Herta Müller - Ordenes onde sirkel

«Hvert ord vet noe om den onde sirkelen“ er overskriften for Herta Müllers nobelprisforedrag. Slik Herta Müller fremstiller det er ordene levende, og har sin egen vilje, de taler når man vil tie, skriver det man ikke kan si. Herta Müllers ord, forteller hun selv, kommer fra en nødvendighet, og springer ut fra erfaringene hennes under Ceaușescus undertrykkende regime i Romania. Selv sier hun det slik:

«Jeg reagerte på dødsangsten med livshunger. Det var en ordhunger. Bare virvelen av ord kunne uttrykke min tilstand. Den stavet hva som ikke lot seg si med munnen. Jeg jaget rundt etter det opplevde i ordenes onde sirkel, til noe dukket opp som jeg ikke kjente fra før. Parallelt med virkeligheten begynte ordenes pantomime å tre i kraft. Den respekterer ingen realistiske dimensjoner, krymper hovedhandlingen og strekker ut det underordnede. Ordenes onde sirkel gir hals over hode en slags fortryllet logikk til det opplevde.»

Herta Müllers spesielle inntrengende, poetiske skrivemåte har betydd mye for flere norske forfattere. To av dem er Ingrid Storholmen og Brit Bildøen, som vi har invitert for å snakke om deres forhold til Herta Müller, både som forfattere og gode lesere. Cathrine Strøm vil lede samtalen.

Ingrid Storholmen er forfatter, oversetter og tidligere litteraturredaktør i Morgenbladet. I 2001 debuterte hun med diktsamlingen Krypskyttarloven, som fikk stor oppmerksomhet. Senere har hun gitt ut en rekke bøker som har fått flotte kritiker, og hun ble nominert til blant annet Brageprisen og Kritikerprisen. Diktene hennes finnes i utvalg som er blitt oversatt til 19 språk. Storholmen er blitt tildelt Ole Vig-prisen 2009, Bokhandlernes forfatterstipend 2010, Sultprisen 2010, Mats W. Nygaards legat 2010 og Tanums kvinnestipend 2011. Hennes første roman, Tsjernobylfortellinger (2009) er oversatt til engelsk, hindi og estisk, og skal settes opp som teaterstykke med premiere i mars 2015. I oktober 2014 er hun aktuell med sin andre roman, Her lå Tirpitz, som tar utgangspunkt i fortellinger om det tyske slagskipet Tirpitz under 2. verdenskrig.

Brit Bildøen (f. 1962) er er forfattar, oversetter og forlagskonsulent. Hun debuterte i 1991 med diktsamlingen Bilde av menn, og har siden gitt ut barnebøker, gjendiktinger, romanar og essays. For romanen Tvillingfeber (1998) ble Bildøen tildelt Osloprisen og Nynorsk litteraturpris, og nominert til Brageprisen. I 2001 kom romanen Landfastlykke, som Bildøen fikk Melsomprisen og Sigmund Skard-stipendet for. 2009 ga hun ut essaysamlingen Litterær salong på kvinnedagen, med essays om Gertrude Stein, Halldis Moren Vesaas, Amalie Skram, Doris Lessing og Elfriede Jelinek, en utgivelse som tar sikte på å oppmuntre kvinnelege skribentar og inspirere boklesrere av begge kjønn. Bildøen var festspilldikter ved Dei nynorske festspela i 2000. Til høsten er hun aktuell med sin åttende roman Sju dagar i august.

Cathrine Strøm arbeider til daglig på Deichmanske bibliotek, Grünerløkka, og er redaktør og forlegger i TransFe:r Forlag. I tillegg frilanser hun som litteraturkritiker, oversetter og skribent, og er med i arbeidsgruppen for Audiatur – Festival for ny poesi.

Arrangementet er et samarbeid mellom Litteratur på Blå og Goethe-Institut Oslo, og sammenfaller med avslutningen av en utstilling på instituttet: Herta Müller: Der Teufelskreis der Wörter. Utstillingen står på Goethe-Institut, Grønland 16, fra 1. - 30. september.

Ruth Lillegraven i samtale med Nils-Øivind Haagensen

I Ruth Lillegravens nyaste diktsamling Manilahallen (Tiden Norsk Forlag, 2014) fortel diktaren historia om Birgits liv. Det er ein biografi i diktform, ei form som lar Lillegraven fortelje om eit liv fylt av smerte, skam, motgang og sjukdom, men også med glede, kjærleik og humor – utan at det kjem for nært innpå livet til ho som er bakgrunnen for verket. Her kan diktaren leike seg med repetisjonar, tid og stad, fortel ho sjølv i eit intervju. For dette er eit liv som er levd også utanfor lyrikken. Ruth Lillegraven er født i 1978 i Hardanger, og debuterte med diktsamlinga Store stygge dikt i 2005. Ho har seinare skrive bildebøker for barn, blant anna bøkene om Mari og Magnus, romanen Mellom oss, og den sterke diktsyklusen Urd, som ho fekk Brageprisen for i 2013. Ein kan sjå fellestrekk mellom Urd og Manilahallen i den biografiske forma, sjølv om kvinnene Seselja og Cecilie i Urd er fiktive.

