Fra Beatforfatterne til The New York School, 1950 - 1970

Begrepet Beatgenerasjonen kan også sies å favne en hel generasjon forfattere som virket på 1950- og 1960-tallet, spesielt i Amerika, blant annet i New York. De tre mest kjente fra denne perioden er Jack Kerouac, Allen Ginsberg og  William S. Burroughs. Tre forfattere som blant annet hadde det til felles at de i tillegg til å skrive bøker som alle ble ansett for å være obskøne, dyrket det ikke-konforme og den spontane kreativiteten. Beatforfatterne og -poetene viste både en intens, utagerende tilstedeværelse i sine umiddelbare omgivelser og en søken etter dypere åndelig forståelse.

Den løssluppene, ikke-konforme stilen, ble også videreført noen tiår senere av en gruppe amerikanske forfattere, malere, dansere og musikere som fikk betegnelsen The New York School.

Deres poetiske uttrykksmåte var ofte lys, voldelig eller observerende. New York School-poetene skrev på en umiddelbar og spontan måte som kan minne om stream of consciousness, ofte ved hjelp av særdeles levende billedbruk. De hentet inspirasjon fra surrealismen og moderne avant-garde-kunstbevegelser, spesielt abstrakte malere og action painting-bevegelsen med Willem de Kooning og Jackson Pollock i spissen. I tillegg til at de kan sies å bære et slektskap til flere av 50-tallets Beatforfattere.

Forfattere som ofte assosieres med the New York School inkluderer blant annet: John Ashbery, Frank O'Hara, Kenneth Koch, James Schuyler, Barbara Guest, Ted Berrigan, Bernadette Mayer, Alice Notley, Kenward Elmslie, Ron Padgett, Lewis Warsh, og Joseph Ceravolo.

To norske forfattere som slekter på denne uttrykksformen, og som kan sies å ha lat seg influere av poeter fra denne epoken, er blant annet Linda Klakken og Terje Thorsen. Alle forfatterne bruker et muntlig, men presist språk. De sirkler ofte rundt det dagligdagse, det hverdagslige og det urbane, men er i stand til å bekle dette på en ny og annerledes måte, både språklig og billedlig, som er med på å tøye våre oppfatninger av hva et dikt er.

De møtes på Litteratur på Blå for å samtale om The New York School, hva disse forfatterne har betydd for litteraturen, hvordan de har vært med på å prege deres egne forfatterskap og hvorvidt disse forfatterne fremdeles besitter evnen til å forføre unge lesere i dag, slik de gjorde for mer enn 50 år siden.

Linda Klakken har tidligere gitt ut dokumentarboka Den siste beatpoeten. Tidligere i høst kom hennes  første diktsamling – og skjønnlitterære debut: Mamma, kone, slave.

Terje Thorsen debuterte i 2009 med diktsamlinga Dikt fra ei nonne, som sammen med Samtaler med en sauebonde og Lensmann fra ni til fem utgjør dikttrilogien LHMR. Han har også gitt ut boksingelen Ned i kjelleren og gjendikta Tom Clark.

Kveldens ordstyrer er forfatteren Mathias R. Samuelsen. Han har gått forfatterstudiet i Bø og har en mastergrad i litteraturvitenskap fra NTNU, hvor han skrev om Beatforfatteren Gary Snyder.

OBS: Tidligere annonserte paneldeltaker Jan Erik Vold har måttet trekke seg grunnet sykdom.

Etter oss, tegn. I anledning Tor Ulvens 60-årsdag

Tor Ulven (1953-1995) var en av Norges viktigste forfattere på 1980- og 90-tallet, og en av norsk litteraturs mest mystiske og myteomspunne skikkelser. Han ble sjelden fotografert og så godt som aldri intervjuet, og ble tidlig oppfattet som en «forfatternes forfatter». Ulven ble tildelt priser, rost opp i skyene av kritikerne og kopiert og imitert av en hel generasjon unge forfatterspirer. Ulven blir gjerne sett som en lærd og kompromissløs pessimist, en meningsløshetens profet som ikke brydde seg om stort annet enn litteraturen – en slags norsk Giacomo Leopardi for det 20. århundre. Og myter har ofte en kjerne av sannhet. Ulvens tekstunivers er mørkt og dystert, han var en dødens og knoklenes dikter som mer enn noe annet fortvilte over livets meningsløshet. Samtidig er det mulig å finne en humanist midt i all fortvilelsen, en dikter som søker etter forståelse der den er som vanskeligst å finne. Og det er verdt å minne om noe Ulven en gang sa: At dersom han hadde måttet velge mellom litteraturen og bluesen, så ville han valgt det siste.

I år ville Tor Ulven fylt 60 år. Litteratur på Blå ønsker å markere dette ved å vie en kveld til hans forfatterskap. Hva særmerker Ulvens forfatterskap? Hvor bør man begynne? Hva skal man fortsette med? Og hvor kan vi merke Ulvens innflytelse på det norske litterære landskapet i dag, 18 år etter hans død?

