Afrika-representasjoner i nordisk samtidslitteratur: Jakob Ejersbo

in

ejersboDa Jakob Ejersbo døde i 2008, bare 40 år gammel, etterlot han seg et 1600 sider langt manuskript. Det var skrevet i løpet av det siste året han levde, og inneholdt fortellinger om Afrika. Manuskriptet ble til to romaner og en novellesamling: Eksil, Revolution og Liberty, samtlige utgitt i 2009. I anledning Rune Skyum-Nielsens kommende biografi om Ejersbo, inviterer Litteratur på Blå til samtale om Jakob Ejersbos litterære representasjoner av Afrika, og om sammenhengen mellom liv og verk i hans forfatterskap. Etter samtalen vil vi vise dokumentaren Ejersbo. Den siste reise, som hadde premiere i Danmark i fjor høst.

Eksil, Revolution og Liberty kalles gjerne Afrika-trilogien, en betegnelse som blant annet springer ut av at bøkene utgjør ett litterært univers: Fortellingene utspiller seg i – eller i tilknytning til – Tanzania, og personene opptrer både som fortellere og bipersoner på tvers av de tre bøkene. På hvert sitt vis tematiserer fortellingene hvordan hudfarge og kulturell forankring skaper muligheter og begrensninger, både i og utenfor en afrikansk kontekst. Samtidig kan Afrika-trilogien leses som skarp samfunnskritikk. Ejersbo avkler den skandinaviske bistandsdiskursen og likhetstanken, slik at den såkalte "u-landshjelpen" fremstår som både absurd og umoralsk.

Både Eksil, Revolution og Liberty skriver seg inn i en post-kolonial tradisjon, både litterært og politisk. Selv om Afrika-trilogien ikke er direkte biografisk, er det ingen tvil om at han trakk på egne erfaringer. Ejersbo skriver seg dermed også inn i en annen litterær tradisjon: vestlige representasjoner av Afrika og "det afrikanske", hvor forfatterens førstehåndserfaringer og opplevelser fra kontinentet skaper et troverdighetens alibi. Hans fremstillinger av svarte har blitt kritisert av flere danske litteraturvitere for å være etnifiserende og stereotypisk. Andre mener fortellingene hans er en interessant utforskning av kulturelle, språklige og kroppslige grenseoverskridelser, fortalt fra et sosialt og etnisk "underordnet" perspektiv.

Kveldens panel: 

Rune Skyum-Nielsen er en dansk forfatter, journalist og musikkanmelder i avisen Information. Han arbeider for tiden med biografien om Jakob Ejersbo.

Lill-Ann Körber har doktorgrad i skandinaviske studier fra Humboldt-universitetet i Berlin, og er siden 2015 postdoktor i Nordisk litteratur vid Universitetet i Oslo og Førsteamanuensis II ved Universitetet i Bergen. Hun har forsket på nordisk postkolonialisme i flere år, og jobber med et prosjekt om Afrika og «The Black Atlantic» i nordisk litteratur og minneskultur.

Samtalen ledes av Litteratur på Blås redaksjonsmedlem Ragnhild Aslaksen.

Klassikerkveld: Alice i eventyrland

in

alice aliece «We’re all mad here. I’m mad. You’re mad.» «How do you know I’m mad?» said Alice. «You must be,» said the Cat, «or you wouldn’t have come here.»

Alle kjenner vel Alice: Hun som følger etter en kanin ned i kaninhullet og opplever en verden der alt er snudd på hodet. I fjor var det 150 år siden Lewis Carroll utga barnebokklassikeren Alice’s Adventures in Wonderland. Siden den gang har fortellinga fascinert en hel verden av barn og voksne, og vært gjenstand for utallige tolkninger, filmatiseringer, parodier og remakes. Strukturalister og filosofer har vært opptatt av de mange underfundige dialogene, der ordene gjerne skifter mening underveis. Freudianere har fråtset i symbolikk, og verket har blitt tolket til å handle om alt fra rusmidler, religiøsitet, oppvekst og syndefall. Barn har gledet seg over sprø fantasi og humoristiske dyrefigurer. I populærkulturen gjenfinner vi Alice nær sagt over alt: i musikk, filmer, dataspill, tegneserier, musikaler, på t-skjorter og postkort.