Det er Ruth si dikting, med nyutgivinga Manilahallen i sentrum,  som vil vere tema for denne kvelden på Blå, der Lillegraven skal samtale med forfattarkollega og kamerat Nils-Øivind Haagensen. Haagensen er sjølv kjent som forfattar (han kjem med eiga diktsamling i haust) og redaktør, og har følgt Ruth sin forfattarskap frå starten.

Tankegods: Walter Benjamin

«[D]et er på tide med en Walter Benjamin som er tilgjengelig, og anvendes, av flere», skrev kunstkritiker Kjetil Røed nylig i Le Monde Diplomatique. Med Vidarforlagets tobindsantologi om den tyske teoretikeren, og Kolon forlags nyutgivelse av Barndom i Berlin og Enveiskjøring, står denne høsten i Benjamins tegn. På høstens første Litteratur på Blå dypdykker vi i den tyske filosofen, kritikeren og essayistens tankegods. Vi spør hva Walter Benjamin har betydd for litteraturen, litteraturvitenskapen og litteraturkritikken.

Professor i litteraturvitenskap ved Universitetet i Oslo,Ragnhild Reinton, har gjennom en årrekke beskjeftiget seg med Walter Benjamin. Hun samtaler med professor i litteraturvitenskap ved Universitetet i Bergen, Arild Linneberg, som har oversatt det meste av Vidarforlagets antologi. Forfatter Ole Robert Sunde leder samtalen.

Med denne kvelden fortsetter vi vår arrangementsserie hvor sentrale tenkere i det tyvende århundre presenteres. Målet er å gi en generell innføring, samtidig som tankegodset undergår en mer utførlig utforskning. Slik kan også kjent stoff anta nye og overraskende dimensjoner.

Høstferie

Litteratur på Blå tar høstferie i uke 42. Uken etter er vi tilbake med nye arrangementer, opplesninger og samtaler.

Sommeravslutning på Blå

Det er snart sommer, kveldene er lyse, luften forholdsvis varm, litteratur på Blå avslutter årets sesong med en knippe gode opplesere.

Anna Kleiva (f.1985) debuterte i 2011 med ti liknande versjonar og er nå ute med sin andre bok vårar. Hun har gått på forfatterstudiet i Bø, skrivekunstakademiet i Bergen og studerer nå fransk ved UIO.

Amalie Kasin Lerstang(f.1988) debuterte i 2014 med romanen Europa. Hun er redaktør for tidsskriftet fanfare og med i produksjonsselskapet SELSKAP.

Victoria Kielland, født 1985, opprinnelig fra Fredrikstad, bor i Oslo. Hun er en av initiativtakerne til skrivekollektivet A.K.R.O.N.Y.M.. I lyngen er hennes første bok.

Endre Ruset (f.1981) debuterte med boken ribbeinas vingespenn i 2001 og har siden det utgitt kims lek i 2005, er aktuell med ny bok på kolon i 2014. Har tidligere vært kunstnerisk leder for norsk litteraturfestival.

Mariann Aaland er født i 1981. Hun er oppvokst på Gvarv i Telemark og er nå bosatt i Oslo. Aaland har studert ved Forfatterstudiet i Bø og i Tromsø, og var den eneste debutanten i det første nummeret av norske Granta. Det var stille, det snødde er hennes debutroman.

Krig og fred - en samtale mellom Phil Klay og Henrik Hovland

Phil Klay publiserte sin første historie, Redeployment, i litteraturmagasinet Granta i 2011. Novellesamlingen med samme navn er hans debut, den ble gitt ut i USA tidligere i vår og høstet svært gode kritikker. I mai blir den norske oversettelsen, som har fått tittelen Hjemkomst, utgitt. I anledning utgivelsen kommer Phil Klay til Oslo og Litteratur på Blå for en samtale med forfatter og journalist Henrik Hovland.

Hjemkomst tar leseren med til fronten i Afghanistan og Irak. Til historier om brutalitet og frykt, håp og hjelpesløshet, de små og store valg i kampen for å overleve i felten og etterpå. Soldatene vi møter, kjemper på ulike måter; på oppdrag som soldater i krig, men også blant sine egne tilbake i hverdagen. De sterke fortellingene og det kontante språket får både frem monotonien i krigssonen, det usagte kameratskapet, volden og angeren, isolasjonen og fortvilelsen som følger soldaten hele veien hjem. Krigen han har forlatt, forlater ikke ham.

