Gjendiktning: Ariana Reines og Anne Carson

«Det er noe vanvittig forlokkende når det gjelder det uoversettelige, når det gjelder ord som stilner i overgangen.» (Anne Carson)

Den 10. mars får vi besøk av Tone Hødnebø og Anna Kleiva, som begge er aktuelle med gjendiktninger av sentrale nordamerikanske samtidspoeter. Hødnebøs gjendiktning av Anne Carsons debutsamling Glass, ironi og Gud fra 1992 kom ut i fjor høst, og i vår kommer Kleivas gjendiktning av Ariana Reines’ Coeur de Lion.

Kanadiske Anne Carson (f. 1950) er poet og professor i klassisk litteratur og trekkes ofte fram som en av de sterkeste nålevende engelskspråklige lyrikerne. Hennes forfatterskap beskrives gjerne som «uklassifiserbart», kjennetegnet av hybride former mellom essay, poesi og «verseromaner» som Autobiography of Red. Carson har selv oversatt oldtidsgreske forfattere som Sapfo og Evripides, og hennes inngående kjennskap til antikken skinner ofte igjennom i hennes egne utgivelser: hun «skaper nye myter ved å plante antikken om i samtidens jord.» (Carina E. Beddari) Med Glass, ironi og Gud er Anne Carson for første gang gjort tilgjengelig i norsk språkdrakt. Hvordan har Tone Hødnebø forholdt seg til og arbeidet med dette idiosynkratiske og av mange ansett som geniale forfatterskapet?

«Kva er det å vere ein person? Kva skjer med det poetiske du-et i ei tid som vår?» spør Anna Kleiva i sitt etterord til Ariana Reines’ Coeur de Lion. Poetisk tiltale og tiltale av du-et er et av de viktigste spørsmålene i diktsamlinga, som Reines selv har kalt den mest konseptuelle, men samtidig mest tilgjengelige av hennes utgivelser. Ariana Reines er en av de viktigste og mest aktive unge poetene i USA. I tillegg til sin virksomhet som poet og performancekunstner foreleser hun og holder skrivekurs ved amerikanske universiteter, skriver teaterstykker, oversetter – og har i følge Kleiva en «temmelig intelligent blogg.» Coeur de Lion er et utleverende kjærlighetsdikt som begynner med at jeg-et hacker seg inn på ekskjærestens emailkonto. Kleiva beskriver Reines’ poesi som ekspansiv og altomfattende, og peker på hennes risikovillighet og interesse for urene former. Reines’ forlag, Fence Books, har som mål å «gi ut poesi som er utfordrande, og gjerne i utakt med dominerande straumdrag i tida». Coeur de Lion har blitt beskrevet som «bevisst bloggaktig», og den norske gjendiktningen har fått sin egen facebookside.

Tone Elisabeth Hødnebø (f. 1962) debuterte med diktsamlingen Larm i 1989, og har siden utgitt fem diktsamlinger, i tillegg en poetikk, Skamfulle Pompeii (H-press forlag), og Skitne lille hjerte, en gjendiktning av Emily Dickinson. Hødnebø var medredaktør i Vagant i perioden 1990-1997.

Anna Kleiva (f. 1985) er oppvokst på Vinstra og bor i Oslo. Hun utgav diktsamlinga Ti liknande versjonar i 2011. Vårar seinare, den andre boka hennes, ble tildelt Natt&Dags Oslopris for Årets bok i 2014.

Samtalen ledes av Cathrine Strøm, bibliotekar, redaktør og forlegger i TransFe:r Forlag. Hun er også kjent som litteraturkritiker, oversetter og skribent.

Foto: Poetryfoundation.org og Einar Falur Ingólfsson

I dybden: Bertolt Brecht

Jeg, Bertolt Brecht, er fra de svarte skogene.

Min mor bar meg til byene, før

da jeg lå i hennes liv. Og svartskogens kulde

bærer jeg i meg til jeg en gang dør.

(Overs. Georg Johannesen i 100 dikt)

Bertolt Brecht ble født i Augsburg i 1898. Han studerte medisin og var kommunist. Helt til siste slutt støttet han DDR og skrev blant annet hylningsdikt til statslederne i Øst-Tyskland. Brecht skrev og virket i en politisk brytningstid i Tyskland, 1920– og 1930–tallet. Hans nevnte politiske tilhørighet gjorde at han havnet på Hitlers arrestasjonsliste etter kuppforsøket i Müncen i 1923.

Brechts litterære virksomhet var svært mangfoldig. Han skrev 30–40 skuespill, ni bind med dikt og syv bind med teaterteori i tillegg til romaner og noveller. Hans innvirkning på litteraturen, og særlig dramaet, er massiv. Særlig er fremmedgjøringseffekter i dramaet noe Brecht er kjent for. Han mente at publikum måtte rives ut av illusjonen i stykkene for at de skulle lære noe. Derfor var fremmedgjøringseffekter viktige både når han regisserte eller skrev. Han gjeninnførte også koret, som man kjenner fra antikke drama, inn i det moderne dramaet.

At Litteratur på Blå vil arrangere en kveld om dette omfattende forfatterskapet, sier seg selv. I tillegg er stykket «Mor Courage» satt opp på Det Norske Teater i vår, en påminnelse om at problemstillingene i Brechts drama aldri går av moten.

Finn Iunker er dramatiker og gjendikter. Han er en av de mest hyppig spilte dramatikerne i Norge og har skrevet stykker som «The Answering Machine»( 1994), «Ifigeneia» og «Dealing with Helen». Han har nylig levert en doktoravhandling om Bertolt Brecht.

Johann Grip er oversetter, forfatter og gjendikter. Han har gitt ut flere diktsamlinger og romaner, blant annet diktsamlingen Enkle dikt fra 2007. Diktet «Hentet» fra denne diktsamlingen ble kåret til lytternes favoritt i NRK radio. Han har også oversatt Brechts dikt til norsk og var redaktør for utgivelsen Brecht på norsk som kom i 1999.