Morten Moi har jobbet som forlagsredaktør i Gyldendal siden 1992. Tidligere i år vant Moi prisen Gullboken, som deles ut av Den norske Forleggerforening og Bokhandlerforeningen. Moi var redaktør for Tor Ulvens Etterlatte dikt, som ble gitt ut i 1996, og Essays, som kom ut i 1997.

Ole Robert Sunde er tildelt Aschehougprisen og Gyldendalprisen for sitt forfatterskap. For romanen Krigen var min families historie (2012) ble han nominert til Nordisk Råds litteraturpris. Sunde debuterte i 1982 og figurerte i den litterære offentligheten i kompaniskap med blant annet Tor Ulven.

Janike Kampevold Larsen er dr.art. i litteraturvitenskap. Hun disputerte i 2007 med avhandlingen Materielle variasjoner. Lesninger i Tor Ulvens forfatterskap.

Som ordstyrer har vi Torunn Borge, som sammen med Henning Hagerup har skrevet boka Skjelett og hjerte. Om Tor Ulvens diktning, av mange oppfattet som selve inngangen til Tor Ulvens forfatterskap. 

– Kunsten kan være som et lite plaster. Men plaster hjelper ikke mot kreft. Derfor blir det noe latterlig og hjelpeløst over kunsten. Jeg tror ikke man kan elske litteraturen. Man må samtidig avsky den for å kunne skrive gode bøker. Jeg blir ofte lei av å lese bøker, møkk lei det. På en måte hater jeg også litteraturen, det er ikke kokett sagt, det er faktisk sant. Det er noe komplett latterlig ved å skrive bøker og late som det er noe fryktelig viktig, som om litteraturen betyr noe. Hva forandrer den på saken? Nesten ingen ting.             - Tor Ulven

Ikkje - En samtale med Agnes Ravatn

Agnes Ravatn har siden debuten i 2007 blitt kjent for en sin særegne stemme og et blikk for det unormale, det komiske i det tragiske, og menneskelige svakheter. Med sin hovlandske humor og gjennomgående ironiske distanse er hun noe så sjeldent som en ung kvinnelig superstjerne i litteraturnorge. For debutromanen Veke 53 fikk Ravatn Natt & Dags Bergenspris for beste bok i 2007. I 2011 mottok hun Språkrådets språkpris for de to essaysamlingene Stillstand og Folkelesnad.

I høst viser Ravatn gjennom to nye utgivelser en annen side som forfatter. Fugletribunalet er en thriller med TV-programlederen Allis Hagtorn i hovedrollen. Hun forlater mann og jobb etter en offentlig sex-skandale og begynner som hushjelp for Sigurd Bagge i håp om et anonymt liv. Etter hver som de to kommer hverandre nærmere blir det de begge bærer på stadig viktigere. Gjennom et dysfunksjonelt forhold prøver de to å nærme seg hverandre og boken stiller spørsmålet om hva som må til for å starte på nytt.

I november kommer Ravatns bidrag i Aschehougs serie Stemmer, med langdiktet Ikkje, en tekst med motstand, og med en ambivalens til temaet kjønn.

«Dersom dette kan lesast som ein artig petit om kafé og amming så skyt meg.»

Agnes Ravatn snakker med Litteratur på Blås Åse Sjøstrand om hennes forfatterskap, om fascinasjonen for folket og for menneskers feilsteg.

Om Fugletribunalet (2013) Avslutningen slår bokstavelig talt kloa i deg. Cathrine Krøger, Dagbladet

Leseren underholdes underveis med gode formuleringer, syrlige understatements og fine situasjonsbeskrivelser. Men mot slutten ser man for alvor konturene av at dette er en ekte roman, man ser hvordan Ravatn har bygget opp fortellingen for å la den kulminere på en dramatisk måte. Og underveis får hun sagt noe som føles genuint nytt om skam, lyst og soning. Bjørn Gabrielsen, Dagens Næringsliv

Om Folkelesnad (2011) Denne boka er en skatt. - Ellen Sofie Lauritzen, Dagsavisen

Om Veke 53 (2007) Veke 53 er en fin debut full av gode og ikke minst morsomme scener, med pinlige, nedrige øyeblikk og genuin kontakt i tørrvittig form. - Hilde Stubhaug, Morgenbladet

Den traurige settingen til tross, hovedpersonens sjølironi og Ravatns underfundige humor gjør dette til oppløftende lesing. - Elin Linberg, Nationen.

Til orgelet - en samtale og konsert med Øyvind Rimbereid og Nils Henrik Asheim

Øyvind Rimbereid har gått til orgelet. I høstens nye diktsamling Orgelsjøen skriver han om orgelmusikken, han går inn i orgelets mange rom, ut av orgelet igjen, til det historiske orgelet, orgelet som hegeliansk stat, og som avansert, mekanisk instrument.

Organist og komponist Nils Henrik Asheim var den som gav Rimbereid oppdraget og ideen til orgeldiktene, og han har også fungert som orgelkonsulent gjennom skrivingen. Gjennom samtale og musikk skal de foreta et dypdykk i orgelets mange uutgrunnelige rom, gjennom dets kriker og kroker, pipeverk, belgverk og svellpedaler.

