskutere den mye omdiskuterte, nylig oversatte til norsk og stadig bestselgende boka 12 Regler for livet med utgangspunkt i uenighetene omkring boka og forfatteren.

Kan boka leses som uskyldige og sunne selvhjelpstips? Er imperativer som "Sammenlign deg med den du var i går, ikke med det en annen er i dag", "Få orden i eget hus før du kritiserer andre" eller "formuler deg presist" tomme for politiske implikasjoner? Er det symptomatisk at leserskaren er dominert av unge menn? Og kan vi lese boka isolert, og uten en fornemmelse av hva Peterson har uttalt andre steder? 

Velkommen til debatt på Litteratur på Blå!
Dørene åpner kl. 19.00 og samtalen begynner 19.30.  
cc: 50,-

View Event →
Tankegods: Émile Benveniste. En fotnote i poststrukturalismen
Oct
15
7:00 PM19:00

Tankegods: Émile Benveniste. En fotnote i poststrukturalismen

Velkommen til høstens første tankegodssamtale på Litteratur på Blå! Kvelden er viet den franske lingvisten Émile Benveniste, som for like over 50 år siden utga sitt monumentale verk Problèmes de linguistique generale, og som med sitt lingvistisk forankrede språksyn var en viktig referanse (på godt og vondt) hos mange av datidens tenkere. Benveniste dukker opp hos Barthes, Kristeva, Deleuze og Guattari, Agamben så vel som Toril Moi, og vi spør: Hvilke muligheter finnes i Benvenistes tenkning? Hvordan har han blitt brukt, og er han fortsatt relevant i dag? 

I panelet sitter professor i fransk litteratur Karin Gundersen og professor emeritus i filosofi Arild Utaker. Samtalen ledes av Ola Mile Bruland fra redaksjonen. 

Dørene åpner 19:00 og samtalen begynner 19:30.
CC: 50,-

Siden Benveniste er lite kjent i det offentlige litteratur-Norge kommer en kort innføring i en av Benvenistes problemstillinger her:

Med den grammatiske instansen «jeg» mener vi aldri samme person, til forskjell fra om vi for eksempel bruker et navn. Som referanse til en person er «jeg» et ord vi har felles, uten at dette ordet på noen måte kan sies å vise til det samme for alle som bruker det. Det ligger heller ikke noen hensikt i å forsøke å enes om hvem «jeg» skal tilsvare i en gruppe på flere. Om «jeg» kan vi trolig bare si at for meg er «jeg» meg, og for deg er «jeg» deg, men når det da kommer frem at «jeg» viser til noe i verden, og at den bestemte personen det refereres til som oftest står klart for oss i hvert tilfelle, uten at vi kan gi «jeg» en felles person for alle tilfeller det blir brukt i — Hvordan definerer vi da «jeg» på en måte som favner om det faktum at det finnes like mange «jeg» som det finnes personer, altså at «jeg» ikke er en objektiv størrelse, men hele tiden står og faller på en lokal språklig situasjon eller diskurs?
I Émile Benvenistes definisjon av pronomenet heter det: «I is ‘the individual who utters the present instance of discourse containing the linguistic instance I’». Hvis vi med Benveniste tenker at utsagnssubjektet (individet det refereres til) i en «jeg»-setning nødvendigvis også må være utsigelsessubjektet (den talende som produserer utsagnet), kan vi i alle fall tydelig skille mellom de ulike personlige pronomenene, og dette på en måte som også utfordrer ordklassebetegnelsen «personlig pronomen». Om vi i en vilkårlig setning erstatter «jeg» med «hun» er det nemlig ikke lenger samsvar mellom utsagn- og utsigelsessubjekt, altså personen som omtales og personen som omtaler. Utsagnet kan knapt kalles personlig, og heller ikke pronomenet som sådan for personen som utsier det. Det er fortsatt «jeg» som taler enda «jeg» ikke er tilstede grammatisk sett. Faktisk er det «hun» som ikke er tilstede, i alle fall ikke i rommet utsigelsen skjer i, som er grunnen til at denne personen får tilnavnet «hun» og ikke tiltalen «du».
Benvenistes lingvistiske problemer, ikke minst den som gjelder pronomenenes innholdsmessige natur og forholdet utsagn/utsigelse, kan gi interessante innfallsvinkler på litteraturen. Hvordan skal vi for eksempel forstå Fernando Pessoas tittel «Det er ikke meg jeg forestiller»? Hvilken forskyvning fra dagligtalen skjer når vi i lesning av litteratur kan operere med former som «jeget» og flere «jeg-personer»? Kanskje litteraturens objektivering og abstrahering av det i utgangspunktet individuelle og ureduserbare «jeg» kan forstås som en utforskning av hva en konstituering av subjektet i språket innebærer?
I Arne Lygres teatertekst fra 2016 Ingenting av meg, for eksempel, møter vi karakterene «meg», «han» og «menneske». Som lesetekst kan vi anslå at den kuriøse rollefordelingen og replikkanvisningene ikke gir de altfor store utslagene. Men betraktet som et løfte om scenisk fremstilling er vi nødt til å se for oss hvordan «meg» skal gestalte en mer personlig identitet enn for eksempel «han» på scenen. Hvordan skal «han» som karakter behandle sin motspiller som utsigelsens og situasjonens «meg» og allikevel snakke for seg selv?

Velkommen til samtale om Benvenistes tankegods og om påvirkningen det har hatt for samtidens og ettertidens tenkere.