Phil Klay, som selv tjenestegjorde som soldat i Irak, har skrevet en generasjonshistorie. Ved å skape et direkte, men litterært språk til erfaringer som soldater ellers bare deler med hverandre, ble boken en sensasjon allerede før utgivelsen i USA. Hjemkomst er spådd status som en moderne klassiker blant fortellingene som forvalter sannheten om «våre» kriger på 2000-tallet; ikke som et ideologisk prosjekt, men som eksistensielt og menneskelig drama. Det skyldes ikke minst Klays mesterlige formidling av soldatenes tap av dagliglivet, av umuligheten av å vende tilbake til livet slik det engang var.

Henrik Hovland har blant annet jobbet som sikkerhetsvakt, internasjonal etterforsker for FNs Sannhetskommisjon i Guatemala, privat etterforsker i Amazonas, valgobservatør i Zimbabwe, Peru og Guatemala, reiseleder i Syden, dekksgutt i Alaska, og anleggsarbeider i USA. Han debuterte med novellesamlingen Hvit mann i 1989, og har siden det skrevet en rekke bøker både for barn og voksne.

Henrik Hovland skrev til sammen 24 reportasjer for Dagbladet under krigen i Irak. Han har også jobbet som frilansjournalist på Balkan og i Mellom-Amerika under krigene der.

Lansering av Karl Ove Knausgård og Thomas Wågstrøms «Nakker»

Litteratur på Blå inviterer til lansering av «Nakker». Dette er den andre foto/essay-boken av forfatter Karl Ove Knausgård og fotograf Thomas Wågstrøm. «Alt som er I himmelen», som inneholdt fotografier av skyformasjoner og et nyskrevet essay av Knausgård, ble svært godt mottatt da den utkom i 2012. «Dette er essaykunst», skrev Cathrine Krøger i Dagbladet. Mens Knausgård og Wågstrøm i sin forrige bok rettet blikket mot himmelen, er det nå det bortvendte blikket som er motivet: den menneskelige nakken. Hele det skjøre livet pulserer gjennom nakken. Det gjør den til menneskets kanskje mest sårbare men også sensuelle kroppsdel. Den bortvendte og introverte tilstanden er noe fotografen Wågström sterkt identifiser seg med og derfor alltid i en viss grad søker i sine prosjekt.

Wågstrøms fotografier følges av et lengre essay av Knausgård, kalt «Ansiktets bakside», som nettopp tematiserer denne bortvendte og innadvendte tilstanden. Skrevet opp mot Wågströms bilder griper Knausgård tak i nakkens sårbarhet, dens metaforiske og medisinske kvaliteter, og filosoferer over barnet og den voksnes blikk på verden: det medlevende og det bortvendte blikket.

Vi ønsker velkommen til lansering av boka. Det blir samtale mellom forfatter og fotograf, fremvisning av fotografier, musikalsk innslag av Psyence Fiction samt opplesning av Knausgårds essay.

Kveldens ordstyrer er kritiker i Klassekampen Tom Egil Hverven.

Mette Karlsvik - fra Island til asia

Mette Karslvik (f.1978) skriver ofte om hvor vanskelig det er å være menneske i et samfunn. I debutboka Vindauga i matsalen vender mot fjorden er ei ung jente sjuk og redd for å bli voksen i en matsal på et sykehus. I romanen Fyrtårn har en flygeleder god oversikt over landskapet rundt seg, men mindre oversikt over menneskene som står ham nærmest. Karlsvik har skrevet om finanskrise og kunstnersjeler på Island i bøkene Bli Bjørk og Post Oske fra 2011, og til høsten kommer romanen Den beste hausten er etter monsun. I denne boka har hun beveget seg fra Island til en internasjonal arena. En kvinne fra norge blir en del av NATOs Immediate reaction force, og må finne ut hvem hun egentlig er på en USA-drevet NATO-base.

Da Mette Karlsvik debuterte med boka «Vindauga i matsalen vender mot fjorden i 2005, mottok hun Tarjei Vesaas debutantpris. Senere har hun blitt nominert til Brageprisen for romanen «Bli Bjørk» (2011), og var den første mottakeren av Stig Sæterbakkens minnepris i 2012. Hun har markert seg som en viktig skribent og formidler av litteratur gjennom flere kanaler, også som journalist og sakprosaforfatter.

Denne kvelden samtaler Mette Karlsvik med Litteratur på Blås Torunn Rasmussen om å finne seg selv i en stor verden, om hva vi kan lære av Island, og om internasjonale militærbaser.