Hva er det med Carrolls surrealistiske univers som aldri slutter å fascinere? Hvordan lever Alice videre som litterær myte og inspirasjonskilde i dag? Og hva kan seinere forfattere tilføre tradisjonen gjennom sine omskrivninger og behandlinger av den?

«En av mine virkelig store litterære opplevelser,» har Klaus Hagerup uttalt om Alice i Eventyrland. Han har skrevet både et skuespill og et hørespill med utgangspunkt i boka. Ungdomsromanen Kaninene synger i mørket fra 2001 er en leken hyllest til Carrolls fantasiunivers – en bok full av nonsenvers, kaninhull, ordspill og drømmer, og en reise til Oxford i Carrolls fotspor som har sterke paralleller til Alice’s eventyr.

I sin nyeste roman, Alice A4, går Inger Bråtveit i meddiktende, mytologisk og kritisk dialog med Alice. I Bråtveits omskrivning er kaninen forvandlet til en voksen mann som lokker den unge jenta med seg på biltur til Wonderland. Det er de uhyggelige, hallusinatoriske sidene ved Alice-eventyret som Bråtveit henter fram og bearbeider til en poetisk fortelling om kjønn, makt og virkelighetsflukt.

Litteratur på Blå inviterer til en samtale mellom Klaus Hagerup og Inger Bråtveit, både om Carrolls Alice og egne Alice-er – og en av verdenslitteraturens (morsomste?) klassikere.

Samtalen ledes av Litteratur på Blås Tuva Maria Engdal. Klaus Hagerup er en allsidig og produktiv forfatter, som først og fremst er kjent for sine barne- og ungdomsbøker. De er like populære blant eldre lesere som blant de unge. I tillegg har han skrevet en rekke skuespill, hørespill, dikt og voksenromaner, og arbeidet som skuespiller og regissør. Bøkene hans er oversatt til en rekke språk. Klaus Hagerup fyller 70 år i år.

Inger Bråtveit debuterte i 2002 med Munn mot ein frosen fjord, som hun fikk Nynorsk Litteraturpris for. I 2008 kom romanen Siss og Unn, som i likhet med Alice A4 er skrevet over et annet verk, nemlig Tarjei Vesaas’ Is-slottet. Bråtveit har siden samarbeidet med den svenske poeten Cecilia Hansson om Loveprosjekt (2009), og utgitt en barnebok. Alice A4 har fått svært gode kritikker og er nominert til ungdommens kritikerpris i 2015.

alice

Litteraturens etikk: Om Martha C. Nussbaum

in

BOKOMSLAG kopiI mars utgir Pax forlag antologien Litteraturens etikk som består av seks av Martha C. Nussbaums tekster, utvalgt og presentert av litteraturforsker Irene Engelstad. I disse tekstene står leserens sensibilitet og litteraturens evne til å frambringe følelser sentralt. Martha C. Nussbaum regnes som en av vår tids fremste etiske tenkere. Hun skriver innenfor et bredt spekter av områder, fra klassisk filosofi og drama til moderne litteratur, fra rettsfilosofi til profesjonsetikk, fra spørsmål om følelsenes rolle i etikk og jus til spørsmål om sosial rettferdighet, internasjonal økonomi, og utvikling i fattige land. Hun har særlig interessert seg for indisk litteratur, kultur og historie, og den indiske forfatteren Rabindranath Tagore, som fikk Nobelprisen i litteratur i 1913, har betydd mye for utviklingen av Nussbaums filosofi.