Tora Optun leder samtalen.

Poesi som lyd: Nødtvedt og Nilsson

OBS: DETTE ARRANGEMENTET FINNER STED PÅ INGENSTEDS, TVERS OVERFOR BLÅ!

Hva skjer idet poesien flytter seg fra boksidene og opp på scenen? Idet trykt tekst blir lydbølger i rommet? Er opplesningen blitt en egen kunstform, på lik linje med boka? Og hvordan skrive med lyd som materiale?

Litteratur på Blå inviterer til en kveld med bergenspoet Erlend O. Nødtvedt og den svenske poeten Ulf Karl Olov Nilsson (alias UKON). Begge er samtidspoeter som særlig utnytter det musikalske og lydlige aspektet ved poesien i sine arbeider, både tekstlig og gjennom performative opplesninger. Sammen kommer de for å snakke om poesiens muntlighet, om forholdet mellom det skrevne og det oppleste diktet, og om rytme og lyd som styrende prinsipper under selve skriveprosessen. Og, selvfølgelig kommer de også for å opptre.

Ulf Karl Olov Nilsson er poet, prisbelønnet oppleser og praktiserende psykoterapeut. Siden debuten Kung-kung i 1994 har han utgitt en rekke diktsamlinger, og han ble på 00-tallet kjent som en av de nye «språkmaterialistiske» poetene i Sverige. Han er senest aktuell med sin første roman Jag befinner mig i ett överflöd av kärlek (Norstedts, 2014). Hør UKON lese på Littfest 2011 her.

Erlend O. Nødtvedt har markert seg som en av Norges fremste unge poeter, og er særlig kjent for sin blanding av nye og gamle språkformer. Diktbøkene hans har mottatt flere priser. Trollsuiten er hans siste diktsamling (Aschehoug, 2014). Nødtvedt har tidligere samarbeidet med ulike musikere i forbindelse med sine opplesninger. Se forlaget Gasspedals film «Norangsdalen», der Nødtvedt leser egen tekst, her.

Samtalen ledes av Ane Nydal, som er skribent, litteraturkritiker i Morgenbladet og tidligere radiovert i NRK.

Feministiske striper

Hva er det med tegneserieformatet som gjør det så godt egnet til samfunnsdebatt? Hvorfor velger feministene tegneserien som sin kunstform? For å snakke om dette får vi besøk av svenskene Ellen Ekman, Malin Biller og Karolina Bång. De er alle svenske tegneserieskapere med god politisk brodd.

I et intervju med svensk TV sammenligner Ekman stripen sin med en debattartikkel der hun tar tak i det som rører seg i kulturen - særlig hipsterne får gjennomgå i sin søken etter det unike. Bång vrir om på selvhjelp og populærpsykologi med serien Alternativet, mens Biller skriver og tegner det hun kaller «selvbiografisk fantasy», «virkelighet krydret med litt ljug».

Karolina Bång (født 1983) er bosatt i Malmø. Hun er aktivist, kunstner, serietegner, musiker og har en blogg i tillegg til å være med i seriekollektivet Dotterbolaget. Debuten Handboken utkom i 2009, det queererotiske seriealbumet Cowgirls i 2011 og høsten 2013, Alternativet.

Malin Biller (født 1979) er bosatt i Gøteborg. Hun jobber fulltid som serietegner og illustratør, har en blogg og er kjent for stripeserien Biller. Blant utgivelsene er Om någon vrålar i skogen (2010) og Allt du behöver (2012).

Ellen Ekman (født 1986) er illustratør og serietegner, utdannet på Serieskolen i Malmø. Mest kjent er hun for Lille Berlin som går i det svenske Metro hver dag i tillegg til Lunch-bladet til Børge Lund. Ekman er også med i Dotterbolaget. Bøkene på Kolik forlag har allerede solgt i flere opplag.

Kveldens ordstyrer er Erle Marie Sørheim, journalist og ansvarlig redaktør i det nettbaserte tegneserietidsskriftet Empirix.

Bak gardinene i Groruddalen

«Groruddalen er langt mer enn en drabantby, den er et prisme for samfunnsutviklingen i Norge; forskjellen mellom øst og vest, klassemobilitet og ikke minst ny norsk innvandrerkultur.»

(Fra Øyvind Holens Groruddalen – en reiseskildring)

Vinterens store boksnakkis har vært Maria Navarro Skarangers Alle utlendinger har lukka gardiner, en oppvekstroman fra Romsås skrevet på klingende kebabnorsk. Flere av anmeldelsene har trukket fram det fascinerende og eksotiske ved å få innblikk i drabantbymiljøet: «Romsås verker ikkje fullt så ugjennomtrengeleg etter dette,» skriver for eksempel Marta Norheim, med referanse til Dag Solstads Romsås-roman Forsøk på å beskrive det ugjennomtrengelige (1984).

Dette er ikke uvanlig å høre om skildringer fra Groruddalen, eller norske drabantbyer i bredere forstand. Men hvor ugjennomtrengelig er egentlig Romsås? Hvorfor virker Groruddalen så fremmed for så mange? Er det fortellingene som mangler, eller interessen?

Groruddalen har flere innbyggere enn Stavanger, men framstilles ofte svært ensidig og negativt i offentligheten. I Norge har vi egne TV-programmer om «Der ingen skulle tru at nokon kunne bu», samtidig som bokanmeldere kan la seg overraske over «hvor langt det faktisk er, både i konkret og overført betydning, fra Romsås til Oslo sentrum.»

Denne kvelden vil vi diskutere skildringer av og fra Groruddalen i norsk samtidslitteratur, og hvilke konsekvenser det medieskapte bildet av drabantbyene i øst har for fortellingene som kommer derfra og menneskene som bor der.

Vi får besøk av journalist, forfatter og tegneserieskaper Øyvind Holen, som i en årrekke har engasjert seg i debatter om drabantbyene og deres image i offentligheten. Han har bl.a. skrevet boken Groruddalen: En reiseskildring (2005), og står bak tegneseriene Drabant I og II (2012 og 2014). Øyvind er fra Lindeberg i Oslo.