Om Den beste hausten er etter monsun: «Den beste hausten er etter monsun er om å vere einaste kvinne i eit mannleg miljø, om å vere ein USA driven Nato-base i ein delstat med 79% buddhistar, og om dei mange måtane å vere kvinne, mann, yrkesmilitær, religiøs»

Tro på litteratur: En samtale om litteraturens kraft og forbindelse med det religiøse

Verken en estetisk erfaring eller en religiøs opplevelse kan forstås kun på bakgrunn av fornuften. Hva er det med litteraturen som fascinerer oss så dypt? Drude von der Fehr og Elisabeth Løvlie mener at litteraturen står i et indirekte spenningsforhold til religionen.

I 2013 utgav Drude von der Fehr og Elisabeth Løvlie boken Tro på litteratur. Her tar forfatterne opp spørsmålet om hva det er ved litteraturen som gjør den så fengslende. Forfatterne hevder at litteraturen står i et spenningsforhold til det religiøse og teologiske. Kontinentalfilosofien, representert ved tenkere som Jacques Derrida, John Caputo, Maurice Blanchot og Slavoj Zizek, blir viktig i dette bokprosjektet. De representerer filosofiens vending mot det religiøse. Dermed reaktualiseres religionen og det utvikles en ”svekket teologi” og en ”religion uten religion”. Dette medfører også en avstandstaken fra fundamentalisme. Forfatterne ønsker å tenke ”det religiøse fristilt fra dogmer, fra kirketilhørlighet, fra bekjennelse, fra det patriarkalske og fra fastlåste sannhetsbegreper” (Fehr og Løvlie 22).

Von der Fehr og Løvlie mener at litteraturen kan åpne for en troserfaring, som er viktigere enn man tidligere har antatt. Den litterære kvalitetserfaringen er beslektet med en religiøs opplevelse av transcendens. Den religiøse og den litterære troen har til felles at de ikke kan formidles direkte, og at de gir en følelse av visshet. Litteraturen kan åpne et rom, i følge forfatterne, der vi kan være i kontakt med noe vi ikke fullt ut forstår eller kan ha kunnskap om, men som likevel berører oss dypt, og gir oss en fornemmelse av viten.

Drude von der Fehr viser gjennom lesninger av Jon Fosse og Dante Alighieri hvordan litteraturen iscenesetter eksistensielle og religionsfilosofiske spørsmål. Elisabeth Løvlie utforsker den kontinentale filosofiens fokus på det religiøse, og ser dette i sammenheng med litteraturvitenskap for å forstå litteraturens evne til å røre ved oss hinsides refleksjon og språk.

I kveld kommer forfatterne av Tro på litteratur, Drude von der Fehr og Elisabeth Løvlie, for å snakke om hva slags kraft litteraturen har. Hva vil det si å tro på litteratur? Og på hvilken måte er litteraturen knyttet til religionen? Står den litterære kvalitetserfaringen i forbindelse med religiøs transcendens?

Professor i allmenn litteraturvitenskap Erling Aadland omtaler boken som en av de viktigste utgivelsene innen norsk litteraturvitenskap på mange år.

Drude von der Fehr er professor i allmenn litteraturvitenskap ved UiO med bakgrunn i italiensk litteratur og amerikansk semiotikk og pragmatisme.

Elisabeth Løvlie har en doktorgrad fra Oxford University om litteratur og stillhet (Literary Silences in Pascal, Rousseau and Becket. Oxford Univ. Press, 2003).

Ordstyrer er Litteratur på Blås Julie Kalager.

(For her er det) solskinn og samfunnskritisk arbeiderdiktning. En samtale om Alf Prøysens prosatekster

”Prøysen er den beste diktaren me har hatt etter krigen”.- Olav H. Hauge

Alf Prøysen (1914-1970) var en av landets høyest skattede visesangere. Låter som "Sønnavind-valsen", "Steinrøysa neri bakken", "Lillebrors vise" og "Jørgen Hattemaker" har blitt en del av norsk pophistorie, og blir fortsatt spilt på radio. Men Prøysen er en omdiskutert dikter. Enkelte har sett på Prøysen som en idylliker, en nostalgisk skildrer av det lykkelige livet på landsbygda i gamle dager, mens andre har sett Prøysen som en dyster, samfunnskritisk og og opprørsk poet. Prøysen-forskeren Bjørn Ivar Fyksen har i den senere tid hevdet at Prøysen må sees som en arbeiderdikter i tradisjonen fra  de svenske forfatterne Harry Martinsson og Ivar Lo-Johansson.

Mye av diskusjonen rundt Prøysen tatt utgangspunkt i visene, den mest kjente delen av hans tekstproduksjon. Men Prøysen skrev mer, mye mer. Mellom 1951 til 1970 forfattet han over 750 lørdagsstubber for Arbeiderbladet. Prøysen skrev også barnebøker, bestselgerromanen Trost i taklampa og novellesamlinga Dørstokken heme, og var forfatter av flere skuespill.