Et sentralt omdreiningspunkt i Nussbaums forfatterskap er hvordan litteratur kan virke inn på vår moralske refleksjon. Skjønnlitteraturen tilbyr mer enn adspredelse og virkelighetsflukt, den innbyr også til å utvide ens erfaringshorisont. Dermed muliggjør skjønnlitteraturen empati ved at den lar oss få innsikt i andres liv, i mangfoldigheten av hva det vil si å være menneske. Vektleggingen av følelsenes rolle i litteraturen kan spores tilbake til Aristoteles´ poetikk der følelsene som vekkes gjennom litteratur, særlig i tragedien, hevdes å foredle moralen og empatien. Også for Nussbaum er kunsten en av de viktigste kildene til følelsesmessig dannelse. I tillegg mener hun at de følelsene og den lidenskapen som skjønnlitteraturen kan vekke hos leseren, også øker vår evne til rasjonell tenkning.

Om vektleggingen av skjønnlitteratur i sin filosofi, har Nussbaum uttalt:

«Litteratur kan forberede deg til livet som borger, fordi her dyrkes vår empatiske forestillingsevne, som er avgjørende for å leve i samfunnet og praktisere medborgerskap. Vi trenger en opplyst, innfølende samfunnsånd både for å se at andre har samme behov som en selv, men også for å lære at andre kan ha helt andre behov enn en selv. På den måten er litteratur en god skole i menneskelig mangfold. Folk har så ulike perspektiver. En av de ting en kan lære fra litteratur, er at noen ganger er disse forskjellene så dype at det kan være umulig ved hjelp av forestillingsevnen å sette seg selv i den andres sted. Omstendigheter kan frembringe store forskjeller mellom mennesker, som gjør at det er vanskelig å forstå den andres perspektiv, også dette er det viktig å være klar over.»

(Fra Aftenposten 12. oktober 2011)

Tirsdag 1. mars inviterer Litteratur på Blå til samtale om forholdet mellom litteratur og etikk og Martha C. Nussbaums forfatterskap. Til å samtale om temaet har vi invitert Irene Engelstad og Odin Lysaker. Karin Haugen vil lede samtalen.

Irene Engelstad er litteraturforsker og professor II ved universitetet i Oslo. Hun har også i mange år vært redaktør for norsk skjønnlitteratur og hovedkonsulent i Gyldendal Norsk Forlag.

Odin Lysaker er førsteamanuensis i filosofi ved Universitetet i Agder. Hans forskningsinteresser er etikk, politisk filosofi og sosialfilosofi, og han har bl.a. jobbet med filosofien til Axel Honneth, Jürgen Habermas, Hannah Arendt og Martha C. Nussbaum.

Karin Haugen er redaktør i Klassekampens Bokmagasinet.

Om Judith Butler: Mulighet for liv

in ,

Podcast fra arrangementet Om Judith Butler: MUlighet for liv. Du får høre Begard Reza, Stine Helena Bang Svensen og Natalie Hope O`Donnell i samtale med Andreas Breivik.

På grunn av tekniske problemer under arrangementet er opptaket dessverre ufullstendig. Vi beklager dette. For å abonnere på Litteratur på Blås podcast i iTunes, klikk her.

I dybden: Forugh Farrokhzad

in

ff2Forugh Farrokhzad er en av de mest innflytelsesrike moderne iranske poetene. Hun ble født inn i en middelklassefamilie i Teheran i 1935 og døde i en trafikkulykke allerede som 32-åring, i 1967. Litteratur på Blå inviterer til samtale om Farrokhzad med gjendiktere og kjennere av hennes  forfatterskap. Farrokkzhad debuterte med diktsamlingen Asir (Fanget) i 1955. Hun skriver seg inn i den tusenårige persiske litterære tradisjonen, dominert av menn, men skriver også mot den, ved at erfaringsverdenen tilhører en moderne kvinnes. Farrokhzad ble en viktig stemme i iranske kvinners frigjøringskamp, og diktene skapte kontrovers da de kom ut fordi de kretset rundt kvinnelige erotiske erfaringer og kritiserte det patriarkalske og konservative iranske samfunnet. Gjennombruddsverket hennes kom med Ein annan fødsel i 1963 (gjendiktet til norsk av Odveig Klyve, 2002). Hun laget også den dokumentariske kortfilmen The House is Black (1962) som vi viser på Blå denne kvelden. I filmen utforsker Farrokhzad livet i en spedalskleir i Iran og fletter inn egen poesi og religiøse tekster fra både Bibelen og Koranen.