Linn Strømsborg debuterte med boksingelen Øya på Flamme Forlag i 2009, og har siden gitt ut bøkene Roskilde (2009) og Furuset (2013). Også da sistnevnte kom ut, ble det påpekt at «fortellinger om å flytte tilbake fra sentrum til drabantbyer var uvanlige». Linn vokste opp på Furuset i Oslo.

Maria Navarro Skaranger kommer også. Den unge debutanten har gjort braksuksess med den ferske romanen Alle utlendinger har lukka gardiner (2015), som særlig er blitt rost for sin språklige originalitet. Maria er fra Romsås i Oslo.

Samtalen ledes av Litteratur på Blås Marte Finess Tretvoll. Hun kommer fra Furuset.

Essayet

Georg Johannesen skrev et sted at «[e]ssayet er den viktigste litteraturformen i vårt samfunn. Det er den jeg tror mest på. Essayet er den sakprosaformen som tør å innrømme at den er kunstig. Den er altså kunstprosa.» Hvordan står det til med essayet i Norge idag? Er essayet en sjanger som først og fremst blomstrer i tidsskriftfloraen, eller har den også sin berettigelse i samlinger utgitt mellom to permer? Essayet kjennetegnes gjerne av å være subjektivt, reflekterende, «åpent» og prosessuelt. Hva er det som gjør den «informale» eller personlige essayformen så godt egnet til refleksjoner omkring litteratur, kunst og det menneskelige?

Vi har invitert to unge forfattere som er aktuelle med essaysamlinger denne våren, til en samtale om essayet som litterær sjanger og form med utgangspunkt i deres egne utgivelser. Begge er de meningssterke skribenter med en stor essayproduksjon i tidsskrifter bak seg.

Mazdak Shafieian er poet og debuterte i 2006 med diktsamlinga Dyregravsmørke. Han er redaktør for skriftserien Au petit garage og har vært redaksjonsmedlem i tidsskriftet Vinduet. I 2012 utga han antologien Teologi sammen med Jørn H. Sværen. Det urgamle materialet utkommer i februar/mars og er hans første essaysamling.

Sigurd Tenningen er forfatter, kritiker, redaksjonsmedlem i tidsskriftet Vagant og medredaktør i skriftserien Au petit garage. Siden 2011 har han skrevet sakprosakritikk i Morgenbladet. Vegetasjonens triumf er total er hans første essaysamling og kommer i mai.

Samtalen ledes av Silje Bekeng, journalist og redaksjonssekretær i Bokmagasinet i Klassekampen.

«Begge disse forfatterne kombinerer skarp litterær tenkning med stilistisk letthet (...) Tenningen skriver med en overveldende intellektuell trygghet, og Shafieian leser samtidslitteratur så vel som kanoniske verker med en særegen følsomhet. Å lese essayene deres samlet i bokform blir ganske sikkert en stor glede.» Bernhard Ellefsen, (i intervju med nrk.no)

Fotografiet er hentet fra Pål Norheims billedserie på Vagants nettsider.

Tankegods: Simone de Beauvoir

 

Litteratur på Blå åpner vårens program med et arrangement i serien Tankegods, som tar for seg sentrale tenkere i det 20. århundre.

Den 27. januar inviterer vi til samtale om Simone de Beauvoir (1908-1986). De Beauvoir er framfor alt kjent for sin filosofiske undersøkelse av kvinners underordnede stilling fra 1949, Det Annet Kjønn. Dette monumentale verket oppnådde raskt stor innflytelse og er blitt kalt «feminismens bibel». Det annet kjønn utgjør imidlertid bare en del av de Beauvoirs omfattende forfatterskap, som inkluderer både en rekke filosofiske, skjønnlitterære og selvbiografiske verker. De Beauvoir var en sentral skikkelse i den eksistensialistiske kretsen i Frankrike før og etter krigen.

Vi ønsker å sette fokus på de Beauvoirs tankegods og innflytelse som eksistensialist, feminist og skjønnlitterær forfatter. Professor i filosofi ved Universitetet i Oslo, Tove Pettersen, har arbeidet med de Beauvoirs filosofi i en årrekke. Hun vil samtale med Annlaug Bjørsnøs, professor i fransk litteratur ved NTNU, som har spesialisert seg på Simone de Beauvoirs skjønnlitterære forfatterskap. Bjørsnøs og Pettersen er redaktører for antologien Simone de Beauvoir – A Humanist Thinker, som kommer ut i februar.

Litteratur på Blås Hedda Lingaas Fossum leder samtalen.

I dybden: Michel Houellebecq

Michel Houellebecqs ansikt prydet forsiden til den franske satireavisen Charlie Hebdo samme dag som det grusomme angrepet mot redaksjonen 7. januar i år. Houllebecqcs nyeste roman Soumission, som ble lansert i Frankrike den samme uka, skildrer et fremtids-Frankrike styrt etter islamsk sharia-lovgivning. Overdreven fremtidsfarse eller fremsynt skrekkscenario? Debatten raste i forfatterens hjemland allerede før utgivelsen.

Houellebecq har lenge vært en kontroversiell forfatter, med romaner som De grunnleggende bestanddeler (1998), Plattform (2001), Muligheten av en øy (2005) og Kartet og terrenget (2011). Han er blitt kalt både kyniker, nihilist og reaksjonær, og er blitt anklaget for kvinneforakt, rasisme og islamofobi. For å nevne noe. Sikkert er det at Houellebecq gang på gang utfordrer konsensus og vestlige moralforestillinger med sine utgivelser, som flere ganger har skapt langvarige debatter i Frankrike.