Tirsdag 4. mars kl. 19.00 tar vi et lite dykk i noen av disse Prøysen-tekstene på Blå. Ingrid Weme Nilsen kommer for å snakke om historien til Trost i taklampa, som startet som roman i 1950, ble et skuespill i 1952, spillefilm i 1955 og til slutt også en musikal. Har Prøysens landsbygd fremdeles relevans i 2014, over 60 år etter at romanen ble utgitt? Bjørn Ivar Fyksen dukker også opp, og vil snakke om Prøysens mange lørdagsstubber, som i vår blir utgitt samlet på Tiden forlag. Hvordan preger Prøysens husmannsbakgrunn stubbene hans? Hvordan forholder prosatekstene seg til Prøysens øvrige tekstproduksjon?

Ingrid Weme Nilsen er dramaturg og litteraturviter. Hun har jobbet med Det norske teatrets oppsetting av "Trost i taklampa", som har premiere 28. mars.

Bjørn Ivar Fyksen er doktorgradsstipendiat i nordisk litteratur ved Høgskolen i Hedmark, og skriver avhandling om Prøysens forfatterskap.

Ordstyrer er Litteratur på Blås Eirik Bergesen Dalen.

Fra papir til lerret – en samtale om å skrive manus

Eskil Vogt opplever for tiden stor suksess med sin regidebut «Blind». Tidligere har Vogt skrevet manus til de kritikerroste filmene «Reprise» og «Oslo, 31. august» i samarbeid med Joachim Trier. For «Blind» vant Vogt nylig pris for beste manus på den prestisjetunge filmfestivalen Sundance. Filmen har høstet overveldende positiv kritikk både i Norge og internasjonalt. Dag Johan Haugerud er både forfatter og filmskaper. Han stod bak kritikersuksessen «Som du ser meg» i 2012. For filmen vant han fire av de gjeveste Amanda-prisene i 2013 – beste manus, beste regi, beste norske kinofilm og beste kvinnelige skuespiller. Haugerud har i tillegg et romanforfatterskap bak seg, og han har også skrevet for teater.

Til Litteratur på Blå kommer de to filmskaperne for å snakke om det å skrive filmmanus. Ordstyrer er Kristin Buvik Sivertsen.

De siste årene har flere filmmanus blitt utgitt i bokform. Kan bokversjonen av et filmmanus tilføre filmen noe mer? Vi leser manus til filmene «Blind» og «Som du ser meg» og ser nærmere på hva det vil si å skrive et filmmanus. Hvordan skriver man som manusforfatter fram den stemningen man vil oppnå? Hvordan skrive en god dialog? Hva skiller det å skrive manus fra det å skrive en roman?

Skrevet om «Blind»: «Blind» er et friskt pust med en virkelig interessant tilnærming til den narrative strukturen. Berlin International Film Festival   «Som manusforfatter er Eskil Vogt en veteran i norsk film. Når han nå debuterer som regissør, er det - ikke overraskende - med kvalitet i alle ledd.» Aftenposten

Skrevet om «Som du ser meg»: «En personlig, helstøpt filmfortelling av typen norsk film trenger flere av.» Adresseavisen

«Vidtfavnende og rik, både i karaktertegningen av enkeltmennesker, spekteret av personligheter, problematikk rundt identitet og verdighet, gruppedynamikk og forholdet mellom bevisste og ubevisste motivasjoner.» Montages

Møter med labyrinter: En samtale om å lese Jorge Luis Borges

"Jeg har viet mitt liv til litteraturen, og likevel er jeg ikke sikker på om jeg forstår hva den egentlig er; jeg ville ikke våge å definere den, for i mine øyne er den alltid hemmelighetsfull og omskiftelig, både i de linjene jeg tar opp i meg og i de jeg skriver. Jeg betrakter litteraturen som en uendelig rekke avtrykk i språket, og, selvfølgelig, i vår forestillingsevne."  - Jorge Luis Borges

Argentineren Jorge Luis Borges (1899-1986) blir regnet som en av 1900-tallets største forfattere. Han er først og fremst kjent for sine noveller, som gjerne plasseres innen den såkalte ”magiske realismen”. Hans skjønnlitterære produksjon har i etterkrigstiden vært en stor kilde til inspirasjon for både forfattere og filosofer. I 2010 forelå endelig hans Samlede fiksjoner på norsk, oversatt av Kjell og Kari Risvik.

Vi har invitert tre norske forfattere som på ulikt vis har latt seg inspirere av Borges til Blå for å snakke om hvordan hans fiksjoner har påvirket dem, både som lesere og forfattere. Tirsdag 11. februar kl. 19.00 kan du møte disse i en samtale om labyrinter, leksikon, totale biblioteker, myteomspunne klassikere og fiktive artikler:

Hilde Østby (f. 1975) debuterte i 2013 med romanen Leksikon om lengsel. Østby er cand. philol. i idehistorie og har jobbet som journalist, forlagsredaktør og kommunikasjonsrådgiver.