I løpet av sitt korte liv fornyet Farrokhzad iransk poesi med kontroversielle dikt om blant annet kjærlighet og begjær, i et intenst, billedrikt og originalt språk. Diktene hennes befinner seg i et grenseland mellom klassiske og moderne former, i kontrast til den høystemte tradisjonelle poesien. Bruddet med konvensjoner foregikk ikke bare i litteraturen; som 16-åring giftet Farrokhzad seg med en fjern slektning som var dobbelt så gammel, fikk en sønn, og skilte seg som 19-åring. Hun levde flere år i Europa, giftet seg på nytt og adopterte en av guttene hun møtte i spedalskleiren under innspillingen av The House is Black. Etter den islamske revolusjonen i 1979 var diktene henne bannlyst i over ti år, men med tiden har Farrokhzad fått nær sagt kultstatus i hjemlandet og hun gjendiktes til stadig nye språk.

På Blå møtes Odveig Klyve, Shadi Angelina Bazeghi og Nina Zandjani for å samtale om Farrokhzads forfatterskap.

Odveig Klyve er forfatter, gjendikter og filmregissør. Hun debuterte i 1993 med diktsamlingen Rift. Klyve har blant annet gjendiktet Ein annan fødsel. Samlingen inneholder også et utvalg dikt fra andre verk av Farrokhzad.

Shadi Angelina Bazeghi debuterte som poet i 2015 med Vingeslag. Hun har gjendiktet Farrokhzad til dansk: Antologien Kun stemmen bliver tilbage rommer bl.a. Bazeghis oversettelse av to hele verker, En anden fødsel og Lad os tro på begyndelsen af en kold årstid og en introduksjon til Farrokhzads liv og forfatterskap skrevet i dialog med Mette Moestrup.
Nina Zandjani har tekstet iranske filmer og oversatt moderne og klassisk persisk litteratur til norsk i en årrekke. Hun har vært universitetslektor i persisk ved Universitetet i Oslo, og er for tiden doktorgradsstipendiat ved samme universitet, der hun arbeider med tyske oversettelser av den persiske klassikeren Rosenhagen (Golestan) av Sa'di fra 1258.

 

forugh1

 

Tankegods: Peter Sloterdijk

in

peter s Litteratur på Blå inviterer til en samtale mellom Sigurd Tenningen og Steen Nepper Larsen om forfatterskapet til den tyske filosofen Peter Sloterdijk.

Peter Sloterdijk er rektor og professor i filosofi og estetikk ved Hochschule für Gestaltung i Karlsruhe. Bøkene hans dekker en rekke temaer og er rike på referanser til kunst, litteratur, populærkultur og naturvitenskap.

«Han bruker ironi og snakker anstøtelig, kroppens glemte potensialer aktiveres, det rekkes tunge og tenkes med alle sansene», har Sigurd Tenningen og Steen Nepper Larsen skrevet i en introduksjon til forfatterskapet. Slik er Sloterdijk også en uromaker og har igangsatt en rekke debatter, blant annet ved å ta til orde for avskaffelse av «sosialdemokratiets kleptomane skattesystem». Ingen liker å gi under tvang, sier Sloterdijk, de rike ville derimot vært langt mer gavmilde hvis de kunne gi av egen vilje. Dessuten skapte han kontrovers med uttalelser om menneskeseleksjon på slutten av 1990-tallet.