Der Asheim sa at orgelet likner hele universet, er Rimbereid mer moderat og sier det likner på en hegeliansk stat. Hva orgelet egentlig klarer å romme av stemmer, historier og samfunnsystemer, skal de nærme seg gjennom diktene og konsert tirsdag 5. november på Blå.

Rimbereid har med seg orgeldikt, Asheim har med seg et elektronisk orgel. De to har samarbeidet om poesi og musikk til konserten Orgelnatt som fremføres på Stavanger konserthus, og på Blå skal de fremføre en del av denne konserten.

Øyvind Rimbereid (f. 1966) har gjennom diktsamlingene Solaris Korrigert (2004), Herbarium (2008) og Jimmen (2011) etablert seg som en av de viktigste poetene i norsk samtid. Han er bosatt i Stavanger, og denne høsten er han i tillegg til utgivelsen av Orgelsjøen aktuell med oppsetningen av Solaris Korrigert på Den norske operaen.

Nils Henrik Asheim (f.1960) er organist ved Stavanger konserthus. Han er utdannet ved Norges Musikkhøgskole og Sweelinck-konservatoriet i Amsterdam, og er nominert til og har vunnet en rekke priser. Asheim jobber ofte med teatralske og romlige elementer i samarbeid med andre kunstnere, blant annet i musikkstykket Orkan (2007), komponert til tekster av Sigbjørn Obstfelder.

Ordstyrer for kvelden er Litteratur på Blås Kristian Wiese.

Om godhet – En samtale med Lars Ramslie

Denne kvelden er dessverre avlyst. Vi forsøker å ta kvelden igjen ved en senere anledning.

Motstand eller åpenhet – hvor er litteraturkritikken på vei?

I et essay i Klassekampen 22. juni tar kritiker Kaja Schjerven Mollerin til orde for det hun kaller en "åpen" kritikk: "[f]or meg går det i tre ting: å være tydelig på hvor man snakker fra, å heller tenke med enn mot, og å strekke seg for en vennlighet i den offentlige litterære samtalen." I samme essay markerer hun avstand til blant andre sin kollega Bernhard Ellefsen, som på lederplass i Vagant (4/2011) har etterlyst konfliktene i litteraturfeltet. Han mener at vi trenger flere stridbare posisjoner og splittende uttrykk som kan drive miljøet framover.

I tillegg til å være blant våre høyest aktede kritikere innehar begge viktige posisjoner innenfor feltet: Schjerven Mollerin er påtroppende redaktør for Vinduet og Ellefsen er medredaktør i Vagant. Denne kvelden gjester de Blå for en samtale om litteraturkritikkens tilstand og framtid.

Hva som representerer de beste vekstvilkårene for den litterære offentligheten er kveldens sentrale spørsmål. Strid og høy temperatur eller vennlighet og raushet? Kom, lytt til vårt engasjerte og kunnskapsrike panel og ta stilling selv!

Kveldens ordstyrer er journalist i Klassekampen og tidligere redaksjonsmedlem i Litteratur på Blå, Astrid Hygen Meyer.

Tidens trodsige tøser

At mannlige romankarakterer kan oppføre seg rølpete, vilt og leve på kanten av det som er tilnærmet normalt er ikke noe nytt, men hva skjer når unge kvinnelige forfattere lar sine hovedpersoner ta fatt på den samme livsstilen i bøkene sine? Dette er noe av det forfatterne Gine C. Pedersen, Hedda Robertsen og Siri Katinka Valdez skal diskutere når Litteratur på Blå inviterer til samtale om litteratur som fungerer som motvekt mot den ellers så striglede kvinnen vi ofte finner i norsk offentlighet, og i bloggosfæren spesielt.

Samtalen ledes av journalist og kritiker Erle Marie Sørheim.

Siri Katinka Valdez vant Gyldendals Kortlest-konkurranse tidligere i år og har i sin debut roman Det ble Bud rendyrket denne formen. I mange korte kapitler skildrer hun blant annet en reise til familien i USA, bestefars reise over Atlanteren under krigen, og sitt eget fire måneder lange opphold på en øde og forblåst øy i Lofoten.

Gine C. Pedersen debuterte med romanen Null i 2013, og er student ved Teaterhøyskolen i Oslo. I Pedersens romanunivers møter vi en kvinnelig hovedperson som på ingen måte forholder seg til stereotypiske kvinneidealer.

Hedda R. Robertsen debuterte i 2008 med romanen Skutt i filler av Mads Mikkelsen. I 2012 kom hennes andre bok Ildfuglen som høstet svært gode kritikker. I begge bøkene spiller erotikk og seksualitet en viktig rolle, og i Robertsens andre bok er det særlig underkastelse, hengivelse og frigjøring som sirkels inn.

Gine C. Pedersen, Hedda Robertsen og Siri Katinka Valdez har alle det til felles at de blant annet skriver om miljøer utenfor normalen, hedonisme og en utagerende livsstil hos sine kvinnelige hovedpersoner. Denne kvelden møtes de for å samtale samtaler om hvorvidt fenomenet røffe, kvinnelige karakterer er en ny trend innen samtidslitteraturen, og hva det vil si for unge lesere å plutselig støte på romaner hvor det forsiktige og innadvendte er erstattet til fordel for direkte og mindre tilgjorte romankarakterer.