Ola Jostein Jørgensen (f. 1977) debuterte i 2011 med romanen Klassikeren. Han er i vår aktuell med novellesamlingen Ingen drømmer om Oslo.

Simen Hagerup (f. 1980) debuterte i 2004 med romanen Absolutt alt. Han har også gjendiktet Henri Michaux til norsk. Siste utgivelse: Grufulle tomrom (2009).

Ordstyrer er Litteratur på Blås Eirik Bergesen Dalen.

Lyrics by Daniel Kvammen & Unnveig Aas

Hvordan blir en sangtekst til? Hva skiller en sangtekst fra et dikt i en bok, og hvor vil den norske visesangen?  Litteratur på Blås Åse Sjøstrand snakker med to unge singer-songwriters som har ulik tilnærming til det å skrive. Det blir god stemning på Blå når Oslos nyeste tilskudd til folkscenen snakker om å skrive og presenterer tekstene sine, både med og uten musikk.  Unnveig Aas (f. 1990) er artist og forfatter.

Unnveig beskriver musikken sin som "skranglete folkpop". Hun har varmet opp for folklegenden Judy Collins og har blitt sammenlignet med artister som Laura Marling og Ane Brun. I vår gir hun ut boken Mannen er vakker fra livet og opp sammen med Linda Therese K. Utstøl.

Daniel Kvammen (f.1988) er låtskriver og artist. Siden hans første singel Inga Vega Utanom ble sluppet i november i fjor har han rukket å få rikelig med hederlig omtale, spilt utsolgte konserter og blitt booket til festivaler som Vinjerock, Slottsfjell og Øya. «Hugsa du den gongen eg raserte stuggi di? Drita full og høg på sjalusi» synger Kvammen, og viser med det en nærhet og oppriktighet som gjør tekstene hans verdt å merke seg.

Novellen

 

Novellen har lenge vært en utrydningstruet sjanger og mange har spådd den en sikker død, men i løpet av de siste månedene har noen av de mest kritikerroste bøkene i Norge nettopp vært novellesamlinger. Er novellen på vei tilbake?

Vi har invitert forfatterene Mikkel Bugge og Roskva Koritzinsky til en samtale om novellen som sjanger og form med utgangspunkt i deres egne utgivelser.

Mikkel Bugge (f. 1978) er fra Vesterålen og bor i Oslo. Han debuterte med novellesamlinga Yttersider i 2007. I 2010 utkom hans første roman Gå under jorda. For denne romanen ble han nominert til P2-lytternes romanpris og Ungdommens kritikerpris, og han ble tildelt Havmannsprisen 2011. Flere av novellene hans er oversatt til andre språk. Mikkel Bugge debuterte som dramatiker i 2010 med forestillinga Velkommen på Hålogaland Teater. Han har også skrevet stykket Drømmebyen som ble spilt på Den Nationale Scene i Bergen i 2012. Tauet er hans tredje bok.

Roskva Koritzinsky(f.1989) er vokst opp i Fredrikstad. Hun har en bachelorgrad i sosialantropologi. "Her inne et sted" er hennes debutbok.

Kritiker Merete Granlund vil lede samtalen

«Tauet er et solid overskuddsverk, preget av den samme energien, det samme viddet, og den samme rastløse eksperimentviljen som man fant i novellesam lingen «Yttersider» fra 2007 og romanen «Gå under jorda» fra 2010 ... Bugge er den norske forfatteren i min egen generasjon som er mest truende til å riste våkent mitt ellers ganske treige og indolente anlegg for misunnelse. Men først og fremst imøteser jeg en ny Bugge-tekst med den type spent forventning som hører barndommens julaftener til" Frode Johansen Riopelle, Klassekampen

"Det eg likar aller best er at desse små og altså ugreie situasjonane er fortalt slik at dei utvidar seg og kastar lys over hendingar som ligg bak det som skjer i novellene, over personar, ja, over skjebnar. Kvar av dei ganske korte novellene er såleis større enn seg sjølv. Det er godt gjort, og det er ingen dårleg ide å overtale kroppen sin til å lese denne novellesamlinga." Martha Norheim, Nrk

"Imponerende novelledebut som skildrer kroppens særegne språk. (...) Jeg er ikke et øyeblikk i tvil om at Roskva Koritzinsky er et stort talent." Henning Næss, Klassekampen

«En kompleks organisme» Om naturvitenskap og litteratur

Om morgenen – tidlig, fortsatt i mørke – våkner jeg og er en amøbe. Forsvinner i søvnen igjen til vekkerklokka ringer. Jeg går gjennom alle utviklingens stadier, hver morgen kryper jeg opp fra havet, ut av dyna, gror bein å gå på, beveger fingrene, reiser meg på to, tar på meg klær og blir langsomt en mer og mer kompleks organisme.  