View Event →
I dybden: Pål Norheim
Sep
25
7:00 PM19:00

I dybden: Pål Norheim

«Kvisetrynets umodne forestilling om hvem han ville bli: en som, rotløs, skriver tynne, litt merkelige bøker man gjerne skulle ha oppdaget i et antikvariat; essays man gjerne ville snublet over i et tidsskrift, en avis.» 
(Pål Norheim. Oppdateringer)

Kvisetrynet fikk rett: Pål Norheim (1962–2017) etterlot seg et kresent forfatterskap, bestående av en håndfull tynne, litt merkelige bøker. Tre av disse – «Gottfried von Baaders dagbok», «Stemmegafler» og «Z» - har lenge vært ute av sirkulasjon, mens to bind av Oppdateringer, samt essaysamlingen Gutterommet og verden, foreligger på Kolon Forlag. I det offentlige er muligens Norheim vel så kjent som samfunnsstemme som for de litterære arbeidene. Og det er noe hemmelig over disse bøkene: De spenner vidt både språklig, sjangermessig og tematisk, og lar seg vanskelig plassere på noe litterært kart. Hva slags bøker er det altså snakk om?
Litteratur på Blå inviterer til samtale om Pål Norheims forfatterskap.

I panelet sitter oversetter og litteraturkritiker Henning Hagerup og forfatter Arve Kleiva. Samtalen ledes av Norheim-entustiast Even Teistung fra redaksjonen til Litteratur på Blå. 

Dørene åpner kl. 19.00. Samtalen begynner 19.30.
cc: 50,-

View Event →
Forfatterportrett: Josefine Klougart
Sep
18
7:00 PM19:00

Forfatterportrett: Josefine Klougart

Den feirede danske forfatteren Josefine Klougart kommer til Litteratur på Blå for å snakke om sitt forfatterskap. Intervjuer er litteraturviter Hedvig Solbakken, som skrev sin master om det politiske i "Om Mørke". Klougart har bak seg hele fem romaner og to nominasjoner til nordisk råds litteraturpris siden debuten i 2010. Hun er betraktet av mange som en av samtidens viktigste litterære stemmer i Skandinavia. 

Dørene åpner kl. 19.00
cc: 50,-

View Event →
En god nummer to: Lothe, Svindland og Kjos Fonn
Aug
28
7:00 PM19:00

En god nummer to: Lothe, Svindland og Kjos Fonn

Velkommen til en ny sesong med Litteratur på Blå!
Høsten byr på mange spennende litterære nyheter, og blant dem, flere forfattere som kommer med sin bok nummer to. Som en vri på vår tradisjonelle debutantkveld, har vi invitert tre av disse, Ingvild LotheMaria Kjos Fonn og Frederik Svindland til å snakke om den visstnok så vanskelige andreboken (som også er minimum for å søke innpass i Forfatterforeningen!) Vil vil snakke om prosessen fra debut til andrebok som en inngang til å snakke om de aktuelle utgivelsene.
Velkommen!

Arrangementet er en del av Oslo Internasjonale Litteraturfestival. Se mer av programmet her: www.litteraturoslo.no 

I panelet: 

INGVILD LOTHE - f. 1990. Debuterte med diktsamlingen "Hvorfor er jeg så trist når jeg er så søt" på Kolon Forlag i 2016. Aktuell med den romanen "Havfruehjerte" høsten 2018.

MARIA KJOS FONN - f. 1990. Debuterte med novellesamlingen "Dette har jeg aldri fortalt til noen" på ASCHEHOUG FORLAG i 2014. Aktuell med romanen "Kinderwhore". 

FREDERIK SVINDLAND - f. 1985. Debuterte med romanen "Pelargonia" på Cappelen Damm i 2016. Aktuell med romanen "Engelsk tåke". 

Samtalen ledes av Ola Mile Bruland fra redaksjonen til Litteratur på Blå

Dørene åpner kl. 19.00. Samtalen starter 19.30.
cc: 50,-

View Event →
Litteratur på Pix: Orlando
Jun
10
7:00 PM19:00

Litteratur på Pix: Orlando

I samarbeid med Oslo Pix arrangerer Litteratur på Blå en panelsamtale om Virginia Woolfs roman Orlando (1928). Etter samtalen vil Sally Potters filmadaptasjon fra 1992 vises. Vi vil sette fokus på Woolfs idérike, besynderlige og stadig fascinerende verk, og diskutere Orlando fra et tverrmedialt perspektiv – som roman, teateroppsetning og film. Allerede på 20-tallet utforsket og lekte Orlando med heteronormativitet, grenseoverskridelse og flytende kjønnsidentitet, og de siste årene har romanen vært årsak for stadig mer oppmerksomhet fra et kjønnspolitisk perspektiv. Verket som stadig får ny aktualitet settes også opp under Heddadagene i Oslo 13. og 14. juni.

I PANELET:

- Sigrid Strøm Reibo er regissør for teater, og har satt opp Orlando på Rogaland teater i Stavanger. For forestillingen fikk hun i 2017 Heddaprisen. 
- Mari Skurdal er redaksjonssjef og featureredaktør i Klassekampen, og har hovedfag i engelsk fra UiO. 
- Merethe Alfsen er en av våre mest prominente oversettere, og står bak hele ni Virginia Woolf-oversettelser til norsk, hvorav Orlando i 1993 var den første. Hun har mottatt Det Norske Akademis pris og Kritikerprisen for sitt arbeid.  