Vi er glade for å kunne invitere noen av Norges fremste kjennere av Houellebecqs forfatterskap til Blå denne kvelden, nemlig den franske forfatterens norske oversetter Thomas Lundbo og professor i litteraturvitenskap ved Universitetet i Bergen, Per Buvik. Michel Houellebecq og hans nyeste roman, som kommer i norsk utgivelse på Cappelen Damm høsten 2015, skal diskuteres. Vi tillater oss også et lite dykk ned i det øvrige forfatterskapet. Hva slags forfatter er Houellebecq? Hva er hans litterære prosjekt?

Samtalen ledes av Litteratur på Blås Kristin Buvik Sivertsen.

Foto: Cappelen Damm

Tid for tidsskrift

OBS: DETTE ARRANGEMENTET VIL FOREGÅ PÅ INGENSTEDS, TVERS OVERFOR BLÅ, KL 19:00

«Heldigvis har vi tidsskriftene», sukker vi tungt når nyhetene om kommersialiseringen av bokbransjen og de store avisenes kutt i kunst- og litteraturdekningen når oss. Etter at VG i høst valgte å kutte sine litteraturanmeldelser til et minimum, har diskusjonen om litteraturens plass i offentligheten tiltatt. I en slik virkelighet blir også litteraturtidsskriftenes posisjon, både som allmenne kulturbærere og som arena for utforskning, eksperimentering, refleksjon og dybde, ekstra synlig.

På Blå denne kvelden møtes to ferske tidsskriftredaktører til samtale om litteraturen, offentligheten og kritikken. Preben Jordal og Alberte Bremberg er nye redaktører for henholdsvis Vinduet og Bokvennen. De vil samtale med Olaf Haagensen, doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Agder og redaksjonsmedlem i Vagant. Hvilke ambisjoner har Jordal og Bremberg på vegne av sine tidsskrifter? Hvilke tanker gjør de seg om litteraturtidsskriftenes rolle og betydning i offentligheten? Hva slags arena skal litteraturtidsskriftene være når litteraturens plass i offentligheten ellers er under press?

Preben Jordal har lang fartstid som kritiker og oversetter. Han er tidligere redaksjonsmedlem i Vagant (2001–2008) og har blant annet sittet i Vinduets redaksjon det siste året.

Alberte Bremberg er forfatter, journalist og oversetter med bakgrunn fra forskjellige medier, forlag og nordisk/internasjonalt litterært samarbeid. Hun er blant annet utdannet i journalistikk, film- og medievitenskap, nordisk språk og idéhistorie og har tatt det nordiske forfatterstudiet ved Biskops Arnö.

Juleferie

Litteratur på Blå tar juleferie. Vi er tilbake med et nytt program over nyttår. God jul!

Litteratur på blå sin juleavslutning

Det begynner å bli kaldt, julen er rett rundt hjørnet og vi avslutter sesongen med opplesninger fra noen av høstens beste utgivelser, en oppringning fra det store Europa, og didaktisk dukketeater!

Tina Åmodt, f.1985, debuterte i 2010 med annleggsprosa, har siden utgitt diktsamlingen syntese med Ida Säll. Denne høsten har hun vært aktuell med romanen det blir aldri lyst her som har fått strålende krititikk.

Ingvild Schade f.1987, debuterte i høst med romanen Drammens rekordbok, som jevnt over har høstet gode anmeldelser, tidligere hun har studert ved Westerdahls og skrivekunstakademiet.

Rune Christiansen f. 1963, har vært en sentral poet og romanforfatter siden debuten i 1986.  Han er leder for forfatterstudiet i Bø og har i høst vært aktuell med romanen ensomheten i Lydia Ernmans liv som han ble tildelt Brageprisen for. Boken er også nominert til p2 lytterenes romanpris.

Lars Petter Sveen f. Lars Petter Sveen er fødd i 1981. Han er tidlegare elev på Skrivekunstakademiet i Hordaland. Han har fått Tarjei Vesaas' debutantstipend, Aschehougs debutantstipend og Sunnmørsprisen for debutboka «Køyre frå Fræna» (2008).  Hans tredje bok guds barn, er nominert til Ungdommens kritikerpris, og p2 lytterens romanopris, samt solgt til Danmark.

Kristian Wikborg Wiese f.1986, debuterte med romanen avtrykk på Vigmostad og Bjørke i høst. Han er redaktør for La Granada, lyrikkanmelder i Dagsavisen og redaksjonsmedlem i Litteratur på Blå.

Sara Li Stensrud, f.1979 er forfatter og dramatiker. Hun debuterte i 2008  med barneboken Mo i mørket, Stensrud har også skrevet diktsamlingen Gape som kom ut på Oktober forlag i 2009. Våren 2012 debuterte Stensrud som dramatiker med teaterstykket Lykkelig til mine dagers ende – Et orgastisk lærestykke fra den markedslibidinøse skogen.I 2014 kom DEN HALVSTORE EVENTYRBOKA, en eventyrbok for voksne.

Marco Demian Vitanza F.1983 er forfatter og scenekunstner. Han debuterte høsten 2011 med romanen "urak", som han fikk stor oppmerksomhet for. Året etter ga han ut skuespillet "Londonium", som er blitt oversatt til dansk, fransk og kinesisk.  Høsten 2014 ga han ut romanen SUB ROSA.

Knudsen og Knausgård samtaler om Manuell

Cathrine Knudsen gir i høst ut sin fjerde roman, Manuell. I den anledning inviterer Litteratur på Blå, i samarbeid med Pelikan forlag, til samtale mellom forfatter og redaktør Karl Ove Knausgård. Cathrine Knudsen har tidligere gitt ut romanene Mulighetene (2005), De langtidsboende (2008) og Jeg kunne vært et menneske (2011). Flere av bøkene har mottatt svært gode kritikker, og store forventninger er knyttet til hennes siste utgivelse. Manuell er Knudsens fjerde roman og den første som gis ut på Pelikan. Knudsen og Knausgård vil samtale om boka og Knudsens forfatterskap. Hun vil også lese fra sin nye roman.

Velkommen til boklansering!