Slik åpner Frøydis Sollid Simonsens kortprosadebut Hver morgen kryper jeg opp fra havet (2013), der hovedpersonens biologistudier filtres sammen med kjærlighetssorg. I fjorårets essaysamling Menneskets vidde etterlyste Jan Kjærstad nettopp mer biologi i litteraturen – mer Darwin og mindre Freud: «Hvorfor har det darwinistiske paradigme ikke etablert seg tydeligere blant skjønnlitterære forfattere, kritikere og lesere?» spurte han.

Til Litteratur på Blå denne kvelden kommer Frøydis Sollid Simonsen og to andre forfattere som nettopp har latt seg inspirere av biologi og naturvitenskap i sin litteratur.

Roskva Koritzinsky(f.1989) er vokst opp i Fredrikstad. Hun har en bachelorgrad i sosialantropologi. «Her inne et sted» er hennes debutbok.

Sindre Ekrheims siste utgivelse er diktsamlingen Ho kjem fram i regnet (2013). Diktene fremstiller bevegelser i naturen på detalj- og mikroplan: insektene, kornene, dråpene, fnuggene og bakteriene. Mellom diktene utfolder en rekke prosastykker en brutal kronologi – historien om en mor i sin siste livsfase.

Finnes det en ny bevissthet om og bruk av naturen og naturvitenskapen i samtidslitteraturen? Hvor kommer denne fascinasjonen fra, og hva tilfører den litteraturen?

Bokmagasinets redaktør Silje Bekeng leder samtalen.

Skrevet om «Her inne et sted»: «Imponerende novelledebut som skildrer kroppens særegne språk. (…) Jeg er ikke et øyeblikk i tvil om at Roskva Koritzinsky er et stort talent.» Henning Næss, Klassekampen

Skrevet om Hver morgen kryper jeg opp fra havet:  «En sterk studie i hjertesorg og biologi.» Thea Urdal, Dagsavisen

Skrevet om Ho kjem fram i regnet:  «Det er rørsle og forvandling på same måte som i naturen. Samtidig er det lyriske eg-et komme til (…). Så er ikkje naturen lenger si eiga verd, men i staden knytt til mennesket i eit nytt kretslaup.» Tore Elias Hoel, Dag og Tid

Tankegods: Jacques Derrida

I år er det 10 år siden den franske filosofen Jacques Derrida døde. Litteratur på Blå ønsker å markere dette med en samtale om den innflytelsesrike og kontroversielle filosofen som regnes som opphavsmannen til den dekonstruktivistiske retning innen filosofi og litteraturvitenskap. Alle de tre bøkene Derrida utgav i 1967, det året han trådte frem som en av Frankrikes ledende filosofer, handler om forholdet mellom tanken og dens representasjon i skrift og tale: L'écriture et la différence (Skriften og forskjellen), La voix et le phénoméne (Stemmen og fenomenet) og De la grammatologie (Om grammatologi). Hans hovedsak var kritikk av metafysiske språkteorier. Eller for å bruke Derridas egen betegnelse: å dekonstruere metafysikken.

Dekonstruksjonen ble også viktig innenfor litteraturvitenskapen. Denne brøt blant annet med nykritikkens oppfattelse av det litterære verk som autonomt og sluttet i seg selv. Derrida la i stedet vekt på intertekstualitet, og opphevet dermed forestillingen om verkets individualitet. Verket er ikke originalt, fordi det allerede er et sitat av andre verker; det står i en uendelig henvisningssammenheng til andre tekster. Samtidig lar det seg ikke innordne under en genre-etikett, men må forstås gjennom sine indre motsigelser, den måten det dekonstruerer seg selv på. Å finne disse différance-punktene i teksten blir en oppgave for dekonstruksjonen.

Noen av spørsmålene kveldens panel vil forsøke å besvare går blant annet ut på hvordan dekonstruksjonen står seg i litteraturvitenskapen i dag, og hva som har skjedd i denne vitenskapen siden Derrida var mote blant amerikanske litteraturforskere? Hva er det Derrida som filosof la igjen etter seg som noe umistelig i det som fikk betegnelsen poststrukturalisme, og hva oppnådde Derrida med å løse opp grensene mellom metafor og begrep, litteratur (kunst) og filosofi?

Kveldens gjester er Ragnar Braastad Myklebust, førstelektor i filosofi ved Universitetet i Oslo, J. Peter Burgess, filosof, statsviter, kulturhistoriker, seniorforsker ved Institutt for fredsforskning (PRIO) og seniorforsker ved Centre of Law, Science, Technology and Society, Vrije universitet, Brussel, og ordstyrer Stian S. Grøgaard, professor i teori ved avdeling Kunstakademiet i Oslo.