I senere tid har han vært aktuell med boka den klingende tittelen You Must Change Your Life, og på engelsk har deler av trebinds-verket Sphären nettopp utkommet der Sloterdijk skriver vestens filosofihistorie med utgangspunkt i rommet mennesket alltid befinner seg i, fra livmoren til atmosfæren, og verdensrommet.

Bevegelsen fra mikro til makro kjennetegner også boken Zorn und Zeit hvor Sloterdijk forteller hvordan vrede, fra Akilles’ tid, har virket som en samlende faktor for så vel marxister som vestens religiøse. Dagens situasjon er derimot preget av fragmentering der ingen standpunkter evner å akkumulere tilstrekkelig vrede til å skape forandring. Hvilke verktøy gir Zorn und Zeit for å forstå raseri som en politisk kraft? Og hvor går skillet mellom vrede og vold?

Til å besvare noen av disse spørsmålene og for å diskutere resten av Sloterdijks forfatterskap har vi invitert Sigurd Tenningen og Steen Nepper Larsen.

Sigurd Tenningen er forfatter og jobber for tiden med en norsk oversettelse av Sloterdijks bok Regler for menneskeparken.

Steen Nepper Larsen er lektor ved institutt for pedagogikk ved Aarhus Universitet. Han har skrevet en lang rekke artikler og omtaler av Sloterdijks bøker.

 

I dybden: Clarice Lispector

in

2.CL Den brasilianske forfatteren Clarice Lispector (1920–1977) var lenge ukjent utenfor Brasil, men i 1990-årene fikk hun sitt internasjonale gjennombrudd. I dag regnes forfatterskapet hennes som et av de mest betydningsfulle i verdenslitteraturen, og verkene hennes er blitt oversatt til en rekke språk. I fjor utkom Stjernens time på norsk i Ida Muncks oversettelse (Bokvennen, 2015). En lang rekke av bøkene finnes i svensk oversettelse av Örjan Sjögren (Bokförlaget Tranan).

Lispector ble født i en jødisk familie i Ukraina, i en tid preget av fattigdom, borgerkrig og systematiske jødeforfølgelser. Lispectors mor ble voldtatt av en soldat og smittet med syfilis, som hun senere døde av. I 1921 flyktet familien til Brasil, og Lispector vokste opp med far og to søstre i Recife, en fattig nordøstlig del av landet. Etter å ha lest Herman Hesses Steppeulven bestemte hun seg for å bli forfatter og debuterte i 1943 med romanen Perto do coração selvagem (svensk tittel: Nära det vilda hjärtat). Lispector utga til sammen et tyvetalls romaner og novellesamlinger.

Lispector betegnes ofte som en modernistisk fornyer av romanen, en forfatter som skilte seg sterkt fra datidens øvrige latinamerikanske litteratur. Paralleller trekkes gjerne til Franz Kafka, James Joyce og Virginia Woolf. Et følsomt nærvær, en eksepsjonell språklig kraft og en innstendig, nesten desperat, søken etter svar preger tekstene hennes. De er drømaktige og gåtefulle, ofte på grensen til det absurde. Lispector leker med det metafiktive og byr leseren på voldsomme dypdykk i menneskesinnet. Stilen hennes har blitt betegnet som clareza lispector (den lispectorske klarheten), kjennetegnet av en sterk følelse for menneskelige indre svingninger og nyanser der stilistisk originalitet og skjønnhet forbindes med presisjon, ironi og meningsfull tvetydighet i et eksistensielt og metafysisk brennpunkt.

Den amerikanske kritikeren og oversetteren Benjamin Moser tilskrives noe av æren for Lispectors «nye» gjennombrudd. I 2009 utga han biografien Why This World, som førte til fornyet interesse for Lispector. I fjor ble novellene hennes for første gang samlet, da Moser utga Complete Stories, til svært positiv mottagelse i USA.