Samtalen ledes av Elise Dybvig, litteratur- og filmviter og journalist i Morgenbladet.

Etter samtalen vises filmen "Orlando", regissert av Sally Potter, på Saga Kino.

Leken, elegant, forrykende, briljant, dristig, vakker, sexy, hipp og morsom: Lovordene har haglet over Sally Potters Orlando siden den kom ut i 1992. Og hvert eneste ett er fortjent. Født som britisk adelsmann på 1500-tallet får Orlando (Tilda Swinton) på mystisk vis en gave av dronning Elizabeth I på hennes dødsleie: han skal forbli evig ung. Og slik reiser han gjennom to århundrer som poet og ambassadør, til han én morgen våkner opp som kvinne. Dermed frarøves han (selvsagt!) all eiendom og myndighet, men klarer å overvinne begrensningene og tar seg helt inn i vår egen tid. Orlando er kostymedrama på sitt ypperste, full av fantastiske iscenesettelser og vittig dialog. 

Samtalen er gratis.
(Billett til filmvisning kan kjøpes ved å følge lenken ovenfor)

Vel møtt!

Mellom Saga og Klingenberg kino finner du Oslo Pix sin festivalgate. Her vil du finne samtaler, fester, informasjon, mat & drikke, barnehelg, mottakelser, utekino og mye mer. Mer informasjon om filmen og festivalen finner du på http://www.oslopix.no/filmbase/2018/Orlando.html.

View Event →
Yoko Tawada i samtale med Arild Vange / Knakketiknakk
Jun
5
7:00 PM19:00

Yoko Tawada i samtale med Arild Vange / Knakketiknakk

5. juni er Litteratur på Blås redaksjon stolte over å kunne invitere til sommeravslutning med en dybdesamtale mellom den japanske forfatteren Yoko Tawada og Arild Vange, poet, gjendikter og oversetter. Vi er også stolt av å kunne huse Oslo-lanseringen av antologien "Knakketiknakk - Korte fortellinger fra Japan 1895–2012".

Yoko Tawada (1960- ) er en av den europeiske samtidslitteraturens høyest aktede forfattere, og har utmerket seg i en årrekke med et særegent og i enhver forstand grenseoverskridende og utforskende forfatterskap. I 2005 mottok Tawada Goethemedaljen, og har siden blitt tildelt både Kleistprisen og Carl Zuckmayer-medaljen. Motiver som flerspråklighet, det flerkulturelle og oversettelse er fremtredende, og Tawada, som er bosatt i Berlin og tok doktorgraden i litteraturvitenskap på tysk samtidslitteratur (1987), skriver både på japansk og tysk. Hennes siste tyskspråklige bokutgivelse er det lyriske prosaverket Ein Balkonplatz für flüchtige Abende (2016). På norsk foreligger Men mandarinane må vi få røva i kveld (poesi gjendiktet av Geir Pollen, Samlaget, 2007) og essaysamlingen Talisman/Forvandlinger (2010).

Arild Vange (1955- ) er blant de viktigste gjendikterne og oversetterne i Norge i dag, og har også et langt dikterisk forfatterskap bak seg, senest Responsorium på Aschehoug (2016). Vange har også gjendiktet bl.a. diktsamlinger og (Krig og verden) av den østeriske forfatteren Peter Waterhouse, poesi av Georg Trakl, Franz Kafkas dagbøker og ikke minst Talisman/Forvandlinger og et utvalg andre tekster av Yoko Tawada. Han har også vært nominert til Kritikerprisen for beste oversettelse.

Både Tawada og Vange vil holde korte opplesninger i forbindelse med dybdeintervjuet.

I etterkant av dette inviterer vi til en kort samtale med Ika Kaminka og Magne Tørring, redaktørene av antologien "Knakketiknakk — Korte fortellinger fra Japan 1895–2012" som lanseres både på Norsk Litteraturfestival i Lillehammer og Litteratur på Blå i Oslo. Det blir opplesning fra Yoko Tawadas tekst i antologien, "De udødeliges øy". 

Vi samarbeider med Goetheinstituttet i Oslo om arrangementet. Samtalen vil foregå på tysk med tolk. Vi gleder oss stort – vel møtt!

View Event →
Hvor er Sentral-Europa?
May
29
7:00 PM19:00

Hvor er Sentral-Europa?

Hvordan påvirker de gamle grensene de europeiske landene i dag? Hva slags bilde av Sentral-Europa blir formidlet til oss i Norge og hvordan er det preget av geopolitisk nærhet og interesser? Henger vi igjen i en «øst/vest-tenkning»?

I denne samtalen vil vi diskutere på hvordan gamle og nye, synlige og usynlige grenser, preger det kulturelle landskapet i dagens Sentral-Europa.
Hvilken rolle har kulturelle uttrykk, særlig litteraturen, som en brobygger og formilder av kultur, andre tenkemåter og erfaringer av dagens Europa? 

I panelet:

STEINAR LONE - Skribent og oversetter (fra rumensk, italiensk og fransk). Har oversatt den rumenske forfatteren Mircea Cărtărescu til norsk på SolumBokvennen

INGRID BREKKE - Journalist i Aftenposten og forfatter av bøkene «Da øst ble vest. Livet i Europa etter kommunismens fall» (2014) og «Angela Merkel - et europeisk drama» (2016) på Kagge Forlag

JONNY HALBERG - Forfatter og Krashnahorkai-entuasiast. Aktuell med "Like Nord for kirka — fortellinger 1994–2016" (2016) på Kolon Forlag

Panelet ledes av Ida Amalie Svensson - litteraturviter og LpB-alumni. Jobber med markedsføring av litteratur for Biblioteksentralen.