Om Manuell: De eneste gangene Cara Alona møtte sin farfar i oppveksten, var da familien hennes kjørte gjennom Kjellstadbommen på vei til byen, og farfaren satt i boksen og uten ett ord tok imot myntene hans sønn rakte ham. Nå er Cara voksen, har selv barn, og med forholdet til sin farfar og familien som utgangspunkt, skriver hun om sitt liv, ikke slik det er i seg selv, men sett gjennom relasjonene til andre.

I en prosa ekstremt lydhør for det som skjer mellom mennesker, nærmer Cathrine Knudsen seg i denne romanen de store spørsmålene. Hva er tilhørighet? Hva er identitet? Hva er omsorg? Manuell utgjør en slags følelsenes arkeologi, og søker seg konsekvent mot grensene i det menneskelige; mellom det mannlige og kvinnelige, det syke og det friske, barnet og den voksne, avhengighet og frihet.

I krig og kjærlighet - antikken på norsk

Denne tirsdagen vier vi Litteratur på Blå til antikken. Den greske og romerske antikken er et litterært startpunkt for hele det europeiske kulturområdet, og har blitt lest og tolket om og om igjen helt fram til våre dager. I Norge har det imidlertid vært sparsomt med oversettelser av verk fra denne epoken. I et forsøk på å tette noen hull i kulturarven starter Gyldendal, i samarbeid med NTNU, i år en serie med nye oversettelser av antikk litteratur – fra Homer til Augustin. I løpet av de neste 20 årene skal det utgis kanskje så mange som 80 nye oversettelser. Først ut er den greske dikteren Hesiod, gjendiktet av Aslak Rostad. Prosjektleder for serien er Thea Selliaas Thorsen, som er førsteamanuensis i latin ved NTNU. Rostad og Selliaas Thorsen samtaler med Jon Haarberg, professor i allmenn litteraturvitenskap ved Universitetet i Oslo. OBS: Arrangementet begynner 19.30.

Thea Selliaas Thorsen er fagansvarlig for Kanon-serien til Gyldendal. Hun er førsteamanuensis i latin ved NTNU, og har selv gjendiktet den romerske dikteren Ovid. Hun har gitt ut romanen Pia Fraus (2004) og essaysamlingen Kom ikke uten begjær (2011). I 2013 redigerte og bidro hun til The Cambridge Companion to Latin Love Elegy.

Aslak Rostad er oversetter. Han har gjendiktet tre verk av den greske dikteren Hesiod: Theogonien, Arbeid og dager, og Skjoldet. De utgis nå samlet som første bok i Gyldendals Kanon-serie.

Jon Haarberg er professor i allmenn litteraturvitenskap ved Universitetet i Oslo, hvor han underviser i antikkens litteratur. Han har utgitt flere bøker, blant annet Dikt fra antikken til vår tid. Vestens lyrikk gjennom 2700 år (2002 – sammen med Hans H. Skei). Og han er en av forfatterne av Verdenslitteratur. Den vestlige tradisjonen (2007).

Om Theogonien. Arbeid og dager. Skjoldet (Gydendal 2014):  «Hesiod regnes som en av de første innen europeisk litteratur. Aslak Rostads gjendiktning gjør hans tekster tilgjengelige for nye lesere. [...] Rostad holder seg til originaltekstenes versemål. I tillegg til å oversette språket og tilrettelegge for samtidens lesere, har han altså måttet forholde seg til rytme og antall ord. Allikevel skaper han flyt og får frem også tekstens humor, som når musene introduserer seg selv i Theogonien: 'Skamløse hyrder som blir i det fri og gir forrang til magen/ vi kan fortelle utallige løgner som framstår som sanne/ men vi kan også fortelle hva sannheten er, om vi ønsker.'» Bjørn Gabrielsen, Dagens Næringsliv

«Her er ei velskriven innleiing som ikkje føreset forkunnskapar, korte forklarande notar undervegs og til sist eit namneregister som òg gjev oss den rette uttalen av namna. Det filologiske grunnarbeidet er upåklageleg. (...) Rostad har fin flyt i versa, han har god kontakt med originalteksten, og han uttrykkjer seg klårt og forståeleg.» Gjert Vestrheim, Dag og Tid

Frykt og avsky i middelklassen

Forfatter Erlend Loe er en av dem som står bak NRK-serien «Kampen for tilværelsen», som i høst har blitt sendt på NRK. Serien er lagt til Ullevål hageby og gir et skråblikk på hvordan vi har det i Norge i dag – egentlig. Samtidig utga forfatter Bror Hagemann sin nye roman «Jakman» i høst, også den med handling lagt til hagebyen. På Blå denne kvelden møter de to forfatterne til samtale og diskusjon om den den norske vellykkethetskulturen slik den framstår i deres fiksjonsverk. Forfatter Nikolaj Frobenius er kveldens ordstyrer. Representerer Ullevål Hageby det beste eller verste ved dagens Norge? Hva skjer politisk og eksistensielt når drømmen om det gode liv går i oppfyllelse? Hvordan skildre en generasjon av lottovinnere i «verdens mest selvtilfredse land», uten å brekke seg over tastaturet?

Erlend Loe er romanforfatter, oversetter, manusforfatter for film og TV og filmkritiker. Han har utgitt en rekke kritikerroste romaner, deriblant Tatt av kvinnen (1993), Naiv. Super (1996), L (1999) og Stille dager i Mixing Part (2009). Han er en av manusforfatterne bak den kritikerroste NRK-serien Kampen for tilværelsen.

Bror Hagemann er romanforfatter med ti utgivelser bak seg, deriblant debuten Freelancer (1995), De blyges hus (2002) og De stillferdige (2012). I høst utkom romanen Jakman.