OBS. Arrangementet holdes på Ingensteds, rett ved siden av Blå.

At være sig selv. En samtale med Vigdis Hjorth

I fjor gav Vigdis Hjorth ut en av sine aller sterkeste bøker, Leve posthornet! Kommuniksjonsrådgiveren Ellinor fylles med avsky når hun leser sin egen, ti år gamle dagbok og oppdager at livet hennes er like hult, platt og meningsløst i 2010 som det var i 2000. Men når en kollega forsvinner og hun må ta over jobben hans, blir hun engasjert i kampen mot innføringen av EUs tredje postdirektiv. Den politiske kampen gjør noe med Ellinor, den fører til en eksistensiell bevegelse.

Tittelen på boka har Hjorth lånt (enkelte høyrøstede professorer i lesevitenskap ville kanskje til og med ha sagt stjålet) fra Søren Kierkegaards Gjentagelsen. Et forsøk i den experimenterende Psychologi. Men Kierkegaard er ikke den eneste som spøker i kulissene. I bakgrunnen står også Arild Asnes og plystrer på Ellinors vise.

I den nye artikkelsamlingen Fryd og fare, som kommer ut senere i høst, skriver Hjorth om flere av sine litterære forbilder, blant andre Bertolt Brecht, Dag Solstad, Virginia Woolf og Søren Kierkegaard. Den 8. oktober vil Hjorth samtale med Litteratur på Blås Eirik Bergesen Dalen om det å forholde seg til andre forfattere, om å skrive en politisk roman, og om hva som skal til for å være seg selv – intet mindre!

I flere romaner har Hjorth latt middelklassekvinner søke samhold og mening utenfor sine vante kretser. De ensomme ulvinnene, det være seg bibliotekarer, akademikere eller dramatikere, har like fullt endt opp alene igjen ved romanenes slutt. Kommunikasjonsrådgiveren derimot, søker i det livet hun allerede har. Der Dag Solstads karakterer kan velge en aktiv resignasjon, som å bli iherdig grubler eller frivillig lam, velger Ellinor deltakelsen. Ved romanens utgang er hun sterkere rustet, ikke for den mytiske Lykken, men for å delta i det fine og verdifulle rundt seg. - Ane Nydal, Morgenbladet, om Leve posthornet!

Til Info:

Litteratur på Blå arrangeres denne uken på fredagen i anledning Oslo Kulturnatt 2013

Å høre hjemme i folkhemmet. En samtale med Johannes Anyuru

Johannes Anyuru debuterte i 2003 med den kritikerroste diktsamlingen Det är bara gudarna som är nya. Siden har han utgitt fem bøker. En storm kom fra paradiset er hans andre roman, og for den har han blitt nominert til årets Nordisk Råds litteraturpris. Nå utgis boka på norsk på Forlaget Press, og 17. september kommer Anyuru til Blå.

En storm kom fra paradiset er historien om forfatterens egen far, den ugandiske mannen hvis høyeste ønske er å være pilot. Et statskupp bryter inn i framtidsplanene, og han ender istedet som flyktning og verftsarbeider i Sverige. Romanen er en fortelling om hvordan storpolitikken griper inn et menneskes liv, om eksil og tilhørighet. Her, som i andre av hans bøker, viser Anyuru fram baksiden av folkhemmet: rasismen og segregeringen.

Mens man i Norge fortsatt etterlyser «den store innvandrerromanen», har man i Sverige de siste årene sett at stadig flere andre- og tredjegenerasjonsinnvandrere har begynt å skrive. Johannes Anyuru er en av disse. Han er en politisk forfatter som med sine bøker bidrar i den svenske debatten om klasse, innvandring og rasisme. Diktsamlingen Städerna inutu Hall, som ble nominert til Augustprisen i 2009, ble i Svenska Dagbladet kalt en «sørgesang over det svenske klassesamfunnets undertrykkelsesmekanismer».

Hva er det som skjer i Sverige og hvordan skrive om det? Anyuru kommer til Blå for en samtale om sitt politiske og kunstneriske prosjekt.

Samtalen ledes av Litteratur på Blås Line Madsen Simenstad   

Arrangementet er avlyst grunnet sykdom. Vi beklager dette.

I Fugletribunalet forlater TV-programlederen Allis Hagtorn mann og jobb etter en offentlig sex-skandale og begynner som hushjelp for Sigurd Bagge i håp om et anonymt liv. Etter hver som de to kommer hverandre nærmere blir det de begge bærer på stadig viktigere, og boken stiller spørsmålet om hva som må til for å starte på nytt.

Agnes Ravatn har siden debuten i 2007 blitt kjent for en sin særegen stemme og et blikk for det unormale, det komiske i det tragiske, og menneskelige svakheter. Med sin hovlandske humor og gjennomgående ironiske distanse er hun noe så sjeldent som en ung kvinnelig superstjerne i litteraturnorge, For debutromanen Veke 53 fikk Ravatn Natt & Dags Bergenspris for beste bok i 2007. I 2011 mottok hun Språkrådets språkpris for de to essaysamlingene Stillstand og Folkelesnad.