Etter samtalen vil redaksjonen lese opp utdrag fra sine sentraleuropeiske litterære favoritter i norsk oversettelse.

Det blir musikk med sentral-europeiske vibes fra DJ Arne Berg, kjent som programleder av verdensmusikkprogrammet «Jungeltelegrafen» i P2! Du kan også få med deg fotoutstillingen "Mennesker og muligheter", og bokstand med masse gode tips om lesestoff fra Sentral-Europa!

Arrangementet er en del av Kulturrådets konferanse: Over alle grenser – kultursamarbeid i Europa
https://www.facebook.com/events/1369725666460889/

View Event →
Kunst og litteratur på Blå
May
15
7:00 PM19:00

Kunst og litteratur på Blå

Hva er skjæringspunktene mellom et kunstnerisk og et litterært virke? På hvilke måter blir billedkunstens materialitet relevant for litterær tekstproduksjon? Og omvendt, på hvilke måter inngår det litterære i billedkunsten? Det er ulike forventinger til en galleriutstilling og en romanutgivelse. Utfordrer en bred kunstnerisk praksis vår idé om ”kunstneren” og ”forfatteren”? 


Litteratur på Blå inviterer til en samtale mellom Vibeke Tandberg, Matias Faldbakken og Stian Gabrielsen om Tandbergs og Faldbakkens kunstneriske og litterære virke. 


VIBEKE TANDBERG er billedkunstner og forfatter. Senest i år ga hun ut romanen "Eurydike Anal" og utstillingen "Candy Pool" ble vits på galleri OSL. Tandberg ble kjent som forfatter da hun i 2012 ga ut boka "Bejing Duck". Bokas fysiske format har siden også dukket opp i den kunstneriske produksjonen- som i arbeidene "Bejing Duck (concrete)" og "Bejing Duck (shotgun)". 


MATIAS FALDBAKKEN er billedkunstner og forfatter og ga i høst ut boka "The Hills". Boka tar leseren inn i restauranten The Hills der det tviholdes på tradisjonell etikette og innsidens interiør og veggdekorasjon vinker til kunsthistoriske anekdoter. Faldbakken er også billedkunster og viste i vinter soloutstillingen "Effects of Good Government in the Pit" på Astrup Fearnley museet. Han ga ut sin første roman "The Cocka Hola Company" i 2001 under pseudonymet Abu Rasol. 


STIAN GABRIELSEN vil lede samtalen. Gabrielsen er kunstner og skribent og har tidligere vært redaktør for Kunstkritikk. Han har i tillegg å være kritiker, også skrevet fiksjon, blant annet novellen "Passasjerene" som i 2014 ble utgitt på Novus forlag.


Samtalen vil finne sted på Blå tirsdag den 15. mai kl. 19.00. Vi gleder oss til å se alle der. 


CC: 50,-

View Event →
Vi må snakke om været! En samtale om vær i litteraturen
May
8
7:00 PM19:00

Vi må snakke om været! En samtale om vær i litteraturen

Den britiske forfatteren Alexandra Harris utga i 2015 boka Weatherland. Hun har lest den britiske kanon med øye for hvordan forfattere gjennom århundrer har reflektert over vær; hvordan de har benyttet seg av vær som talende symboler for humør og følelser. Harris har også sett på hvordan ulike tidsaldere har forstått vær og hvordan det har påvirket oss. 

Shakespeare tenkte på skyer som uavgrenset, men skyer og vær er også uvennlig overfor linjer, de oppløser dem så fort de har oppstått. Milton beskrev i Paradise Lost at skapelsen av vær var en av de forferdelige endringene i himmelen og elementene satt i bevegelse av Gud så snart eple var spist. Og i Virginia Woolfs Orlando forlater hun et lyst og skyfritt 18 århundre og tar steget inn i det 19 århundre, hvor en stor mørk og turbulent sky henger over starten på den moderne industrielle tidsalder.

Men hva med vår tid? Hvilken plass har vær i litteraturen i dag? Har det oppstått en rift mellom mennesket og naturen, hvor vær finnes som flotte beskrivelser i litteraturen, men har kanskje ikke den samme emosjonelle funksjonen den hadde før? Og kan det hende at vær har blitt vanskelig i disse klimakritiske tider og dermed blitt sakprosaens venn og ikke skjønnlitteraturen? 

Vi tar et idémessig utgangspunkt i Weatherland og beveger oss inn værets turbulente domene. Vi vil snakke om britisk og norsk litteratur fra klassikere til samtidslitteratur. Det vil bli opplesninger av utdrag fra bøker hvor været har fått en interessant rolle. 

I panelet: 
TONE SELBOE: Professor i allmenn litteraturvitenskap ved Universitetet i Oslo. 
ANKA RYALL: Professor i humanistisk kjønnsforskning og litteraturforsker innenfor faget Engelsk. 
Panelet ledes av Litteratur på Blås redaksjonsmedlem Eirin Andresen Betten

cc: 50,-

View Event →
Litterære forhandlingar med ei kvit offentlegheit
Apr
24
7:00 PM19:00

Litterære forhandlingar med ei kvit offentlegheit

Korleis les den kvite offentlegheita bøker av ikkje-kvite forfattarar? Korleis forhandlar norske, ikkje-kvite skrivande med ei kvit, norsk lesande offentlegheit? 