Skrevet om Kampen for tilværelsen:

«'Kampen for tilværelsen' er ikke nok en kosehistorie om hvor snåle vi nordmenn er sett utenfra. Den er til tider vanskelig fordøyelig og gjør litt vondt underveis.»  Ingvill Dybfest Dahl, VG

«'Kampen for tilværelsen' viser de mørke hemmelighetene i Ullevål Hageby.»  Cecile Asker, Aftenposten

«Dette rare Ullevål hageby er empatisk og humant tegnet, og den sympatiske tristessen som preger stemningen [...] sier noe om at her er vi i samme båt. Dermed ler man heller med enn av disse menneskene, både det norske vestkantfolket og de polske håndverkerne som jobber for dem.»  Reidar Spigseth, Dagsavisen

Skrevet om Jakman:

«I sin siste roman har [Hagemann] lagt handlingen til Hagebyen, og skjærer litt dypere og mer smertefullt i mentaliteten enn det NRK-farsen på onsdagskveldene makter. En av karakterene i boken beskriver 'Det typiske hagebyblikket, trygt hvilende i seg selv, med en underforstått, aldri eksplisitt stolthet over å høre til den beste av alle verdener – hvilket jo åpner for en viss overbærenhet, om ikke direkte medfølelse med dem som ikke har vært like heldige…'».  Anders Giæver, VG

«Hos Hagemann kommer spenningen innenfra. Gnistrende vakre naturskildringer går over i en indre uro. Språket er lavmælt, fortettet; det sniker seg innpå. Fortelleren beskriver en forbigående følelse av ubehag, men ubehaget har allerede fra første side grepet tak i leseren, og det henger ved .. Som leser føler en seg aldri helt trygg. Bare sikker på at Jakman er en bok som bør tas med inn i høstmørket.»  Ellen Sofie Lauritzen, Aftenposten

«Det handler om skyggesiden av den norske tilstanden. Og så er det nydelig skrevet. Det er svart, men det er svart metallic.»  Andreas Wiese, Dagens Næringsliv

Slampoesi

Da Mark Smith i 1984 grunnla bevegelsen Slam-poesi (på norsk også kalt kamp-poesi), var fenomenet en reaksjon både på samtidslyrikkens manglende evne til å engasjere tilhøreren, og et forsøk på å bringe poesien tilbake til folket. Som kunstform ligger den et sted mellom rap, stand- up og klassisk litteratur, og det mest sentrale elementet er selve fremførelsen, som ofte kan virke spontan og improvisert. Siden den gang er kamp-poesien blitt nærmest stueren; det arrangeres stadig konkurranser, både internasjonalt og nasjonalt, og den er blitt en del av den «kulturelle skolesekken». Denne kvelden setter vi av tid til å diskutere kamp-poesien, og spør om det fremdeles er noe å «slamme» for. Hva har sjangeren til felles med samtidslitteraturen, og finnes det en egen poetikk for disse improvisatorene?

Vi får besøk av slampoetene: Guro Sibeko, Evelyn Rasmussen Osazuwa og Fredrik Høyer. Ordstyrer er Ellisiv Lindkvist.

Guro Sibeko er forfatter, samfunnsdebattant og aktiv slampoet. Hun debuterte i 2009 med romanen Vingespenn. Siden har hun utgitt romanene Ctrl+Alt+Delete og Jeg kan oppløse mørket. Hun har også skrevet barnebøkene Blodmånenatta og Ildulven, i tillegg til biografien om faren sin, Krigerhjerte - min fars reise, som kom i fjor.

Evelyn Rasmussen Osazuwa er en norsk-nigeriansk skuespiller født og oppvokst i Oslo. Hun jobber freelance med teater og slam poesi og har erfaring fra scener som Den Norske Opera og Ballet, Folketeatret, Det Norske Teatret mfl. I 2013 var hun engasjert som skuespiller i ungdomsforestillingen Jeg Har Aldri og som regiassistent i Journey to Identity. I 2014 jobbet hun som danser og skuespiller i teaterkonserten Tribute to the Heroes. Hun er nå aktuell i barneforestillingen Blodmånenatta.

Fredrik Høyer er forfatter og slampoet. Han debuterte i høst med romanen Månehund & fatter'n på Aschehoug forlag.

Ellisiv Lindkvist er forfatter og dramatiker. Hun har skrevet en rekke skuespill, i 2007 debuterte hun med kortprosasamlingen Alt jeg skriver er sant. Hun har i tillegg skrevet romanene Tørst og Ditt røde hår, Unn. Lindkvist fikk Nordnorsk Forfatterlags fondsstipend i 2003. Hun har også jobbet som skribent i Klassekampen og som kulturredaktør i det feministiske tidsskriftet Fett.

Poesi som slagkraft med Athena Farrokhzad

Litteratur på Blå inviterer til samtale om «Poesi som slagkraft». Hva slags forhold er det mellom poesi og politikk; hva er poesiens politiske rolle og potensial? Kan poesien ha politisk innflytelse, og burde den det? Hvor ligger i så fall poesiens slagkraft i forhold til andre politiske virkemidler? Vi får besøk av eminente Athena Farrokhzad, poet, dramatiker, oversetter, redaktør, og en av Sveriges skarpeste samfunns- og litteraturkritikere. I sommer skapte hun både furore og jubel i Sverige som gjesteprogramleder i radioprogrammet Sommar i P1. I stedet for den vanlige kosepraten dedikerte Farrokhzad sin tilmålte time på radioen i sin helhet til et knusende, om rolig og velresonnert, oppgjør med temaer som strukturell rasisme og misogyni, fascismens framvekst i Europa, og Europas migrasjonspolitikk og behandling av flyktninger – alt flettet sammen i et vidstrakt nett av poetiske referanser, kun avbrutt av innslag av sosialistiske kampsanger. Programmet, som i løpet av de to første døgnene ble politianmeldt 17 ganger, åpner med et Brecht-sitat: «Hva er det for slags tid, hvor / En samtale om trær nesten er en forbrytelse / Fordi den betyr taushet om så mange ugjerninger?» Farrokhzad sier selv: «Om det ikke var for at Europa igjen brenner, hadde jeg villet snakke med dere om trær. Nå må jeg i stedet snakke med dere om den voksende fascismen.»