Agnes Ravatn snakker med Litteratur på Blås Åse Sjøstrand om den nye boken, om fascinasjonen for folket og for menneskers feilsteg.

Om Folkelesnad (2011) Denne boka er en skatt. - Ellen Sofie Lauritzen, Dagsavisen

Om Veke 53 (2007) Veke 53 er en fin debut full av gode og ikke minst morsomme scener, med pinlige, nedrige øyeblikk og genuin kontakt i tørrvittig form. - Hilde Stubhaug, Morgenbladet

Den traurige settingen til tross, hovedpersonens sjølironi og Ravatns underfundige humor gjør dette til oppløftende lesing. - Elin Linberg, Nationen.

Tankegods: Hannah Arendt på Cinemateket kl 19.00

I samarbeid med cinemateket i Oslo inviterer vi til samtale og visning av Margarethe von Trottas nye film Hannah Arendt.

Ondskapens banalitet og den store debatten rundt rettssaken mot Adolf Eichmann: Det blir en helt spesiell kveld når Litteratur på Blå inviterer til samtale om den politiske tenkeren Hannah Arendt i samarbeid med cinemateket i Oslo og Arthaus. Anledningen er den nye spillefilmen om Arendts virke som intellektuell i New York, og hennes dekning av rettssaken mot Adolf Eichmann for magasinet The New Yorker. SS-offiseren Eichmann ble stilt for retten i Jerusalem i 1961, for å ha vært en av de hovedansvarlige for nazistenes forsøk på å utrydde jødene. Eichmann selv hevdet at han bare utførte ordre, og at han ikke selv hadde drept noen. Arendt, som siden ga ut boka Eichmann i Jerusalem (1963), lanserte begrepet «ondskapens banalitet», som fikk et enormt gjennomslag og fortsatt debatteres på begge sider av Atlanterhavet.

Arendt påsto at Eichmann kunne delta i massemord uten å være et monster, uten å være fanatisk antisemitt. Derimot hevdet hun at han simpelthen manglet evne til å tenke. Og det var foruroligende nok fordi «problemet med Eichmann var nettopp at det var så mange som lignet ham, og at de mange verken var perverse eller sadistiske, tvert imot var de og er de skremmende normale».

Denne kvelden skal vi se nærmere på Arendts begrep «ondskapens banalitet» og drøfte ethvert menneskets politiske dømmekraft og moralske ansvar.

Litteratur på Blå og cinemateket i Oslo inviterer til samtale med Norges fremste Arendt-eksperter og visning av Margarethe von Trottas nye film Hannah Arendt.

I panelet sitter statsstipendiat Helgard Mahrdt, som sammen med Lene Auestad har redigert artikkelsamlingen Handling, frihet, humanitet – møter med Hannah Arendt (2011), og professor i statsvitenskap Bernt Hagtvet, som har skrevet forord til den norske utgaven av Eichmann i Jerusalem. Samtalen ledes av kritiker og stipendiat i holocaustlitteratur Olaf Haagensen.

Filmvisning begynner kort etter samtalen. Det er lov til å ha med drikke i salen.

http://www.cinemateket.no/118839/hannah-arendt

70 kr for cinematekmedlemmer / 100 kr for ikke-medlemmer.

Stemmene. En samtale mellom Geir Gulliksen og Jenny Hval

Geir Gulliksen er en av Norges mest anerkjente forfattere, og han har vært med på å definere norsk skjønnlitteratur gjennom sitt virke som redaktør i oktober. Han siste bøker har fått svært god mottakelse, og nå er han aktuell med essaysamlinga Kan vi gjøre det igjen. En ung forfatter han har mye til felles med, er Jenny Hval, mer kjent som musikkartist. Hun debuterte med romanen Perlebryggeriet i 2009 og i 2012 kom hennes andre bok Inn i ansiktet.

Jenny Hval og Geir Gulliksen deler begge en nysgjerrighet og interesse for kjønn, kropp og stemmer. Store og grunnleggende temaer som de til stadighet vender tilbake til gjennom litteraturen, og i Hvals tilfelle musikken, for å utforske nærmere hvilken betydning disse har for oss som mennesker.

Denne kvelden vil de samtale om kropp, stemmer og en litteratur hvor noe virkelig står på spill.

Samtalen ledes av Litteratur på Blås Runa Borch Skolseg og er en del av Kulturnatta og Oslo Bokfestival.