I Sverige og Danmark har ein dei siste åra hatt fleire debattar omkring korleis møtet mellom den ikkje-kvite forfattaren og den kvite lesande ålmenta artar seg. I Sverige argumenterte den svenske litteraturforskaren Magnus Nilsson i boka "Den föreställde mångkulturen. Klass och etnicitet i svensk samtidsprosa" allereie i 2010 for at den svenske resepsjonen av ikkje-kvite forfattarar hadde klare rasialiserande trekk: Ikkje-kvite forfattarar blei ofte lesne som innvandrarforfattarar, uavhengig av kva bakgrunn dei sjølv hadde, eller kva tema som blei tatt opp i bøkene, på eit vis som ifølgje Nilsson førte til både homogeniserande og eksotifiserande lesnadar. I Danmark hadde ein våren 2014 «hvidhedsdebatten», ein stor debatt om det danske litterære feltet, kvitheit og strukturell rasisme i Danmark, i etterkant av utgivinga av Yahya Hassan og debatten Athena Farrokhzad initierte med si bokmelding av boka i Aftonbladet. Den danske poeten Mette Moestrup skreiv om denne debatten, at den var eit brot på «den larmende tavshed» som til no hadde regjert om emnet, ei forløysing, men også ei årsak til stor motstand. 

Men korleis står det til i Norge? Er denne tematikken relevant også her – og viss ja, kvifor har samtalen om litteraturen og kvitheita ikkje funne stad, i Norge som i nabolanda våre? Til Litteratur på Blå denne kvelden har vi invitert tre skrivande for å diskutere kvitheitas rolle i det litterære feltet – og korleis ein som ikkje-kvit kan eller må forhandle med ulike forventingar frå ei kvit offentlegheit når ein arbeider med skjønnlitterære prosjekt. 

Rita Paramalingam debuterte på Oktober Forlag i 2017, med romanen "La meg bli med deg". I boka møter vi femten år gamle Lara som må ta vare på lillebroren Felix, i ein roman som skildrar korleis ei oppvekst prega av prekaritet og omsorgssvikt kan forme både relasjonane ein har og blikket på seg sjølv, andre og verda. For romanen fekk Paramalingam ros i fleire bokmeldingar, og blei nominert til Tarjei Vesaas’ debutantpris. 

Camara Joof er scenekunstnar, musikar og dramatikar. Joof har tidlegare turnert med den sjølvbiografiske førestillinga "Pavlovs tispe", som er blitt oppført i overkant av 200 gongar på ulike scener i Skandinavia, i tillegg til å ha medverka i ei rekke andre førestillingar som dramatikar og skodespelar, som ofte har til felles at dei tematiserer identitet og kjønn, sexisme og rasisme. Med seg til Litteratur på Blå har jo debutboka si, Under huda, der ho skriv nettopp om desse tema. 

Nina Bahar er aktivist, styremedlem i Interfem, og skriv på si første bok, eit memoar om oppveksten i Trøgstad og Oslo, om erfaringane med rasisme som møtte familien der, i eit prosjekt som er ei ny litterær skildring av ein norsk oppvekst. Til Litteratur på Blå har ho tatt med seg utdrag frå boka, og tankar om refleksjonar om korleis ein kan forvalte familieerfaringar og erfaringar med rasisme i litterært materiale.  

Samtalen blir leidd av Kristina Leganger Iversen, som forsvarte avhandlinga "Når dikta tiltalar nasjonen. Kvitheit, kolonialitet og subjektivitet i sju samtidige, Skandinaviske diktbøker." I avhandlinga undersøkte ho rolla kvitheit og kolonialitet speler for korleis subjektet blir danna i diktbøkene, måten dei tiltalar nasjonane på, og korleis diktbøkene blir lesne av bokmeldarane. 

cc: 50,-

View Event →
Musikk i språk
Mar
13
7:00 PM19:00

Musikk i språk

NB: Konserten med Building Instrument er dessverre avlyst pga sykdom.
To ganger velkommen til språkligmusikalsk aften ved Litteratur på Blå, til samtale om relasjonene mellom språk og musikk og til konsert med selveste Building Instrument!

19:00
Musikk i språk (samtale)

Hvorfor er det så vanskelig å sette ord på opplevelsen vi får av å høre på musikk, og hva sier denne vanskeligheten om forholdet mellom musikk og språk? 

Vibeke Andrea Tellmann undersøker i sin nylig avleverte doktoravhandling stemmen som møtested mellom språk og musikk. Ved å ta utgangspunkt i en felles opprinnelse og medialitet for musikk og språk problematiserer hun selve vanskeligheten av å engasjere musikk i språk og omvendt. Hun gir altså ikke noe svar på om det er vanskelig å snakke om musikk, men utforsker noen av de grunnene som skaper spørsmålet om hvorfor det er vanskelig. Hennes vri på spørsmålet om relasjonene mellom musikk og språk er slik å vende oppmerksomheten mot betydningen av å lytte til språkets lydlighet som et meningskonstituerende element, på samme måte som lyd er musikkens hovedsakelige meningsskapende element. Hun forsøker også på tilsvarende vis å høre det ikke-lyriske språket, det teoretiske språkets, iboende lydlighet eller musikalitet på en slik måte. En undersøkelse av språk med utgangspunkt i språkets audio-akustiske dimensjon utfordrer også det Tellmann omtaler som en filosofisk visualisme. 