Litteratur på Blå inviterer Lispector-entusiaster og -kjennere til en dybdesamtale om forfatterskapet den 16. februar.

Örjan Sjögren er Lispectors svenske oversetter. Han har blant annet oversatt Stjärnans ögonblick (2001), Passionen enligt G.H. (2005), Levande vatten (2007) og Nära det vilda hjärtat (2012).

Bernhard Ellefsen er litteraturkritiker i Morgenbladet og har skrevet om og anmeldt Lispectors bøker.

Mona Høvring er forfatter og lidenskapelig Lispector-leser.

Samtalen ledes av Litteratur på Blås Marte Finess Tretvoll.

Om Judith Butler: Mulighet for liv

in

judith butler Litteratur på Blå inviterer til samtale om Judith Butlers forfatterskap, med særlig vekt på "Frames of War".

Judith Butler er aller mest kjent for sine bøker Gender Trouble (1990) og Bodies that matter (1993), der hun lanserer sin radikale idé om kjønn som performativt. Hennes kjønnsteori har inspirert en hel generasjon teoretikere og har blant annet ledet til utviklingen av den kritiske displinen Queer theory.

I tillegg til å være en anerkjent akademiker og tenker er Butler også aktivist, og hun har blant annet oppfordret til boikott av Israel. I boka Frames of War: When Is Life Grievable? fra 2009 påpeker hun hvordan krig og konflikter framstilles på en slik måte at menneskeliv rangeres: Noen befolkningers lidelser får stor oppmerksomhet, mens andres fremstår som akseptable fordi de aldri har blitt oppfattet som faktisk levende.

Kan vi akseptere måten liv vektes forskjellig på i samfunnsdebatten? Hvor mye er et liv verdt? Hvem sitt liv er verdt å sørge over? I en samfunnsdebatt som stadig tilspisses og der mennesker på flukt og mennesker uten statsborgerskap blir demonisert og nektet innpass i Norge, er Butlers problemstillinger brennaktuelle.

Den 2. februar arrangerer vi en samtale om Judith Butlers tankegods på Litteratur på Blå. Her vil vi både prøve å bli bedre kjent med henne som tenker, og samtidig utforske implikasjonene av ideene hun forfekter i Frames of War.

Til å samtale om Butler har vi invitert:

Begard Reza - antirasistisk feminist, ansatt i Skeiv Verden, leder i Interfem og styremedlem i Solidaritet med Kurdistan OA.

Stine Helena Bang Svensen - kjønnsforsker og ansatt ved NTNU. Bang Svendsen forsker på hva slags rolle kjønn og seksualitet spiller i det nordiske kulturpolitiske landskapet.

Natalie Hope O’Donnell -  kurator for Munchmuseet i bevegelse (2016-2019) og interessert i rom, feminisme og queer-problematikk.

Klassikerkveld: Anna Karenina

in

old school  

 

«Alle lykkelige familier ligner hverandre, hver ulykkelig familie er ulykkelig på sin egen måte»

Slik åpner Tolstojs Anna Karenina, utgitt første gang i perioden 1873–1877, som føljetong i tidsskriftet Russkiy Vestnik. Romanen kom i bokform i 1878, og er blitt en av verdenslitteraturens udiskutable klassikere. Den er filmatisert en rekke ganger, blant annet med Greta Garbo og Keira Knightley i hovedrollen som Anna Karenina. I vinter blir historien satt opp som ballett i Den norske opera.

Som sitatet fra romanens åpningssekvens antyder, handler Anna Karenina om store følelser og komplekse menneskeskjebner: ulykkelig kjærlighet, fatale livsvalg og hva det vil si å leve godt og riktig. Romanen er fascinerende blant annet fordi historien på den ene siden er melodramatisk, og kan settes i bås som en skikkelig kioskvelter, på den andre siden er den godt plassert innenfor den vestlige litterære kanon. Den topper stadig lister over verdenshistoriens beste romaner, og har blitt kalt eksemplarisk for selve romansjangeren: I Hva er en roman? skriver Tone Selboe for eksempel at Anna Karenina viser hvordan romanen er en slags sosialhistorie eller idéhistorie i litterær form.