Innocence is Kinky is by turns surreal and hyper-real, a Lynch-ian underworld of avant-pop, alt-lit poetry and potent sexuality. Though the more wailing moments recall Karen Dreijer Andersson and Kate Bush, Hval’s musical diversity, whispered monologues and licentious wit place her in Serge Gainsbourg’s hallowed lineage. And the music is stunning. - Exclaim

Hval fortsetter sin kritiske studie av stemme- og kjønnsrepresentasjon i dette mangslungne Dreyer-inspirerte essayet om white trash of Orleans - Susanne Christensen, Klassekampen

«Tjuendedagen» av Geir Gulliksen skaper overbevisende litterære koblinger mellom seksuell utfoldelse og grunnleggende samfunnsmessige endringer. (...) «Tjuendedagen» virker sterkt, også fordi den legger an et bredere historisk perspektiv. Den starter på midten av 1980-tallet og trekker linjene fram til nåtida. Jeg leser romanen i forlengelsen av de beste bøkene til Agnar Mykle, Dag Solstad og Vigdis Hjorth. Dét er nivået. - Tom Egil Hverven, Klassekampen

Om Bøyde Knær: Sterk roman om å bli den vi er. En av de beste jeg har lest. - Hanne Ørstavik, Dagbladet

Åpningskveld på Sukkerbiten

Litteratur på Blå er stolt av å kunne presentere en høst spekket med litterære godsaker, og inviterer til programslipp! Vi markerer begynnelsen på et semester fylt med samtaler og debatter om den smale, spennende og aktuelle nordiske litteraturen.

I kveld inviterer vi for one night only til Sukkerbiten til høytlesninger fra seks forfattere som alle er aktuelle med utgivelser denne høsten. Forfatter og DJ Lars Mørch Finborud avslutter denne festkvelden.

Joakim Kjørsvik debuterte med kortprosasamlingen Åpenbart ingen nabo i 2007 og slipper i høst romanen I fjor var en lang natt, om fylla i Oslo, forelskelse og en annerledes oppvekst.

Selma Lønning Aarøs kommende roman heter Jeg kommer snart og tar for seg hovedpersonens jakt etter orgasme. I et intervju med Dagbladet i sommer kaller Aarø boken en slags seksuell dannelseshistorie.

Jørn H. Sværen er forfatter, oversetter, forlegger og musiker. Han siste utgivelse Det ferdige verkets skjønnhet er første del i det forlaget Chateaux kaller Turkosa-serien.

Ylva Ambrosia Wærenskjold debuterer denne høsten med Kom hjem når sorgene har løpt forbi, en intens og rystende kjærlighetsfortelling.

Bård Torgersen har tidligere gitt ut fem romaner og har akkurat sluppet sin andre diktsamling. Du bestemmer tar utgangspunkt i opinionsmålinger, markedsundersøkelser, og questback-formularer.

Lars Mørch Finboruds bok De svarte skiltene ble kalt en uvanlig sterk romandebut av Morgenbladet da den kom i våres. Ved siden av å være kunsthistoriker, kurator og forfatter er han også en habil DJ og avslutter på den måten denne høstens første festkveld.

Litteratur på Blås sommerfest

Det er sommer, det er varmt om natten, og vi tar på oss festhatten i anledning semesterets slutt.

Vårens siste Litteratur på Blå blir en helaften med musikk og litteratur.

Vinneren av Litteratur på Blå og Vinduets tekstkonkurransen vil bli kåret, og vinneren vil lese sitt bidrag. I tillegg leser fire fine forfattere fra sitt forfatterskap, og kvelden avsluttes med konsert med The Nielsen Sisters.

Før Aina Villanger debuterte i 2012 med diktsamlingen Langsang, vant hun Litteratur på Blås forrige tekstkonkurranse med en kortversjon av teksten. Språket i det tredelte diktet har røtter i Grenlandsområdet, og forteller en kjent skapelseshistorie på en organisk, kroppslig måte. Morgenbladets Espen Grønlie kalte debuten en stor leseropplevelse og skrev at «Så fullmodne diktdebutanter som Villanger er virkelig sjelden vare».

Kristin Berget har siden debuten i 2007 gitt ut tre diktsamlinger, og regnes som en av våre sterkeste lyrikere. Den siste utgivelsen, Hennes ansikt, kom i vår og foregår langt inne i norske skoger. De fysiske omgivelsene er nedstrippet: Kvinnen, huset hennes, hundene, en radio og dyrene hun jakter på, mens tradisjonelle rollefordelinger settes på spill.

Dag Solstad debuterte med novellesamlingen Spiraler i 1965 og har siden vært en av landets mest markante forfattere. Han har mottatt en rekker priser for sitt forfatterskap. For Genanse og verdighet ble han nominert til Independent Foreign Fiction Prize i Storbritannia (2007), til Le Prix Femina i Frankrike (2008), og boken ble kåret til 1990-tallets beste roman i Århundrets bibliotek. Denne våren er han aktuell med Uskrevne memoarer, ført i pennen av Alf van der Hagen.

Nielsen (DK), tidligere kjent som Claus Beck-Nielsen, er dramatiker, skuespiller, musiker og forfatter. De siste årene har han skrevet under flere navn og flere sjangere. Sist han gjestet Litteratur på Blå var i fjor høst, hvor han snakket om sin nyeste roman Store satans fald. Nielsen har jobbet med musikk i mange år, under navnet Claus Beck-Nielsen Memorial har han gitt ut albumene The European Dream Scream og Freedom on the March. Hans siste prosjektet er bandet The Nielsen Sisters, som i vinter ga ut debutalbumet The Nielsen Sisters – We are Multitude. Musikken tar opp politiske og emosjonelle temaer, og er beskrevet som en tatovering på trommehinden av danske klaverfabrikken. De skriver: ”På scenen fremstår søstrene brændende koldt, som en krydsning af Glenn Close, Karen Blixen, David Bowie og noget endnu uset.” Nielsen vil både lese og spille med The Nielsen Sisters denne kvelden.