Kan det være at synssansens dominerende posisjon som modell for tenkning og også språk, har bidratt til at vi mangler et tilsvarende godt teoretisk vokabular om audio-akustiske kvaliteter? Er det derfor det kan være vanskelig å sette ord på audio-akustiske fenomener som musikk, og på språkets egen lydlighet? Diskurser om musikk er ofte metafortunge, og Tellmann har stilt seg spørsmålet om problemene med å sette ord på musikk, kan skyldes metaforfiguren som i sin klassiske form nettopp er billedskapende, det hun forstår som en visuell figur med visualismen som en bakenforliggende struktur.

Komponist og forsker ved Griegakademiet, Rebecka Sofia Ahvenniemi, vil samtale med Tellmann om overnevnte vanskelighet og forholdet mellom musikk og språk. Med sin utøvende så vel filosofiske bakgrunn har hun unike perspektiver på feltet. Ahvenniemi har skrevet rundt 20 vokale verker, blant annet "The Pillow Book" for kor, tuba og slagverk (2017) og "Opera Trailer: Beyoncé and Beyond" (bestilt av Bergen Nasjonale Opera med urfremføring 9. mars 2018). Hun tilnærmer seg språket som et kroppslig uttrykk, og prøver ofte å dreie fokuset bort fra "språklig innhold" som en separat akse.

Ahvenniemi holder også på med en doktoravhandling i filosofi, med tittelen «On the Relationship between Music and Philosophical Writing in Light of Adorno’s Aesthetic Theory». Formålet er å utforske måter musikken som kunstform kan bidra til vår forståelse av å skrive filosofisk. Et kunstverk viser noe, gjennom sin form og prosess, sin interaksjon med samfunnet. Dette kan også være epistemologisk relevant for filosofien, for måten vi forstår språkets muligheter til å uttrykke noe «sant».

Både Ahvenniemi og Tellmann henviser til Rousseaus tankevekkende utsagn: «At first poetry was only spoken; there was no hint of reasoning until much later». Har musikken og språket sklidd fra hverandre som følge av en kultur for å oppfatte og behandle dem ulikt?

Velkommen til en samtale om musikk, språk, litteratur og filosofi. Samtalen vil ledes av redaksjonsmedlem Ola Mile Bruland.

20:30
Building Instrument (konsert)
Hubro-favorittene Building Instrument består av Mari Kvien Brunvoll (vokal, elektronikk, perkusjon og siter), Øyvind Hegg-Lunde (trommer og perkusjon) og Åsmund Weltzien (synth, elektronikk og melodika), og går inn i sitt tiende år som band. De opererer i et svevende skjæringspunkt mellom drømmepop med islett av Cocteau Twins og den mer eteriske siden av 4AD, frijazz, musique concrète og norsk folkemusikk, og den særegne kombinasjonen av akustiske og elektroniske lydbilder gjør Building Instrument unike i den norske samtidsmusikken. Kvien Brunvolls stemme kan knapt beskrives som annet enn et instrument i seg selv. Vi gleder oss til å høre Building Instrument, som slipper sitt tredje album i år, på Blå – i det som er bandets første konsert i 2018!

Vel møtt!

cc: 100,-

View Event →
Litterær hyllest: Ursula K. Le Guin / Jordsjø
Mar
6
7:00 PM19:00

Litterær hyllest: Ursula K. Le Guin / Jordsjø

Vi feirer livet og litteraturen til Ursula K. Le Guin (1929-2018), gudmoren av science fiction- og fantasylitteratur, og inviterer til litterær samtale og konsert.

Ursula K. Le Guin er kanskje mest kjent for sin Hain-syklus med romanene «The Dispossessed», «The Left Hand of Darkness» og Earthsea-serien, men har også et langt og rikt forfatterskap som omfatter en rekke kortere tekster, poesi og kritikk. Hennes bøker ble introdusert til norske lesere gjennom blant «Mørkets venstre hånd» og «Skog betyr samfunn», utgitt i Lanterne science fiction-serien til Gyldendal forlag. 

Le Guin er en forfatter med en enorm forestillingsevne og finstemt medmenneskelighet. Ved å skrive frem andre mulige verdener og samfunn lar hun oss se vårt eget samfunn, politiske systemer, forestillinger om kjønn og natur, samt andre aspekter av det å være et menneske blant andre mennesker, med et nytt og muligens mer empatisk blikk. 

Vi gleder oss til å høre Simen Hagerup og Andreas Vermehren Holm utforske Le Guins poetikk. Etter samtalen vil Jordsjø, Le Guins hyllestband, spille konsert. Jordsjø er Oslo-baserte og inspirerte av gamle horrorfilmer, tysk synthmusikk fra 70-tallet, svensk prog, fantasy og natur.

Velkommen til en kveld tilegnet både gamle, nye og kommende Le Guin-fans!

I panelet:

SIMEN HAGERUP - Forfatter, skribent og oversetter. Aktuell med fantasyromanen «Jordverv» i 2018 på Kolon Forlag. 

ANDREAS VERMEHREN HOLM - Forfatter, oversetter og redaktør for Forlaget Virkelig. 

Samtalen ledes av Julia Wiedlocha fra redaksjonen til Litteratur på Blå.