Samtalen vil ledes av Kristina Leganger Iversen, selv forfatter, kritiker og stipendiat.  Leganger Iversen debuterte i 2011 med diktsamlingen Hjartemekanikk.

Athena Farrokhzad (f. 1983) har blant annet bidratt til to kollektive diktsamlinger, Manualen (2009) med Tova Gerge og Ett tunt underlag (2009) med poesigruppen G=T=B=R=G. I 2013 gav hun ut sin første solo-diktsamling, Vitsvit, som siden da har vunnet og vært nominert til en rekke priser. Mange vil særlig huske Farrokhzad som en av de få kritiske stemmene i oppstyret rundt Yahya Hassans bestselgende diktsamling fra i fjor.

AV OG OM ATHENA FARROKHZAD

Vitsvit kan lyttes til her: http://podpoesi.nu/poeter/athena-farrokhzad/

Athenas program i Sommar i P1 er tilgjengelig her: http://sverigesradio.se/sida/avsnitt/403967?programid=2071

Intervju med Athena: http://nojesguiden.se/artiklar/litteraturenkaten-athena-farrokhzad

Om Vitsvit i Vagant: http://www.vagant.no/vitskrift-yttre-rost/

Moderat toppolitiker raser mot Sommar i P1: http://www.svt.se/nyheter/val2014/toppolitiker-rasar-mot-sommar-i-p1

Intervju med Athena om sommerprogrammet: http://rummets.se/blog/ja-jag-jag-hatar-peter-wolodarski-intervju-med-athena-farrokhzad-om-sommar-i-p1/

Morra di!

NB: Denne kvelden foregår på Ingensteds, rett over gata fra Blå. «[S]om ei mor alltid vinn over si dotter, vinn vinteren over våren med desse enkle orda: Eg var her fyrst.»  (Fra Siss og Unn av Inger Bråtveit.)

«Dette er det en mor er. En mytisk størrelse. En teoretisk idé. En omsorgsperson. En samfunnsøkonomisk pådriver. En edderkopp. Et jeg.»  (Litteraturviter Janne S. Drangsholt i kronikken «Hvor blir det av mor?» fra 2012)

Den 28. oktober inviterer Litteratur på Blå til samtale om mødre i litteraturen, med særlig fokus på mor-datter-forhold. Vi får besøk av tre eminente forfattere som på alle, på hver sin måte, har skildret mødre og døtre i sine bøker: Cecilie Enger (Mors gaver), Inger Bråtveit (Siss og Unn) og Cathrine Knudsen (Jeg kunne vært et menneske). Vi ønsker å undersøke framstillinger av mødre i samtidslitteraturen, men også å åpne for en bredere diskusjon om rollen til og representasjonen av mødre i litteraturhistorien. Hva er en mor? Hvem er hun? Hva er våre forventninger til henne? Hvilken funksjon har hun, som karakter i en roman, som mytisk størrelse, som psykologisk, kulturell og litterær arketype? Men også: Hvem er datteren? Hva er en datter?

Samtalen vil ledes av Christine Hamm, professor i litteraturvitenskap ved Universitetet i Bergen. Hamm har blant annet gitt ut bok om morsbegrepet og framstillingen av mødre hos Sigrid Undset og skrevet om "det ubehagelige moderskapet i norsk samtidslitteratur" i antologien Kjønnsforhandlinger, som hun ble intervjuet om her.

INGER BRÅTVEIT er fødd i Bergen i 1978, vaks opp i Suldal og debuterte med romanen Munn mot ein frosen jord i 2001, som ho fekk Nynorsk Litteraturpris for i 2002. I denne samtalen er det særleg den sterke andreromanen hennar, Siss og Unn (2008), som vil vere sentral. Ho fekk Bjørnsonstipendet i 2009.

CECILIE ENGER, fødd i 1963, har skrive seks romanar etter debuten Nødvendigheten i 1994. Ho fekk sitt store gjennombrot med romanen Mors gaver som kom i fjor. For den fekk ho Bokhandlerprisen og vart nominert til Kritikerprisen. I den sjølvbiografiske boka skriv Enger slekta og landets historie gjennom gåvelistene som mor hennar skreiv gjennom heile livet.

CATHRINE KNUDSEN, fødd 1970 i Drammen, debuterte med romanen Mulighetene i 2005. Siden har hun utgitt romanene De langtidsboende (2008) og Jeg kunne vært et menneske (2011). I høst er hun aktuell med boka Manuell.

Science Fiction

Tar man en kikk på Wikipedias oversikt over norske science fiction- bøker, er ikke sci –fi på norsk et så marginalt fenomen som man kanskje har inntrykk av. Allerede i 1741 utforsket Ludvig Holberg utenomjordiske reiser i Nils Klims reise til den underjordiske verden. Boka regnes som den første utgivelsen i Norden i sin sjanger. I nyere tid har norsk science fiction kanskje først og fremst vært dominert av nestorene Jon Bing og Tor Åge Bringsværd som gjennom det mangeårige samarbeid under navnet Bing og Bringsværd satte standarden for sci- fi på norsk. Hvor går veien videre for norsk science ficiton? Litteratur på Blå har invitert to forfattere som i høst utgir sci-fi romaner på norsk til en samtale om hva det vil si å skrive norske sci-fi bøker. Hva er særegent for norsk sci- fi? Egner det norske samfunnet seg som bakteppe for framtidsfabler?

Terje Sander er fra Fana i Bergen og jobber som lærer i Odda. Han er debutant i høst med boka Daudmannaland som blir utgitt av Samlaget primo november.

Øyvind Vågnes er forfatter. Han debuterte med romanen Ingen skal sove i natt (2003), og mottok Nynorsk litteraturpris for Ekko (2005). I høst er han aktuell med romanen Sone Z (Tiden forlag), som drar på en rekke science fiction-grep i sin fremstilling av et framtidig overvåkingssamfunn.