Lesepause

Litteratur på Blå tar en liten lesepause og ser nærmere på alle bidragene til tekstkonkurransen. Vinneren blir presentert på sesongavslutningen den 28. mai.

Språkløse erfaringer - Samtale med Linn Rottem og Lars Amund Vaage

Hva skjer med livet når språket forsvinner? Debutant Linn Rottem og veteran Lars Amund Vaage møtes denne kvelden til en samtale om ord som smuldrer bort, ord som har lys i seg og om ord som kunstnerisk kraft i stand til å åpne opp dørene til det umulige. Vaage vant Brageprisen i fjor for romanen Syngja, hvor han skildrer livet med en autistisk datter; faren forsøker å lære henne ord, hun uttaler dem, men ordene får ingen virkning. I Forestillinger om et hjem skriver Rottem om en forlagsredaktør som havner i en bilulykke og blir hjerneskadet. Familien velger å ta henne med hjem, selv om hun er fullkomment pleietrengende og uten språk. På hver sine måte utforsker forfatterne den grunnskakende erfaringen det er å leve ved siden av en person som er syk, og den skjøre verdien av et ordløst liv. Samtalen føres av Margunn Vikingstad, litteraturkritiker i Dag og Tid.

Sagt om Syngja: En hyllest til menneskets vesen, og til dets utilstrekkelighet og svakhet. Klokt, sårt og sjeldent godt skrevet   - Jonas Bals, Klassekampen

Takknemlighet er den sterkeste følelsen jeg sitter igjen med etter å ha lest Syngja. - Ingunn Økland, Aftenposten

Vaage reflekterer rundt sammenhengen mellom orda og verden, diskuterer og problematiserer rollen til den skrivende - tankene hans om skriving bør bli pensum på landets forfatterskoler. - Ellen S. Lauritzen, Dagbladet

Om Forestillinger om et hjem: Eit innsiktsfullt, til tider ubehageleg og jamt over usedvanleg formsterkt bilde av ein familie som prøver å stå oppreist etter eit stort tap. -  Margunn Vikingstad, Dag og Tid

Rottem [skriver fram] en ubehagelig undertekst med en kløkt som vitner om en stødig forfatterhånd. - Bjørn Ivar Fyksen, Klassekampen

Det er ikke ofte jeg leser debutanter som skriver 235 så elegante og gjennomførte sider, uten dødpunkter. Det er et resultat av hardt arbeid og mye talent. - Brynjulf Jung Tjønn, VG

En vibrerende blød tekstur – om kroppen i ny dansk litteratur

Kroppen spiller en av de viktigste rollene i samtidskunsten, og denne kvelden får vi besøk av tre prisbelønnede og hyllede danske forfattere som setter det kroppslige i sentrum for skrivingen. Gjennom sammenblandinger av sjangere som prosa, poesi og bilder, blir kroppen i denne litteraturen til narrative tråder som angår det personlige, det biologiske og det vitenskaplige møtet med verden. Hos Amalie Smith, Bjørn Rassmusen og Ida Marie Hede finner vi stemmer som fornyer en eksperimentell litteratur og forbinder kroppen med språket. Amalie Smiths I civil, henvender seg til en kreftsyk kjæreste. Tekstene blir utrykk for samlinger og oppløsninger hvor kroppen er vevet inn i sammenhenger med mineraler, celler og andre kropper. I Bjørn Rasmussens Huden er det elastiske hylster der omgiver hele legemet, oppretter femten år gamle «Bjørn» tilsynelatende usentimentalt og frivillig et homoerotisk forhold til sin tjue år eldre ridelærer. Rasmussen skriver kroppen fram gjennom et aggressivt og vibrerende språk. I Seancer av Ida Marie Hede blir vi ledet inn sansemettede og surrealistiske scener, hvor hun gjør tekstene til medium for nye språklige forbindelser.  

Amalie Smith er aktuell med bøkene Læsningens anatomi og I civil som begge kom i 2012. Hun arbeider også med foto og videokunst. Bjørn Rasmussen debuterte som dramatiker i 2004 med Myg marcherer i sødt blod. Den kritikerroste Huden er det elastiske hylster der omgiver hele legemet (2011), ble belønnet med Montanas Litteraturpris. Ida Marie Hede debuterte i 2010 med Seancer, og boken Det kemiske bryllup kommer i april. Alle tre kommer til vår scene for å lese og samtale med Litteratur på Blås Runa Skolseg.

OBS: Bjørn Rassmusen har måttet avlyse pga sykdom. Det blir derfor en samtale med Amalie Smith og Ida Marie Hede.