I Jordsjø:

Håkon Oftung - gitar, fløyte, vokal
Håkon Knutzen - gitar
Ståle Langhelle - keys, vokal
Ola Mile Bruland - bass
Kristian Frøland - trommer

Cc: 60,- 
Forlaget Virkelig selger Le Guin i Karsten Sand Iversens danske oversettelse («Sur», «Bæreposens teori om fiction» og «Acaciefrøenes forfatter»)

View Event →
I dybden: Forfatteren Ingmar Bergman
Feb
27
7:00 PM19:00

I dybden: Forfatteren Ingmar Bergman

Ingmar Bergman har utvilsomt alltid vært mest kjent som filmregissør, men 2018 synes å bli forfatteren Bergmans virkelig store gjennombrudd. Nylig uttalte den svenske forleggeren Håkan Bravinger: «Jeg tør si at om 100 år vil kanskje ikke filmene hans lenger finne sitt publikum, slik stumfilmene ikke lenger har et naturlig publikum, men manusene hans og skriftene vil leve. Han var en stor forfatter på linje med Strindberg og Ibsen». I 2018 gjør Bravingers forlag Norstedts sitt for forfatterskapet, med bl.a. utgivelsen av seks volum av Bergmans arbeidsbøker, en biografi som særskilt handler om Bergman som forfatter, samt gjenutgivelsen av den fenomenale selvbiografien Laterna Magica og hans dypt humanistiske romantrilogi Den gode vilje, Søndagsbarn og Fortrolige samtaler. 

Bergmans romaner speiler motiver som man kjenner fra hans mest kjente filmer som Scener fra et ekteskap, Fanny og Alexander og Høstsonaten, og er en varm og skånselløs skildring av hans foreldres første forelskelse og ekteskap, med deres grunnleggende personlighetskonflikter som forstyrrer og vanskeliggjør livet. I Om våren skriver Karl Ove Knausgård om hvordan romanene gjorde stort inntrykk på ham da han jobbet med sin første bok Ute av verden, der inspirasjonen ifølge Knausgård selv tydelig er til stede. Men til tross for Bergmans åpenbare litterære kvaliteter beskriver Jan Holmberg hvordan Bergman selv «misstrodde språket i allmänhet och skriften i synnerhet. Hur kunde det komma sig? Var han ärlig när han påstod att han över huvud taget inte kunde skriva?». 

Dette paradokset ønsker Litteratur på Blå å undersøke nærmere når vi gjør et dypdykk i Ingmar Bergmans forfatterskap. 

I panelet:  

LINN ULLMANN: Forfatter. Hennes siste roman er De urolige på Forlaget Oktober (2015).

JAN HOLMBERG: Forfatter og v.d. for Stiftelsen Ingmar Bergman. Ga nylig ut boken Författaren Ingmar Bergman på Nordsteds forlag.

RUNE CHRISTIANSEN: Forfatter. Hans siste roman er Fanny og mysteriet i den sørgende skogen på Forlaget Oktober (2017).

Ordstyrer for anledningen er Pål Sundby fra redaksjonen i Litteratur på Blå.

cc: 50,-

Vel møtt!

View Event →
Walter Benjamin: Passasjeverket
Feb
20
7:00 PM19:00

Walter Benjamin: Passasjeverket

Endelig foreligger den tyske tenkeren Walter Benjamins (1982–1940) ufullførte storverk Passasjeverket på norsk, i Arild Linneberg og Janne Sunds oversettelse. 

20. februar lanserer Litteratur på Blå og Vidarforlaget (SolumBokvennen) et av vår tids mest betydningsfulle litterære og filosofiske verker – det Benjamin selv kalte «det nittende århundrets urhistorie» – med en panelsamtale.


Benjamins arbeidstittel på Passasjeverket, som han arbeidet med fra 1927 til sin død på flukt fra Gestapo i Portbou, Spania i 1940, var «Paris, det nittende århundrets hovedstad». Med utgangspunkt i den franske hovedstadens labyrintiske, forlokkende passasjer bygger Benjamin et reisverk av sitater, innklipp, notiser, anekdoter, tanke- og tidsbilder. Passasjeverket, som blant annet rommer mangslungne refleksjoner over motens karakter, dukker, kjedsomhet, prostitusjon, fremskrittsteori, arkitektur, litteratur, nye medier og teknologi, for ikke å snakke om Charles Baudelaire og den moderne kapitalismen, teller ikke mindre enn 1486 sider i den norske utgaven. 

De to bindene er helt essensielle i forståelsen av Benjamins kulturkritikk og historieforståelse, og i den litterære montasjeformen får hans dialektiske tenkning kanskje et mer radikalt uttrykk enn i noen andre skrifter. Passasjeverket utgjør et mangfoldig panorama over moderniteten, og er en overveldende, men rik inngang til Benjamins særegne kombinasjon av marxisme og jødisk mystikk. Gretel Adorno spøkte en gang med at Benjamin selv var i besittelse av den samme hulelignende dybden som sitt ufullstendige verk, og at han kanskje derfor ikke ville fullføre det – av frykt for å forlate stedet han selv hadde bygget. 

I PANELET:

Oversetterne ARILD LINNEBERG (professor i litteraturvitenskap ved Universitetet i Bergen) og JANNE SUND (filosof, forfatter og oversetter), RAGNHILD REINTON (professor emerita ved Universitetet i Oslo) og OLE ROBERT SUNDE (forfatter og nylig vinner av P2-lytternes romanpris for Penelope er syk). Samtalen ledes av Benjamin Yazdan fra Litteratur på Blås redaksjon.