Gøte Strindler jobber til daglig som programleder i "Strindlers Liste" på Radio Rox. Før dette var han redaktør for Radio Nova, hvor journalistene i Tekstbehandlingsprogrammet fikk med seg at han brukte mye av både fritid og arbeidstid til å lese store tunge fantasy og sci-fi romaner.  "Det går vel en bok i uka, tenker jeg" - Gøte

Etter katastrofen – 22. juli og norsk samtidslitteratur

I kjølvannet av terrorangrepene 22. juli 2011 har en lang rekke sakprosabøker om begivenhetene utkommet. Nå, over tre år etter, begynner også 22. juli å sette sitt avtrykk i skjønnlitteraturen. Hva slags litteratur vokser ut av denne katastrofen? Hvordan behandles 22. juli i norsk samtidslitteratur? Hva er litteraturens muligheter og begrensninger i skildringen av dette individuelle og kollektive traumet? Til Litteratur på Blå kommer to aktuelle høstforfattere som på hvert sitt vis har tatt 22. juli inn i sin litteratur: EIVIND HOFSTAD EVJEMO er i høst aktuell med sin tredje roman, «Velkommen til oss». Her møter leseren Arild og Sella, som mistet adoptivsønnen Kim i en fergeulykke åtte år tilbake. Når nabofamilien mister sin datter i Utøya-massakren, vekkes Arild og Sellas sorg til live igjen. Hvordan sørge i skyggen av en nasjonal sorg? Hvordan finne sitt eget språk for sorgen? «Velkommen til oss» er en roman om menneskene som står i utkanten av den nasjonale katastrofen, men som likevel dras inn i det emosjonelle dragsuget.

BRIT BILDØEN diktdebuterte i 1991 og har siden utgitt barnebøker, gjendiktninger, romaner og essay. I høst er hun aktuell med romanen «Sju dagar i august». Året er 2019, og Otto og Sofie strever fremdeles med sorgen etter at Sofies datter ble drept i massakren på Utøya. I løpet av ei uke i august opplever de en rekke små ulykker. Er alt i ferd med å falle fra hverandre? Eller er ulykkene påminninger om en større livskatastrofe? Hvor lenge kan sorgarbeid vere en felles prosess?

Forfatter og kritiker ENDRE RUSET vil lede samtalen. Ruset er selv ute med diktsamlingen «Elsket og savnet» denne høsten, en samling intense dikt om døden i livet og i litteraturen, om sjokket og sorgen et dødsfall bringer med seg.

Skrevet om VELKOMMEN TIL OSS: «Evjemo skildrer tomrommet mellom mennesker. Avstanden. Den stille sorgen. Ensomheten. Fortvilelsen. Og han har en helt egen evne til å gjøre dette uten store fakter, men ved hjelp av rekvisitter vi alle kjenner.» Ørjan Greiff Johnsen, Bergens Tidende

«[M]angefasettert i sin beskrivelse av sorg og avmakt. Styrken ligger i alt romanen beskriver, men likevel ikke uttrykker med ord.» Karen Frøysland Nystøyl, Vårt Land

«I sin tredje roman forsker Eivind Hofstad Evjemo på den syltynne hinnen mellom den tilsynelatende idyll og den totale katastrofe.» Ole Jacob Hoel, Adresseavisen

Skrevet omSJU DAGAR I AUGUST: «Sterkt om sorg (…) Å skrive fiksjon om Utøya-terroren krever at man trør varsomt i et vanskelig tema, noe Bildøen har maktet på en måte som berører, og som gjør Sju dagar i august til en tung, men likevel givende leseropplevelse.» Gro Jørstad Nilsen, Bergens Tidende

«Mykje er blitt skrive om 22. juli både skjønnlitterært og dokumentarisk, men for denne lesaren framstår Bildøens handsaming av temaet som noko av det sterkaste og mest truverdige som er levert på området. Sorga får andlet på ein dempa og uaffektert måte, velsigna fritt for føleri (…) ein vakker roman.» Arne Ruset, Romsdals Budstikke

Poeten Leonard Cohen

Leonard Cohen er for de fleste kanskje mest kjent som låtskriver og artist, likevel var det som forfatter og poet han først utmerket seg. Debutsamlingen, Let Us Compare Mythologies, kom i 1956 og siden da har han utgitt en rekke diktsamlinger og romaner. Temane i Cohens tekster spenner fra romantikk og religion til krig, kjærlighet og politikk, og både sangene og tekstene hans har blitt omfavnet og hyllet over hele kloden. Håvard Rem har gjendiktet to bøker med Leonard Cohens lyrikk på norsk, «Dikt om kjærlighet og hat» og «Slavenes energi», og Cohens sangtekster på albumet «Hadde månen en søster». 20. september avsluttes hans radioserie om Cohen på NRK P2.

En annen norsk forfattere som har trykket Cohen til sitt bryst er Pedro Carmona-Alvarez, som sammen med Håvard Rem møtes på Blå i Oslo for å samtale om betydningen av Cohens poesi i anledning den folkekjære canadierens 80 års dag.

Håvard Rem debuterte i 1977 med diktsamlingen Kall på heltene og utga i 2012 samlingen 30 40 50. Hans Utvalgte dikt er utgitt på norsk, arabisk, russisk og italiensk. Hans Shakespeare-oversettelser har vært oppført på bl. a. Nationaltheatret. Rem har fått Spelemannsprisen for sine sangtekster som har blitt tonesatt av artister som a-ha og Kaizers Orchestra.

Pedro Carmona-Alvarez debuterte med diktsamlingen Helter i 1997. Siden debuten har han utgitt ytterligere tre diktsamlinger, tre romaner og en essaysamling. Han har dessuten vært redaktør for Cappelen Damms debutantantologi Signaler og for Verden finnes ikke på kartet, en antologi med gjendiktninger av internasjonal samtidspoesi (med Gunnar Wærness). Carmona-Alvarez har mottatt en rekke priser, senest P2-lytternes romanpris 2012. Han er også musiker i flere band, som Sister Sonny og Moon Pedro & the New Farm Street Orchestra.