Åpningskveld: Marlene van Niekerk i samtale med Simon Stranger

Litteratur på Blå er stolte over å kunne presentere en kveld med den Sør-Afrikanske forfatteren Marlene van Niekerk i forbindelse med hennes første norgesbesøk. I fjor ga Forlaget Press ut den kritikerroste romanen Agaat, som er fortellingen om to kvinner og deres jakt på fellesskap og bekreftelse, det er en beretning om sørafrikansk hverdagsliv gjennom fem tiår, en roman om makt og avmakt, hat og kjærlighet, løgn og forstillelse, om forsoningens nødvendighet og umulighet.

Marlene van Niekerk er en av Sør-Afrikas fremste forfattere i dag. Da Agaat kom ut i hjemlandet i 2007, ble den hyllet som et mesterverk: en bred og kompleks familiehistorie, som samtidig tok opp i seg spenningene i den sørafrikanske samtidshistorien på et vis knapt noen roman hadde gjort før. Også internasjonalt ble boka en kritikersuksess.    Oversetteren Eve-Marie Lund sier at det er «et privilegium å oversette Agaat. Jeg vil faktisk gå så langt som å si at dette er en av de største og beste oppgavene jeg har tatt på meg i mitt virke som oversetter. Jeg håper boken vil finne mange norske lesere.»

Kvelden ledes av Simon Stranger, som har skrevet en rekke bøker, gått Forfatterstudiet i Bø og studert filosofi ved Universitetet i Oslo.

NB! Arrangementet holds på Ingensteds, rett ved siden av Blå.

«Fortjent lesersuksess om mennesker i et umenneskelig system.» Arne Dvergsdal, Dagbladet

«Likegyldig hvilke krav man har til en roman, Agaat vil tilfredsstille dem alle: Enten man leser for å underholdes, eller man betrakter en roman som en dannelsesreise for å se, forstå og lære mer enn man på forhånd har sett og allerede vet (...) En komplett roman, praktisk talt lytefritt oversatt av Eve-Marie Lund.» Jan Askelund, Stavanger Aftenblad

Myter, historie og overskridende litteratur. En samtale med Sara Stridsberg og Steve Sem-Sandberg

Sesongens siste Litteratur på Blå blir et svensk mestermøte av de sjeldne da de kritikerroste forfatterne Sara Stridsberg og Steve Sem-Sandberg kommer for å snakke om litteratur med virkelige og mytiske forelegg. De er begge aktuelle med bok på norsk denne høsten, og har skrevet for- og etterord for hverandre. Stridsberg er tidligere kjent i Norge med romanene Drømmefakultet (2006) og Darling River (2010), som går i dialog med henholdsvis den sanne historien om feministkunstneren Valerie Solanas og Lolita-myten. Nå er et skuespill av henne utgitt på norsk for første gang, Medealand (2009), også den med mytisk forelegg. Steve Sem-Sandberg debuterte i 1976, og er en av Sveriges mest anerkjente forfattere. Han har skrevet flere essays og reportasjer, og er kjent for sine prisbelønnede dokumentarromaner. I Norge var han sist aktuell med De fattige i Lódz (2009), en sterk og kritikerrost beretning fra en jødisk ghetto i Polen under annen verdenskrig. Nå er hans bok om Ulrikke Meinhof fra 1996, Theres, endelig ute på norsk.

Stridsberg og Sem-Sandberg kommer til oss for å snakke om berøringspunkter mellom myter, historie og litteratur. Deres to nyeste bøker på norsk handler om to ekstreme menneskeskjebner: den greske mytologiens Medea, som drepte sine egne barn, og journalisten Ulrike Meinhof, som forlot mann og barn og gikk under jorda med terrorister. Samtalen vil dreie seg rundt disse bøkene, om forestillinger om kvinner og mødre og hovedpersonenes overskridende handlinger. Hva er dokumentarromanens styrke, og hvilket språk oppstår i møtet mellom virkelighet og fiksjon?

Samtalen ledes av kritiker i Morgenbladet Margunn Vikingstad.

Savn og kjærlighet: En samtale med Nils-Øivind Haagensen

Nils-Øivind Haagensen er en av Norges mest leste samtidspoeter. Hans siste diktsamling God morgen og god natt ble i tillegg til å høste overveldende kritikker også nominert til Nordisk råds litteraturpris 2013.

I høst kom Haagensens andre roman, Liten, en fri og leken og alvorlig roman om savn og kjærlighet, om himmelen og livet på jorden. Totalt har han utgitt elleve bøker, deriblant en reisebok og åtte diktsamlinger.

Denne kvelden møter han forfatter, journalist og medålesunder, Linda Klakken til portrettintervju på Blå.

Linda Klakken debuterte med dokumentarboka Den siste beatpoeten. Tidligere i høst kom hennes  første diktsamling – og skjønnlitterære debut: Mamma, kone, slave.

Oppdateringer

Det resterende programmet i høst vil straks være tilgjengelig.