Det vil også være mulig å kjøpe bøkene under arrangementet.

cc: 50,-

Vel møtt!

View Event →
Blå delt likt: Brødet og Eselet invaderer
Feb
6
7:00 PM19:00

Blå delt likt: Brødet og Eselet invaderer

Brødet og Eselet lager ikke musikk, de bruker musikk. De skriver ikke poesi, de hører stemmer. De driver ikke med skuespill, men de gjør seg til når det trengs.

Tirsdag 6. februar kommer Brødet og Eselet til Litteratur på Blå for å ta en prat, spille trønderske låter og vise oss hvordan verden for eksempel kan se ut gjennom poesi og uestetiske masker.

Brødet og Eselet er poeten Gunnar Wærness og kunstneren Henrik Skotte, også kjent som Not King Cole og Dr. Donk. De er en slags kabarettgruppe, men også et band og et teater, som blander performance og poesi, revy, punk og jazz i sine nærmest ubeskrivelige sceneopptredener, med et karaktergalleri bestående av blant annet skurker, mislykkede revolusjonære og fisker som går på land. I deres nyeste utgivelse, "Del Likt", presenterer Brødet og Eselets særegne sanglyrikk og vandrehistorier, i kombinasjon med illustrasjoner som fotografi, videostills og tegninger. 

Brødet og Eselet startet opp i 2011. Siden den første store forestillingen "Vi er motorvei" hadde premiere på Avant Garden i Trondheim i 2013, har Brødet og Eselet laget ytterligere fire forestillinger og gitt ut bøkene "Griskokknetter" (2014) "€urodike" (2015) og "Del likt" (2017).

Både Brødet og Eselet kan sees på som masker som alle kan ta på seg, ved behov.

Velkommen!

cc: 50,- 

"Del likt" kan kjøpes på arrangementet!

View Event →
Malabou og den plastiske hjerne
Jan
23
7:00 PM19:00

Malabou og den plastiske hjerne

Litteraturåret på Blå skydes i gang med fornemt besøg af franske filosof Catherine Malabou. 

Malabous filosofi tager udgangspunkt i biologien og opfattes af mange som en fornyelse af fransk filosofi. I høst udkom Hva skal vi gjøre med hjernen vår? på norsk ved forlaget H/O/F. Bogen fra 2004 er Malabous første værk om skæringspunkterne mellom biologi, filosofi og poli­tiske problematikker. Særligt gennem begrebet plasticitet stiller Malabou spørgmål til, hvordan vi kan bruge neurovidenskaben til at forklare os selv og vores samfund. I bogen dykker hun ned i nyere forskning, som viser en hjerne, der udvikler sig langt mindre forudsigeligt og ensartet end tidligere antaget. 

Den plastiske hjerne kan tilpasse sig omstændigheder, formes i møde med erfaring, men også gøre modstand. Den skabes og bliver skabt på samme tid, og vi er selv både forfattere og værk. Malabou udfordrer hermed en herskende overbevisning, den såkaldte neuroideologi, om at menneskers adfærd er indskrevet i hjernen. Malabou ønsker at hjerne­forskningen bliver taget alvorligt, uden at hengive sig til et deterministisk menneskesyn. Samtidigt forsøger hun i bogen at gøre op med en populær forståelse af hjernen som fleksibel, et ord, som i dag findes overalt, især i arbejdslivet. Et fleksibelt materiale kan bøjes i alle retninger. Det fleksible menneske er altså underforstået et menneske, man kan kræve af, hvad man vil. For et plastisk subjekt derimod, vil det ikke være muligt at tilpasse sig alt. Malabou drager på den måde foruroligende paralleller til den kapitalistiske samfundsstruktur, men belyser også, hvilke muligheder det vil kunne give, at vi bliver bevidste om plasticiteten. 

”Hjernen er vårt verk og vi ved det ikke”, gentager Malabou i bogen. De filosofiske og politiske konsekvenser kan være en helt ny måde at tænke modstand i os selv og i samfundet, men plasticitetstanken benyttes allerede nu også til at skabe nye perspektiver inden for en lang række felter som blandt andet kunst og litteratur.

I samtalen møder Malabou Kaja Jenssen Rathe, oversætter af bogen og Ph.D-candidate i filosofi ved Oregon University, som vil stille spørgsmål til de centrale begreber hos Malabou, og trække tråde til både kontinentalfilosofien og Malabous øvrige arbejde, samt Karin Kukkonen, førsteamanuensis i allmenn litteraturvitenskap ved Universitetet i Oslo, som vil belyse filosofien fra en litterær og kognitiv vinkel.

Velkommen til diskussion om, hvad vi egentlig skal gøre med vores hjerne.

Catherine Malabou (f. 1959) tog sin doktorgrad under vejledning af Jacques Derrida i 1994, og kan anses som en kritisk videreudvikler af Derridas dekonstruktion. Hun har igennem de sidste årtier markeret sig gennem sit arbejde med neurobiologi, men har også beskæftiget sig med politisk, feministisk og æstetisk orienteret filosofi. Hun er ansat som professor ved Philosophy Department at the Centre for Research in Modern European Philosophy (CRMEP) ved Kingston University. 

cc: 50,-

Samtalen vil foregå på engelsk.

View Event →