Hva er det med denne romanen som gjør den så gripende for stadig nye generasjoner av lesere? Hvordan har den blitt lest, tolket og adaptert opp gjennom årene? Hva kan den fortelle oss om sin tid, om russisk historie og samfunn, og hvordan plasserer den seg i litteraturhistorien og Tolstojs øvrige forfatterskap?

Dette er noen av spørsmålene vi stiller kveldens panel i denne Klassikerkvelden på Litteratur på Blå. På besøk får vi professor Tone Selboe og ekspert på russisk litteratur Audun Johannes Mørch. Samtalen ledes av Kaja Scherven Mollerin.

Tone Selboe er professor i allmenn litteraturvitenskap, en populær foredragsholder og forfatter av en rekke bøker, senest Hva er en roman? (2015)

Audun Johanns Mørch er førsteamanuensis i russisk litteratur og oversetter av blant annet Mikhail Bakhtin.

Kaja Scherven Mollerin er litteraturviter, kritiker i Klassekampen og redaksjonsmedlem i tidsskriftene Vinduet og Agora.

 

Dikting i klimakrisas tid

in

Klimakveld bildeforslag 2 kopiKva er litteraturens rolle i klimaspørsmålet?

Klimapanelet i FN slår fast at klimaendringane nærmar seg sivilisasjonstruande tersklar i barna våre si levetid. Dei siste åra har den menneskeskapte masseutryddinga av andre arter fått mykje merksemd. Vi lever i ei tid med eksponentiell teknologisk vekst, hyperkonsum og nye etiske paradigme, der menneska må finne nye måtar å relatere seg til omverda, naturen og kvarandre på. Kva gjer dette med litteraturen? Har forfattarar eit ansvar for å engasjere seg i dei problematiske sidene ved utviklinga, eller skal «kunst få vere kunst»? Kan forfattarar – gjennom litteraturen – romantisere eller estetisere kriser og apokalypser?

Dette er nokre av spørsmåla vi skal diskutere i ein filosofisk-litterær kveld på Blå den 19. januar. Dei inviterte er forfattarane Inger Elisabeth Hansen, Agnar Lirhus og Espen Stueland, og kritikar Tom Egil Hverven. Samtalen blir leda av Mette Karlsvik.

Inger Elisabeth Hansen (f. 1950) har eit langt forfattarskap bak seg som poet og essayist. I 2015 kom diktsamlinga Å resirkulere lengselen. Avrenning foregår. Miljøengasjementet er tydeleg i Hansen sine dikt, som har blitt omtala som «samtidslitteratur av ypperste merke».

Agnar Lirhus (f. 1978) debuterte i 2005 med romanen Skogen er grønn. Om biletboka Hva var det hun sa?, som han ga ut i 2014 saman med illustratør Rune Markhus, vart det sagt at ho «går inn i klimadebatten på en vakker, tankevekkende og original måte».

Espen Stueland (f. 1970) er bl.a. kjend som lyrikar, litteraturkritikar og tidsskriftredaktør. Stueland var med å stifte Forfatternes Klimaaksjon, og i 2016 kjem boka 700-årsflommen: 13 innlegg om klimaendringer, poesi og politikk.

Tom Egil Hverven (f. 1960) er hovedkritikar i Klassekampens Bokmagasin.

Mette Karlsvik (f. 1978) er forfattar, litteraturformidlar og biletkunstnar, m.m. Hennar siste roman, Den beste hausten er etter monsun (2014), tar for seg «store spørsmål om økologi og politikk.»

Arrangementet er eit samarbeid mellom Litteratur på Blå og Klimafestivalen §112.