“overskridende og skræmmende, men også dybt imponerende med sin sproglige og erotiske energi.” - Lasse Horne Kjældgaard, Politiken, om Huden er det elastiske hylster der omgiver hele legemet

“Der er ikke så meget mere at sige: Bjørn Rasmussen har skrevet en helt vild prosadebut, der på sine knap 100 sider sprænger alle rammer. Den er rystende, sitrende, skrøbelig, stensikker i sit sprog” - Tue Andersen Nexø, Information, om Huden er det elastiske hylster der omgiver hele legemet

“’I civil’ er et vigtigt værk fra en meget talentfuld, egenartet forfatterinde og fotograf” - Mikkel Bruun Zangenberg, Politiken, om I civil

“Hede er under alle omstændigheder en gal alkymist i et sprogligt laboratorium, som må beundres for sit litterære mod.” - Andreas Immanuel Graae, litteraturnu.dk, om Seancer

Indianere og to cowboyer

Forfatterne Morten Strøksnes og Johan Mjønes skriver begge om det ville og utemmede Amerika, hvor urbefolkning må vike for storsamfunnets interesser, og hvor vold og narkosmugling hersker. I Tequila-dagbøkene reiser journalist, idéhistoriker og forfatter Morten Strøksnes fra USA til Mexico City gjennom de myteomspunnede Sierra Madre-fjellene. Strøksnes følger i fotsporene til den norske etnologen Carl Lumholtz som i perioden 1890-1910 kartla ukjente indianerstammer, og ble en pioner i amerikansk antropologi. Strøksnes tar oss med til lutfattige indianere og hensynsløse narkobander, vi blir med på Peyote-jakt og besøker og noen av verdens farligste byer. 

Fortellingen om sju bål er forfatter Johan Mjønes siste roman. Mjølnes gir oss en hard og realistisk skildring av kjærlighet på tvers av skillet mellom dagens hvite amerikanere og den indianske urbefolkningen, hele tiden med Europas kolonihistorie som bakteppe. Også i Mjønes bok spiller nordmenn en birolle, da den norske stats oljeselskap lukter profitt i indianernes gamle land.

Bli med når to av våre mest spennende samtidsforfattere samtaler om to ulike, men samtidig tilstøtende litterære prosjekter om et ukjent Amerika. Samtalen ledes av Litteratur på Blås Andreas Tandberg.

Om Tequiladagbøkene: I sum er dette en broket, informativ reiseskildring av det riktig underholdende slaget. - Steinar Sivertsen, Stavanger Aftenblad

Strøksnes har vært ute en hel del vinternetter tidligere, og har en drivende evne til å kombinere en stor mengde informasjon om, for mange, helt nye folk og omgivelser. Han formidler entusiasme og respekt for dem han møter og historiene deres, og selv om han tydelig har kunnskap om mye av det han møter underveis, oppleves dette aldri som en reise i «hør på alt jeg kan». - Signe Prøis, Klassekampen

Om Fortellingen om de sju bål: Mjønes har skrevet en viktig roman som sier noe om identitet, følelsen av å være utenfor, en tematikk som alltid vil være aktuell. Og han gjør det godt, med et ektefølt engasjement - Ørjan Greiff Johnsen, Adresseavisen

Han klarer å mane fram mennesker, steder og hendelser som gjør at handlingen blir sittende som en film i hodet på leseren, uansett hvor ubehagelig den filmen til tider er. - Erle Marie Sørheim, Dagbladet

I dybden: J.M. Coetzee

Det er flere gode grunner til å se nærmere på J.M. Coetzee denne våren. For det første er han aktuell med en ny roman, The Childhood of Jesus, samt brevvekslingen med forfatterkollega Paul Auster under tittelen Here and Now. I tillegg er en autorisert biografi ført i pennen av John Kannemeyer, J.M. Coetzee: A Life in Writing, snart å finne i europeiske bokhandler. Og som om alt dette ikke var nok, er Coetzee også klar for Norsk Litteraturfestival på Lillehammer 30. mai. J.M. Coetzee kan med rette kalles en av vår tids mest anerkjente forfattere, med et langt og prisvinnende forfatterskap bak seg. Han har blant annet vunnet Bookerprisen ved to anledninger, samt Nobelprisen i litteratur i 2003. I 2002 flyttet Coetzee fra hjemlandet Sør-Afrika til Australia, og denne forflytningen sammenfaller med en vending i forfatterskapet. Fra et fokus på Sør-Afrikas postapartheid-samfunn – som kulminerte med den eksplosive romanen Disgrace fra 1999 – mot en  mindre risikabel, postmoderne, og leken form for litteratur utover 2000-tallet.

Vi har invitert to kloke hoder for en samtale om Coetzees forfatterskap. Tonje Vold, førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus, som har skrevet den glimrende doktoravhandlingen At the Heart of Coetzee (2010), og forfatter og kritiker Gabriel Michael Vosgraff Moro, Coetzee-fan og tidligere kunstnerisk rådgiver for Norsk Litteraturfestival. Sammen med Litteratur på Blås Håkon Skurtveit vil panelet utforske Coetzees litteratur før og nå: er alvoret blitt erstattet av smarthet og lek med litterære konvensjoner, eller har Coetzee fortsatt noe viktig å fortelle oss?

Kom på Blå og varm opp til forfatterens nært forestående norgesbesøk!